Måned: november 2015
Iteo tar en kikk i krystallkulen og ser hvilke kommunikasjonstrender som vil definere neste års kommunikasjonskampanjer. Med utgangspunkt i vårt søsterbyrå Hotwires trendrapport har vi gjort oss noen meninger om kommunikasjonstrendene for 2016.
Engasjerende kommunikasjon og VR står for tur
Forbrukere blir stadig mer bevisste på mengden betalt kommunikasjon som kastes deres vei, og avsendere vil bli nødt til å være smartere i måten de henvender seg mot dem. Etter et mildt sagt bråkete år med adblock-snakk til det kjedsommelige er det på tide å bli mer kreative og engasjere publikum, heller enn å leie bannerplass og håpe at støyet går gjennom nåløyet.
Vi vil se en kommunikasjonsbransje i endring på spesielt tre områder. Et av disse er VR, eller Virtual Reality for dem som ikke har kastet seg over den nye lingoen som følger den siste teknologitrenden. Jeg tror at 2016 vil bli året hvor man for første gang virkelig utforsker mulighetene som ligger i denne teknologien, og beveger seg forbi stadiet hvor VR er synonymt med spilldemoer av en virtuell berg-og-dalbane.
Ny virkelighet med Viritual Reality
Samsung er allerede på banen med Gear VR, og giganten Oculus Rift er klar for forbrukermarkedet i løpet av første kvartal 2016. Oculus Rift gikk fra å være David til å bli Goliat da det Kickstarter-støttede prosjektet ble kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar, men potensialet for å tilby virtuell virkelighet til massene ble samtidig kraftig styrket. I Norge har vi sett forsiktig bruk av VR hos Starcom sin kampanje for Mercedes på Gardermoen, og vi har sett at TU har tatt i bruk teknologien i flere prosjekter. Det siste hvor man kan bli med verdens nordligste taubane gjennom 360 graders video. I tillegg er det verdt å ta med at tekgigantene Sony og Microsoft jobber hardt for å få ut sine VR-modeller til henholdsvis PlayStation og Xbox – hvilke muligheter skaper det for de millionene av mennesker som allerede bruker spillkonsollene til langt mer enn å spille?
Opplevelser fremfor salg
Andre merkevarer vil se forbi det virtuelle, og over til en fysisk tilstedeværelse. Vi har sett enkelte eksempler på dette allerede – som i samarbeid med Ogilvy, hvor de bygget benker, holdeplasser med tak og andre fiffige stasjoner som gjorde folks hverdag litt enklere med budskapet ”smartere ideer for smartere byer” og poenget var at folk skulle engasjere seg ved å sende inn sine smarte forslag. Et mer aktuelt eksempel sett med norske øyne er Coops kaffestunt, der matvarekjeden regelrett lurte kaffehipstere på Grünerløkka til å drikke ”vanlig” Coop-kaffe, og ikke eksotiske, slowroastede kaffebønner fra fjellene i Peru.
6 år med trender fra SXSW
Plattformkrig – og websidene vil tape terreng
− Den tredje trenden og endringen vi vil se er at websiden vil bli mindre viktig når det gjelder presentasjon av innholdet. Kall det gjerne at man setter innholdet fri. De flinkeste markedskommunikatørene vil publisere innholdet der målgruppen faktisk er, i stedenfor å dele en lenke og håpe at målgruppen følger denne. Nettsidene vil bli en kanal på lik linje med de andre og ikke en endestasjon. Nye kanaler som Medium og LinkedIn Pulse vil fungere som innholdssider og ikke bare spredningsmedier, sier digital strateg Erik Eskedal.
I 2016 vil annonsører og merkevarer bli nødt til å ta mindre kontroll over innholdet. Det vil være en økende villighet til å la byråer og tredjepartsaktører ta full kontroll over kommunikasjonskampanjer, noe som i sin tur vil minske forstyrrende calls-to-action og unaturlige besøk på eksterne nettsider. Dette er vel og bra som en konsekvens av gode kampanjer og godt håndverk, men skaper støy og svekker ellers engasjerende kommunikasjonsløsninger hvis det tar for stor plass.
Av og til skulle man gjerne sett det på film. Det er tilfellet for mange som ser på Game of Thrones. Hvorfor lese bøkene når man kan se på en prisvinnende serie i stedet? Det finnes ingen grunn til at dette ikke også kan gjelde for produkt-PR og markedsføring generelt!
Hvor ofte har man ikke tenkt at det ville vært mye enklere om jeg bare kunne vise frem produktet framfor å beskrive det med altfor mange ord i en pressemelding? Kanskje er det vanskelig å få grep på produktet gjennom det skrevne ord. Eller det levende bildet virker mer motiverende enn stillbildet du kan tilby ved siden av en tekst.
