LinkedIn har utviklet seg til å bli én av de viktigste plattformene for markedsføring. Innen B2B-markedet vil mange argumentere for at det er den aller viktigste.

I 2018 opprettet LinkedIn det de kaller «The B2B Institute», en utdanningsplattform som skal hjelpe B2B-bedrifter med å bli bedre på markedsføring.

– Her er det fortsatt en lang vei å gå, forteller Jon Lombardo, Global Head of Research i LinkedIns The B2B Institute.

– Det er enormt potensial for bedrifter som er gode på markedsføring, for det er rett og slett mye som er av dårlig kvalitet, sier Lombardo.

hbspt.cta.load(2758327, ‘0fca6591-2c76-4729-93be-e3ce87674f42’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Veldig få gode B2B-annonser

Han viser til rapporten «Cashing in on creativity», som tar for seg hvordan bedre annonser kan bidra til økt lønnsomhet. I rapporten har et analysebyrå vurdert over 1700 annonser fra B2B-bedrifter og gitt dem en rangering fra én til fem stjerner. Resultatet er brutalt: 76,7 prosent blir tildelt én stjerne, noe som er tilnærmet strykkarakter. Og kun 0,5 prosent av annonsene havner i de to øverste kategoriene.

Vurdering av 1700 B2B-annonser på LinkedIn:

• 1 stjerne (dårligst): 76,7 %
• 2 stjerner: 16,8 %
• 3 stjerner: 6 %
• 4 stjerner: 0,4 %
• 5 stjerner (best): 0,1 %

Enorme muligheter

– Det denne undersøkelsen viser, er at 90 prosent av annonsene egentlig ikke er vits å investere penger i. De holder for dårlig nivå, får ingen oppmerksomhet og bidrar ikke til økt inntekt for bedriften, sier Lombardo – og legger til:

– Det er jo en deprimerende statistikk. Samtidig går det an å snu på det: Dette gir enorme muligheter for bedriftene som er villige til å investere i å lage kreative annonser. Eller, det holder til og med å lage annonser som holder et ålreit nivå. Konkurransen er rett og slett så dårlig, sier forskningssjefen.

Men hva er det som faktisk fungerer? Hvilke annonseformater gir best resultater? Og hva bør B2B-bedrifter gjøre for å heve nivået?

Her er Jon Lombardos 4 tips:

1. Lag visuelle annonser

Det er sikkert ingen overraskelse, men annonser med bilder, video eller noe annet visuelt fungerer bedre enn tekstannonser. «Et bilde sier mer enn 1000 ord», heter det. Og det er helt sant. Putter du et menneskeansikt inn i annonsen, vil det også gi økt oppmerksomhet.

2. Tenk helhet

Generelt sett er ikke merkevarer godt profilert på LinkedIn. Store aktører som Microsoft, Google og Salesforce har kjente visuelle elementer, som gjør at vi kjenner igjen merkevaren umiddelbart. Små og mellomstore merkevarer sliter mer med dette. Det er noe markedssjefen bør tenke mer på. Visuelle elementer er viktig for å fange oppmerksomhet og gjøre merkevaren minneverdig, selvfølgelig i kombinasjon med et godt budskap. Dessverre er det vanskelig å finne bedrifter som er sterke i alle tre områdene – kreativitet, profilering og melding – noe som reduserer den generelle effekten.

3. Utnytt hele året

Statistikken viser at folk bruker LinkedIn hele året. Likevel er det få annonsører som har et «always on»-løp. For eksempel er det veldig få som bruker penger på LinkedIn-annonsering i januar, men bruker det meste i den siste uken i kvartalet da konkurransen er størst. Hvis de hadde porsjonert annonseløpet mer ut, ville de fått mer verdi for pengene. Januar er det beste eksempelet på en måned der det kan være smart å bruke mer penger på LinkedIn-markedsføring.

