Grunnleggerne av det engelske reklamebyrået True har synset rundt hvilken innvirkning kunstig intelligens har på effekten til markedsføring og merkevarebygging.  

True er det eneste B2B-byrået i verden som er sertifisert på effekt. De er tidligere kåret til verdens mest kreative B2B-byrå.  

I et webinar i oktober 2025 diskuterte de hvilken innvirkning kunstig intelligens vil ha på arbeidet med å bygge sterke merkevarer.

Spørsmålet de stiller seg er om teknologien er et gode for å hjelpe oss være enda mer kreative og unike? Eller er risikoen størst for at det skapes uhorvelige mengder likt innhold, der kode erstatter kultur og ødelegger hvordan vi jobber med markedsføringen?

Deres holdning er:

• AI endrer ikke hvordan effekt skapes fra markedsføring, men påvirker hvordan vi jobber oss frem til resultatene.
• Bedrifter må i større grad investere i markedsføring for å skape vekst. Markedsbudsjettet må gå til mer langsiktig merkevarebygging.
• De som lykkes best, er de som kommuniserer mer i toppen av salgstrakten og henvender seg til et bredt publikum innenfor sine kategorier/segmenter.
• Vekst kommer fra god kreativ kommunikasjon som vekker følelser.
• Hva vi mennesker liker har ikke forandret seg selv om ny teknologi endrer spillereglene.

Fem B2B-trender i en AI-verden

I webinaret diskuteres fem punkter for hvordan AI påvirker B2B-markedsføringen.  

1. Bli berømt

Mental tilgjengelighet skaper vekst – altså du må sikre at dine kunder husker deg når de beveger seg inn i en kjøpssituasjon. Forskning fra mange kilder viser at vi velger den merkevaren vi husker først, noe ferske undersøkelser bekrefter. I 76 prosent av tilfellene velger den leverandøren vi husket-/kontaktet først. Fordi algoritmer påvirker oss må vi huske å markedsføre mot agenter og språkmodeller, da de er i ferd med å bli våre fremste kjøpshjelpere.

I en B2B-kjøpsprosess vil en agent oppføre seg som et rasjonelt menneske. Derfor må du bruke AI til å skalere og sikre at markedsføringen skaper mental tilgjengelighet og troverdighet rundt din merkevare i alle delene av kjøpsprosessen. Vi mennesker vil fortsatt være lojale til våre minner og preferanser, og vil ved tvil velge å se vekk fra AI-anbefalinger. Derfor må det å være en kjent og godt likt merkevare fortsatt være det viktigste målet.  

Les om hvordan kjøpsprosessen endrer seg med AI

2. Hent ut mening av innsikten AI gir deg

Vi må bli flinkere til å raskt hente ut mening av innsikt. Bruk av AI handler om mye mer enn å skape masse innhold raskt. Vi kan nå på få timer hente innsikt som tidligere tok måneder å samle inn.

Frigjort tid og ressurser må brukes til å skape kommunikasjon som engasjerer og er relevant for vårt publikum. Vi kan nå raskere fange opp trender, bedre forstå våre kunder, og lettere forstå hva som trigger og motiverer målgruppene. Når alle kan tolke masse data, blir konkurransefordelen å ha mennesker som kan tolke data, hente ut mening og fore det inn i strategi og de kreative prosessene.  

3. Invester tungt i kreativitet

Bruk AI som en støttespiller for å utvikle flere og bedre ideer, og våg å sette kreative mål. Det er ingen tvil om at kreativitet er det viktigste virkemiddelet for å hente ut større effekt av markedsføringen, og det er dyrt å kommunisere intetsigende budskap som ingen legger merke til. Med AI får vi en demokratisering av kreativitet.

Noen oppfatter dette som et fremskritt, andre ser faren ved at kreativitet vannes ut. Når kampen om oppmerksomhet tiltar, blir støyen til slutt øredøvende.  Derfor heves listen for hva som er kvalitet og det beste arbeidet vil være det som føles annerledes. Dette er en stor utfordring i B2B der vi allerede henger etter på bruk av kreative konsepter og virkemidler. Vi må bort fra klisjeene og utfordre oss selv. Ikke minst må vi snakke mer om verdien av kreativitet i ledergruppene og styrerommene.

