Er finansledere mer aktive på Twitter enn kommunikasjonsledere? Og hvorfor er de der i utgangspunktet? Jeg har tatt en nærmere titt.
Fem av ti innen informasjon og kommunikasjon har en mer eller mindre aktiv profil.
Finansavisen publiserte 17. oktober en artikkel om finanslederes bruk av Twitter, som ga inntrykk av at de innen bedriftsmarkedet er soleklart mest aktive på kanalen.
Dette gjorde meg nysgjerrig, så jeg gjorde en liten sjekk gjennom søk på aktuelle norske ledere på Twitter med utgangspunkt i Kapitals liste Kapital 500 største. Jeg har også hentet sammenligningsgrunnlag fra en artikkel på Holmes Report om globale kommunikasjonslederes bruk av kanalen.
Hvem er «best» på Twitter?
Mine søk er ikke representative da det kun omfatter de ti største norske virksomhetene, men det gir en indikasjon på bruken av Twitter blant finans- og kommunikasjonsledere i Norge. Mine søk viste at:
- Fem av ti innen informasjon og kommunikasjon har en mer eller mindre aktiv profil.
- En av ti innen finans har en profil, men denne er ikke veldig aktiv
Med andre ord gjøres inntrykket fra artikkelen i Finansavisen til skamme.
Holmes Report har på sin side satt på seg Twitter-briller og gjort et dypdykk i listen Influence 100 over de 100 mest innflytelsesrike «in-house» markeds- og kommunikasjonslederne i verden. Målet er å se om de er aktive brukere. Overraskende nok gjelder dette kun 40 prosent, hvilket antyder at norske ledere er mer aktive enn globale ledere.
Bør du som leder være på Twitter?
Jeg vil tro dette er et spørsmål de aller fleste ledere har vurdert og tatt stilling til. Twitter har allerede rukket å bli gammel etter dagens målestokk. Mange føler det nok slik at hvis jeg ikke allerede er der, er det ingen grunn til å hoppe på denne bølgen nå.
Finansavisens artikkel gir et innblikk i hvorfor finanslederne er på Twitter. Listen toppes av Erica Blomgren, sjefstrateg i SEB. Hun sier følgende om sin bruk:
«Jeg synes det er en kort, kjapp og enkel måte å kommunisere på. Det er veldig tidseffektivt og fører ofte til interessante diskusjoner.»
Investor Peter C. Warren ligger på tredje plass på listen, og sier følgende om sin bruk av Twitter:
«Det gir en frihet til å styre informasjonen og presisjonen. Jeg har ikke meninger om alt, og ønsker heller ikke å ha det.»
«Mobile first» er en sykdom
Fordeler og ulemper med Twitter
Jeg støtter synspunktene til både Blomgren og Warren. Den primære fordelen er at kanalen er svært rask og er lagt til rette for effektiv kommunikasjon som bygger tillit gjennom tilgjengelighet og folkeliggjøring av ledere. Kanalen kan effektivt gi deg økt oppmerksomhet og være en trafikkdriver til andre ønskede nettsider, som virksomhetens hjemmeside. Ulempen er at du blottlegger deg selv og skaper en kanal for all slags kritikk. Du setter deg selv ut i stormen, og du må sette av tid til å håndtere den når det kreves.
Dette fikk Starbucks sin kommunikasjonssjef Corey DuBrowa oppleve tidligere i år, noe han skriver om i Why i deleted my Twitter account, and why I’m back.
Twitter sin egen markedsdirektør, Gabriel Stricker, mener at hvis du først hopper ut i det og gjør deg selv offentlig tilgjengelig, er det ingen vei tilbake. Videre sier han at hvis en virksomhet beveger seg raskt, er villig til å risikere noen feilsteg, og vet når et tema passer for 140 tegn, så er det en åpenbar fordel i å formidle umiddelbare uttalelser og reaksjoner via Twitter. I en tid med globale nyhetssykluser og minutt for minutt oppdateringer lønner det seg gang på gang.
Tenk på hva du vil med Twitter
Med en gjennomtenkt og klar strategi og en motivasjon til å være ambassadør for egen virksomhet ser jeg ingen grunn til å ikke være på Twitter. Og hvis du først hopper i det, er de enkle rådene:
- Hold profilen oppdatert, relevant og levende
- Tenke nøye gjennom hva du deler og hvilket bilde du ønsker at omverdenen skal ha av deg og virksomheten du representerer
- Driv trafikk til egen nettside for å gi mer informasjon enn de 140 tegnene du har til rådighet
Selv bruker jeg Twitter som informasjonskanal og til research.