Statusen til markedsføring i Norge er for lav. Det handler i stor grad om at vi aldri har hatt det samme behovet for å lage sterke merkevarer som våre naboland. Når du er en råvarenasjon som bare selger unna det vi har, så har vi ikke trengt det – og det er synd på flere måter, mener professor Lars Erling Olsen, også kjent som professoren fra podkasten Professoren & praktikeren i bransjemagasinet Kampanje.

Han mener markedssjefene selv må ta stor del av ansvaret for den statusen markedsføring har – og at det hele bunner i hvilket språk du bruker når du snakker til toppledelsen i de norske selskapene.

– Du må bruke toppledelsens eget språk. For meg er det ingen tvil om at markedsføring er en investering som fører til økt inntekt. For de mange administrerende direktørene, eller finansdirektørene, som kanskje har hatt ett kurs i markedsføring tidlig i utdannelsen ved en handelshøyskole, så er ikke det like selvsagt, mener Olsen.

Selv husker han at hans eneste krysningspunkt med markedsføring under utdannelsen til å bli siviløkonom, kom den første høsten hans i Bergen på NHH. Riktignok kunne du da som nå spesialisere deg innen marketing, men det hadde ikke nok prestisje. Selv valgte han regnskap og økonomisk virksomhetsstyring.

Professor og praktiker i ett

– Tilfeldighetene ville ha det til at jeg i min første jobb endte som produktsjef hos Mills. Ytterligere tilfeldigheter førte til at jeg i mitt første år i jobb endte med å lage fem eller seks reklamefilmer – og det synes jeg var utrolig spennende, sier han.

Men, han erkjente at dette var et fag han ikke kunne – og behovet for mer kunnskap førte til etterutdanning i markedsføring. Et masterprogram ved NHH senere, ble han bedt om å søke et doktorgradsstipendiat i markedsføring og valgte dermed en akademisk karriere.

– Jeg pleier å spøke med at jeg er en av veldig få akademikere i Norge som faktisk har skitt under neglene, fordi jeg har jobbet hands on med produkter og markedsføring.

I dag er han professor i markedsføring ved BI, og han leder også alle etterutdanningsprogrammene ved handelshøyskolen – den såkalte Executive-delen av studietilbudet. Ved siden av tar han oppdrag som konsulent.

– Jeg er ofte rådgiver for selskaper som trenger faglig sparring, og jeg bidrar også med innsiktsarbeid når det er behov for det.

Kontakten med markedet han foreleser om er avgjørende for den forståelsen og kunnskapen han besitter – og bidrar til at han blir lyttet til på tvers av bransjen.

Vi trenger en debatt om merkevarebygging

Som en ivrig debattant på Kampanje og andre flater for diskusjon om markedsføring, har Olsen et tydelig bilde av både statusen til markedsføring i det norske næringslivet – og hva som behøves.

– Det vi trenger i Norge er en skikkelig debatt om hva som skal til for at vi her til lands skal bygge sterke merkevarer internasjonalt. Hvordan skal vi legge til rette for at vi som nasjon skal bli bedre til det. Vi må diskutere om utdanningen er riktig, om hvordan vi utvikler næringslivet vårt og hvilken status det å bygge merkevare egentlig har, sier han.

Olsen mener det er pinlig å se de internasjonale merkevareindeksene, der Danmark og Sverige har mange merkevarer som ligger høyt oppe på listene, mens Norge er heldige hvis vi får med merkevarer som DNV eller Helly Hansen – og de er veldig sjelden i nærheten av topp 50 globalt.

– Det synes jeg er trist, sier han.

– Samtidig er det spesielt en debatt jeg synes vi trenger mindre av – og det er om hvorvidt kreativitet er viktig. Er det noen som er uenig i det? Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor vi stadig må ha innlegg som fremhever dette – for sannheten er jo at alle vet at kreativitet er viktig – men selvfølgelig ikke alene. Man kan ha et perfekt kreativt uttak, men hvis det ikke er en del av en strategi og en forretningsplan, så nytter det selvfølgelig ikke, sier Olsen.

Markedssjefen må heve egen status

En kjent utfordring for norske markedssjefer er at statusen til faget ikke scorer like høyt internt i selskapene som vi ønsker. Det mener Olsen i stor grad er markedssjefenes egen skyld.

– Norges status som råvarenasjon preger selvfølgelig statusen til markedsføringsfaget, og du kan spørre om markedsførerne har fått nok rom. Men det betyr at det blir markedssjefens jobb å vise overfor toppledelsen at markedsføring er en strategi der målet er å øke inntektene.

– Steg én er å snakke riktig språk. Markedssjefen må snakke mer business. Du må snu argumentasjonen og bevise hva du holder på med. Her er det minst to ting: Markedsføringsspråket handler om psykologiske variabler og kreativitet, mens ledergruppene ofte toner dette ned. Det du må diskutere og vise frem er hva du holder på med, og hvilken betydning det har for vekst, prissetting og lønnsomhet. Du må snu det til et økonomisk businesspråk.

Du må dokumentere effekt

Olsen peker på at det i markedsføringsutdannelsen nå snakkes mye om brand value chain.

– Det er et pedagogisk virkemiddel utviklet av Keller og Lehman. Den viser ledergruppen hva som skjer hvis du setter markedsføring på den ene siden og børsverdien på andre siden av kjeden – og viser sammenhengen. På den måten kan du overbevise ledelsen om at det er snakk om en investering, og ikke en utgift når du bruker penger på markedsføring.

– Skal du ha en verdi som markedsfører i dag, så må du vise innsikt og dokumentere at de pengene du har fått til å investere i markedsføring har effekt. Det er jo krevende å bevise at det vi gjorde her hadde nøyaktig denne effekten. Du kommer aldri til et 100 prosent svar på det. Men jo flinkere du blir, jo mer innflytelse og respekt får du i ledergruppen, sier han.

Og hvis dette er et språk du som markedssjef ikke mestrer, så bør du, ifølge BI-professoren, vende tilbake til skolebenken.

– Det finnes mange gode kurs for voksne. For eksempel har vi på BI 30 studiepoeng i markedsstrategi, sier Olsen.

Modigere markedssjefer kreves

Kombinasjonen av mange ulike faktorer gjør at Olsen mener markedssjefene må være modigere inn i fremtiden – men han mener ikke at det handler utelukkende om spenstige uttak. Både plassen du tar internt – og hvor støtt du står i egen strategi, handler ifølge ham om modighet.

