I 2014 ble det innført et krav om at norske IKT-løsninger skal være universelt utformet. «Men universell utforming er vel ikke relevant for min bedrift?», tenker du kanskje nå? Joda. Her får du vite hvorfor universell utforming av innholdet ditt er fordelaktig for både bedriften og målgruppene dine. 

Hva er universell utforming? 

Over en million nordmenn har problemer med å bruke tjenester på mobil eller nett av flere grunner. Det kan være på grunn av: 

• Kognitive funksjonsnedsettelser 
• Motoriske funksjonsnedsettelser 
• Synshemninger
• Hørselshemninger

Universell utforming handler om å ta hensyn til og tilrettelegge for dette i utformingen av innhold, for eksempel bedriftens blogginnlegg, whitepapers og filmer. Det er Likestillings- og diskrimineringsloven som stiller krav om universell utforming. Disse kravene kalles WCAG 2.0-standarden.  

Eksempler på universell utforming er teksting av video, alternative bildetekster, riktig formatert tekst og hyperlenker. Gjort riktig vil tiltak som dette legge til rette for at de med funksjonsnedsettelser også kan motta budskap fra bedriften din. 

Fordelene med universell utforming 

Alle skal i like stor grad kunne bruke produkter og tjenester, og den viktigste fordelen med universell utforming er at det muliggjør nettopp det. Men bedriften kan også høste frukter av å følge kravene til universell utforming. 

Over en million nordmenn har én eller flere former for funksjonsnedsettelse. Er ikke innholdet optimalisert og tilpasset deres behov, er den mer eller mindre ubrukelig for en tredel av alle nordmenn. Du risikerer å miste en stor del av all trafikken til nettsiden dersom innholdet ikke møter kravene til universell utforming. Ergo, universelt utformet innhold kan: 

• Føre til flere besøkende 
• Resultere i flere konverteringer, salg, nedlastninger etc.  
• Rangere bedre i Google-søk (SEO) 

Men hva har universell utforming og søkemotoroptimalisering med hverandre å gjøre? Alt, ifølge Iteos utvikler, Marte Johansen. 

– Flere av kriteriene for universell utforming overlapper med Googles kriterier for bedre plassering i organiske søk. Riktig formatert innhold som følger WCAG 2.0-standarden, vil rangere høyere i Google-søk enn innhold som ikke følger den samme standarden, forklarer Marte.   

– Økt trafikk fra organiske søkeresultater kombinert med innhold som er tilpasset med ulike behov, kan drastisk øke rekkevidden på innholdet ditt, sier Marte. 

Martes fem tips til universell utforming av innhold 

Blogginnlegg, whitepapers, e-bøker og videoer. Alt innholdet på nettsiden din kan med fordel følge standarden for universell utforming. Her deler Marte sine beste tips til universell utforming av innhold. 

1. Tenk klarspråk i sidetitler 

Det er mange som bruker sidetitler når de navigerer seg rundt på en nettside for å finne det innholdet de leter etter. Å bruke klare og tydelige sidetitler gjør det enklere å finne frem til riktige sider. 

– Dersom du legger inn innlegg eller sider i WordPress, genererer ofte WordPress en automatisk sidetittel, eller permalenke, basert på overskriften du selv har skrevet inn. Denne kan du redigere slik du ønsker for at den tydelig signaliserer sidens tema, sier Marte.

2. Alternativ til ikke-tekstlig innhold

Bilder, grafikk, videoer og annet innhold som ikke er tekst bør ha et tekstlig alternativ. For bilder kan det være å legge inn alternative bildetekster, slik at svaksynte og blinde kan få lest opp en beskrivelse av bildet. Videoer på nettsiden bør tekstes, slik at de med hørselshemninger kan få med seg hva som blir sagt. 

– Det handler om å gi et alternativ som enten brukeren eller et hjelpeprogram kan forstå. På den måten går de ikke glipp av viktig ikke-tekstlig innhold. Overflødig grafikk og dekorasjon kan legges inn på en slik måte at det blir ignorert av disse programmene, forklarer Marte.

