Hvorfor bedriftsside på LinkedIn

Det er mange grunner til at det er smart å ha en egen bedriftsside på LinkedIn. For det første er det i mange tilfeller slik at LinkedIn allerede har laget en side for din virksomhet fordi noen har oppgitt at de jobber der. Det kan til og med være slik at flere har trykket «følg»-knappen fordi de ønsker å få informasjon fra dere.  Mest sannsynlig har de havnet der fordi de har vært inne og sett på en av dine ansattes profiler og ønsket å vite mer om hvordan dette selskapet er og hva dere gjør.

Har du en bedriftsside som du administrerer kan du selv kontrollere hvilken informasjon som blir delt, at følgere gis oppdaterte nyheter og at de ansatte kan dele innhold fra bedriftssiden i sitt nettverk. En viktig del av sistnevnte er å vise frem kompetansen dere innehar. Det kan også bidra til å bygge stolthet hos de ansatte.

På en bedriftsside på LinkedIn kan du:

• Vise frem alle ansatte, antall, kompetanse og bakgrunn
• Legge ut ledige stillinger enten gjennom jobb-annonser eller på en dedikert karriereside hvor dere kan vise frem bedriftskulturen og hvilke muligheter dere har
• Lage egne presentasjonssider for å trekke frem merkevarer, forretningsenheter eller andre initiativ
• Samle kundehistorier og anbefalinger fra kunder som bevis på din kompetanse eller kvalitet
• Promotere innhold eller ledige stillinger.

Slik bygger du en LinkedIn-side steg for steg:

1. For å komme i gang logger du deg inn på LinkedIn på din egen profil. Til høyre i toppmenyen velger du «For bedrift»/«For business». Da dukker det opp en meny hvor du nederst finner valget “Opprett en bedriftsside”/«Create a Company Page».
2. Her vil du få mulighet til å velge hva slags type bedriftsside du vil opprette: Bedriftsside, presentasjonsside eller utdanningsinsitusjon. I dette tilfellet skal vi lage en bedriftsside og velger dette.
3. Når du har trykket deg inn setter du først navnet på siden din (selskapsnavn), og i neste steg tilpasser du selskapsnavnet som skal vises i bedriftssidens unike URL på Linkedin.
4. Deretter legger du inn nettstedsadressen til ditt selskap og resten av den nødvendige informasjonen Linkedin etterspør som feks. bedriftsstørrelse, bransje og logo.
5. Etter at du har fylt inn informasjonen leser du gjerne gjennom vilkårene for Linkedin-sider og klikker ”Opprett side”/«Create page». Da er siden opprettet og du kan fullføre oppsettet med ytterligere informasjon og innstillinger etter behov.

Om det allerede finnes en firmaside for din bedrift som du ikke har kontroll over, kontakt administrator for å få tilgang til siden. Dersom siden tilhører en ”død” profil, kan man kontakte LinkedIn kundeservice for å få kontroll på siden. LinkedIn vil kunne hjelpe deg å løse dette.

Slik fyller du siden med relevant informasjon

Informasjonen på siden består av alt fra navn til antall ansatte. Noen vil kanskje finne denne informasjonen ferdig utfylt, men all informasjon kan endres.

Følgende standardfelter må fylles inn:

Selskapsnavn: Dette må være lett å finne og i samsvar med virksomhetens navn. Dette er det som vil være synlig i alle dine ansattes LinkedIn-profiler.

Beskrivelse: Her har du 2000 tegn på å beskrive selskapet. Beskriv også gjerne hva man kan forvente ved å følge siden (NB: Etter hvert som du produserer nyheter på siden vil denne beskrivelsen ramle lengre og lengre ned på bedriftssiden og dermed være vanskeligere å få øye på, men all teksten du skriver her er viktig for å bli funnet på LinkedIn).

URL-adresse til nettsted: Sett inn url til firmaets webside. Viktig å få med http:// eller https:// foran.

Bransje: Her velger du hvilken bransje som egner seg best for din virksomhet.

Bedriftsstørrelse: Velg riktig antall ansatte. Her kan du velge mellom ulike intervaller som Linkedin selv definerer. Feks. 11-50 ansatte, eller 201-500 ansatte.

Bedriftstype: Velg riktig kategori. Er ditt selskap en offentlig eller privat virksomhet?

Kontaktinformasjon: Du kan legge til et telefonnummer til sentralbord eller administrasjonen i ditt selskap.

Grunnlagt: Inne nødvendig, men det kan for ordensskyld være lurt å legge til hvilket år din bedrift ble grunnlagt.

Spesialiteter: Her har man muligheten til å legge til nøkkelord som beskriver hva virksomheten kan tilby sine kunder, hva fokus er og hvilke spesialområder dere opererer i.