– Jeg tror du kan ta mye mer risiko. Tråkker du feil, kan du droppe det og er du rask er det begrenset hvor mye du har skadet merkevaren. Folk i markedsføringsmiljøet må tørre å slippe ut håret litt.

–  Vi trenger modige markedssjefer som tør. Og det er klart at modige markedssjefer som har tenkt noe glupt, er bedre enn en som bare er kamikazepilot. Det er grader av alt, selvfølgelig, avslutter Olsen.

Våren 2023 er Norge preget av økonomisk usikkerhet i næringslivet. Mange ledere er usikre på hvilket handlingsrom de har, og når du føler deg truet er det er i vår natur å bli defensiv.

– Dermed ses det med lupe på kostnader, og større forventninger legges på skuldrene til færre personer. Investeringer kan bli et fremmedord. Første offer er gjerne markedssjefens budsjetter, sier Janicke Leiren, daglig leder i Iteo.

Hun fremhever at en avventende holdning er uheldig.

– Når du ikke kjemper om markedsandeler, så mister du dem. Derfor må markedsførere jobbe aktivt for å gjøre kjent verdiene som en attraktiv merkevare skaper. Markedssjefen må innta strategrollen som skaper nye inntekter og varmer opp nye markeder.

Markedssjefen har to valg

Leiren peker på at mange ledergrupper ikke har satt nok søkelys på strategisk merkevarebygging. Det gir markedssjefen to valg. Enten ergre seg over mangelen på forståelse, eller se det som en spennende utfordring til å dele viktig kunnskap med de andre i ledergruppen.

– Virksomheter som skalker alle luker i urolige tider må hele tiden gå på kompromiss med noen og noe. Resultatet er gjerne en negativ spiral der motivasjonen stuper og kvaliteten svekkes, sier hun.

Det smitter over på kundetilfredsheten og fremtidige inntekter forsvinner.

– Når pessimismen rår så tenker ikke dine dyktige ansatte på hvordan de kan strekke seg enda lenger. De leter etter den neste arbeidsgiveren som vil gjøre noe for dem, sier Leiren.

Markedsbudsjettet må ikke være første salderingspost

Den modige markedssjefen må være strategen som hjelper toppleder og økonomiansvarlig med å vite hvor det bør kuttes, og peke på hvilke investeringer som er smarte.

– Ledergruppen må forstå at uvettige kutt i markedsbudsjettene er synonymt med å si farvel til konkurransekraft og det å være foretrukket av kundene i årene som kommer, sier Leiren.

Argumentet for å beskytte og helst øke investeringene i merkevaren koker ned til hva som er enhver bedrifts viktigste formål: Vinne markedsandeler.

De som er mer synlige når alle andre er stille, får også mye mer igjen for investeringene. Derfor har hun også følgende råd til markedssjefene:

• Kvalitet er viktigere enn kvantitet; engasjement trumfer klikk
• Skap etterspørsel inn i fremtiden
• Samarbeid tett med salg for å sikre at investeringene rettes mot de riktige segmentene
• Forstå at kundereisen i hovedsak er digital, og at den har startet lenge før dine kolleger i salg blir oppmerksom på muligheten
• Jobb mer i ettermarkedet. Dagens fornøyde kunder er veien til anbefalingene som bygger den troverdige merkevaren
• Skaff deg midlene til å bygge merkevare – lag investeringsanalyser

Les også: Merkevarebygging som endret verdensmarkedet

Taktiske virkemidler fungerer best når en først har bygd merkevare

Merkevarene som huskes når kjøpsprosessen starter, vinner de fleste salgene. Den merkevaren som huskes først er også den som har størst sannsynlighet for å lykkes. Større markedsandeler er gevinsten for den som er mest synlig og som oppfattes mer positiv enn konkurrentene. Oppskriften for å komme dit inneholder blant annet kreativitet og smart distribusjon, fremhever Leiren.

Merkevarer som vokser investerer mer enn markedsandelen tilsier. Om en ikke har mulighet til å bruke mer penger enn sammenlignbare konkurrenter gjør, så handler det om å være smartere med engasjerende kommunikasjon – som engasjerer på tvers av egne, fortjente og betalte flater.

– Markedskommunikasjonen skal inspirere med ord og bilder. Merkevaren må føles. Den skal signalisere dine verdier, sier hun.

Skap forretningsverdi

Markedssjefen som måler ressursbruken opp mot hva markedet ellers gjør, ender opp med smarte investeringsbeslutninger.

– Markedsføringen skal handle om forretningsverdi som skapes over tid. Merkevarene som engasjerer får mer igjen for investeringene og har større forutsetninger til å konvertere flere kunder, raskere.

I tillegg er det slik at de med en attraktiv merkevare kan ta seg bedre betalt for sine produkter, varer og tjenester.

– Den modige markedssjefen vet at du ikke kan gjøre det samme som alle andre og forvente at du presterer bedre. Det handler om å ha en merkevare som setter retning. Den skal bety noe og stå for noe som er bra for mennesker, sier Leiren.

Markedssjefen må bli god på investeringsanalyser 

Markedssjefen må lage gode investeringsanalyser før kampen om markedsandelene starter.

– Skal du få flere midler må du snakke forretningsspråk: Vinne markedsandeler og styrke marginer, sier hun.

For de fleste bedrifter så er det slik at den store delen av kundene ennå ikke kjenner til din merkevare, og blant de som har kunnskap om deg er de færreste klare for å kjøpe.

– Derfor må markedsføringen skape mental tilgjengelighet for merkevaren slik at den kommer lettest til minnet når kundens behov oppstår, om fem dager, fem måneder eller fem år. Det er nyttig å minne seg selv på at bedriftens vekst i fremtiden kommer fra kunder som ikke bryr seg om deg akkurat nå, avslutter Leiren.

Det mener Hilde Haugen Kallevig, merkevare- og markedssjef i Hydro-konsernet. Og hun vet hva hun prater om. På få år har Hydro vært igjennom store endringer, og Kallevig har mange refleksjoner om hvordan modige markedssjefer kan lykkes i store konserner, og ikke minst i endringsprosesser.

Global markedskommunikasjon 

Aluminium- og energikonsernet Hydro har gjennom sine snart 117 år alltid vært i endring. I 2017 nådde selskapet en ny milepæl da Hydro kjøpte SAPA, der Kallevig selv jobbet som kommunikasjonssjef. Over natta gikk Hydro fra å være et norskdrevet selskap med fokus hovedsakelig på nordeuropeiske markeder, til å bli et industriselskap med tilstedeværelse i 40 land. Dette hadde stor innvirkning på måten Hydro jobbet med markedsføring.

