Begrepet beskriver rett og slett innhold som holder seg relevant over lang tid, gjerne i flere år, evig til og med, og navnet kommer fra det er etablerte engelsk uttrykket «evergreen content».

Denne typen innhold, for eksempel artikler eller blogginnlegg, dekker ofte temaer og emner som mange mennesker søker på, og holder seg aktuelt kontinuerlig. For eksempel finnes det aldri en tid der ingen kommer til å lure på hvor lenge de må koke et egg …

Bra for merkevarebygging

Eviggrønne tekster må gi reell verdi til leserne som finner dem (og mulige fremtidige kunder), og ikke bare være salgsorientert. Dette er innhold som skal svare på et spørsmål brukerne sitter med, enten om det gjelder produktene og tjenestene du selger, eller bransjen du operer i.

Godt innhold blir delt, enten med kollegaer, venner, bekjente eller fremmede. Ikke bare i tre uker eller tre måneder, men kanskje i tre år – eller ti! Dette vil bidra til å bygge autoritet på et emne, som igjen bygger troverdig merkevare.

Ofte kan det være lurt å ta et skritt tilbake og tenke hvilke grunnleggende kunnskap og informasjon folk flest vil vite om bransjen, eller produktene eller tjenestene dere selger. Kanskje går dere enda hardere til verks, og investerer i en søkeordsanalyse, som viser dere akkurat hva deres kundegruppe søker etter i Google, og bruker dette som en pekepinn på hva slags innhold dere burde skrive – mer om dette senere.

Eviggrønt er en langtidsinvestering

Dere bør ikke utelukke innhold som handler om mer snever tematikk, men det er altså en stor fordel å inkludere eviggrønt innhold i innholdsmiksen, i tillegg til nyheter, pressemeldinger og annet innhold som har en utløpsdato. Sannsynligvis er det dette, og ikke innholdsferskvaren, som vil gi sterkest utslag på deres synlighet i søkemotorene over tid. Bare være klar over at veien dit kan være lang, og konkurransen om treff kan være tøff. Noen søk har mange tusen resultater, og det gjelder å lage det beste, mest dekkende innholdet, slik at dere danker ut konkurrentene.

• Guider og oppskrifter: Detaljerte instruksjoner eller oppskrifter som løser et problem eller som ikke mister relevans på sikt.
• Tips og triks: Hvordan du kan optimalisere en prosess, bruke et produkt eller bli skikkelig god på en ferdighet.
• Anbefalingslister: Topp fem faktorer ved valg av PR-byrå, for eksempel…
• Beste praksis innen et fagfelt eller bransje: Artikler, brosjyrer eller inspirasjonshefter som tar for seg beste praksis i et fag eller en industri.
• Kundecaser: Kundereferanser og eksempler fra virkeligheten om hvordan et produkt, en tjeneste eller en løsning har hjulpet andre.
• Mest stilte spørsmål: Samle de vanligste spørsmålene om et produkt, en tjeneste, et fagfelt eller en industri – selvfølgelig med gode svar!
• Standarder og regelverk: Dokumenter som gir oversikt over og forklarer standarder eller reguleringer innen en industri.
• Ekspertintervjuer: Intervjuer med industriledere og eksperter kan gi god verdi over lang tid.
• Produktanmeldelser: Dyptgående sammenlikninger mellom ulike produkter og tjenester kan hjelpe forbrukere med å ta riktig beslutning, spesielt for produkter som selges i mange år.
• Ordlister og definisjoner: Det er alltid folk som lurer på det helt generelle, særlig når de først skal lære om en ny bransje.
• Historisk innhold: Artikler eller tekster som forteller historien eller utviklingen til et produkt eller en bransje kan være evigvarende. Det kan også være innhold som adresserer eller knuser myter eller misforståelser i bransjen din.

Søkeoptimaliser

Så, hvor begynner dere? Begynn med å gjennomføre en omfattende søkeordanalyse for å kartlegge ordene som faktisk ligger høyt i søk. Her kan verktøy som keywords.io o answerthepublic.com være hjelpsomme (eller et skikkelig drevent markedsføringsbyrå som lager kjempegode søkeordsanalyser). Det kan også være lurt å spørre seg selv: Hvis du ikke visste noe om din nisje, hva ville du tastet inn i søkefeltet først?

(Så får vi se om denne artikkelen vil bli eviggrønn, da …)

Trenger dere hjelp med innholdsproduksjonen? Fyll ut kontaktskjema, så hører du fra oss.

Hva er universell utforming?

Over en million nordmenn har problemer med å bruke tjenester på mobil eller nett av flere grunner. Det kan være på grunn av:

• Kognitive funksjonsnedsettelser
• Motoriske funksjonsnedsettelser
• Synshemninger
• Hørselshemninger

Universell utforming handler om å ta hensyn til og tilrettelegge for dette i utformingen av innhold, for eksempel bedriftens blogginnlegg, whitepapers og filmer. Det er Likestillings- og diskrimineringsloven som stiller krav om universell utforming. Disse kravene kalles WCAG 2.0-standarden.

Eksempler på universell utforming er teksting av video, alternative bildetekster, riktig formatert tekst og hyperlenker. Gjort riktig vil tiltak som dette legge til rette for at de med funksjonsnedsettelser også kan motta budskap fra bedriften din.

