Hvorfor skal du unne deg litt medietrening?

De færreste havner i offentlig gapestokk. Men de fleste vil før eller siden møte en journalist i en sak som angår kunder, ansatte eller partnere. Litt medietrening gjør at du står stødig, får frem poengene dine og ivaretar relasjonen – også når tempoet er høyt.

God PR handler ikke om å «ta» journalister, men om å være en hjelpsom, tydelig kilde som bygger relasjoner og tillit over tid. Medietrening gjør talspersoner trygge på budskap, roller og situasjoner, slik at de samarbeider med pressen og eier egne formuleringer, også når tempoet er høyt.

Selv om få B2B‑ledere havner i debattstudio, er mange kilder i saker som påvirker kunder, ansatte og partnere. I tillegg klipper både redaksjoner og KI essensen av det som sies. Den som er kort, konsistent og siterbar, blir oftere valgt, både i nyhetssaker og i KI‑maskinens svarfelt.

Hvorfor høre på oss?

Vi som skriver dette, har begge bakgrunn som journalister og kommunikasjonsrådgivere. Det gjør at vi forstår hvordan spørsmål blir til, hvordan det føles å sitte i stolen og hva som faktisk hjelper publikum. Poenget er aldri å «vinne» over journalisten, men å levere presis og nyttig informasjon.

Før du sier ja: Avklar premiss, format og roller

Still disse spørsmålene før du takker ja til å snakke med media:

• Hva er saken, og hvilken vinkel vurderes?
• Er dette intervju (on the record) eller bakgrunn?
• Hvem er talsperson, og hvem bistår med fakta?
• Når publiseres saken, og på hvilket format (tekst, radio, TV, video)?

Utvidelse: Vurder duo. La talsperson eie budskap og ansvar, mens fagperson er tilgjengelig for detaljer og dokumentasjon. Avklar hvem som svarer på hva før intervjuet.

Poenget er å vite hvor du skal før du begynner å gå. I kriser eller krevende saker er forberedelse og tydelige roller avgjørende.

Kjenn formatet og tilpass svarlengde

• Live (TV/radio/podcast): bruk korte setninger på 8–15 sekunder. Si konklusjonen først, så ett bevis.
• Redigert (reportasje/video): vær konsekvent. Samme kjernebudskap i hver formulering gjør det lett å sitere korrekt og robust mot hard klipp.
• Asynkront (e‑post/tekst): be om problemstilling og deadline. Lever ferdig siterbare setninger og fakta med kildehenvisning.

Tips: Avtal på forhånd om intervjuet er direkte, opptak eller e‑post. Det avgjør hvordan du forbereder deg.

Spiss budskapet: 1 + 3 modellen

• Ett hovedbudskap: Setningen du vil at publikum skal huske.
• Inntil tre støttepoeng: Fakta, tiltak eller eksempler som underbygger.

Tydelige, konsistente budskap er enklere å sitere korrekt, og mer robuste mot harde klipp.

Øv smart: Flerspann og «overraskelser»

• Gjennomfør en 20‑minutters dry‑run med kollega: én spør, én observerer, én svarer.
• Be om vanskelige oppfølgere («hvorfor gjorde dere ikke X?») og rolige kontrollspørsmål.
• Spill inn på mobil – se etter for lange svar, uklare hovedpoeng og «eh‑fyll».

Dette gir muskler i møte med tempo, samtidspress og uforutsette spørsmål.

Svarteknikker som holder deg på sporet

• Broing: «Det viktigste for oss er …» og tilbake til hovedbudskapet.
• Flagging: «Tre ting er ekstra viktige her …»
• Kvittering: «Godt spørsmål. La oss forklare hvorfor vi valgte …»
• Pauser: Stillhet er lov. Tenk 2–3 sekunder før du svarer.

Målet er ikke å prate mest, men å være mest mulig nyttig og tydelig.

Når du ikke kan svare: Alternativer til «ingen kommentar»

Noen ganger må man avstå fra detaljer. Si heller:

• «Det kan vi ikke kommentere nå av hensyn til prosessen.»
• «Det er andres ansvar å svare på akkurat det, men det vi kan si, er …»
• «Tallene er ikke klare, vi kommer tilbake innen [tidspunkt].»

Tillegg – hverdagsnære og ryddige formuleringer:

«Det ligger utenfor vårt mandat, men det vi kan svare på er …»

«Av hensyn til involverte kan vi ikke gå i detalj nå; målet er å informere senest [dato].»

Vær ærlig på rammer, og bro videre til det dere faktisk kan dele. Da beholdes troverdigheten, også uten å si alt.

Sitatsjekk, «off the record» og relasjonen

Be om sitatsjekk på egne uttalelser. Rett fakta, ikke journalistens språkføring.

«Off the record» hører ikke hjemme i et avtalt intervju. Anta alltid at alt kan brukes.

Husk: De fleste journalister er ute etter å opplyse, ikke å felle. Ryddighet og tempo i dialogen gir bedre saker – spesielt i krevende situasjoner.

Dilemma‑spørsmål: Slik avviser du feil premiss

Spørsmålet «Har du sluttet å slå partneren din?» kan ikke besvares med ja/nei. Koble ut premisset og sett ditt eget: «Jeg har aldri slått min partner. Vold er uakseptabelt.»

Mekanismen er at ja/nei‑svar aksepterer et feil premiss; frigjør deg ved å navngi premisset, avvise det rolig og levere hovedbudskapet. Overfør teknikken til hverdagen: Navngi premisset, avvis det rolig og lever hovedbudskapet.

Praktisk sjekkliste

• Svar når pressen ringer og be om vinkel, format og publiseringstidspunkt.
• Avklar: intervju eller bakgrunn?
• Definer 1 hovedbudskap + 2–3 støttepoeng.
• Avklar hva du kan/ikke kan dele – og hvorfor.
• Tren i flerspann med oppfølgere og «curveballs».
• Gjenta hovedpoenget, men ikke overdriv.
• Svar på spørsmål. Lov heller oppfølging når du må.
• Lov oppfølging kun når du kan lever, og send svar innen avtalt tidspunkt (helst tidligere).
• Bruk trygge alternativer til «ingen kommentar».
• Be om sitatsjekk på egne sitater.
• Spill på lag med journalisten – vær presis, hjelpsom og rask.

Våg å være tydelig og godt forberedt

Modige, tydelige kilder som forbereder seg, blir både mer rettferdig sitert og oftere valgt. Det er ikke støy som bygger omdømme. Det er konsistens og kvalitet, levert av mennesker som vet hva de står for.

Vi hjelper ledere og fagteam med budskapsverksted, talspersontrening og operativ støtte i møter med pressen – også når det stormer. Ta kontakt, så setter vi opp et opplegg som passer deres bransje og situasjon.