Språk: De fleste norske LinkedIn-brukere i Norge har satt språkinnstillingen på sin profil på engelsk. Er ditt hovedmarked Norge, bør språkinnstillingen være på engelsk, men skriv allikevel all informasjon på norsk.

Stillinger: Her kan du fremheve relevante ledige stillinger som du har publisert.

Arbeidsplass: Det finnes en egen modul for arbeidsplass i registreringen hvor du kan fremheve bedriftskultur og jobbgoder.

Beliggenheter: Her er det mulig å legge inn opptil fem adresser hvor virksomheten holder til. Spesielt aktuelt for store bedrifter med flere kontorer.

Stillinger: Dette er kun tilgjengelig for de virksomhetene som har karrieresider. Dette gir deg muligheten til å fremheve ledige stillinger i din bedrift

Omslagsbilde: Dette er deres ”toppbanner”. Den kommer øverst på siden og er synlig for alle. Bruk dette bildet til å få frem et budskap og la bildet gjenspeile selskapet (1536×768 piksler)

Logo: Dette er logoen som vises i nyhetsfeeden til de som følger selskapet og som et «profilbilde» på siden (300×300 piksler).

Hashtags/emneknagger: Her kan du legge til aktuelle hashtags for din bedrift som dere aktivt bruker både i organiske innlegg og betalt annonsering.

Handlingsknapp: Det anbefales å sette opp en handlingsknapp på siden. Denne vil vises helt øverst. Her kan du velge meldingsknapp og/eller tilpasset knapp som kan være «besøk nettsted» og lenkes videre til selskapets nettside.

Nøkkelord og søkemotoroptimalisering

For at din virksomhet lettere skal bli funnet innen de områdene dere opererer, er det viktig å tenke på hvilke nøkkelord dere ønsker å bli funnet på. Dette er viktig i punktene over hvor du skal legge inn spesialiteter og hashtags, men også viktig i teksten du skriver under beskrivelsen. Tenk hvordan potensielle kunder søker på Google, hvilke søkeord og uttrykk bruker de? Skriv på denne måten og ikke på den vanlige forretningsmåten man presenterer selskapet på i årsrapporten. Grunnen til at dette er viktig, er at LinkedIn har høy rangering hos Google og treff fra LinkedIn vil derfor med stor sannsynlighet komme høyt opp ved søk.

De ansatte som ambassadører

Det folk gjør mest av på LinkedIn er å se på andres profiler. Oppfordre alle dine ansatte til å sjekke at de er riktig koblet til bedriftssiden, og at de lenker til denne i sin egen profil. Dine ansatte er ditt viktigste utstillingsvindu for kompetansen og kredibiliteten til din virksomhet og de produktene og tjenestene dere leverer.

Bruk derfor dine ansatte som ambassadører og jobb målrettet med innhold til bedriftssiden slik at de har noe de kan dele og vise frem. Husk at dette er en viktig del av din employer branding, altså en del av hvordan andre utenfor din virksomhet oppfatter selskapet og hvordan dere er som arbeidsplass.

Account-Based Marketing (ABM) er en av de mest effektive strategiene for B2B-markedsførere som ønsker å skape målrettede og personlige opplevelser for kundene sine. ABM har gått fra å være «noe vi snakket om» til å bli den mest brukte tilnærmingen i B2B-kampanjer og som bærebjelke i mange markedsstrategier.

Klikk her hvis du ønsker å lese mer om ABM og beste praksis for hvordan komme i gang.

Hvordan lykkes med ABM og LinkedIn-annonsering

LinkedIn har lenge vært et viktig virkemiddel i kanalmiksen, men det er først i de siste fire-fem årene at vi har sett LinkedIn har blitt den foretrukne kanalen. Dette er det flere grunner til, men når det gjelder LinkedIn som et verktøy har funksjonaliteten i Campaign Manager gjort det mye enklere å både sette opp, segmentere og ikke minst måle effekten av ABM-kampanjer. I tillegg er det kommet rike muligheter til å skape komplette kundereiser fra A til Å ved å utnytte spekteret av verktøy som er tilgjengelig i plattformen.

1. Hvordan sikre en god kontostruktur

2. Oppsett målretting for ABM-kampanjer

3. Retargeting og klargjøring av lister

4. Innsikt og analyse for ABM-kampanjer

   1. Performance chart

   2. Demographics report

   3. Forecasted results

   4. ABM-dashboard: Engasjementnivå på målgruppen

5. Måling og optimalisering av ABM-kampanjer

1. Hvordan sikre en god kontostruktur

Grensesnittet i LinkedIn Campaign Manager gjør det enkelt å bygge en god struktur for å skille mellom ulike segmenter, annonseformater og hvor de befinner seg i kundereisen.