Med EUs nye webdirektiv (WAD) er det gitt pålegg om at alle offentlige virksomheter og deres leverandører skal ha en tilgjengelighetserklæring på nettstedet sitt. Erklæringen skal dokumentere hvordan, og i hvilken grad, et nettsted eller digitalt verktøy er designet for å være tilgjengelig for alle. I dette blogginnlegget forklarer vår partner Appex hvorfor tilgjengelighetserklæring er relevant for deg.

Alle skal i like stor grad kunne bruke produkter og tjenester, og den viktigste fordelen med universell utforming er at det muliggjør nettopp det. Men bedriften kan også høste frukter av å følge kravene til universell utforming.

Over en million nordmenn har én eller flere former for funksjonsnedsettelse. Er ikke innholdet optimalisert og tilpasset deres behov, er den mer eller mindre ubrukelig for en tredel av våre innbyggere. Du risikerer å miste en stor del av all trafikken til nettsiden dersom innholdet ikke møter kravene til universell utforming. Ergo, universelt utformet innhold kan:

• Føre til flere besøkende
• Resultere i flere konverteringer, salg, nedlastninger etc.
• Rangere bedre i Google-søk (SEO)

Men hva har universell utforming og søkemotoroptimalisering med hverandre å gjøre? Alt, ifølge Iteos designer, Hanne Tysnes Holm.

– Flere av kriteriene for universell utforming overlapper med Googles kriterier for bedre plassering i organiske søk. Riktig formatert innhold som følger WCAG 2.0-standarden, vil rangere høyere i Google-søk enn innhold som ikke følger den samme standarden, forklarer hun.

– Økt trafikk fra organiske søkeresultater kombinert med innhold som er tilpasset med ulike behov, kan drastisk øke rekkevidden på innholdet ditt, sier Hanne.

Blogginnlegg, whitepapers, e-bøker og videoer. Alt innholdet på nettsiden din kan med fordel følge standarden for universell utforming. Her deler Hannes sine beste tips til universell utforming av innhold. 

1. Tenk klarspråk i sidetitler 

Det er mange som bruker sidetitler når de navigerer seg rundt på en nettside for å finne det innholdet de leter etter. Å bruke klare og tydelige sidetitler gjør det enklere å finne frem til riktige sider. 

– Dersom du legger inn innlegg eller sider i WordPress, genererer ofte WordPress en automatisk sidetittel, eller permalenke, basert på overskriften du selv har skrevet inn. Denne kan du redigere slik du ønsker for at den tydelig signaliserer sidens tema, sier Hanne.

2. Alternativ til ikke-tekstlig innhold

Bilder, grafikk, videoer og annet innhold som ikke er tekst bør ha et tekstlig alternativ. For bilder kan det være å legge inn alternative bildetekster, slik at svaksynte og blinde kan få lest opp en beskrivelse av bildet. Videoer på nettsiden bør tekstes, slik at de med hørselshemninger kan få med seg hva som blir sagt. 

– Det handler om å gi et alternativ som enten brukeren eller et hjelpeprogram kan forstå. På den måten går de ikke glipp av viktig ikke-tekstlig innhold. Overflødig grafikk og dekorasjon kan legges inn på en slik måte at det blir ignorert av disse programmene, forklarer Hanne.

3. Ikke bruk bilder av tekst 

Dersom du kan bruke ren tekst istedenfor bilder av tekst, er dette mer optimalt for universell utforming av flere grunner. Bilder av tekst får verre oppløsning når det blir forstørret, mens ren tekst i større grad beholder samme oppløsning. I tillegg er det enklere for hjelpeprogrammer å lese ren tekst. Dette kan være utfordrende ved bruk av infografikk og liknende. 

– Bruker du infografikk anbefaler jeg at du legger informasjonen fra denne grafikken som ren tekst enten over eller under selve infografikken, sier Hanne. 

4. Formater innholdet riktig 

Overskrifter bør følge en hierarkisk struktur. Dette gjør det mulig for hjelpeprogrammer å skille mellom brødtekst, overskrifter og underoverskrifter. I dette innlegget, for eksempel, er sidetittelen «Nå flere med universelt utformet innhold» kodet som <h1>, fordi det er overskriften på siden. «Hannes 5 tips til universell utforming av innhold» er kodet som <h2> fordi det er en underoverskrift. Tittelen til dette avsnittet er kodet som <h3>, fordi det er en underoverskrift under <h2> igjen. De fleste publiseringsverktøy, inkludert WordPress, har disse overskriftsnivåene enkelt tilgjengelig i verktøylinjen slik at du selv kan formatere overskrifter riktig. 

Mange, både med og uten nedsettelser og hjelpemidler, bruker overskriftsnivåer for å skumlese tekst og navigere seg til det innholdet som er relevant for dem.

5. Riktig bruk av lenketekst 

Når du skriver blogginnlegg vil du av og til lenke til andre, relevante blogginnlegg på nettsiden din. Da bør lenketeksten tydelig beskrive hva lenken fører til. Flere brukere vil ikke klikke på lenker uten at det er tydelig hvor de fører, og for programmer som leser opp lenker er det også ønskelig at disse er i kontekst. Her er et par eksempler på god og dårlig bruk av lenketekst: 

Vil du forsikre deg om at innholdet ditt følger kravene til universell utforming? Ta kontakt med oss for en hyggelig prat!