Stadig flere nettaviser bruker video i sine reportasjer. Ikke bare gjør det sakene mer tilgjengelige, men innholdet skaper også en mulighet for nettavisen å øke sine annonseinntekter. Er en film interessant nok vil leserne tilbringe mer tid på nettsiden, trafikken øker og annonsemulighetene blir bedre både rundt og i filmen.
For avsenderen av budskapet er det også store muligheter ved å satse på det visuelle. Anna K. Langhammer skrev i bransjemagasinet Kommunikasjon om viktigheten av det visuelle i den forrige valgkampen. Blant annet handler det om å vinne krigen om synlighet i sosiale medier. Erfaringen er at budskapet kommer lettere frem i korte videosnutter framfor å bli forklart i lange kompliserte setninger.
10 grunner til at du trenger en digital strategi
Video? Nei, det er altfor stor investering for oss!
Nei! Ikke nødvendigvis, og i hvert fall ikke uoverkommelig.
Ja, en film tar noe lengre tid enn en pressemelding, da det kan være utfordrende å holde på interessen gjennom de minuttene filmen varer. For å få til dette må du analysere målgruppen din, utvikle et budskap og sikre at dette egner seg på film. Deretter må elementer som intervju planlegges. Så langt i prosessen ser vi ikke store forskjeller fra forarbeidet til en pressemelding.
Selve filmingen kan kreve litt mer tid for de involverte. Det er ikke uvanlig å måtte «stage» illustrasjonssituasjoner. Samtidig må man sikre at man har fått med seg de beste bildene og illustrasjonene for å skape en fengende film. I eventuelle intervjuer må intervjuobjektene føle seg ivaretatt og avslappede slik at de og deres budskap kommer frem på best mulig måte i filmen.
Mange tror at kun en offisiell talsmann kan uttale seg på film, men det stemmer ikke. Ofte vil de beste sitatene komme fra «den vanlige mannen i gata», han som bruker produktet eller tjenesten i sitt daglige arbeid.
Dette føltes som altfor omfattende for oss!
Det kan føles omfattende, men resultatet kan gi så mye mer verdi enn hva man legger i det av tid og ressurser. Gevinsten kan også overgå det en tradisjonell pressemelding kan klare (selvfølgelig avhengig av gjennomføring og budskap). Dessuten er det også veldig moro å lage en film.
Vi har vært så heldige å få lov til å hjelpe flere av våre kunder med videoproduksjon. Blant annet har vi vært med på å vise frem hvordan SAP har hjulpet Jernbaneverket med å bli enda mer effektive takket være mobilt banedata der kontrollørene i felten kan elektronisk rapportere direkte inn i Jernbaneverkets systemer.
Vi kan hjelpe deg med å gjennomføre målgruppeanalyser, utvikle budskap, skrive manus med riktig vinkling og gjennomføre eventuelle intervjuer. Vi sikrer at nettopp ditt produkt eller tjeneste kommer frem på en slik måte at dine målgrupper visuelt får oppleve nytten for seg selv.
Hva skal jeg bruke den til da?
Filmen kan gjenbrukes så lenge man ønsker. Den kan deles på nettsiden, i sosiale medier eller tilbys til redaksjoner som visuelle elementer i en større sak. Et par av våre kunder har også brukt den i annonsering via sosiale medier. De kan deles internt og eksternt avhengig av behov og ønsker.
Ta gjerne kontakt med oss for å se flere eksempler på filmer vi har produsert da ikke alle kan være allment tilgjengelige på våre nettsider.
Dell fikk rekordoppmøte på årets viktigste konferanse. Gjennom fokus på innholdsmarkedsføring hjalp vi Dell med vise frem eksperter, produkter og løsninger. Nå er arbeidet i finalen av årets PR-EM.
I september skrev vi om arbeidet vi gjorde for Dell som sikret et rekordhøyt antall gjester under Dell Solutions Tour – årets viktigste arrangement for maskinvareprodusenten i Norge. På fredag kom den gledelige nyheten om at arbeidet – hvor vi fokuserte knallhardt på innholdsproduksjon og bruk av egne kanaler – er finalist i European Excellence Awards under kategorien Årets blogg.
I to år har Iteo lagt opp et løp der vi før konferansen bidrar med råd og innhold for å vise bredden som Dell Solutions Tour kan tilby. Hensikten med arbeidet var å gå bak agendaen og finne historiene om hvorfor partnere og kunder burde sette av en hel arbeidsdag til dette.
− Det er gøy når godt håndverk anerkjennes, og det at vi er i finalen med et prosjekt som utelukkende har fokusert på å skape avkastning for kunden er selvsagt hyggelig, forteller byråleder Andreas Thue
Han mener at nominasjonen viser at ved å fokusere på kundens behov, mer enn oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld, så vil man sitte igjen med noe som både verdsettes av kunden og PR-fagets likemenn.
− Arbeidet vårt med Dell viser at hvis du skaper godt innhold som treffer riktig målgruppe, så er resultatene aldri langt unna, kommenterer Thue.