4. Kommuniser til begge hjernehalvdeler  

Bruk AI for å lage det rasjonelle innholdet. Vi mennesker må lage innhold som underholder, inspirerer og engasjerer. Dette er viktig fordi den tradisjonelle trakta ikke funker som før. Kundene er i toppen og bunnen av trakta gjerne samtidig, og skal vi skille oss ut må vi huske at hjernen har to systemer. En som handler instinktivt og basert på følelser og minner, og en som er logisk, treg og rasjonell. Førstnevnte vinner nesten alltid.

Skal vi lykkes må vi snakke til de store mengdene som ikke er i markedet akkurat nå, og bygge minnestrukturer slik at de husker oss når de beveger seg inn i en kjøpssituasjon.

Slik får du best effekt med mennesker og kunstig intelligens i markedsføring

Derfor må vi underholde og engasjere vårt publikum, der det å gjøre merkevaren berømt må være det viktigste målet. Her kan du bruke AI til å identifisere såkalte kategori-inngangsporter, altså de situasjonene du ønsker folk skal forbinde med merkevaren din: Biltema når du skal fikse noe, ølen på stranda, Xledger om du ønsker et moderne ERP-system. Kunstig intelligens bruker du når du skal lage rasjonelt innhold og når ditt publikum skal få saklig og verdifull informasjon.

5. Invester i kvalitet, ikke kvantitet

Webben er full av AI-søppel. Lag heller det som skiller seg ut og som kundene dine verdsetter. Husk at om alle kan gjøre markedsføring, vil alle gjøre det. Dermed ender vi opp med masse innhold som i sum trekker ned kvaliteten på alt. Det gjør det enda vanskeligere å skille seg ut.  Lag innhold av høyere kvalitet. Uttakene som folk vil bry seg om. Stuntene som vekker oppsikt, kundereferansene som inspirerer.

Din merkevare kan ikke være en kopi-maskin, vil du fortsette å fylle LinkedIn med regenerert søppel? Over halvparten av innholdet der er allerede skapt av AI, og prosentandelen øker raskt. Hver krone og time du bruker på dårlig innhold tar fra deg evnen til å lage det som er bra.  

Vil du vite mer om hvordan dere kan bruke kunstig intelligens i markedsføringen din? Kontakt oss her – så tar vi en prat!

Timing betyr fortsatt noe, men Facebook prioriterer i stadig større grad godt innhold og meningsfulle interaksjoner fremfor ferskhet alene. Bransjeanalyser oppsummert av Hootsuite peker i samme retning – bruk dette som bakteppe, men la egne data styre.

Hvem vil du nå, og når er de mottakelige? Det finnes ikke ett klokkeslett som passer alle. Dine beste tider avhenger av målgruppe, format og kontekst. Start i Meta Business Suite → Insights for å se når følgerne dine er aktive, og test deg frem. Sterke innlegg lever lenger i feeden.

Beste tider å publisere (2025)

Basert på dagens bruksmønstre og kampanjer vi har kjørt, anbefaler vi:

• Tirsdag–torsdag kl. 08:00–12:00 – folk scroller før og i løpet av arbeidsdagen. (Intervallene samsvarer med funn fra Sprout Social.)
• Lunsj kl. 12:00–14:00 – spesielt bra for video (Reels).
• Tidlig morgen kl. 05:00–07:00 – innlegget får tid til å bygge momentum før folk våkner.
• Unngå søndag – ofte svakeste dag. Må du poste, bruk formater med høy stopp‑effekt og en tydelig call‑to‑action.