4. Prioriter merkevarebygging foran salgsutløsende annonser

Merkevarebyggende markedsføring vil gi effekt på lang sikt, men det vil også gi en viss effekt på kort sikt. Det fungerer ikke motsatt: Salgskonverterende markedsføring kan gi et løft på kort sikt, men det bidrar ikke til å øke etterspørselen etter produktet ditt på lang sikt. Anbefalingen er å bruke 60 prosent av markedsbudsjettet på merkevarebygging og 40 prosent på direkte salgsutløsende annonser. Likevel bruker mange av de største annonsørene på LinkedIn fortsatt 80 prosent på annonser som er direkte salgsutløsende.

hbspt.cta.load(2758327, ’37fba46d-3fa2-4718-8bf0-4aab7f64c42b’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

– Vi har gått fra å være produksjonsfabrikker til å bli beslutningsfabrikker.

Hver dag må vi vurdere hva vi skal gjøre bedre i morgen. Samtidig må ledergruppen og hele organisasjonen vite hva hver enkelt må gjøre for å nå et større mål, sier Ina Stølen.

Hun er daglig leder i Brandity, et innsikt- og strategibyrå som hjelper merkevarer med forbruker- og markedsinnsikt, posisjonering og taktiske markedstiltak. Deres tjenester hjelper organisasjoner med å bruke innsikt og idékraft til å løfte seg selv i verdikjeden.

– For oss er det ikke viktig å vite alt du skal levere på. Vi vil vite hva det er som holder deg våken om natten. Oftest er det et krav eller en forventning om vekst. Da gjelder det å definere landskapet vi jobber i. Hva er det som skjer? Og hvordan skal du løse kundens utfordringer?

Hun presiserer at dette er to vanskelige spørsmål å svare på.

– I utdanningen blir vi drillet på å tenke metode og løsning først, men i dag handler det om å tenke kunden først.

– Det å tørre å ta en tydelig posisjon basert på et verdigrunnlag kan ofte føles ubehagelig. Vi bygger mot til å ta beslutninger når vi klarer å skape en fortelling og en retning basert på innsikt og data. Da begynner det å bli behagelig. Når vi vet hva vi kan få til, hva vi trenger og hvordan, sier Stølen.

hbspt.cta.load(2758327, ‘275f9996-815d-48ab-8287-f1d42f67b999’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Innsikt gir fart i organisasjonen

Markedsføring er en strategi, og for å skape vekst må markedsførere bli bedre til å hente innsikt og vise hvordan markedsarbeidet kan bidra til å flytte merkevaren.

– Vi som markedsførere er for dårlige til å vise vår verdi. Ofte blir markedsføring sett på som noe på siden, men det er gjennom markedsføring vi kan levere på kundeløftet og det som egentlig skaper verdi for kundene, sier Stølen.

Hun opplever at mange kvier seg for å bestille innsikt fordi de tror de må være gode på innsikt for å være gode bestillere. Det behøves ikke. Innsiktseksperter ser raskt hvordan det skal gjøres hvis du bare beskriver problemet eller hypotesen. Faren ved å la være er stor – i et større prosjekt eller prosess kan et selskap tape flere millioner på å ikke investere et par hundre tusen i innsiktsarbeidet i forkant.

– Vi opplever at vårt arbeid er med på å gi fart i organisasjonen. Det blir enklere å stemme av for store og ressurskrevende beslutninger fordi innsikten har belyst oppsider og nedsider. Det handler om å kjenne på tryggheten til å beslutte, sier hun.

Tre viktige grunner til å kjøpe innsikt:

1. Innsikt handler om å sette sammen data og vise hva det betyr.
2. God innsikt gjør deg modig og gir tryggheten til å ta beslutninger.
3. Innsikt bidrar til å skape fart og sparer tid ved å gjøre gjentagende diskusjoner i ledermøter om til handling.

Ingen tør å ta beslutninger på koseprat

Basert på dybdeintervjuer, workshops og fokusgrupper vil Brandity utarbeide en anbefaling for veien videre. Denne kan markedsdirektøren løfte inn i konsernledelsen.

– Vi utfordrer kundene våre på å lage en liste over hvem vi skal prate med. Spesielt ønsker vi å komme i kontakt med de som ikke er fornøyde. De som har sluttet å handle det siste året. Vi er alltid på jakt etter friksjon. Det er ingen som tør å ta en beslutning basert på koseprat.