En god struktur tilrettelegger for å enklere se hvilke kampanjer og elementer som presterer best. I tillegg blir det mer dynamisk, fordi vi kan legge inn nytt innhold, A/B-teste annonser eller opprette nye kampanjer der det er behov. Det er også en psykologisk faktor, med at det føles mer oversiktlig og motiverende å jobbe med.

Målgruppen og/eller hvor de befinner seg i kundereisen er det som kategoriserer strukturen i stor andel av kontoene vi administrerer.

F.eks. har vi en kampanjegruppe som består av ulike kampanjer med innhold som passer øverst i trakten (merkevarebevissthet). I den gruppen har vi gjerne flere kampanjer, der hver kampanje er rettet mot et spesifikt segment. Det er også mange tilfeller der vi kan kjøre én kampanje mot flere segmenter samtidig, fordi innholdet er såpass høyt opp i trakten slik det ikke er behov for segmentering helt enda.

Vi anbefaler å lage et sett av etablerte regler som brukes for å navngi ulike elementer. Alt fra målgrupper, kampanjestrukturer og annonser. Slik ser du enkelt hvilke kampanjer som presterer best og hvorfor. I tillegg sikrer du en god orden i listene, for å sikre målgrupper ikke overlapper.

Eksempel navngivning av målgrupper:

• 2023 – 08 | Iteo – Selskapsliste IT-sikkerhet – NO – 5 000+
• 2023 – 08 | Iteo – All Website visitors – NO-pages

År og måned på når vi opprettet målgruppen. Deretter en unik spesifisering. Vi bruker ofte landkode og selskapsstørrelser (eller en annen attributt som er unik til listen).

Eksempel navngivning på kampanjer:

• 2023 – 08 | Iteo – WT – CL IT-sikkerhet – SI – MC

WT = Website Traffic-kampanje.

CL IT-sikkerhet = Company list IT-sikkerhet (målgruppe)

SI = Single Image (annonseformat)

MC = Forkortelsen på budstrategien vi har benyttet i kampanjen

Det virker unødvendig komplisert, men gjør at vi vet nøyaktig hvordan kampanjene presterer uten å bruke mye tid på å se detaljer. Forkortelsene er også iht. til hvordan vi dokumenterer og følger opp A/B-tester som test av kreativer, formater og bud-strategier. I tillegg sørger vi for at kampanjene er unike og forebygger overlapp mellom målgrupper.

2. Oppsett målretting for ABM med LinkedIn-annonsering

LinkedIn tilbyr omfattende målrettingsmuligheter basert på demografi, bransje, stilling/funksjon, selskapsstørrelser, selskapsnavn og mye mer. Her er det kun kreativiteten som setter grenser.

Videre i denne artikkelen skal vi kun forholde oss til hva som er beste praksis for ABM.

Først og fremst, sørg for at du har en liste over selskaper dere ønsker å annonsere mot.

Dette kan være selskaper som er:

• Drømmekunder.
• Tidligere kunder dere ønsker å vinne tilbake.
• Selskaper som salg er allerede i dialog med.
• Kunder med oppsalgsmuligheter.

Les gjerne denne artikkelen fra LinkedIn, som blant annet dekker hvordan identifisere og kartlegge selskapene.

Når listen er komplett, sett den i et excel-dokument. Vi skal nemlig laste opp listen i Campaign Manager. For å gjøre dette, må listen oppfylle kriteriene til LinkedIn.

Se mal, kriterier og hvordan du laster opp listen her.

Når du skal sette opp en ny kampanje, kan du enkelt velge listen fra oversikten under.

1. Audiences – 2. List upload – 3. Company list – 4. Velg opplastet liste.

Så lenge listen befinner seg i Campaign Manager, kan du alltids velge den fra oversikten «List upload».

Dette betyr at du nå har valgt at kampanjen skal målrette annonser mot alle selskapene i listen. Spørsmålet er om du bør spisse videre? Er alle som jobber i de selskapene relevant å engasjere?

Sannsynligvis ikke.

La oss se på mulighetene for å spisse målgruppen.

Nå tar vi høyde for en kampanje øverst i trakten uten behov for segmentering.

Da har vi ikke bare lastet opp en liste med selskaper som vil være utgangspunktet for hele kampanjeløpet, men og spisset første kampanje med de viktigste stillingsfunksjonene og riktig ansiennitet.

Når tiden er inne for å segmentere videre, velger du listen som vi gjorde aller først fra «Audiences» og «List upload», deretter stillingsfunksjon under «Audience attributes». Så i motsetning til å velge alle og gå bredt ut, velger du kun funksjonene som innholdet for den nye spesifikke kampanjen er rettet mot.