Algoritmen i 2025: Slik spiller du på lag med den

• Første time er kritisk: Får du raske kommentarer og delinger, øker rekkevidden. Planlegg svarvakt.
• Kommentarer og delinger slår likes: Private delinger (DM/Messenger) og lagring veier tungt.
• Video prioriteres: Reels og korte videoer får ofte mer synlighet. Fang oppmerksomheten innen 3 sekunder, bruk undertekster og unngå vannmerker.
• Mer anbefalt innhold: En stor andel av feeden er nå interessebasert, ikke bare fra kontoer du følger. Kvalitet og relevans trumfer antall følgere.
• Lenker når ofte færre: Native video/bilde/tekst presterer best. Test lenke i første kommentar, men det fungerer ikke alltid. For viktige lenker – vurder betalt distribusjon.
• AI‑støttet innhold: Bruk AI som hjelp, men kvalitetssikre med mennesker og lever reell verdi.

Slik finner du dine beste tider (og beviser det)

• Bruk Insights til å identifisere toppvinduer for dine følgere.
• A/B‑test klokkeslett i 3–4 uker. Mål rekkevidde, engasjement, visningstid, klikk og konvertering.
• Tilpass etter format: Reels kan ha andre «sweet spots» enn lenkeposter og karuseller.
• Våg å gå utenfor rushtiden: Lavere konkurranse kan gi høyere synlighet – særlig tidlig morgen.
• Bruk betalt smart: Boost innhold som allerede presterer organisk for å forlenge levetiden.

Konklusjon: Timing er en multiplikator – ikke en redningsvest.

Start med egne data, test systematisk og prioriter innhold som inviterer til ekte samtale. Da får du mest igjen for innsatsen, uansett klokkeslett.

Vil du ha hjelp til å finne deres «sweet spot»? Ta kontakt med Iteo. Vi setter opp en enkel testplan, anbefalte publiseringsvinduer for din bransje og en innholdskalender som leverer på både rekkevidde og effekt.

Denne saken ble først skrevet 27. september 2018, og oppdatert 10. november 2025)

Vi er på vei inn i en ny fase for PR. I mange år har vi optimalisert for rekkevidde, klikk og synlighet i klassiske søkeresultater. Nå flytter oppmerksomheten seg inn i svarflater der store språkmodeller setter sammen det publikum leser, ofte uten klikk videre. Det endrer konkurranseflaten for alle som jobber med omdømme, troverdighet og etterspørsel.

Skiftet er allerede i gang. Gartner anslår at tradisjonelt søkevolum faller om lag 25 prosent innen 2026 fordi brukere får flere svar via KI‑agenter og chatboter, mens andelen Google‑søk som viser KI‑sammendrag har økt til rundt en femtedel i 2025.

Når KI‑sammendrag vises, øker andelen søk uten klikk markant, og målinger viser fall i søkereferanser år over år. Derfor må siterbarhet og redaksjonelle bevis på plass nå. Målet er ikke lenger bare å bli omtalt, men å bli sitert i selve svaret.

Språkmodeller foretrekker troverdige, konsistente kilder som er lette å sitere, særlig åpne artikler i anerkjente medier som dekker ditt løsningsområde.

Klassisk egenpublisering er fortsatt viktig, men alene er det for tynt. I de store språkmodellenes tidsalder vinner de som bygger et nett av uavhengige bevis som peker på de samme fakta. For en PR‑rådgiver er oppgaven å gjøre det enkelt for både journalister og språkmodeller å bruke deg som kilde, slik at du blir sitert i selve svaret.

PR har egenverdi uansett

God PR gjør at du og bedriften din er til stede i publikasjonene målgruppen faktisk leser, og den bygger tillit over tid. Det nye er at den samme redaksjonelle synligheten nå også virker som et kraftuttak inn i AI‑verdenen. Gode artikler, kronikker og intervjuer i ditt løsningsområde blir kilder språkmodeller bruker når de formulerer svar. Med andre ord: PR virker både i menneskeøyet og i maskinsvaret på samme tid.

Dette går ikke over. Vi ser at folk søker på nye måter, medier inngår avtaler som gjør innholdet deres lettere å bruke i KI, og stadig flere får svaret direkte i selve KI‑flaten. Når beslutningstakere spør om hva som fungerer, hvem som leder an og hva som er nytt, er det kildene med gode forklaringer og gjenkjennelige stemmer som blir brukt.