Hun har én ting å si til de som lurer på om det er verdt å investere i innsikt:

– Det å forstå landskapet, vite hvor utfordringene er og hva de krever, vil gjøre deg modigere og tryggere på at du tar beslutningen på riktig grunnlag. Det vil også gi energi og fart ved at ballen er lagt ned, klar for å sparkes i mål.

– De beste og mest erfarne på merkevarebygging kjøper innsikt kontinuerlig, avslutter hun.

Les mer om dette temaet i Iteos nye inspirasjonshefte som beskriver hvordan den modige markedssjefen kan bevise sin strategiske verdi.

hbspt.cta.load(2758327, ‘0fca6591-2c76-4729-93be-e3ce87674f42’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

B2B-markedsføring som egen fagdisiplin opplever gode tider verden over, og får også stadig større anerkjennelse her hjemme. Fagbladet Kampanjes kåring «Årets markedssjef» – der de i år også for første gang kåret årets B2B-markedssjef er et godt bevis på dette.

LinkedIn slapp tidlig i juni 2023 rapporten The B2B Marketing Benchmark som tar tempen på B2B-markedsføring i åtte av verdens største markeder. Undersøkelsen ble gjort mot nær 2 000 markedsføringsledere av det uavhengige analysebyrået Ipsos.

I rapporten heter det at B2B som forretningsmodell er en frisk blomstring, og mange av verdens aller mest lønnsomme selskaper er i B2B. Markedsføringsledere i B2B ser positivt både på egen virksomhets vegne i tiden som kommer, og for det bidraget som markedsføringen har for å bidra til vekst.

hbspt.cta.load(2758327, ‘a317d539-74d0-4715-81a5-362e60d666f8’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Ti kjennetegn på markedsføring i B2B akkurat nå

Ifølge rapporten er det ti trender som skiller seg ut nå:

1. B2B-markedssjefen er full av selvtillit. En av to er trygge på at de vil bidra til å skape vekst det neste året.
2. Svært mange er trygge på at markedsbudsjettet vil øke.
3. Kreative ferdigheter og evner til å løse problemer listes opp som de viktigste egenskapene til en markedssjef i B2B akkurat nå – og i fremtiden.
4. Markedssjefens rolle bredder seg ut. To av tre i ledergruppen sier at rollen har blitt viktigere de siste få årene, med et mer direkte ansvar for å skape vekst og bidra til å øke omsetningen.
5. Markedssjefen jobber nå mer iherdig med å trekke de andre i ledergruppen inn i budsjettene knyttet til markedsføringen.
6. Seks av ti markedssjefer sier at ledergruppen i større grad innser viktigheten av å bygge merkevare. Det reflekteres i at større investeringer går til dette formålet.
7. B2B-ledere har fokus på hele salgstrakten og fordeler budsjettene jevnt på fasene kjennskap, interesse, betraktning og vurdering.
8. Stadig mer trykk legges på arrangementer der mennesker kan møte hverandre, og det listes som den mest effektive kanalen sammen med tankelederskap.
9. Tre av fire har startet eller skal starte med generativ AI. Kun to av ti sier de har veldig god kjennskap om hvordan bruke kunstig intelligens.
10. Mangfold blir stadig viktigere og noe åtte av ti sier er viktig for deres bedrift.

CFO har mest tro på marketing

60 prosent sier at markedsbudsjettene har økt det siste året, og to av tre forventer en ytterligere økning. Rundt 15 prosent forventer en økning på over 25 prosent.

En interessant observasjon er at økonomidirektøren er mer optimistisk på markedsføringens evne til å skape vekst enn markedssjefen selv. Samtidig sier åtte av ti markedsdirektører at de har styrket egne ferdigheter rundt hvordan bevise for CEO og CFO at merkevarebygging skaper verdier.