–  Frem til 2017 var Hydro primært en oppstrøms råvareprodusent i et marked drevet av råvarepriser. Selskapet hadde riktignok en stor aluminiumsdivisjon som solgte spesialprodukter i markedet, men kundene var få og kontraktene lange, så behovet for markedskommunikasjon var liten. Det forandret seg ved oppkjøpet av SAPA, forklarer Kallevig, som selv ble med på overgangen i ny rolle i Hydro.

Plutselig entret Hydro nye markeder der kundene var mange, kontraktene korte og behovet for kommunikasjon og markedsføring et helt annet. Det var startskuddet for Kallevig og Hydro sin nye merkevarestrategi, From commodity to global brand.

Verdien av merkevarebygging

– Vi så raskt at merkevarebygging kunne gi verdi for selskapet. Utfordringen var å vise hvor verdifullt dette er for bedriften, noe jeg mener er et grunnleggende problem i norsk næringsliv den dag i dag, sier Kallevig.

Det ble derfor viktig for Kallevig å sette seg grundig inn i forretningsutfordringene, markedene og bedriftens strategier. Hun koblet seg på ledergruppen og det kommersielle miljøet, og bygget seg en solid plattform og forståelse før hun begynte det lange løpet med intern forankring.

– Det er avgjørende å skape intern forståelse for verdien av markedskommunikasjon. Hva er det, hvorfor er det viktig og hvordan kan vi bruke det til å møte forretningsutfordringene? Ikke minst er det viktig å formidle at ja, merkevarebygging krever tid og penger, men det er en investering som gir avkastning på sikt. Dette er sentrale budskap som jeg fremdeles jobber kontinuerlig med inn mot ledergruppen og generelt internt.

Ha data du kan vise til 

Likevel kan det være at en markedssjef med denne strategien vil komme til kort. Kallevigs råd er derfor å hele tiden ha konkrete data å vise til. 

– Kommunikasjon, merkevarebygging og omdømme handler om følelser og oppfatninger, og er ikke vitenskap på samme måte som for eksempel C02-utslipp. Det handler ikke alltid om tall og fakta, men om å skape en oppfatning i hodet til folk, forklarer hun, og vedgår:

– Det er ikke alltid like lett, for eksempel i et industrikonsern, å nå igjennom med dette budskapet. Men en god strategi vil være å stadig dele innsikt om markedet, bedriftens og industriens omdømme, hva andre selskaper gjør, og så videre. Både mot ledergruppen, og mot resten av organisasjonen. De fortjener at du deler din innsikt og kunnskap med dem for at de kan ta gode avgjørelser med tanke på hvordan vi kan bruke omdømme som en måte å styrke selskapet på.

Hun trekker frem verdien av de regelmessige møtene med konsernledelsen, hvor en kan gi løpende oppdateringer på merkevarestrategien, konkurrentanalyser, rapporter og analyser av markedsaktivitetene.

– Det handler rett og slett litt om å utdanne ledelsen innen markedskommunikasjon, hvordan det fungerer og hvorfor vi må fortsette å investere i dette, forteller Kallevig.

Påvirket verdensmarkedet

Blant mange markeds- og kommunikasjonsprosjekter hun vil fortelle om, er det spesielt to effektfulle aktiviteter Kallevig vil fremheve. Først skrur vi tiden tilbake til 2019.

– Det høres nesten rart ut, men for fire år siden var ikke miljø, ressurser, sirkulærdrift og fornybar energi veldig aktuelle temaer for de fleste av våre kunder. Hydro hadde derimot i mange år jobbet med å redusere utslippet i produksjonen vår og hadde produkter som skilte seg ut fra et bærekrafts-ståsted. Vi tenkte at det kunne være lurt å lage en merkevarestrategi og visuelle identiteter for disse, slik at vi på en enkel måte kunne skape forståelse og etterspørsel etter produkter med miljøkvalitet som USP.

Fire år senere har denne merkevarebyggingen vært med på å forme etterspørselen etter resirkulert aluminium og aluminium produsert med vannkraft.  Det er nå flere konkurrenter som kopierer Hydro sin produktbranding, og det kan sies at det er satt en bransjestandard basert på disse produktene.

Skapte en sterkere merkevare som arbeidsgiver

– Det er helt sikkert flere forklaringsvariabler der ute. Men vi opplever at denne strategiske merkevarebyggingen, som skjedde i tett samarbeid med mange ulike avdelinger i selskapet, har vært sentral i å forme markedet og dagens etterspørsel etter mer klimavennlige aluminiumsprodukter. Og jeg vil håpe at det har vært et solid bevis for hele Hydro at merkevarebygging er gull verdt, forklarer Kallevig.

– For det er selvsagt viktig for oss at vi får mer betalt også for disse produktene, for de koster også mer å produsere og har en unik verdi.

Den andre aktiviteten Kallevig vil trekke frem er et pågående employer branding-prosjekt. Det er en kjent sak at det er en hard kamp om ingeniører og teknisk utdannede kandidater, så HR og kommunikasjonsavdelingene i Hydro har gått sammen om å styrke selskapets merkevare som en attraktiv arbeidsgiver.

– Mens HR bidro med ekspertise inn mot målgrupper, kom vi inn med historiefortelling, målrettet markedsføring og et inbound-løp for kandidatene vi ønsket oss. Resultatene i piloten vi har kjørt har vært formidable, og viser den magien som kan oppstå når avdelinger jobber sammen og markedskommunikasjon brukes riktig. Stillinger som hadde stått ledige i halvannet år ble fylt på kort tid, sier Kallevig.

Løft blikket og stå stødig

I Hydro er merkevare og markedsføring en del av kommunikasjonsavdelingen. Med seg på markedslaget har Kallevig et team med syv medarbeidere med forskjellige ansvarsområder, og med ulike bakgrunner og erfaringer. Noen har lang fartstid og har masse erfaring og innsikt å dele, mens andre er nesten nyutdannede, men tilfører til gjengjeld friske øyne og nye tanker som utfordrer etablerte praksiser.

– Den miksen er utrolig verdifull for oss. Den gir oss både ekspertise og friskt blod. Men det er vel så viktig å gi hverandre tillitt, frihet og tålmodighet. Mye av det vi driver med handler om kreativitet, og kreativitet kan ikke alltid gis harde deadliner.