PR er derfor best posisjonert til å lede skiftet, fordi faget allerede handler om troverdighet, kildekritikk og kontekst. En praktisk presisering: KI viser ikke alltid kildelenker. Sikt først på å bli navngitt og korrekt brukt i selve svaret. Lenker er en bonus som varierer mellom plattformene.

Redaksjonelle medier som motor

Redaksjonelle medier er bærebjelken fordi de kombinerer uavhengighet og kvalitetssikring. En god fagartikkel eller nyhetssak gir språkmodeller det de trenger: tydelige sitater, navngitte kilder, datoer, begreper og forklaringer. Journalisten oversetter komplekst stoff til forståelig språk, samtidig som artikkelen blir en autoritativ kilde som andre kan lenke til og sitere.

Når vi i Iteo jobber frem slike saker, prioriterer vi det som faktisk kan gjenbrukes: forklaringen på hvorfor noe skjer nå, hva som ligger bak valgene som er gjort, og hva som faktisk ble resultatet for kunder eller brukere.

Bonusen er at den samme artikkelen som bygger posisjon hos menneskelige lesere, øker sjansen for at navnet ditt og nøkkelfakta dukker opp med kreditering i AI‑svaret.

Å publisere nyheter handler ikke om volum, men om tempo. Redaksjoner og algoritmer lærer hvem som har noe å komme med når det finnes en forutsigbar rytme.

For en bedrift betyr det å koble nyheter til en større fortelling: Hvorfor partneravtalen betyr noe for kundens drift, hva en produktoppdatering endrer i praksis, eller hva en ny sertifisering åpner for i anbudsmarkedet.

Hver publisering bør forankres i signaturidéene. Små, tydelige oppdateringer over tid bygger mer autoritet enn sjeldne, store kampanjer. Slik øker sjansen for at dere blir sitert i selve svaret når spørsmålet stilles.

Innsalg på redaksjonelle premisser

Selve håndverket med å pitche blir viktigere. Redaksjonene som dekker ditt løsningsområde, må møtes med bakgrunnsbriefinger uten løfte om publisering. Eksklusivitet og embargo skal brukes når du har reelle nyheter, ikke som pynt. Da kan journalisten planlegge saken, og du kan speile budskapet koordinert i egne flater.

Når saken først er ute, bredder du til andre flater med samme budskap og språk. Slik skapes flere uavhengige noder som peker mot den samme sannheten, og sannsynligheten øker for at dere blir sitert i selve svaret.

Teknikk som støtte, ikke styring

Teknisk hygiene er en støtte for fortellingen. Publiser viktig innhold som vanlige nettsider (HTML) først. PDF kan ligge ved, men HTML gjør stoffet lett å finne, lenke til og sitere. Sørg for konsistente bioer, om‑oss‑tekster og produktark, og forklar begreper tydelig. Det reduserer feilsitering. Klare definisjoner av begreper gjør det enklere for både mennesker og maskiner å forstå hva tall, roller og tidsrom faktisk betyr.

Teknikk vinner ikke kampen alene, men uten god teknikk blir det tyngre å få idéene inn der de skal. God teknikk øker sjansen for at innholdet blir brukt og sitert i selve svaret.

Derfor bør du starte nå

Synlighet i de store språkmodellenes tidsalder bygges over tid. Det er summen av gjentatt, uavhengig dokumentasjon som til slutt gjør at du blir sitert i selve svaret. Venter du til alle andre gjør det samme, starter du bakerst i køen.

Derfor bør PR stå høyt på prioriteringslisten allerede i dag. Den gir umiddelbar gevinst i mediene målgruppen din følger, og den legger spor som KI bruker i morgen. To uttak fra samme innsats, både menneske og maskin.

Vil du se hvor du står i dag? Send oss svaret du får på testen over, så får du tre konkrete grep for å øke sjansen for å bli navngitt korrekt i KI svar om ditt løsningsområde.

Har du dette på radaren nå, med redaksjonell publisering som motor og tankelederskap og nyhetsrytme som drivstoff, bygger du et fundament som gjør at navnet og forklaringene dine blir brukt når fremtidens svar formuleres.