3. Ikke bruk bilder av tekst 

Dersom du kan bruke ren tekst istedenfor bilder av tekst, er dette mer optimalt for universell utforming av flere grunner. Bilder av tekst får verre oppløsning når det blir forstørret, mens ren tekst i større grad beholder samme oppløsning. I tillegg er det enklere for hjelpeprogrammer å lese ren tekst. Dette kan være utfordrende ved bruk av infografikk og liknende. 

– Bruker du infografikk anbefaler jeg at du legger informasjonen fra denne grafikken som ren tekst enten over eller under selve infografikken, sier Marte. 

4. Formater innholdet riktig 

Overskrifter bør følge en hierarkisk struktur. Dette gjør det mulig for hjelpeprogrammer å skille mellom brødtekst, overskrifter og underoverskrifter. I dette innlegget, for eksempel, er sidetittelen «Nå flere med universelt utformet innhold» kodet som <h1>, fordi det er overskriften på siden. «Martes fem tips til universell utforming av innhold» er kodet som <h2> fordi det er en underoverskrift. Tittelen til dette avsnittet er kodet som <h3>, fordi det er en underoverskrift under <h2> igjen. De fleste publiseringsverktøy, inkludert WordPress, har disse overskriftsnivåene enkelt tilgjengelig i verktøylinjen slik at du selv kan formatere overskrifter riktig. 

Mange, både med og uten nedsettelser og hjelpemidler, bruker overskriftsnivåer for å skumlese tekst og navigere seg til det innholdet som er relevant for dem.

5. Riktig bruk av lenketekst 

Når du skriver blogginnlegg vil du av og til lenke til andre, relevante blogginnlegg på nettsiden din. Da bør lenketeksten tydelig beskrive hva lenken fører til. Flere brukere vil ikke klikke på lenker uten at det er tydelig hvor de fører, og for programmer som leser opp lenker er det også ønskelig at disse er i kontekst. Her er et par eksempler på god og dårlig bruk av lenketekst: 

Dårlig bruk av lenketekst: Interessert i å spre innholdet ditt gratis? Les mer her!
Riktig bruk av lenketekst: Les mer om hvordan du sprer innholdet ditt gratis! 

Vil du forsikre deg om at innholdet ditt følger kravene til universell utforming? Ta kontakt med oss for en hyggelig prat!

Mer informasjon om universell utforming og WCAG2.0-standarden finner du på Difis nettsider. 

17. august starter Kurt Lekanger i Iteo i en kombinert rolle som seniorrådgiver, innholdsprodusent og utvikler. Han kommer da fra stillingen som redaktør i Digi.no, som er Norges desidert største fagblad for teknologibransjen.

– Jeg har fulgt med på Iteo siden de startet. Måten de ansatte jobber på skiller seg ut i kommunikasjonsbransjen. Det var det eneste byrået jeg kunne tenke meg å gå til, sier Lekanger.

Lekanger har jobbet som redaktør, journalist og fotograf siden 1989 i PC World, Tek.no, Dagens Næringsliv, Teknisk ukeblad og Digi. Han har også hatt et opphold på to år i Microsoft der han var med på å bygge opp den redaksjonelle delen av MSN.no.

– Jeg hadde lyst på en jobb der jeg kan kombinere det jeg er god på med muligheten til å lære mer om det jeg vil bli bedre på. Jeg håper å hjelpe Iteos kunder med å kommunisere hva de gjør og kan, i former og på måter som gir de beste brukeropplevelsene. Jeg håper å få muligheten til å jobbe med alt fra innhold som egner seg for store forbrukergrupper, og helt ned til de små nisjene der målgruppene er spisse og vanskelige å nå, sier Lekanger.

Daglig leder i Iteo, Andreas Thue, er svært begeistret over nysigneringen.

– Det var på tide å skjemme bort våre teknologikunder. Da vi fant ut at vi hadde muligheten for å få Kurt på laget satte vi alle kluter til. Han er ekstremt dyktig, og en veldig fin fyr som passer godt inn i Norges hyggeligste byrå. De ansatte står i kø for å få Kurt på sitt team, sier Andreas Thue, daglig leder i Iteo.

Lekanger vil i første omgang bistå med rådgivning og innholdsproduksjon, men skal også jobbe tett opp mot Iteos utviklere. Målet er at han på sikt skal jobbe like mye med utvikling som innholdsproduksjon, og at Iteo derfor skal kunne hjelpe kundene med å presentere innhold på bedre og smartere måter i digitale flater.