Selv om det å skape kortsiktige salgsmuligheter fortsatt får størst investeringer, sier hele syv av ti at budsjettet er designet for å skape vekst hos nye kunder og i nye markeder. Markedsbudsjettet er fordelt med 36 prosent på å skape salg på kort sikt (lead generation), 30 prosent på merkevarebygging og 20 prosent på å skape etterspørsel i fremtiden. 15 prosent brukes på strategisk aktivering mot utvalgte kundemuligheter (account based marketing). Teknologisektoren er den som bruker mest av budsjettet til å nå nye kunder.

De største utfordringene for markedsdirektøren

På spørsmål om de viktigste utfordringene neste to år kommer disse tre emnene på topp:

• Finne og vinne nye kunder
• Ta i bruk ny teknologi som AI
• Skape større engasjement blant kundene og legge til rette for bedre kundeopplevelser

Ikke overraskende sier en av to ledere at det å mestre markedsteknologi er den viktigste ferdigheten for markedsførere i de neste to årene. For markedssjefen er de viktigste ferdighetene kreativitet og kreative uttak akkurat nå, men det erstattes i viktighet av ferdigheter på teknologi og evnen til å skape historier som berører målgruppene på et følelsesmessig nivå.

Sammenlignet med 2021 er antall markedssjefer som oppgir kreative ferdigheter på LinkedIn-profilen økt 46 prosent, som igjen er et direkte resultat av den økte satsningen på merkevarebygging. Tross dette er det fortsatt slik at 62 prosent av markedsbudsjettene brukes på produkt, 37 prosent på merkevare.

Fysiske arrangement og tankelederskap er mest effektivt

En av tre markedssjefer måler avkastning på investeringen av en ny kampanje etter kun fire uker. 2 prosent våger å se lenger enn et år.

De viktigste virkemidlene oppgis å være:

• Fysiske arrangement (60 prosent)
• Video (59 prosent)
• Tankelederskap (57 prosent)
• Digitale arrangement (49 prosent)

Konferanser og tankelederskap oppgis å være de mest effektive valgene.

LinkedIn er den mest populære kanalen (80 prosent) etterfulgt av YouTube, Meta, Twitter og Tik Tok (16 prosent). Kun fire prosent oppgir å bruke Snapchat.

Generativ AI vil få en rekordvekst der åtte av ti CMO-er sier de skal øke investeringene. 71 prosent sier de skal bruke mer på tankelederskap. 67 prosent skal ha mer video. Tre av fire sier de skal øke bruken av AI-drevet annonsering i takt med modenheten på teknologiene.

hbspt.cta.load(2758327, ‘0fca6591-2c76-4729-93be-e3ce87674f42’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Uansett om markedsbudsjettet er tildelt som en sekkepost, eller er noe markedssjefen har kjempet for å øke: en god investeringsanalyse bør alltid ligge i bunn.

Det gjelder for budsjettmidlene som skal brukes til de planlagte oppgavene, og ikke minst når det skal gjennomføres kampanjer eller nye satsinger som finansieres med friske midler.

– Selv om det ikke alltid er nødvendig med investeringsanalyser vil det være klokt å lage de allikevel. Dette er noe det er smart å opparbeide seg mengdetrening på, og det beviser det strategiske tankegodset som kjennetegner den modige markedssjefen, sier Janicke Leiren, daglig leder i Iteo.

Hun legger til at dersom du har en tydelig plan er det naturligvis lettere å bevise graden av måloppnåelse.

hbspt.cta.load(2758327, ‘a317d539-74d0-4715-81a5-362e60d666f8’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

En plan for å finansiere en ny mulighet

En investeringsanalyse (business case) beskriver verdiene virksomheten kan hente hjem dersom du går etter en spennende mulighet som det skal investeres tid og ressurser i.

Det kan være å utvikle og lansere et nytt produkt, eller en ny tjeneste. Det kan være å ansette flere folk, kjøpe en ny programvare, investeringer i kompetanseheving i avdelingen, eller for å øke den mentale tilgjengeligheten til merkevaren. Planen er altså et dokument eller en presentasjon som ledere behøver for å ta et valg.

