3 ledere som endrer verden med god strategisk kommunikasjon

Så har du den andre typen ledere. De som aktivt tar et standpunkt, snakker med markedet, og bruker kommunikasjon som et strategisk virkemiddel for å hjelpe sine selskaper nå sine mål. Enkelte går enda lengre, og bruker det for å endre verden.

1: Palmer Luckey, Oculus VR

2016 ser ut til å bli «det internasjonale VR-året», og ingen har mer æren for det enn Palmer Luckey. Grunnleggeren av Oculus VR startet i familiens garasje med å stable virtuell virkelighet på beina som en brukbar teknologi. Uten mye mer enn noen gode idéer og en enkel prototype lanserte han i 2012 en folkefinansieringskampanje som dro inn rekordbeløp til utvikling. Men det slutter ikke der.

Den aller tidligste versjonen av brillen, et nokså primitivt «utviklersett», solgte i titusener av eksemplarer. Salget ble avsluttet fordi Oculus VR slapp opp for komponenter. Noen måneder senere kjøpte Facebook sjappa for to milliarder dollar. Ikke verst for et maskinvarefirma som ikke har et ferdig produkt, og ikke engang har et anslag på en offentlig slippdato.

Det er mange mulige forklaringer på denne suksesshistorien, men du kommer ikke utenom kommunikasjon som en viktig faktor. Luckey er et eksempel på en gründer og teknolog som kommuniserer på riktig måte, til riktig tid, med riktig budskap. Det som begynte som et hobbyprosjekt ble løftet opp i verdensligaen ved hjelp av en høyst målrettet bruk av strategisk kommunikasjon. Men hvilke «triks» var det Luckey brukte for å få slik suksess?

Han har fra dag én snakket direkte med målgruppen, og demonstrert at for å lykkes må du ha tro på egne verdier, egne evner, egne medarbeidere og eget sluttprodukt. Du må stå for noe, kjenne ditt publikum og vite hvordan de kommuniserer. Åpenhet, ærlighet og respekt hjelper også: Som en reddit-bruker skrev i en tråd hvor Luckey selv svarte på alskens spørsmål: «Det er forfriskende ærlig og uvanlig å bli behandlet som voksne mennesker som forstår at man av kontrakthensyn ikke alltid kan snakke om alt».

For Oculus VR handler kommunikasjon om å bygge engasjement og skape entusiasme. Disse målene kan imidlertid være feil fokus for mange andre selskaper. For noen er det viktigere å bygge tillit og skape trygghet – som leder oss til det neste eksempelet.

2: Anne Wojcicki, 23andme

Da X-Files gikk på TV for ikke så altfor lenge siden hadde vi ikke engang en skikkelig oversikt over hvilke gener mennesket bærer på. I dag har vi den oversikten. I tillegg er millioner av gener er kartlagt i detalj, og vi finner stadig ut av funksjonen til flere. Alt dette kan lede til en medisinsk revolusjon, med behandlinger spesialtilpasset den enkeltes unike genetikk.

«Tradisjonelle» teknologigiganter som Intel har i flere år støttet opp om en slik utvikling, men det som skjer i mindre selskaper er vel så banebrytende. Et eksempel er 23andme, som startet opp med hensikten å tilby personlige gentester med helseinformasjon til en relativt billig penge. Helse er imidlertid strengt regulert, og inntil nylig ble de nektet av amerikanske myndigheter å utlevere alt som kunne regnes som helseinformasjon til sine kunder.

Siden oppstarten har Anne Wojcicki, medgründer og toppleder i selskapet, kommunisert klart med markedet via selskapets blogg rundt både nyheter, meninger, muligheter og utfordringer. Hun har også sørget for å holde målgruppen løpende oppdatert om utviklingen i dialogen med myndighetene. Kort sagt har hun tatt aktive grep for å betrygge både eksisterende og potensielle kunder gjennom egne kanaler.

Som biolog lar Wojcicki også sitt faglige engasjement skinne gjennom hver gang hun henvender seg til publikum, enten det er via egne blogginnlegg, intervjuer i media, eller som keynote-taler på SXSW. Hun våger å være visjonær og ambisiøs, selv på et kontroversielt felt hvor det er mange som kan være sterkt uenig i det selskapet hennes ønsker å tilby.

Denne kombinasjonen av faglig tyngde, engasjement og åpenhet gir resultater. Nylig fikk 23andme godkjenning fra myndighetene til å tilby helserelatert informasjon i USA, men selv i årene med stor usikkerhet rundt selskapets kjerneprodukt har kundene fortsatt å strømme til. I fjor sommer ble kunde nummer én million gensekvensert.

3: Elon Musk

Skal man liste opp ledere som forandrer verden er det vanskelig å komme unna Elon Musk. Mannen bak Tesla, SpaceX, og en stadig voksende liste over ambisiøse prosjekter har en kommunikasjonsstil en kunne skrevet bøker om. At han er en ekstremt dreven forretningsmann er hevet over enhver tvil, og strategisk kommunikasjon er en kritisk komponent i dette.

I motsetning til mange toppledere tar Musk en svært synlig rolle når selskapene han er engasjert i skal uttale seg. Skulle man brukt bare ett ord for å beskrive linjen han legger seg på kunne det gjerne vært «uredd», men «engasjert», «interessert» og «ambisiøs» ville passet vel så godt.

Det gir resultater. Hvis han går på scenen under en bilmesse vil det ikke finnes tvil om at det kommer noe nytt fra Tesla Motors. Til sammenlikning er det neppe mange utenfor bilverdenen som vet hva som vil komme hvis det står Mary Barra på programmet – til tross for at hun er toppsjef i GM, og hyppig plasseres helt i toppen på lister over verdens mektigste forretningsfolk både hos Forbes, Time Magazine og Fortune.

Når det passer seg snakker han også med publikum, snarere enn til. Da en ubemannet rakett fra Musks SpaceX-selskap kræsjet under forsøk på lande etter en tur ut i rommet forklarte toppsjefen selv hva som hadde skjedd gjennom dialog på Twitter.

Luckey, Wojcicki og Musk har flere likheter i måten de bruker kommunikasjon for å hjelpe sine selskaper nå sine mål. Først og fremst representerer de faktisk selskapene utad. Videre bruke de åpenhet som et aktivt virkemiddel, både rundt hva de faktisk gjør og hva de ønsker å gjøre. Alle tre henvender seg til markedet med tydelig entusiasme, som i sin tur er grunnet i kunnskap om hva selskapene faktisk driver med.

På hver sin måte er alle tre i ferd med å endre verden. Ville de klart det hvis de hadde stengt seg inne på kontoret? Vært bortgjemte administratorer, skeptiske til åpenhet, med lite entusiasme for selskapets egne satsningsområder? Jeg tillater meg å tvile.