– Kurt sto øverst på lista mi med hensyn til faglige kvaliteter, og er en person som vi både kan lære av, og lære med. Iteo har et rykte for å ha god digital kompetanse, og det er en posisjon vi nå styrker. Kombinasjonen ved å være god på å fortelle historier og presentere dem på nye måter vil skape mange spennende muligheter for våre kunder, avslutter Thue.

Forbes skriver at en tankeleder er en virksomhet eller person som har opparbeidet en naturlig faglig autoritet som gjør at hele bransjen lytter og henvender seg til dem for deres ekspertise.

En internasjonal undersøkelse gjennomført av Edelman og LinkedIn, basert på innsikt fra 3275 globale beslutningstakere, bekrefter at virksomheter som produserer tidsriktig, tankevekkende innhold har større evne til å fange kundenes oppmerksomhet.

88 prosent av de spurte beslutningstakerne mener at tankeledelse (thought leadership) er effektivt for å styrke deres oppfatning av en organisasjon – men bare 17 prosent vurderer kvaliteten til mesteparten av innholdet de leste som veldig bra eller utmerket.

Godt tankelederskap vil derfor kunne styrke selskapets omdømme. Dårlig utført tankeledelse har motsatt effekt, og kan i verste fall føre til at beslutningstakere velger en annen potensiell leverandør eller partner.

Posisjon og fokusområde

Tankeledelse starter alltid med en visjon. Skal du lykkes må du først definere hvilket område du ønsker å ta en posisjon som tankeleder. Det er lurt å være tålmodig og ikke gå for bredt ut. Det kan slå feil vei. Man mister fokus og troverdighet.

Tankelederskap skal støtte opp under virksomhetens posisjon og kjerneverdier. Innsikt i, og kunnskap om egen visjon vil hjelpe deg og virksomheten å ta en posisjon som skiller seg fra konkurrentene.

Strategisk valg og troverdig budskap

Å ta en posisjon som tankeleder er et strategisk valg. Mange forveksler dette med et taktisk grep. Evnen til å skape endringer må være tilstede. Dette gjelder for hele virksomheten, ikke bare for den som skal uttale seg på vegne av den.

En god tankeleder utfordrer det etablerte, i motsetning til en ekspert som ofte bekrefter det etablerte. Tankelederskap handler om å ha riktig perspektiv på ting og innsikt nok til å ta en posisjon som også skal gjelde i fremtiden.

Godt og tidsriktig innhold

En god plan for både ekstern- og internkommunikasjon, med relevant innhold man kan utvikle for kunder, partner og leverandører er viktig. Planen kan inneholde elementer som blogginnlegg, artikler, leserinnlegg, pressemeldinger, presentasjoner, video og podcast. Alt innhold bør tilpasses egne, fortjente og betalte kanaler.

Målgrupper og relasjoner

Tankeledelse handler om kommunikasjon og hvordan bygge relasjoner. For å vite hva og hvordan du skal kommunisere, må du forstå målgruppens utfordringer og problemer. Først da engasjerer du målgruppen og skaper effekt.

Folk handler og inngår avtaler basert på råd fra mennesker de stoler på, og anbefalinger de får. Det handler om tillit som oppstår via ferdigheter, fagkunnskap og kompetanse. Du som tankeleder kan hjelpe målgruppene dine med å få en bedre forståelse for – og innsikt – i et tema eller problemstilling. Vellykket tankeledelse inspirerer og påvirker målgruppenes handling, enten du har påvirket kjøpsbeslutningen deres, hjulpet dem med å gjøre jobben sin bedre eller hjulpet dem med å forstå et problem.

Ønsker du hjelp til å ta en posisjon som tankeleder? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Optimera er Norges største aktør innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør med 200 utsalgssteder, 2200 ansatte og over 12 milliarder i omsetning. Virksomheten innbefatter Optimera Proff, Optimera Handel, Optimera Logistikk, Optimera Byggsystemer, Hansmark og kjedene Flisekompaniet og Montér.

Virksomhetens viktighet i samfunnet gir også en høy terskel på kvaliteten på de som jobber i selskapet. Derfor er målet å alltid finne de mest kvalifiserte søkerne til utlyste stillinger.