3. Sørg for at lister til retargeting er klare til bruk.

Retargeting-lister er en viktig del av det å kunne bruke LinkedIn som en holistisk ABM-plattform. Utvalget i disse listene er personer som har engasjert seg med innholdet og i mange tilfeller kvalifiseres for neste kampanjeløp lenger ned i trakten.

Du må sørge for at lister for retargeting er opprettet tidligst mulig. På LinkedIn må listene ha et utvalg av 300 unike personer for å i det hele tatt kunne brukes i kampanjer. 300 høres ikke ut som mange, men det kan ta litt tid å fylle opp listene.

Her er lister som vi alltid oppretter for våre kunder tidligst mulig.

• Liste over alle besøkende på nettsiden (fordrer Insight Tag installert og samtykke til sporing).
• Liste over alle som har besøkt Company Page.
• Liste over alle som har engasjert seg med Single Image Ads.
• Liste over alle som har sett 25-50% av video.
• Liste over alle som har åpnet eller fylt ut Lead Form.

Det er kun den første som er basert på tredjepartsporing. Resterende er førstegrads og handler kun om aktiviteten utvalget har gjort på LinkedIn. Så iht. GDPR og informasjonskapsler, er det sikreste valget.

F.eks. så vet vi at alle som har engasjert seg med Single Image Ads kommer fra en kampanje lengre opp i trakten. Dette utvalget kan bli målgruppen for en ny kampanje bestående av innhold som er mer konverteringsbasert eller salgsrettet.

4. Innsikt og analyse for ABM-kampanjer i Campaign Manager

Har du brukt LinkedIn til kampanjer tidligere, vet du at plattformen tilbyr et hav av muligheter for å skaffe innsikt. I dette punktet skal vi gå innom de ulike funksjonene for å hente ut innsikt, og vi skal snakke om hvilke måleenheter du bør fokusere på.

Før vi angriper den gylne gåsa av innsikt for ABM i Campaign Manager, er det tre funksjoner jeg ønsker å nevne først.

To av funksjonene er synlige fra kampanjeoversikten vi ser skjermbildet av over. Se til høyre over kolonnene. «Performance Chart» og «Demographics Report».

Den siste kommer opp når du setter opp kampanjen, «Forecasted results».

1. Performance Chart. Hvordan har kampanjen utviklet seg over tid?

Mye av jobben handler om å analysere utvikling av kampanjene, spotte trender og handle før vi virkelig blir straffet. Straffen er å betale mer per handling enn det som er nødvendig eller å få mindre klikk/leads. Budsjetter er hellig, og hvis vi kan oppnå flere og bedre resultater til en lavere pris, vil kampanjen som helhet også bli mer effektiv. Alle vinner på det.

Med Performance Chart kan du velge å se på alle kampanjene eller annonsene i kampanjeoversikten eller kun velge det du ønsker å se. Etter du har definert en tidsramme og valgt hvilke enheter du ønsker å måle, får du opp denne oversikten.

Her ser vi hvordan måleenheten klikkfrekvens (CTR) har utviklet seg over tid. Det er noen ganske hissige peaks i starten av kampanjen, som ikke er unormalt. Ofte kan grafene ha større variasjon i starten fordi kampanje(ne) fremdeles er under innlæringsfase. Det vi ser fra starten av mai, er at den har holdt seg relativt stabil frem til begynnelsen av juli, med noe nedgang her og der.

Det vi prøver å se etter er om grafen trender snegativt eller positivt. Og hva er eventuelt årsaken til det?

Eksempler på scenarioer som kan gi en negativ effekt

• Eksterne faktorer. Flere konkurrerende annonsører har dukket opp. Høytider kan også påvirke, både positivt og negativt. En tydelig negativ trend på tvers av kampanjer.
• Budgivning og budstrategi er ikke god nok. For lavt bud i forhold til oppnådde resultater.
• Annonsene har gått for lenge. Frekvensen blir høyere, engasjementet stagnerer. Dette er første tegn til annonsetretthet.
• Kostnad per klikk blir dyrere og CTR går nedover. Det er også et tegn til annonsetretthet.
• CTR har alltid vært lav. Målgruppen er for bred og vi treffer på for mange irrelevante personer.

Når du har avdekket elementene som trender negativt, vet du hvor innsatsen må prioriteres videre. I 3/5 tilfeller (satt på spissen), vil nytt innhold gi kampanjen en oppsving. Så mye handler om annonsetretthet eller rett og slett at annonsene ikke har vært gode nok fra starten.

2. Demographics Report. Hvem ser og engasjerer seg med annonsene?

Denne innsikten er veldig viktig. Her får du servert på sølvfat hvilke selskaper, funksjoner og industrier m.m, som faktisk ser og klikker på annonsene, noe ingen annen plattform kan levere på.