Norske byråer er sterkt representert under European Excellence Awards 2015, mest bemerkelsesverdig er nok Trigger med sine 11 nominasjoner. Vi gratulerer alle norske finalister og ser fram til en spennende finale i Sverige!
Les hele blogginnlegget om arbeidet vi gjorde for Dell her, og se samtlige finalister på http://eu.excellence-awards.com/shortlist2015/
Er finansledere mer aktive på Twitter enn kommunikasjonsledere? Og hvorfor er de der i utgangspunktet? Jeg har tatt en nærmere titt.
Fem av ti innen informasjon og kommunikasjon har en mer eller mindre aktiv profil.
Finansavisen publiserte 17. oktober en artikkel om finanslederes bruk av Twitter, som ga inntrykk av at de innen bedriftsmarkedet er soleklart mest aktive på kanalen.
Dette gjorde meg nysgjerrig, så jeg gjorde en liten sjekk gjennom søk på aktuelle norske ledere på Twitter med utgangspunkt i Kapitals liste Kapital 500 største. Jeg har også hentet sammenligningsgrunnlag fra en artikkel på Holmes Report om globale kommunikasjonslederes bruk av kanalen.
Hvem er «best» på Twitter?
Mine søk er ikke representative da det kun omfatter de ti største norske virksomhetene, men det gir en indikasjon på bruken av Twitter blant finans- og kommunikasjonsledere i Norge. Mine søk viste at:
- Fem av ti innen informasjon og kommunikasjon har en mer eller mindre aktiv profil.
- En av ti innen finans har en profil, men denne er ikke veldig aktiv
Med andre ord gjøres inntrykket fra artikkelen i Finansavisen til skamme.
Holmes Report har på sin side satt på seg Twitter-briller og gjort et dypdykk i listen Influence 100 over de 100 mest innflytelsesrike «in-house» markeds- og kommunikasjonslederne i verden. Målet er å se om de er aktive brukere. Overraskende nok gjelder dette kun 40 prosent, hvilket antyder at norske ledere er mer aktive enn globale ledere.
Bør du som leder være på Twitter?
Jeg vil tro dette er et spørsmål de aller fleste ledere har vurdert og tatt stilling til. Twitter har allerede rukket å bli gammel etter dagens målestokk. Mange føler det nok slik at hvis jeg ikke allerede er der, er det ingen grunn til å hoppe på denne bølgen nå.
Finansavisens artikkel gir et innblikk i hvorfor finanslederne er på Twitter. Listen toppes av Erica Blomgren, sjefstrateg i SEB. Hun sier følgende om sin bruk:
«Jeg synes det er en kort, kjapp og enkel måte å kommunisere på. Det er veldig tidseffektivt og fører ofte til interessante diskusjoner.»
Investor Peter C. Warren ligger på tredje plass på listen, og sier følgende om sin bruk av Twitter:
«Det gir en frihet til å styre informasjonen og presisjonen. Jeg har ikke meninger om alt, og ønsker heller ikke å ha det.»
«Mobile first» er en sykdom
Fordeler og ulemper med Twitter
Jeg støtter synspunktene til både Blomgren og Warren. Den primære fordelen er at kanalen er svært rask og er lagt til rette for effektiv kommunikasjon som bygger tillit gjennom tilgjengelighet og folkeliggjøring av ledere. Kanalen kan effektivt gi deg økt oppmerksomhet og være en trafikkdriver til andre ønskede nettsider, som virksomhetens hjemmeside. Ulempen er at du blottlegger deg selv og skaper en kanal for all slags kritikk. Du setter deg selv ut i stormen, og du må sette av tid til å håndtere den når det kreves.
Dette fikk Starbucks sin kommunikasjonssjef Corey DuBrowa oppleve tidligere i år, noe han skriver om i Why i deleted my Twitter account, and why I’m back.
Twitter sin egen markedsdirektør, Gabriel Stricker, mener at hvis du først hopper ut i det og gjør deg selv offentlig tilgjengelig, er det ingen vei tilbake. Videre sier han at hvis en virksomhet beveger seg raskt, er villig til å risikere noen feilsteg, og vet når et tema passer for 140 tegn, så er det en åpenbar fordel i å formidle umiddelbare uttalelser og reaksjoner via Twitter. I en tid med globale nyhetssykluser og minutt for minutt oppdateringer lønner det seg gang på gang.
Tenk på hva du vil med Twitter
Med en gjennomtenkt og klar strategi og en motivasjon til å være ambassadør for egen virksomhet ser jeg ingen grunn til å ikke være på Twitter. Og hvis du først hopper i det, er de enkle rådene:
- Hold profilen oppdatert, relevant og levende
- Tenke nøye gjennom hva du deler og hvilket bilde du ønsker at omverdenen skal ha av deg og virksomheten du representerer
- Driv trafikk til egen nettside for å gi mer informasjon enn de 140 tegnene du har til rådighet
Selv bruker jeg Twitter som informasjonskanal og til research.
Siste kommentarer