Selv fremhever hun at det er viktig for henne å ikke bare drive med ledelse og administrasjon, men å få jobbe tett med teamet sitt på prosjekter og kreative prosesser.

– Hva mener du er karakteristisk for en modig markedssjef?

– Jeg tror at for å lykkes så må vi som team, og jeg som leder, tørre å løfte blikket, tenke litt stort og være visjonær, samtidig som vi evner å levere konkret. En markedssjef er først modig når han eller hun tør å utfordre status quo på en konstruktiv måte og uten å provosere, men heller vise hvordan nytenking kan skape merverdi for bedriften. Og da er vi tilbake til hvor viktig det er å ha satt seg godt inn i kompleksiteten i en bedrift, forklarer hun.

– Og har du laget deg en stødig plattform, da må du også tørre å stå for fagfeltet ditt. Som markedssjef kommer du ganske sikkert til å bli utfordret, men da er det så utrolig viktig å stå godt i fundamentet sitt og si «Dette kan jeg. Jeg kjenner målgruppen, jeg kjenner strategien og jeg vet hvilket språk vi skal bruke for å lykkes med å påvirke». Da er du en modig markedssjef, avslutter Kallevig.

– Vi sendte ut en henvendelse til en del byråer nå i høst med en forespørsel om hvordan et eventuelt samarbeid kunne se ut knyttet til innholdsproduksjon og noe PR. Etter en lengre prosess landet vi på å inngå et samarbeid med B2B-byrået Iteo, sier kommunikasjonssjef i GK Norge, Gro Maren Mogstad Karlsen.

Viderefører samarbeidet

Ifølge daglig leder, Janicke Leiren, ønsket Iteo å finne en løsning GK kunne være komfortabel med, også dersom samarbeidet ikke skulle fungere. Ettersom GK ikke hadde særlig erfaring med byråsamarbeid på innholdssiden foreslo Iteo derfor en avtale som var svært fleksibel for begge parter.

– Vi inngikk i første omgang en samarbeidsavtale som skulle vare i seks måneder, men med én måneds gjensidig oppsigelsestid.

Deretter skulle avtalen evalueres, og resultatet ble at samarbeidet videreføres.

– Med høstens og vinterens innholds og PR-resultater i mente, var det en enkel beslutning å jobbe videre med Iteo, forteller Karlsen.

Det gleder også seniorrådgiver i Iteo, Alexander Wie Flaa. Han har jobbet tett med GK siden i høst både som kundeansvarlig og rådgiver.

– Vi opplever at GK er svært lydhøre for å se på alternative vinklinger og de er åpne for å tenke nytt både når det kommer til PR og innholdsproduksjon. Derfor er det gledelig å se at en del av innspillene vi har kommet med faktisk har gitt fruktbare resultater.

Byråleder Leiren legger til at GK er tydelige og ambisiøse på hvilke historier og tematikker de ønsker å nå ut med, noe som alltid er et godt utgangspunkt om man skal lykkes med innhold og PR.

LES MER: Innholdsmarkedsføring på 2 500 ord

Håper på langvarig relasjon

Nå ser Karlsen og GK fram til et ekteskap som forhåpentligvis varer lenge.

– Det er ingen grunn til å bytte partner når ting fungerer og vi er svært fornøyde med jobben Iteo har gjort til nå, avslutter hun.

– Iteo ønsker å være gift med GK lenge og jeg håper definitivt at vi også kan ta forholdet vårt enda et steg videre og utforske flere spennende sider ved hverandre, istemmer Janicke Leiren og Alexander Wie Flaa.

«De fleste kjøp starter ikke med et Google-søk. De starter ved at vi leter i egne minner.»

Det sier professor Jenni Romaniuk ved Ehrenberg-Bass-instituttet for markedsføringsvitenskap ved University of South Australia. Sammen med professor Byron Sharp har hun skrevet boken How Brands Grow Part 2, som omhandler kategori-inngangsporter (Category Entry Points – CEP).

På bakgrunn av omfattende forskning, konkluderer Romaniuk og kollegaene hennes med at den viktigste søkemotoren stadig er vår egen hjerne. Det er dette funnet markedsførere må ta utgangspunkt i for å få en merkevare til å vokse, slår de fast.

Når kjøpsprosessen starter med at vi leter i minnene våre, blir dermed markedsførerens oppgave ifølge Romaniuk å generere minner, i motsetning til å generere klikk. Som det kjente sitatet heter: «The brand that gets remembered, is the brand that gets bought”.

Utgangspunkt for kjøpsprosessen: Minnegenererte merkevarer

I B2B, som i B2C, sier Romaniuk, er veien til vekst å bygge mental og fysisk tilgjengelighet. Der fysisk tilgjengelighet dreier seg om at det skal være lett å kjøpe, dreier mental tilgjengelighet seg om å at det skal være lett å tenke på merkevaren i kjøpssituasjoner.

– Kategori-inngangsporter er signalene som kategorikjøpere, det vil si kjøpere av en kategori varer eller tjenester – altså målgruppen, bruker for å få tilgang til minnene sine når de står overfor en kjøpssituasjon, sier Stein Arne Gausen, fagleder for innsikt og analyse i Iteo.

Dette kan være eksterne signaler, som at den fysiske butikken er plassert i ditt nabolag, eller interne signaler, som følelser. Kanskje er følelsen rasjonell, og handler om å ville ta det fornuftige valget. Slike signaler påvirker enhver kjøpssituasjon.

– Kategori-inngangsporter påvirker hvilke merkevarer som er mentalt tilgjengelige i beslutningstakers minne. Disse merkevarene danner dermed listen over de første, opplagte alternativene. En kjøper tar altså først i bruk egne, eksisterende minner for å identifisere potensielle merkevarer som kan kjøpes. Mennesker er forutsigbare. Vi går helst for de merkene vi kjenner, til tross for googling og påvirkning fra andre, forklarer Gausen videre.

Ved å forstå kategori-inngangsporter, kan markedsførere enklere bygge nyttige assosiasjoner mellom merkevaren og kategoriens typiske kjøpssituasjoner. Når en kjøper «entrer» kategorien, har merkevaren slik en større sjanse til å være mentalt tilgjengelig – som også er første steg på veien for å bli kjøpt.