Akkurat det samme som Performance Chart, så velger du kampanjene eller annonsene du vil se. Deretter klikker på «Demographics».

Denne funksjonen er så viktig at den fortjener en gjennomgang over video.

Ta en titt her:

Kort oppsummert får du svart på hvitt om du treffer riktig og du kan ekskludere variabler for å sikre en bedre annonselevering. Du kan også filtrere ut de mest engasjerte selskapene over til en ny kampanje og kjøre et målrettet løp mot disse. Du kan også bruke innsikten sammen med salg til å se hvordan vi kan tilføre mer verdi i pågående salgsprosesser.

Hvis du ikke målretter mot selskaper, men f.eks. industrier og stillingsfunksjoner, er denne rapporten den viktigste for deg. Det er her du identifiserer hvilke selskaper og stillingsfunksjoner som engasjerer seg.

3. Oppsett av målretting: Forecasted results.

Du har sikkert lagt merke til kolonnen til høyre på skjermen når du setter opp kampanjer. Forecasted results, som er grove estimater basert på budsjett, budstrategi, tidsperiode, målretting og data fra lignende kampanjer fra andre annonsører. Til tross for at det er grove estimater, gir det et godt bilde av hva du kan oppnå av resultater.

Vi bruker den hovedsakelig til å se hvilke segmenter som representerer målgruppen. Tar vi en titt under «Segment breakdown» kan vi se hvilke funksjoner som er høyest representert i prosent. Information Technology med 17% kan vi sette pris på. Derimot er vi ikke interessert i Sales som funksjon, og det er det nest største segmentet på 15%. Innholdet i denne fiktive kampanjen er rettet mot personer som er interessert i eller har et behov for IT-sikkerhet. Dette betyr at vi har to alternativer.

1. Enten ekskluderer vi Sales som funksjon under «Exclude».
2. Eller så legger vi inn viktigste funksjoner som variabel for å sikre at vi spisser kampanjen.

I dette eksemplet er kampanjen bred. Det er flere funksjoner som kan være interessert i IT-sikkerhet. Alt fra HR, økonomi, IT og C-level. Vi ønsker å gå bredt ut, men personer som jobber med salg er utelukket.

Da går vi for alternativ 1.

4. LinkedIn Campaign Manager ABM Dashboard

Den gylne gåsa! Du har kommet langt og sitter forhåpentligvis med ny innsikt og inspirasjon til å kaste deg over Campaign Manager. Før du gjør det, er det avgjørende at du kan det som kommer nå.

Dette er en lignende rapport som den i «Demographics Report». Forskjellen er at ABM dashboard-rapporten er dynamisk og vil oppdatere seg basert på kampanjer på tvers som du har gående, organisk aktivitet og faktisk – selskapets vekst i antall medlemmer representert.

Det er rett og slett et komplett dashboard som viser modenhetsnivået til hvert av selskapene du ønsker å ha som kunder. Ikke bare er modenheten summert fra alle kampanjene, men også all organisk aktivitet.

Så, hvordan tar du dette videre? Det vi ofte gjør for våre kunder er å trekke ut en rapport på dette, der vi også utfordrer kunden på om noen i hvert av selskapene har lastet ned guide på nettsiden, fylt ut kontaktskjema, meldt seg på nyhetsbrev, m.m. Dette er noe LinkedIn ikke vet, så det er en manuell jobb med å kartlegge. Uansett, vi får mye igjen for det.

Det kan være et selskap scorer medium på modenhet, men har meldt seg på nyhetsbrev. Det er definitivt en faktor vi må ta med. Det andre vi gjør er å skille selskapene med høy modenhet fra de som scorer lavt. De med lavt må løftes høyere opp. De er jo ikke noe mindre viktig, men det kan være at selskapene har en mindre selskapsstørrelse, som gjør at de ansatte er mindre representert på LinkedIn enn f.eks. selskaper med 5 000+ ansatte, som tar majoriteten av annonsevisningene.

Slik gjør du det:

Men hva gjør vi med de som scorer høyt på modenhet? De plasserer vi egne kampanjer med innhold som er personifisert til stillingsfunksjon og hvor de er i kundereisen. Det er her struktur er så viktig, ref. første punkt i artikkelen.

Innholdet mot denne listen er typisk mer salgsrettet. I denne fasen har vi også fått fersk innsikt fra salgsavdelingen, så vi vet hvilke selskaper de er i dialog med. Disse får gjerne litt ekstra trykk, fordi her kan marked virkelig effektivisere salgsprosessen ved å tilføre mer verdi.