– De dyktigste skal jobbe hos oss. Optimera er en landsdekkende virksomhet, og rekruttering har i stor grad vært håndtert lokalt i regionene. Virkemidlene har vært tradisjonelle med bruk av standardtekster i utlysningene og annonsering på Finn.no. Dette har fungert bra, men vi ønsket å sjekke hvordan vi kunne tiltrekke oss enda flere kvalifiserte søkere, sier kommunikasjonsansvarlig i Optimera, Cato Fagermoen.

Historiefortelling og annonsering

Det er en utfordring å skille seg ut i mengden på Finn.no. Flere av oss som har lest en stillingsutlysning sitter ofte igjen med flere spørsmål enn svar, og det virker som om de som utformer annonsene glemmer å tenke seg til alle spørsmålene en potensiell søker kan og bør ha. For han eller hun har i denne fasen et umettelig informasjonsbehov, som skal gi grunnlaget for å skrive søknaden som resulterer i ny jobb.

For å komme forbi denne utfordringen utfordret Fagermoen Iteo. Etter en rask rådslaging ble det bestemt å lage artikler og bruke historiefortellingsformatet for å sette de aktuelle stillingene i et mer riktig lys. Deretter skulle det annonseres målrettet for å finne de riktige søkerne.

– Målet var å treffe målgruppen bedre, gjerne også de som egentlig ikke var i modus for å bytte jobb, men som ble nysgjerrig på de spennende mulighetene ved å fortsette karrieren i Optimera.

Bedre, flere og raskere

Iteo tok fram sine foretrukne verktøy, tastatur og kamera, og lot nærmeste overordnede til de aktuelle stillingene fortelle om alle de spennende sidene ved jobben. Her fikk de seg noen overraskelser da de måtte hente frem nye formuleringer som beskriver de aspektene som sjelden kommer fram i selve utlysningsteksten.

De to første utlysningene dreide seg om å finne ny salgsingeniør i Innlandet, mens den andre skulle sikre ny regionsjef i Bergensområdet. Direkte tilbakemeldinger fra begge de ansvarlige i organisasjonen var entydig:

• Mange flere søker med et høyere kompetansenivå enn på tilsvarende stilling tidligere
• Det var overraskende hvor tidlig annonseringen ga resultater

– Stillingen på Vestlandet ga 45 søkere, der 12 var høyrelevante, sier Fagermoen som forteller om jevnt over veldig gode tilbakemeldinger internt.

– Han som bestilte det første oppdraget var kjempefornøyd og sa spøkefullt at til og med kona hans fikk lyst til å søke på jobben. Måten Iteo har løst oppdragene har tilført oss en ny dimensjon i rekrutteringsarbeidet, sier Fagermoen.

Under er skjermbilder av artiklene, som vi også har lenket til over.

En fjerdedel av kostnaden for klikk og visninger

Siden Optimera ikke tidligere hadde brukt LinkedIn på denne måten, startet vi datamessig litt på bar bakke, men resultatene lot ikke vente på seg. I den påfølgende kampanjen klikket 25 prosent flere mennesker, og kostnaden per klikk ble nærmest halvert. Kampanje nummer tre (som kjørte da denne artikkelen ble skrevet) reduserte både klikkprisen (CPC) og kostnaden per tusen annonsevisninger (CPM) til en fjerdedel.

– LinkedIn har vist seg som en en særdeles velegnet kanal for å målrette annonseringen mot relevante bedrifter/bransjer, funksjoner og geografiske områder. Dette er ekstra vellykket for «smalere» stillinger. Samtidig har disse tiltakene også revitalisert hvordan vi bruker LinkedIn som kommunikasjonskanal, sier Fagermoen.

Siden noen av stillingene var litt «bredere» anbefalte Iteo at det også ble annonsert på Facebook. Her var både rekkevidden og antall visninger god, og artiklene/annonsene genererte mange klikk inn til artiklene.

– Det å hele tiden teste nye muligheter gjør noe med måten vi markedsfører oss på, og gir fordeler til langt mer enn bare rekrutteringsprosessen. Det var ingenting som var hokus-pokus med hva vi gjennomførte her, men det løste oppgaven, som var å skaffe flere og bedre søkere. Jeg er veldig godt fornøyd, sier Fagermoen.

Trenger din virksomhet flere og bedre søkere? Fyll ut skjema her så tar vi kontakt for en hyggelig prat!