B2B: Ofte rasjonelle kategori-inngangsporter

I en B2C-situasjon, vil kjøperen bruke minnet til å identifisere mulige hoteller til et opphold med kjæresten. Kategori-inngangsporter kan her være restaurant med god mat, bra spa, fine rom. I en B2B-situasjon vil kjøperen bruke minnet til å identifisere mulige hoteller til et arrangement med jobben. Her kan kategori-inngangsportene typisk være gode parkeringsmuligheter, bra konferanseavdeling, hyggelig bar med god plass.

Den samme logikken gjelder altså for B2B som for B2C, men ofte vil inngangsportene ved B2B-kjøpssituasjoner være mer rasjonelle enn emosjonelle. Markedsførerens oppgave blir her å finne kreative og emosjonelle måter å kommunisere ut og formidle de rasjonelle inngangsportene på.

– Merkevaren må hektes på de ulike inngangsportene. I tillegg til nevnte inngangsporter ved hotelleksempelet, kan dette i en B2B-situasjon være god pris for grupper, servering av mat og snacks ved konferanse, og avskjermet rom for middag. Verktøyene for å oppnå disse koblingene, må gjerne være av emosjonell karakter, sier Gausen.

Å klare å hekte seg på, og holde seg fast i disse kategori-inngangsportene, er likevel ingen enkel jobb.

Kategori-inngangsport: Eksempel på reklame

Kategori-inngangsporter må ikke forveksles med USP-er (unique selling points). Der sistnevnte ofte blir definert for å skille varen eller tjenesten fra det konkurrentene tilbyr, defineres kategori-inngangsporter basert på situasjoner som kan trigge et behov hos kunden. Dette behovet ønsker merkevaren å løse eller tilfredsstille.

Et ferskt eksempel på hvordan en merkevare jobber med en kategori-inngangsport, kan tolkes fra den digitale betalingstjenesten Vipps sin siste TV-reklame. Reklamens budskap er at betaling med Vipps er veldig, veldig enkelt. I reklamen behøver ikke kjøperen å flytte seg fra godstolen for å hente kredittkortet når han shopper på nett. Kortet ligger jo på mobilen, i Vipps-appen. Kategori-inngangsporten som Vipps her ønsker å koble sin merkevare til, kan sies å være «enkel og rask betaling på nett».

Eksempelet stemmer samtidig overens med Romaniuks råd om å med jevne mellomrom minne målgruppen på kategori-inngangsportene. Fremført med et annet kreativt uttrykk, har en Vipps-reklame fra fem år tilbake nemlig det samme budskapet som i reklamen over.

Langsiktig merkevarearbeid: Bygg inngangsportene én etter én

Forskningen fra Ehrenberg-Bass-instituttet forteller oss at en merkevare må bygge koblinger til flere kategori-inngangsporter over tid.

– Den langsiktige budskapsstrategien bør dermed bygge merkevarekoblinger til flere forskjellige kategori-inngangsporter, fremfor å fokusere på kun én inngangsport, sier Gausen.

Store og kjente varemerker har store nettverk av kategori-inngangsporter. Jo større nettverk og flere merkevarekoblinger vi klarer å skape, jo bedre blir merkevaren vår husket. Dermed er det mer sannsynlig at det er vår merkevare som blir husket i de ulike kjøpssituasjonene.

Likevel må budskapene skilles fra hverandre. Inngangsportene bør bygges én av gangen.

– I en reklame eller annonse vil ett enkelt og tydelig budskap huskes lettere enn flere og komplekse budskap, slik nevnte Vipps-reklame kun har ett budskap. For å effektivt bygge kategori-inngangsporter som minner hos målgruppen, bør vi derfor fokusere på én inngangsport per annonse, og aller helst per kampanje, sier han, og forklarer videre:

– Når den første inngangsporten har festet seg hos målgruppen, bør du gå videre med å bygge neste. Jo flere du klarer å bygge, jo bedre resultater vil du se i det lange løp, avslutter Gausen.

Derfor bør du allerede nå forberede alternativer. For de finnes, og flere av våre kunder, som Sicra, har allerede har fått hjelp til å migrere bort Google Analytics.

I Datatilsynets varsel om foreløpig vedtak skriver tilsynet at partene får tre uker til å uttale seg før et endelig vedtak kan fattes. Vår erfaring er at det er lite trolig at tilsynet vil snu, ettersom det finnes tilsvarende vedtak i andre EØS-land. Norske bedrifter bør dermed forberede seg på å bytte til ny løsning.

Dette sier også Datatilsynet:

Dersom Datatilsynet fatter et vedtak om at den aktuelle nettsidens bruk av Google Analytics var i strid med GDPR, vil dette også kunne få konsekvenser for andre norske nettsteder. Derfor gjentar vi anbefalingen vår om å utforske alternativer til Google Analytics. Vi vil komme med en nærmere informasjon om hva som gjelder og hvilke forventninger vi har til norske nettsider når vedtak er fattet.

Mange har byttet til Google Analytics 4 (GA4) i håp om dette skulle gi godt nok samsvar med europeiske regler. Det er grunn til å anta at vedtaket også vil ramme GA4. Du kan lese mer om hvordan GA4 følger en strengere standard for personvern her.

Start planleggingsprosessen allerede nå

Vi kan hjelpe deg med et beslutningsgrunnlag gjennom et uforpliktende rådgivningsmøte.

Dette vil gi deg svar på:

• Hvilke alternativer du har
• Hva det innebærer for din bedrift
• Når du bør bytte og hvordan prosessen bør kjøres
• Hva det vil koste

Vi anbefaler deg å starte planleggingsprosessen allerede nå.

Gode alternativer til Google Analytics

Google Analytics er den dominerende løsningen for å analysere trafikk på nettsider. Det vil derfor være veldig mange millioner nettsider som nå må endre praksis. Ifølge BuiltWith er det over 93 000 norske nettsider som bruker verktøyet, deriblant de aller mest besøkte tjenestene.

Det er personvernorganisasjonen Noyb, som er ledet av aktivisten Max Schrems, som har klaget inn flere store norske nettsider til Datatilsynet. Formålet er ikke å stikke kjepper i hjulene til norske virksomheter, men å tvinge de store internasjonale gigantene til å endre praksis når det kommer til deres rutiner for håndtering av personsensitive opplysninger.

Det finnes flere gode alternativer til Google Analytics. Du får tilnærmet samme innsikt, men kan miste noen muligheter til å benytte data opp mot andre tjenester, eksempelvis fra Google.  Alternativene gir deg rike muligheter til å få oversikt over sidevisninger, brukere, engasjement og hvor brukerne kommer. Disse aktørene lagrer sine data innenfor EU/EØS-området. Tre av de mest kjente er Matomo, Plausible og Fathom, og det finnes flere andre.