5. Måling og optimalisering av ABM-kampanjer på LinkedIn

Vi er blitt mindre og mindre opptatt av klikk, visninger og CTR. Det eksisterer så mange gode plattformer for måling og analyse som er integrert med kanaler som LinkedIn, som gjør at mye av den «dypere» innsikten kommer servert ferdigflettet inn i salgsrapporter – som HubSpot og Ads-integrasjonen.

Når jeg skriver «dypere innsikt», mener jeg nøkkelindikatorer (KPI) som salg, antall markeds -og salgskvalifiserte leads, ARR, MRR, m.m.

Dog, det er viktig å huske på at du er avhengig av taktiske indikatorer for å se om vi i det hele tatt er på riktig vei. Taktiske indikatorer (TPI) som antall klikk, CTR, visninger, rekkevidde og CPC/CPM/CPA. TPIer hjelper oss med å se hvilke elementer av markedsaktiviteten som aller mest påvirker KPIene.

I tillegg, innen ABM er visninger og rekkevidde ekstremt viktig, nettopp fordi ABM er en langsiktig tilnærming spesielt egnet i sektorer preget av lange kjøpsprosesser. Derfor er det å kunne måle selskaper på tvers av kanaler, spotte utvikling og engasjementnivå særdeles viktig.

Her er noen TPIer som du må følge med på.

• Kostnad per klikk (CPC). De aller fleste kampanjene vi kjører er optimalisert for nettsidetrafikk. Det vil si at det er klikk/trafikk som vi ønsker å betale for. CPC påvirkes blant annet hvilke annonseformat du har valgt, størrelse på målgruppen og engasjement på annonsene. Benchmark rapporterer på en global CPC på $5.58, men du kan fort se en CPC mellom $8 – $11.

Vi ser etter er en tydelig trend, der vi ofte bruker «Performance chart». Ser vi at CPC blir dyrere og dyrere, kan det være et tegn på annonsetretthet eller at målgruppen har fått en «høyere etterspørsel». F.eks. det har dukket opp flere annonsører i samme industri, som annonserer mot samme funksjon og ansiennitet.

• Klikkfrekvens (CTR). Dette gir en god indikasjon på oppfattet relevans mellom målgruppe og budskap. Det er prosent av alle visninger som resulterer til klikk. Hvis målgruppen klikker ofte på annonsene, vil du se en høy CTR. Den andre veien er at annonsene fortsetter å få visninger, men få klikker.

I følge benchmark er den globale gj.sn CTR for bilde-annonser mellom 0.44% – 0.65%. Dette avhenger også av hvilke annonseformat du har vagt.

Hvis annonsene har over 0.5% CTR, er det en indikasjon på at de får en god respons. Dog, vi anbefaler prøve å prestere til over 1% i CTR. Vi ser gang på gang at kampanjer med annonser på over 1% CTR får mer trafikk og en lavere CPC. Faktisk, i mange tilfeller en betraktelig forskjell.

• Visninger og rekkevidde. Ja, takk begge deler. Hvis vi har en liste på 50 selskaper og potensiell målgruppe på 40 000 mennesker, ønsker vi å nå alle sammen. Så, vi holder et godt øye med rekkevidden, som bør ha en gradvis økende linje.

Visninger er viktig, spesielt kombinert med frekvensen. Vi ønsker en høy frekvens over tid, fordi vi må sikre at de får med seg budskapet. I tillegg er det alltid en sjanse for konteksten er feil. Vi er alle mennesker. Vi skal pendle hjem, hente i barnehage og lage middag. En høy frekvens vil derfor i større grad sikre at de i det minste har sett annonsen på et riktig tidspunkt en eller annen gang.

Kunsten er å balansere dette uten at det går på bekostning av CTR og CPC.

For mange visninger og høy frekvens er også oppskriften til fiasko. Også kjent som spam. Tydelig tegn på dette er nettopp en høy frekvens, en CTR som trender negativt og en CPC som stadig øker.

Nytt og relevant innhold gjør ofte susen. Eller så kan målrettingen være for bred og du bør se på ekskluderinger eller muligheter for segmentering.

Her bruker vi ofte en kombinasjon av «Performance chart» og «Demographics report». Vi bruker førstnevnte til å spotte trenden og se det i sammenheng med andre TPIer. Sistnevnte bruker vi til å kartlegge hvilke målrettingsvariabler som viser mindre interesse enn andre. Det kan være at annonsene treffer stillingsfunksjoner som er høyt representert på LinkedIn, men ikke relevant for innholdet i kampanjen. Typisk eksempel er personer som jobber innen salg eller bedriftsutvikling som får eksponert annonser om hvorfor IT-sikkerhet er viktig.

Gå inn i kampanjeinnstillinger, se på «Forecasted results» og deretter på hvordan målgruppen er representert. Spiss målrettingen til å gjelde de det skal være relevant for eller ekskluder irrelevante funksjoner.