– Jo grundigere du har utformet planen, desto enklere blir det å svare ut alle spørsmålene før de kommer. Målet er å redusere motstand mot å investere i din smarte idé, og svare ut beslutningsgruppens spørsmål på en måte som gjør at de går fra å være skeptiske til å bli så ivrige at de kommer med forslag som hjelper deg lykkes, sier Leiren.

Hun anbefaler å rådføre seg med kolleger i forkant og tenke ut spørsmålene de ulike lederne kan stille.

– Spørsmålene er ofte enklere enn du tror. Det handler gjerne om hvordan den enkelte og deres avdelinger vil påvirkes, og det vil alltid være noen som ønsker seg de samme investeringsmidlene som deg.

Søk samarbeid med CFO

Derfor må markedssjefens beslutningsgrunnlag være tydelig på hvordan investeringen gir fordeler til flere, sier Leiren.

– Om det er en investering for å lansere noe nytt eller å rette seg mot et nytt marked, er det viktig å si hva en investering på X vil gi av omsetning i årene som kommer, sier Leiren, vel vitende om at dette kan være en komplisert øvelse.

– Derfor er det så viktig at markedssjef er tett på CFO og økonomiavdelingen. De kan hjelpe deg med tallgrunnlagene og estimatene du behøver. Ikke minst vil CFO ha et eierskap til planen før den legges frem for andre, og det er alltid en fordel, sier hun.

Selve planen kan være omfattende og detaljert, men det som legges frem til leder og ledergruppen må være et sammendrag som er formulert kort og konsist, og svarer ut:

• Hva er formålet med prosjektet/investeringen? Hvorfor er dette så viktig?
• Hvorfor skal vi gjøre dette?
• Hvordan er dette knyttet opp mot forretningsstrategien og måltallene?
• Hvordan skal fremdriften og suksessen måles?
• Hvem skal bidra?
• Hva skal det koste?
• Hva er tidsrammen?

Gode råd når du skriver business-caset:

1. Hent inn den innsikten du behøver fra egen avdeling, og fra de andre avdelingene som berøres: HR hvis det skal ansettes flere; økonomi for å gå gjennom tallene og risikoen; IT hvis det kreves utvikling eller innkjøp av verktøy; salg om det dreier seg om noe som berører kunder og kundetilfredshet. Skriv sammendraget til sist.

2. Hold planen kort og konsis. Få frem det mest relevante. Gjør det lettlest og unngå bruk av vanskelige ord og uttrykk som hele beslutningsgruppen ikke nødvendigvis kjenner til. Prøv å beskriv hvordan fremtiden ser ut fordi de har sagt ja til dette. Trikset er å lage beskrivelser slik at målgruppen selv kan tenke seg hvordan dette blir.

3. Avstem underveis. Det å skrive en investeringsanalyse krever mye av deg. Derfor er det viktig at du sjekker av ideene, konseptene og regnestykkene underveis. Ofte er det smart å avstemme noe halvferdig med en kollega du har tillit til for å sjekke at du er på rett spor. Dette særlig fordi du ofte bruker like mye tid på de siste 20 prosentene som du brukte på de 80 første.

4. Når du skal presentere forslaget, kom med en rask og fengende innledning som forteller publikum i klartekst hva du skal legge frem, og hvorfor dette er viktig for dem: «Dette er en strategisk investering i økt synlighet for å sikre at vi vinner kampen om oppmerksomheten i segment Y». Fortell deretter hva som skal gjøres, hvilke verdier det vil skape og hva det vil kreve av organisasjonen. Snakk gjerne også om konsekvensen av å ikke støtte ditt forslag (dere vokser ikke/taper markedsandeler). Ofte er det smart å sende forslaget før selve presentasjonen slik at ledergruppen har hatt anledning til å se på det. Husk at et forslag ofte videresendes, derfor bør det forklare hva du ønsker å få frem uten behov for en muntlig presentasjon.

5. Snakk gjerne om risiko. Det viser at du har tenkt på mulige problemer og gir trygghet for at du har godt grunnlag for den investeringen du ønsker vedtatt. Det handler ikke alltid om å fjerne risiko, men å være klar over at den finnes, hvor utfordringene kan dukke opp, og hvor sannsynlig det er at noe vil skje. En risikoanalyse vil også være til stor hjelp når arbeidet iverksettes, fordi det gir de som jobber i prosjektet muligheten til å være oppmerksomme på hvor problemene kan oppstå.