Hjalp Sicra over på Plausible

Iteo har hjulpet flere virksomheter over på ny løsning, deriblant konsulent- og sikkerhetsselskapet Sicra. De har selv skrevet om hvorfor de har kastet ut Google Analytics. De ble også intervjuet i nettavisen Digi på samme tema: Her er alternativene til Google Analytics – Digi.no. Daglig leder Stig Valderhaug er svært tilfreds så langt.

– Vi er veldig fornøyde med ny løsning og savner ingen viktig funksjonalitet. Plausible er en enklere løsning, og for en liten sum får vi kunnskap om hva våre lesere er interessert i, uten å måtte identifisere leseren eller dele data om dem, sier han.

Iteos konklusjon er at det nå er på tide å klargjøre for et bytte. Vi hjelper våre kunder med å bytte analyseløsning på en trygg og forutsigbar måte.

Hvordan avgjør du hva som er en god KPI?  Målet med KPI-er å evaluere resultater for å se om bedriften tar riktige strategiske beslutninger.

En god KPI bør…

• samsvare med bedriftens overordnede forretningsstrategi
• være nyttige. Ha en klar plan med tydelige handlingstrinn for at du skal lykkes med dine KPI-er
• være realistiske. Et godt råd er å begynne i det små. For store KPI-er kan gjøre vondt verre, og dermed virke mot sin hensikt. Tenk nøye gjennom hva det langsiktige målet er og utform KPI-ene deretter
• være målbare. Hva er det ønskede sluttresultatet? Har dere satt en frist for målingen? Med et analyseverktøy i bakhånd kan dere enkelt observere resultatene, og gjøre nødvendige endringer når behovet oppstår

Hvilke KPI-er kan du sette for din bedrift?

Finansielle målinger

La oss si ønsket er å øke omsetning med 20 prosent til neste år. Eiere og investorer vil ha en interesse av å vite hvordan dere ligger an med tanke på å nå dette målet.

Et eksempel på en finansiell KPI i dette tilfellet vil da være omsetning. Omsetning handler om hvor raskt bedriften kan konvertere varer om til kontanter.  Med en slik KPI kan det raskt gjøres justeringer, blant annet med tanke på hvor lenge varer ligger på lager før de går videre til salgsavdelingen.

Andre eksempler på finansielle KPI-er:

• Lønnsomhet: Hvor lønnsom er bedriften? Salg er viktig for alle bedrifter, det kan være verdt å se på hvor mye salg dere genererer, og om kostnadene holdes nede
• Likviditet: I hvilken grad evner bedriften å betale gjeldsforpliktelser og omgjøre eiendeler til kontanter?

Kunderelaterte målinger

Kundetilfredshet er svært viktig. Jo flere fornøyde kunder, desto flere positive omtaler, som igjen kan resultere i flere kundeforhold. Å ta godt vare på kundeforholdet er nødvendig for å oppnå kundelojalitet, som igjen bidrar til et godt renommé. Det er viktig å se på disse KPI-ene fra kundens ståsted. Med målinger som dette vil det gi en illustrasjon på hvordan din bedrift ligger an i forhold til konkurrenter. Kundetilfredshet, kundelojalitet (handler de av deg flere ganger) og gjennomsnittlig responstid er eksempel på KPI-er innen kunderelaterte målinger.

Markedsføringsrelaterte målinger

Merkevarebygging og kundekonverteringer er viktig for enhver bedrift. Dette er nyttig å måle slik at dere kan ta de neste strategiske valgene mot ønsket vekst. Hvor mange leser egentlig nyhetsbrevet dere sender ut hver måned? Om tallet er lavt kan det være innholdet som ikke fenger leserne. Med måling av KPI-er kan slike avvik oppdages tidligere, og det gir også rom for en workshop internt som igjen vil lede til kreative ideer for å øke lesertallet.

Eksempel på markedsføringsrelaterte KPI-er:

• Klikkfrekvens: Få en spesifikk oversikt over hvor mange som klikker på en lenke, eller åpningsrate på nyhetsbrev
• Nettsidetrafikk: Hvor mange besøker nettsiden din, og hvor mange besøk leder til salg? Dette kan også være en fin indikator på å se om det er enkelte tjenestesider eller lignende som får mindre trafikk enn andre. Kanskje det er på tide med en oppfrisking av innholdet?
• Blogginnlegg: Denne KPI-en gir en oversikt over hvor mange blogginnlegg din bedrift publiserer ukentlig, månedlig eller årlig

SMART-mål, aka smarte KPI-er

Synes du det er vanskelig å komme i gang med å sette KPI-er? Et tips er å bruke SMART-målmetodikken. Med denne er det enklere å sette klare og tydelige KPI-er (som er forståelige for alle).

SMART står for:

• Specific (spesifikk): Målene dere setter bør være klare og spesifikke. Gjerne fastsett hva målet med KPI-ene er, hvem skal være involverte, og hvor viktig er denne målingen for din virksomhet
• Measurable (målbare): Enkelt å måle enten i form av tall eller prosent
• Attainable (attraktive): Det er viktig at KPI-ene er oppnåelige
• Relevant: Målene bør være relevante for deg o din virksomhet. Tenk over om dette er riktig tid for målingen, om du har riktig personer for oppgaven, og om det er verdt å måles
• Time-Bound (tidsbestemt): En tydelig tidsramme for målingene er viktig. Ikke sett for lange eller korte tidsfrister for målingene dere skal utføre

Da har du alt du trenger for å sette opp smarte KPI-er for din bedrift. Husk å starte i det små, ikke sett for store og uoppnåelige mål i starten. Husk at selv et lite frø også kan blomstre til en stor solsikke. Det handler om å smøre seg med tålmodighet og være spesifikk i målene som settes.

Nullklikksøk, eller zero click search, gir ofte svaret du leter etter rett i monitor. Google gjør jobben for deg og forsøker å svare på søket direkte, ved å fremheve innhold fra en utvalgt nettside. Resultatet er ofte at vi som søker ikke behøver å klikke oss videre for å finne svar.

Halvparten av søk resulterer i null klikk

En undersøkelse gjennomført av Semrush i 2022* (lenke åpnes i ny fane) viser at rundt halvparten av alle søk er såkalte nullklikksøk. Undersøkelsen viser også at brukerne tar raske beslutninger når de søker. Nesten halvparten av brukerne på desktop har tatt sitt valg i løpet av fem sekunder. Etter 15 sekunder har nesten alle gått videre. Forhåndsvisninger av bilder, utvidelser og fremhevet innhold kan påvirke disse handlingene.