Å lykkes med ABM handler mye mer om å ha god kjennskap til LinkedIn Campaign Manager. Du må identifisere målgruppen gjennom samarbeid med salgsteamet, produsere og segmentere innhold, utnytte innsikt fra salg og utforme kreative annonseformater som skaper en stoppeffekt i kanalen. Det er helt klart andre elementer bak som er mer utfordrende enn å sette opp kampanjen i LinkedIn Campaign Manager.

Når det er sagt, med god kjennskap til verktøyene i plattformen får B2B-markedsførere et svært godt utgangspunkt for å sette alt det harde arbeidet ut og gjøre det levende. Ikke minst mer rustet til å kunne analysere og optimalisere kontinuerlig, slik at kan du sikre at kampanjene gir konkrete resultater og bidrar til vekst.

Hvis du er nysgjerrig på ABM som strategi eller ønsker bistand til å best mulig utnytte LinkedIn i dine kampanjer, er du velkommen til å booke møte med meg her.

Anbefaler også å se under på relevante artikler som kan hjelpe deg videre i prosessen.

De fleste må gripe til pennen som en del av jobben de utfører. Alle kan skrive. Noen liker å skrive, andre unngår det helst. I informasjonssamfunnet vi lever i flommer det over av informasjon. Å skille seg ut kan være en utfordring. Men det skal ikke hindre bedriften i å etablere en firmablogg.

Det største problemet med en interndrevet firmablogg er forpliktelse og stamina – evnen til å stå løpet ut. Firmabloggen er ikke en kvartalsavsluttende aktivitet. Starter du opp, bør du fullføre. I uoverskuelig fremtid.

Mange gode grunner

Det er mange grunner til at en firmablogg er en god idé. Listen er langt ifra uttømmende:

• Ingen kan ditt selskap bedre enn deg og de som jobber der. Vis hva dere kan
• Ingen andre har de historiene akkurat du sitter på (selv om de kan være vanskelige å se)
• Kombinasjonen egen bedriftsintern kunnskap støttet av kundenes opplevelser er uslåelig
• Kunnskapsdeling er gull
• Stolthet internt når innhold spres og deles
• Nye leads på bakgrunn av historier du deler
• Du trygger eksisterende kunder med sitt valg
• Du kan tiltrekke deg nye ansatte
• Du bygger merkevare, historie for historie
• Du liver opp en statisk hjemmeside

Så da starter vi da! I fødselsøyeblikket og tiden etter er euforien på plass. Kari på markedsføring, Gunnar på salg og Espen på utvikling får ansvar for å få ut saker. Ambisjonen er høy, minst en sak i uka.

Det publiseres. Det deles. Det fås tilbakemeldinger. Det er gøy. Dette fungerer jo.

Hva skjedde?

Så kommer hverdagen. Med salg, med møter, med produksjon, med syke barn, noen slutter, ferien kommer. Hva skjedde? Jo, arbeidslivet skjedde.

Hverdagen spiser ord. «Jeg skal bare…» Så går det en uke, to – fire og seks. Bloggen en død før den egentlig begynte. Tilbake sitter slukørede grunnleggere og bidragsytere som gremmer seg over at tanken i det hele tatt ble tenkt.

Poenget er at du må ha en plan. Et innholdshjul med forpliktelser. Begge må på plass.

Innholdshjulet er en kalender som sier når bloggen skal fores. Og hva den skal fores med. Å sette opp publiseringsdatoer er en enkel skrivebordøvelse. Hva hjulet skal inneholde kan være vanskeligere. Men du får det til i alle fall for de seks første månedene. Forpliktelse til planen kan være verre.

Alle skal ikke skrive

Å ha en intern «redaktør» kan være en god idé. En som kjenner bedriften, en «people person» – en som kan holde i innholdshjulet og kan lokke frem de gode historiene som bor nede i systemet et sted. Det er ingen ulempe at denne personen er skrivefør: For en ting er å lokke frem og finne historiene. Å faktisk gjøre jobben, er en annen.

Å peke på at den som eier historien og skal skrive den er sjelden en strak vei til suksess. Det vil fort føre til at folk holder kjeft for å slippe å ta tak i skrivejobben. Men å snakke om det, «gi et intervju», det vil de aller fleste kunne sette av tid til.

Den interne redaktøren bør alliere seg med et knippe andre skriveføre som kan utføre akkurat samme arbeid. Både for backup når hverdagen kommer, men også for felles motivasjon og feiring av resultater.