6. Ha en god plan som legger fremdriften for prosjektet. Hvem tar beslutninger, hvem er ansvarlig? Hvordan skal fremdrift måles og evalueres underveis?

hbspt.cta.load(2758327, ‘0fca6591-2c76-4729-93be-e3ce87674f42’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Kilder: Asana. Prosjektbloggen.

– Merkevarer som tør å bruke penger på markedsføring også i dårlige tider, får høyere vekst når de gode tidene kommer tilbake. Derfor må markedssjefen bli ledergruppens største strateg, og ledere må forstå den langsiktige verdien av merkevarebygging, sier Tina Rødahl i Peer Group.

Hun er spesialist på B2B-markedsføring og merkevarebygging på LinkedIn. Gjennom AdColony har hun hjulpet bedrifter i Norge, Sverige, Danmark og Tyrkia med å bygge B2B-merkevarer siden 2015. Rødahl har nå erstattet AdColony med nysatsingen Peer Group. Hun er ikke i tvil om hva som blir markedssjefens aller viktigste oppgave fremover: å få med seg ledergruppen i arbeidet med å styrke bedriftens merkevare.

– Vi ser at den internasjonale konkurransen blir sterkere. Skal norske bedrifter øke konkurransekraften, må de ta merkevarebygging mer på alvor, sier Rødahl.

Merkevarebygging begynner i ledergruppen

For å vokse og vinne markedsandeler må bedrifter løfte blikket og hele tiden modne nye målgrupper.

– Mange toppledere ser på merkevarebygging som markedsføring for å få inn raske salg. Det er en tilnærming som bygger på manglende kompetanse på at merkevarebygging bidrar til at bedriften oppnår finansielle mål, sier Rødahl.

Hun beskriver merkevare som hva en bedrift ønsker å være innad og hva den ønsker å bli oppfattet som utad. Markedsføringen og kommunikasjonen er virkemiddelet for å bygge disse gode relasjonene, både internt og eksternt.

– Det kan ta lengre tid å bygge sterke relasjoner med eksterne miljøer, spesielt hvis målet er å oppnå finansielle resultater, sier hun.

En merkevare må være enkel å kommunisere

Rødahl bistår ledergrupper i norske, nordiske og internasjonale bedrifter med strategisk og taktisk merkevarebygging på LinkedIn. Første steg i prosessen er å lande merkevaren.

– Ofte har bedriften en strategi for hva merkevaren skal være. Det kan være et verdisett på 7-10 deler, noe som gjør den vanskelig å oppfatte – både internt og eksternt, sier hun og utdyper:

– Det handler om å forenkle eksisterende strategier, slik at merkevaren lett kan kommuniseres og huskes. Deretter må bedriften kommunisere der målgruppen er, både på LinkedIn og i andre kanaler.

hbspt.cta.load(2758327, ‘0fca6591-2c76-4729-93be-e3ce87674f42’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

B2B-markedssjefens største utfordringer

Ifølge Rødahl er det spesielt to kommunikasjonsutfordringer som går igjen hos norske B2B-bedrifter: hvordan de skal posisjonere seg, og det (for) store fokuset på egne produkter og tjenester.

Fire premisser må ligge til grunn, dersom bedriften skal lykkes med å kun prate om egne produkter og tjenester:

1. Det er et anerkjent behov i markedet.

2. Målgruppen er klare til å kjøpe.

3. Målgruppen er klare til å ta en beslutning.

4. Merkevaren er det naturlige valget.

– De færreste norske bedrifter møter disse premissene, og bør derfor flytte fokuset til å ta en posisjon over tid, kombinert med å snakke til målgruppen om løsningen på deres behov, forklarer Rødahl.