Dette betyr at du har kort tid på å overbevise brukeren om at ditt innhold er det mest troverdige. Å bli fremhevet av Google, i såkalte featured snippets eller fremhevet innhold, kan være en gavepakke som det er vanskelig å måle verdien av.

– Mange bedrifter bruker organisk nettstedstrafikk for å måle SEO-suksess. For disse kan nullklikksøk virke som en ganske håpløs utvikling. Dette resulterer trolig i mindre trafikk til nettsteder som rangerer høyt i søk, og det reduserer klikkfrekvensen, som igjen kan påvirke opplevelsen av suksess, sier Carina Behrens, senior SEO-rådgiver i Iteo.

Det er på tide å revurdere hvordan vi måler suksess, og se verdien av nullklikksøk i sammenheng med merkevarebygging.

Fem klikktrender i Google

Etter 15 sekunder har altså de aller fleste som sitter på desktop tatt et valg. I hovedsak klikker de etter følgende mønster:

1. Organiske klikk 45% 
2. Betalte klikk 2% 
3. Google-klikk 10% 
4. Endret søk (nullklikk) 18% 
5. Andre nullklikk 26%

– De to første punktene har markedsførere som oftest kontroll på. Det er interessant å se at så få klikker på betalte annonser, noe som igjen viser viktigheten av godt SEO-arbeid. Det er også verdt å holde et øye med såkalte Google-klikk. Det å bytte mellom ulike visninger i Google-universet, til bilder, nyheter, shopping, relaterte søk og så videre, blir stadig mer vanlig, i takt med at Google tilrettelegger for dette, forklarer Behrens.

Et grep Google har gjort er for eksempel en uthevet linje for bilder. Dermed kan det lønne seg for markedsførere å legge vekt på gode og klikkgenererende bilder.

Les mer: Innholdsmarkedsføring på 2 500 ord

De to siste punktene, nullklikksøkene, utgjør hele 44 prosent av desktop-klikkene i undersøkelsen. Endret søk indikerer at brukeren enten har funnet svaret og søker på noe annet, eller at brukeren spisser søket for å få bedre svar. Semrush anslår at rundt halvparten av disse endrede søkene har nokså like søkeord som forrige søk, og dermed handler om å forbedre søkeresultatet.

Det er altså grunn til å tro at resten, rundt ti prosent av totalen, har funnet svar og søker etter noe helt annet. Andre nullklikk, som utgjør hele 25 prosent, har ingen aktivitet på to minutter, og tyder på at brukeren enten har fått svar – eller gir opp.

– Dette er en stor andel av søkene og jeg tror ikke markedsførere flest har tatt innover seg hvor mange som faktisk ikke klikker, verken på betalt eller organisk innhold. Det innholdet disse brukerne eksponeres for, har også en verdi, sier SEO-spesialisten Behrens.

Hvordan få en posisjon på «zero click search»?

På mobil er klikkmønstrene nokså like som på desktop. Den store forskjellen er at brukerne tar seg noe bedre tid og er mer villige til å scrolle. Nesten ingen foretar betalte klikk på mobil og færre bytter visning internt i Google-universet. Andelen nullklikksøk er høyere enn på desktop. Hele 57 prosent av søkene genererer aldri klikk.

– Vi kan selvsagt ikke vite sikkert, men vi kan anta at mange av nullklikk-søkene skyldes at brukeren har funnet svar, uten å måtte klikke seg videre. Med innføringen av fremhevet innhold har Googlet skapt en mindre klikkbar brukeropplevelse, og det er ingen grunn til å tro at denne trenden skal snu, sier Behrens.

At søkemotorer blir smartere og smartere og leverer stadig mer relevant og nyttig informasjon direkte i søkeresultatene er dermed ikke til å unngå. Brukerne får svar, raskere og enklere, mens markedsførerne mister muligheten til å påvirke og spore resultatene.

– Jeg vil likevel oppfordre alle til å se mulighetene i denne utviklingen. Vi bør legge vekt på å skape gode brukeropplevelser, gjennom strukturert og godt innhold, som svarer på det folk lurer på. Er du så heldig å bli fremhevet av Google, bør du ta i betraktning den verdien dette tilfører merkevaren din, sier hun.

Les mer: 3 tips til deg som vil markedsføre egne verdier på en god måte

– Selv om det kanskje ikke genererer trafikk til nettsiden din, så vil fremhevet innhold kunne påvirke brukerens oppfatning av din merkevare i en positiv retning. Er du flink til å lage godt innhold, som svarer på det brukeren lurer på, kan du nok også klare å lokke brukeren inn på nettstedet ditt for å lese mer. I tilfelle har du vunnet dobbel jackpot, sier Carina Behrens.

*I Semrush sin undersøkelse ble et utvalg på 20 000 unike brukere, fordelt på både desktop og mobil, analysert. Analysen tok for seg søk på Google og de to påfølgende klikkene. 308 978 unike søk ble analysert for desktop og 146 390 for mobil. Til sammen over 600 000 søk. Studien er utført i USA i mai 2022 og publisert i oktober 2022.

Jobbtittelen oppsummerer egentlig stillingen min godt: Jeg skriver markedsføringsinnhold for kunder, og rådgir dem om hvordan de bør bruke innhold for å nå forretningsmålene sine. Eller som jeg klarte å si til en kunde første gang jeg møtte dem: «Jeg skriver og rådgiver». Jeg var litt nervøs. For ordens skyld: Det er ingenting som heter «å rådgive».

Alt kan jo være interessant!

Allerede fra dag én fikk jeg oppleve hvor variert byråhverdagen kan være, med uendelige kombinasjoner av ulike prosjekter, kunder, målgrupper, forretningsmål, bransjer og tverrfaglige team. De stille periodene blir raskt avbrutt av at alt plutselig skal gjøres samtidig, og aller helst vært ferdig i går. Det betyr at man aldri rekker å kjede seg.

Jeg har også lært litt (og iblant mye) om bransjer, produkter og tjenester jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å jobbe med. Det er faktisk utrolig hvor lett entusiasme smitter fra mennesker som brenner for det de driver med, og hvor raskt man kan bli fascinert av et tema man aldri hadde tenkt på engang.  Min kollega Madeleine kaller det en «yrkesskade». Musearm? Nei takk. Å kunne utvikle interesse for hva som helst? Ja takk!

