Merkevarebygging på kort og lang og sikt

PR som merkevarebygger fungerer på både kort og lang sikt. De største gevinstene kommer langsiktig. Tro på egen magefølelse og lojalitet til budskapet er avgjørende.

Logoen til "Welcome to the Decade of Smart"

Får man en anbefaling i en test på TV2 hjelper deg, eller en bra erfaringshistorie i ukebladet Hjemmet på et helseprodukt, kan oppdragsgiver lett regne hjem en stor og synlig kortsiktig gevinst – produktene renner ut av hylla.

Etter 12-13 år som kommunikasjonsrådgiver har jeg erfart hvordan gode strategier gir både korte og lange operasjonelle gevinster. Tidligere, da jeg jobbet mer forbrukerrettet, opplevde jeg flere eksempler på hvordan god omtale for produkter utløste hylleskred i butikkene. Får man en anbefaling i en test på TV2 hjelper deg, eller en bra erfaringshistorie i ukebladet Hjemmet på et helseprodukt, kan oppdragsgiver lett regne hjem en stor og synlig kortsiktig gevinst – produktene renner ut av hylla.

Tenk langsiktig og vær tro mot budskapet

Man kan oppnå de samme gevinstene B2B: Det fordrer at man må stake ut en kurs/visjon, ha det rette budskapet, engasjere målgruppens intellekt, og tørre å stå løpet i lengden. Da IBM først lanserte sin visjon om en smartere verden for noen få år tilbake var det flere som rynket på nesen, særlig i jantelovens Norge. Tanken er at IBM med fokus på nye tanker, samhandling og effektivisering og nyskapende teknologi gjør mange bekker små til en stor å. Kan man f. eks med teknologi og nye tanker sikre at bygninger bruker mindre energi, vil ikke denne smartheten bare sørge for at byggets eier/leietaker reduserer driftskostnadene, men det er også med på å redusere klimautfordringer.

IBM er tro mot dette markedsbudskapet og setter det i front. Det gir dem også muligheten til helt annerledes og mer spennende diskusjonspunkter med sine kunder. De kan snakke om en større løsning fremfor et spesifikt produkt. Dessuten setter man i gang tankeprosesser og løfter det opp på et nivå med allmenn interesse på tvers av privat og offentlig sektor.

PR er etter min subjektive oppfatning det beste, billigste og mest effektive verktøyet for de som skal endre holdninger.

PR som verktøy for å endre holdninger

Citrix er en av mine mest lojale kunder. Jeg har fulgt selskapet direkte og indirekte siden 2000. Kort fortalt leverer de programvare som sikrer effektiv leveranse av IT-tjenester på brukernes egne premisser. For to år siden rullet de ut et konsept (bring your own device) som gikk på at teknologien var moden for at ansatte i virksomheter kunne få IT-tjenester levert på egne premisser til den maskinen/enheten de ønsket. Dette er en klar motsats til normen der alle får det alle andre får og at nye enheter, som f. eks. iPad, ikke støttes. Dette konseptet er bra for alle parter, og sikrer gevinster som medarbeidertilfredshet, kostnadsbesparelser, bedre rutiner for IT-avdelingen, m.m.

Citrix var ganske alene om dette budskapet i det norske markedet i to år. De har investert og trodd på konseptet, fordi magefølelsen og dermed fornuften sa det var rett. Det er i utgangspunktet vanskelig materie å jobbe med siden budskapet er nytt og strider mot gjengse rutiner som har satt seg over tiår. Samtidig er det budskap som går på tvers av normen og også pirrer mottagers fantasi som gir de riktige resultatene i B2B markedsføring. Det handler ikke om å pushe produkter, men oftest om å endre holdninger slik at kundene ikke bare kjøper en pakke med spiker, men hele huset i et jafs. Til dette må man snakke til mottakers hjerte. Det er de emosjonelle budskapene som utløser beslutningen. Hodet (rasjonaliten) brukes til å forsvare hjertet.

Slik lykkes du

PR er etter min subjektive oppfatning det beste, billigste og mest effektive verktøyet for de som skal endre holdninger. Har man tro på det man står for og gjør, god magefølelse, tålmodighet, og engasjement kommer man langt. Nøkkelen ligger i å utvikle gode budskap, posisjonere seg rett og ikke minst fortelle historier som gjør at engasjement og diskusjoner oppstår. I en verden preget av allslags kanaler for dialog bør alle merkevarer legge til rette for å posisjonere seg på en måte som engasjerer og skaper debatt og spire til nye ideer. Verdens fremste virksomheter har flyttet terskelen, og kommunikatører er virksomhetens fremste verktøy for å skape liv i merkevaren.

Når man knytter markedsbudskapet tett opp til salgsapparat utløses de største gevinstene. Utfordringen er å finne budskapet som hele virksomheten lojalt samler seg bak. Om selgerne lever og ånder for budskapet vil resultatene komme i fleng.