I tillegg må markedssjefen bevise sin strategiske verdi i ledergruppen, der finansdirektøren bør være markedssjefens viktigste allierte. For å oppnå dette må markedssjefen snakke ledergruppens språk:

– Dropp fagspråk som «attributter» og «konverteringer». Snakk heller om finansielle mål, hvilke tiltak som fører til profitt og hvordan bedriften modner nye målgrupper på lang sikt. Dette krever investeringer, og derfor er finansdirektøren en særlig viktig alliert, forklarer hun.

Merkevarebygging lønner seg

En rapport fra Sagefrog Marketing Group viser at LinkedIn er en foretrukken plattform blant B2B-markedsførere, og 85 prosent av respondentene ser resultater fra betalt annonsering i sosiale medier.

Er du markedssjef og vil ha størst mulig utbytte av LinkedIn-annonseringen, bør du dele budsjettet mellom taktiske kampanjer og merkevarebygging, anbefaler Rødahl.

– Vi ser at bedrifter som bare jobber med taktisk kommunikasjon etter et års tid opplever at prisene på klikk og leads blir mye dyrere. Årsaken er fordi de ikke har modnet nye målgrupper, forklarer hun. Bedrifter med nær 50/50 splitt mellom taktisk og merkevarebyggende annonseinnhold, ser en reduksjon i pris på klikk og leads etter ett, to og tre år.

Disse bedriftene har, gjennom god merkevarebygging, oppnådd:

• Jevnt tilsig av nye kunder, selv uten leadgenererende aktiviteter
• En verdi til merkevaren som gjør at de kan ta seg godt nok betalt for produktet eller tjenesten de tilbyr.
• Å bli et naturlig valg hos målgruppene
• Å bli mer bærekraftig, slik at merkevaren står støtt også i nedgangstider, og sikrer vekst når markedet snur.

– En bedrift med en sterk merkevare vil også i større grad beholde og tiltrekke seg nye talenter. Flinke folk er helt essensielt for å nå bedriftens finansielle mål, forklarer Rødahl.

B2B-markedssjefens spagat

I mange bedrifter er markedsføring tett linket mot salg, og markedssjefen måles på antall leads etter taktiske kampanjer.

Rødahl har to råd til markedssjefer som er usikre på hvordan de skal gå frem for å dele budsjettet mellom taktiske og merkevarebyggende aktiviteter:

Løft diskusjonene til å handle om de finansielle målene. Det er disse ledergruppen og styret er opptatte av. Si at du ønsker å dele markedsbudsjettet 50/50, der halvparten skal gå til å skape salg her og nå, mens den andre halvparten skal gå til å modne fremtidige kunder.

– Du må se på syklusene i bedriften din, hvor lang tid tar en beslutningsprosess hos en mulig kunde? Identifiser hvem som er med på å påvirke målgruppens beslutning om å tenke at din merkevare er det naturlige valget, og legg deretter en plan for både taktiske og merkevarebyggende aktiviteter. Bedrifter som ikke modner nye målgrupper vil heller ikke vokse, sier Rødahl.

Bruk kommunikasjon og innhold til å skaffe oppmerksomhet. Et gjennomsnittsmenneske eksponeres for enorme mengder informasjon hver eneste dag, og du må jobbe for at akkurat din bedrifts merkevare skal trenge gjennom støyen. Emosjonell kommunikasjon får raskere oppmerksomhet og den huskes bedre. Derfor må vi jobbe etter hjernens mekanismer når vi utarbeider merkevarekommunikasjon.

– Tenk at hjernen har tre lag. I det ytterste laget sitter følelsene, og gjennom emosjonell kommunikasjon trenger vi lettere igjennom til lag to, der personen vurderer noe, som fordeler og ulemper ved en løsning. Vurderingene gjør at det tredje laget, instinktet, handler mer naturlig, forklarer Rødahl, og utdyper:

– Når målgruppen vurderer produkter og tjenester opp mot et behov de har, ønsker vi at de instinktivt husker nettopp vår merkevare. Hjernen er mye raskere enn Google, og kommuniserer du med dette i bakhodet har du større sannsynlighet for langsiktig vekst, avslutter hun.

hbspt.cta.load(2758327, ‘275f9996-815d-48ab-8287-f1d42f67b999’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});