Hjelp! Hvordan skal jeg introdusere meg?

Selv om erfaringene i sin helhet har vært positive, har jeg naturligvis møtt noen små utfordringer som krydrer arbeidsdagen. Det har gjerne vært ting som sitter så naturlig i fingerspissene på erfarne konsulenter at det nok er lett å glemme at det fantes en tid der de ikke visste det. Nå var det min tur til å ikke vite.

Blant annet var det ganske nervepirrende å kontakte eksterne personer i begynnelsen. Spesielt fordi jeg sjelden klarte å manifestere autoriteten til en erfaren konsulent så raskt som jeg gjerne ville. For hvordan skulle jeg egentlig introdusere meg? Ringer jeg fra Iteo? Fra kunden? Fra Iteo på vegne av kunden? Har jeg lov til å si hvem kunden er? Det var ikke spesielt gøy å stresse over dette idet personen tok telefonen.

«Hei, mitt navn er Ingvild, jeg ringer fra… hmm… vent litt, la meg tenke litt/spørre en kollega,» ga nok ikke det beste førsteinntrykket.

Forventningsavklaring: Ting tar tid!

Timeføring på prosjekter var også en ny utfordring, og jeg fikk tidlig bekreftet at jeg er en multitasker som kommer på de beste ideene når jeg gjør noe helt annet. Det er ikke ideelt når jeg er nødt til å skille timene jeg har brukt på ulike prosjekter. Læringskurven innen konsulentstruktur har vært bratt, og jeg har fått god trening i å jobbe mer lineært.

Jeg har også måttet akseptere at ting ofte tar lenger tid enn forventet. Det kan gjøre litt vondt i sjela når jeg ser på en kort ferdigstilt artikkel og sammenlikner resultatet med tiden jeg brukte på den, men da må jeg bare minne meg selv på at en time faktisk går ganske fort.

Er jeg god nok?

Som mange andre er jeg skyldig i å sammenlikne meg selv med andre litt for ofte, spesielt når alle er så innmari dyktige. Vi spiller jo alle på samme lag og bygger hverandre opp, men det gir desto mindre lyst til å føle seg som byråets «svake ledd». Er kollegaene mine mer effektive? Hvor langt pleier de å skrive? Er jeg helt på villspor?

Det har derfor krevd mye innsats, og oppmuntring fra andre, for å ikke la tvilen overgå motivasjonen. I dag forsøker jeg derfor å heller si til meg selv: Kanskje denne idéen ikke var så dårlig allikevel? For idéene våre er ofte bedre enn vi selv tror.

«Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar,» svarer min kollega Carina når jeg har spørsmål som jeg går ut ifra er helt elementære. Dette er i grunn et godt svar. Generelt får jeg mange gode svar her. Og jeg prøver å gi noen selv når jeg kan.

Lav terskel og høyt under taket

Her deles kunnskap og idéer over en lav sko, både internt og med alle de spennende kundene vi får jobbe med hver dag.

Vissheten om at jeg har støttende ledere og kollegaer i ryggen senker terskelen for å gå utenfor komfortsonen, enten det er å bidra i strategiutvikling eller være med i innsalgsprosesser. Dette har gjort meg til en tryggere konsulent og stødigere skribent enn jeg var for et år siden. Ikke minst gir det meg lyst til å lære enda mer!

At både venner og familie kommenterer at jeg tilsynelatende har falt på plass, sier også mye om hvilken positiv påvirkning Iteo har hatt på meg som person. For det er akkurat sånn det føles – at jeg er der jeg skal være.

Iteo er rett og slett et godt sted å tilbringe arbeidsdagen, og byrået består av mange dyktige og tålmodige mennesker som alltid er klare til å utfordre, bygge opp og svare på dumme spørsmål. Jeg gleder meg til veien videre i Norges hyggeligste byrå.

B2B-byrået Iteo har funnet sin nye leder i egne rekker. Janicke Leiren tok over ansvaret for selskapet fra 1. januar 2023.

Leiren startet i Iteo i 2016 som prosjektleder og har siden utmerket seg som byråleder, teamleder og ansvarlig for Dell Technologies som er selskapets største kunde. Hun har over 20 års erfaring fra mediebransjen, deriblant for ulike redaksjonelle satsninger i Egmont.

Tidligere leder og gründer Andreas Thue har selv ønsket denne endringen for å kunne jobbe mer med fag, kreativitet og kunder. Han blir nå kreativ leder og skal jobbe som seniorrådgiver.

– Janicke har selv bedt om ansvaret, og det var riktig å gi det til henne. Hun nyter stor respekt blant ansatte, partnere og kunder og har de riktige kvalitetene og egenskapene for at Iteo skal forbli stedet der ansatte, partnere og kunder ønsker å være. Janicke som leder er det helt riktige valget for å lede Iteo inn i fremtiden, og nyheten har blitt svært godt mottatt internt, sier Andreas Thue.

Iteo ble etablert i 2011. Selskapet omsatte for rundt 50 millioner kroner i 2022 og har 26 ansatte.

Offensive planer

Iteo sin strategi innebærer å være fremst på markedskommunikasjon for bedrifter som selger til bedrifter. Ønsket er å vokse til 45 ansatte innen 2026.

– Vi skal beholde posisjonen som Norges hyggeligste byrå og være kjent for å ha det beste fagmiljøet på B2B-markedskommunikasjon. Jeg er glad for tilliten fra styret og de ansatte og jeg gleder meg til å levere på selskapets ambisiøse strategi, sier Leiren.

Leirens viktigste mål er å sikre at Iteos rådgivere får enda bedre forutsetninger til å utvikle seg faglig.

– Vi har skapt en modell der B2B-bedrifter kan løse alle sine behov knyttet til markedskommunikasjon i ett og samme byrå. Det skaper spennende muligheter, men stiller også store krav til at våre ansatte hele tiden utvikler nye ferdigheter. Vi skal derfor være best på å lære oss nye ting slik at vi holder oss i forkant av kravene som stilles og endringene i markedet, sier hun.

Samtidig har Iteo forfremmet to seniorrådgivere til teamledere. Begge startet i selskapet 1. september 2022. Madeleine Vehre Navekvien gjorde comeback i Iteo etter noen år i andre organisasjoner, mens Alexander Wie Flaa kom fra stillingen som kommunikasjonssjef i KPMG.