Ansvaret for sosiale medier hører hjemme i ledergruppa

Sosiale medier er vanskelig å forholde seg til og kan med sin raske utvikling og mange fasetter oppleves som uangripelig. Enten man liker det eller ikke; sosiale medier er et lederansvar.

Mann som bruker iPad. I bakgrunnen mann på laptop.

Desto yngre ledelsen er, jo større er sjansen for at sosiale medier diskuteres i ledermøtene og at man som virksomhet velger å brette opp ermene.

David Packard, en av grunnleggerne av HP, sa: «Marketing is too important to be left to the marketing department». Det samme må være gjeldende for sosiale medier.

Siden sosiale medier er komplekst og det i mange tilfeller er vanskelig å oppnå kortsiktig gevinst, kan det være fristende å skyve det foran seg. Mange ser det an, eller delegerer bort ansvaret. Ledelsens alder spiller ofte en avgjørende rolle for utfallet. Desto yngre ledelsen er, jo større er sjansen for at sosiale medier diskuteres i ledermøtene og at man som virksomhet velger å brette opp ermene.

Bruk av sosiale medier er ikke lenger et ungdomsfenomen. I skrivende stund er mer enn 2,8 millioner nordmenn på Facebook, med strek vekst blant godt voksne. Aldersgruppa 15-29 år bruker i snitt underkant av en time på sosiale medier hver dag, de mellom 30-44 år en snau halvtime, mens 45-59 åringer bruker drøye 20 minutter. Sosiale medier handler ikke om teknologi, det er en plattform for dialog. Det handler om å etablere en personlig og uformell relasjon med interessenter. Det dreier seg også om å nå målgruppen der den er, gjennom kanalene hvor de ønsker å bli nådd.

Fra policy til dialog

For noen år siden var fokus hvilken policy virksomhetene skulle ha for sosiale medier: Skal vi gi de ansatte tilgang til Facebook i arbeidstiden? Andre fase var hvordan virksomhetene skulle sikre seg: Hvordan kan vi forhindre at ansatte røper forretningshemmeligheter eller gjør noe dumt? De fleste virksomheter har i dag fattet beslutninger om dette. Fokus i tredje fase bør være å se etter muligheter. Man må da først lytte og få oversikt over dialogen om egen merkevare og virksomhetens interesseområder, for å så innlede dialog.

Sosiale medier handler om hvordan virksomheten forvalter sin merkevare gjennom å kommunisere (eller ikke kommunisere) med kunder, potensielle kunder, ansatte, potensielle ansatte, samarbeidspartnere, markedet og samfunnet forøvrig. Det dreier seg om å bygge lojalitet og drive langsiktig merkevarebygging, men det er også mulighet for kortsiktig gevinst. Sosiale medier gir samtidig en fantastisk mulighet til å få innspill på for eksempel hvordan virksomheten kan tilby bedre produkter eller tjenester. Slik innsikt hører definitivt hjemme på ledelsens bord.

Hvordan lykkes?

Det finnes dessverre ingen enkel oppskrift. Tilnærming er avhengig av hva slags virksomhet man er. Selger man konsumentprodukter kan det være en god idé å profilere og skape engasjement rundt disse. Tjenestetilbydere kan med fokus på kundeservice og dialog i sosiale medier gi bedre tilbud til sine kunder og skape lojalitet. Er man en ingeniørvirksomhet er fokus på employer branding, eller merkevarebygging av virksomheten som arbeidsgiver, med bransjens tøffe rekrutteringskamp trolig rett fokus. Veivalget dreier seg både om hva man ønsker å oppnå og hva som er mulig få til. En strategisk tilnærming er, som med alt kommunikasjonsarbeid, en nøkkel til suksess. Skal man for eksempel etablere seg på Facebook bør en ha gjort seg opp en mening om hva man skal oppnå og påse at operative aktiviteter gjøres i tråd med den målsettingen. 

Ned fra gjerdet!

Jeg tror det er mange toppledere, og like mange markeds- og kommunikasjonssjefer som går med et snev av dårlig samvittighet fordi man har sittet lenge på gjerdet. Man må på banen før eller senere. Sosiale medier er ikke et blaff. Det er et stadig økende krav til tilstedeværelse, rask responstid på henvendelser og gode svar. Jo tidligere man kommer på banen og gjør seg erfaringer, jo bedre.

Beslutning om hvem som har ansvaret for sosiale medier og allokering av ressurser er avgjørende. Man bør allokere både menneskelige ressurser og midler til strategiutvikling, planverk, opplæring og teknisk bistand. Putter man ikke noe inn, får man heller ikke noe ut – og man står i fare for å bli akterutseilt. Har man en strategisk tilnærming med forankring på toppen og tilgang på kunnskap, er mye allerede på plass.
Dette blogginnlegget er også publisert hos Ukeavisen Ledelse

Få nyheter og våre beste caser rett i innboksen din.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.