Spre det glade budskap

Og når du har lest helt hit: Godt innhold lever lenge, og kan distribueres på både morsomme og lønnsomme måter. Enkle og mer kompliserte måter. Å legge innholdet på egne nettsider er nærliggende. Men en bedrifts nettsider rennes vanligvis ikke ned av besøkende.

Bedriften har kanskje en Facebook-side eller en LinkedIn-side. Perfekt for deling. Kanskje bloggen også kan være den innholdsmessige spydspissen i et nyhetsbrev? Hva med å tenke mer avansert markedsføring av innholdet for aktiv leadsgenerering?

Mulighetene er mange når du først har fått bloggen over den vanskelige kneika. Men etter den går ikke alt av seg selv. Oppfølgning og justering, tilpasning og motivasjon må til.

Men det er gøy når det svinger!

Trenger du hjelp?

Tilbake til start: En firmablogg er en god idé. Klarer bedriften å etablere et velfundert innholdshjul og holde det i gang, er det to tomler opp.

Ser du ideen eller har du blitt inspirert – men kjenner på at dette hjulet med alle sine bokstaver og ord nok vil stoppe opp etter en tid, kan du likevel høste fordelene av å sjøsette den gode ideen.

Skriv til oss. Vi skriver tilbake!

I juli 2020 ble markedsførere og andre som håndterer personopplysninger møtt med usikkerhet og frustrasjon etter Schrems II-dommen. Dommen førte til begrensninger i overføringen av personopplysninger til amerikanske selskaper, og det var store utfordringer knyttet til hvordan vi skulle håndtere data som var lagret på amerikanske servere eller var tilgjengelige for amerikanske selskaper.

Siden har det blitt jobbet med å få en ny avtale på plass og 10. juli ble nye retningslinjer endelig vedtatt. «The Data Privacy Framework Program» er utviklet i samarbeid mellom USA og EU. Målet er å gi klarere retningslinjer og sørge for at data lovlig kan overføres frem og tilbake over Atlanteren.

Dette er The Data Privacy Framework Program (DFP)

Den nye avtalen innebærer et sertifiseringsprogram hvor amerikanske teknologibedrifter kan sertifisere seg og få en godkjenning. Hvis selskapet har denne godkjenningen i orden kan data overføres til amerikanske selskaper på samme måte som med europeiske selskaper. Som en del av DFP har det også blitt laget en egen nettside med informasjon om hvilke selskaper som er godkjente. Dette gir markedsførere et rammeverk å forholde seg til og vi får større fleksibilitet til å velge de beste løsningene, uten å bekymre oss like mye for om selskapet er amerikansk eller ikke.

En kjapp gjennomgang i oppslagsverket over viser at flere store teknologitilbydere allerede er godkjent i henhold til den nye avtalen, inkludert Microsoft, Google, Meta, Hubspot og Salesforce. Dette gir en viss trygghet for brukerne av disse plattformene. Det er verdt å merke seg at det er noen kjente selskaper som i skrivende stund ikke har fått godkjennelse, for eksempel Snapchat, Pinterest og LinkedIn. Vi antar at disse selskapene også vil komme seg på listen relativt raskt.

Hva betyr dette for tjenester som Google Analytics?

Et populært verktøy som ble berørt av Schrems II-dommen var Google Analytics. Med den nye dataoverføringsavtalen er Google Analytics igjen lovlig å bruke for overføring av personopplysninger. Dette vil utvilsomt glede mange markedsførere som er avhengige av dette analyseverktøyet for å forstå brukernes atferd og optimalisere sine nettsider. For de som bruker Google Analytics i dag er dette gode nyheter, men hvis dere har migrert over til et annet analyseverktøy i løpet av de siste tre årene er det kanskje ikke tiden for å gå tilbake til GA helt enda – det er nemlig ikke helt sikkert at denne avtalen blir stående.

Selv om den nye avtalen gir større forutsigbarhet i dag, er det likevel noen usikkerhetsmomenter som bør tas i betraktning. Det er en reell risiko for at disse nye reglene kan utfordres i EU-domstolen. Datatilsynet har uttalt at det er vanskelig å forutsi utfallet av en eventuell rettssak. Personvernorganisasjonen NOYB har allerede varslet at de vil utfordre avtalen på samme måte som de gjorde med den tidligere Privacy Shield-avtalen (Schrems II-dommen).

Alt i alt representerer den nye dataoverføringsavtalen et positivt skritt for markedsførere og andre som håndterer personopplysninger. Den gir økt klarhet, trygghet og fleksibilitet i valg av tjenesteleverandører, og den gjenåpner muligheten til å bruke verktøy som Google Analytics lovlig. Samtidig er det viktig å være bevisst på mulige endringer i fremtiden og holde seg oppdatert på eventuelle endringer i regelverket. Så vil tiden vise om dette er en permanent løsning eller ikke – for denne gang.