Hverdagen for selgere har blitt snudd på hodet de siste årene. Både privat og på jobb bruker vi Google-søk og nettverket vårt til å finne informasjon om produkter og tjenester vi skal anskaffe. Resultatet er at potensielle kunder er langt nede i salgstrakten før de tar kontakt med selgere, noe som gir salgsteamet ditt mindre kontroll. Dette har endret hvordan virksomheter kommuniserer med markedet, og mange virksomheter er kommet langt i å bruke innhold for å tiltrekke seg kunder. Samtidig kan sikkert mange relatere seg til at det kan bli for mye informasjon.

Vår kollega Anders har skrevet om hvordan kjøpsprosessen i B2B-markedet fungerer, basert på en undersøkelse og tall fra Gartner. Samme forskningsmiljø gir i en artikkel nå «løsningen» på hvordan selgere skal tilnærme seg potensielle kunder.

Overveldende mye informasjon

Bakgrunnen er at veldig mange nå produserer innhold på egne flater. En kunde kan finne flere aktører som presenterer dyptgående og informative artikler og videoer med gode argumenter for sine produkter eller tjenester. Undersøkelser fra Gartner sier at 89 prosent av respondentene syntes at informasjonen de fant i kjøpsprosessen var av høy kvalitet. Videre viser det seg at denne overfloden av god og viktig informasjon ble overveldende, og at informasjonen fra ulike leverandører ofte var motsigende.

– Overfloden av informasjon gjør at kunder faktisk har problemer med å avgjøre hvem og hva de skal tro på. De når et metningspunkt hvor nye ideer og input reduserer verdien av informasjonen, og de ender opp med å ta avgjørelser basert på magefølelsen eller «jeg gjetter på at dette er riktig», sier Brent Adamson, visepresident i Gartner Sales practice.

Undersøkelsen viser at det er 153 prosent høyere sjanse for at kunden tar en dårligere avgjørelse om et produkt eller tjeneste når det blir for mye informasjon, og informasjonen kunden finner er selvmotsigende. Avgjørelsen fører med større sannsynlighet til at kunden blir skuffet over kjøpet eller ikke får løst det de ville fullt ut.

Høy kvalitet og lite skepsis

Funnene til Gartner viste at det var to faktorer som avgjorde om kjøpet gav de resultatene kunden hadde håpet på. Kunden måtte ha tro på at de satt på informasjon av høy kvalitet, og ikke være skeptiske til selgeren. De fant også at selgere kan deles inn i tre ulike kategorier, hvor bare en av dem gir kunden selvtillit i avgjørelsen, og reduserer skeptisismen.

1. «Giving»

Selgeren som gir eller dytter mer og mer informasjon på kunden. Her tror selgeren at mye informasjon er det som fører den potensielle kunden ned salgstrakten.

2. «Telling»

Selgeren som støtter seg på personlig erfaring, kunnskap og autoritet for å møte kundens behov.

3. «Sense making»

Selgeren som bruker tid på å hjelpe kunden med å evaluere informasjonen de sitter på. På den måten kan kunden selv prioritere hvor god informasjonen er, se på hvilke fordeler produktet og tjenesten gir dem, og løse opp i forvirring rundt motsigende informasjon. En slik selger hjelper kunden å evaluere og prioritere relevant informasjon, og leder dem dermed frem til sin egen konklusjon.

Gartner har funnet at 80% av selgerne som hadde sistnevnte fremgangsmåte landet avtaler av høy kvalitet der kunden var fornøyd. 30% av selgerne gjorde det samme i giving-kategorien, og 50% i telling-kategorien.

– Uansett hvilken salgsmodell man velger bør «sense making» legge grunnlaget for hvordan selgerne tilnærmer seg kundene. Å bygge kundens selvtillit, redusere skepsisen og løse utfordringene rundt overflod av informasjon, vil resultere i at selgeren skiller seg fra andre. Det vil igjen føre til mer solide salgsresultater i form av godt informerte kunder som er fornøyd med avgjørelsen sin, avslutter Adamson.

Har du behov for godt innhold på din virksomhets flater som selgerne dine kan bruke? Ta kontakt for en uformell prat rundt hva vi kan levere, eller book en halvdags workshop med oss!