En praktisk sjekkliste

• Velg få, tydelige hovedideer: Formuler to, tre budskap dere vil være kjent for, skrevet ut i hele setninger. Disse blir røde tråder i alt dere publiserer og pitcher.
• Sett rammene for hvordan løsningsområdet forstås: Fortell hvorfor løsningsområdet finnes, hva som er nytt nå, og hvorfor det betyr noe for kunden. Det er ofte dette både språkmodeller og redaksjoner siterer.
• Presserom på nett i vanlig nettsideformat: Legg omtaler, sitater, talspersoner og nøkkeltall på en egen side som er lett å lese og lenke til. Ikke stol på PDF alene.
• Strukturert data, forklart enkelt: Legg inn «innholdsetiketter» i koden som sier hva som er tittel, forfatter, dato og organisasjon (schema.org). Tenk på det som ryddige merkelapper som hjelper KI å forstå innholdet.
• Ett oppdatert faktaark: Ha én hovedside med nøkkeltall, definisjoner, sertifiseringer og beskrivelser. Når noe endres, oppdater denne først og synk alt annet mot den.
• Sitatbank for talspersoner: Samle korte, presise sitater per tema, med navn og tittel. Det gjør det enkelt for journalister og podkastverter, og KI finner samme ordlyd flere steder.
• Mål siteringer, ikke bare klikk: Tell hvor ofte dere nevnes med navn, om nøkkelfakta gjentas korrekt, og om dere dukker opp i AI‑svar i enkle stikkprøver. Vektlegg kildenes kvalitet.
• KI/LLM-stikkprøver: Test jevnlig vanlige spørsmål i ulike språkmodeller og se om dere nevnes, krediteres og beskrives korrekt. Noter avvik og oppdater kilden som ligger nærmest feilen.
• Plan for feil og misforståelser: Noen ganger siteres noe feil eller KI «finner på» detaljer. Ha en enkel rutine for å be om retting og publiser en kort, offentlig korrigering på egne sider.
• Unngå at gamle tall lever videre: Søk jevnlig etter utdaterte påstander om dere. Be om oppdatering hos kilder og sørg for at deres oppdaterte versjon er lett å finne.
• Tankelederskap med få, tydelige stemmer: Utpek én ekspert per tema og gi dem like bioer og titler overalt. Tren på å rydde opp i vanlige misforståelser med enkelt språk.
• Nyhetsrytme som bygger forventning: Lag en enkel plan per kvartal med nyheter og innsikt som støtter hovedideene. Små, relevante oppdateringer slår bedre enn sjeldne kampanjer.
• Innsalg på redaksjonelle premisser: Kartlegg hvilke redaksjoner og journalister som dekker området ditt og hva de ser etter. Bruk eksklusivitet og embargo når du har reell nyhet.
• Partnerforsterkning: Sørg for at partnere og kunder gjentar de samme fakta og lenker til deres hovedkilder. Flere uavhengige noder med samme budskap øker troverdigheten.
• Rytme og aktualitet: Knytt historier til anledninger som lovendringer, konferanser og bransjetrender. Oppdater synlig når noe endres, med dato og kort forklaring.
• Tekniske grunnprinsipper: HTML først for alt viktig innhold, PDF som tillegg. Stabile nettadresser og interne lenker mellom bevisene gjør det enkelt å verifisere.

Vil du vite mer om hvordan vi kan løfte din bedrifts synlighet og merkevare med PR og kunstig intelligens?

Ta kontakt med oss, vi vil gjerne høre fra deg!

«Lag et innlegg om kunstig intelligens og betydningen for alle som jobber med innhold». Det kunne vært prompten for å lage dette innlegget. Men det ble ikke slik. Jeg vil skrive selv. For jeg kan en del om skriving. Jeg vil påstå at det er min kjernedomenekunnskap etter mer enn 30 år i faget som journalist og kommunikasjonsmann.

Akkurat nå i skrivende stund er jeg dritlei kunstig intelligens (KI). Den effektiviserer arbeidsdagen min, men samtidig gjør den arbeidsdagen kjedeligere. For det går jo så raskt.

Før jeg satte meg ned for å skrive dette, kjente jeg på kjærlighet til KI. En ganske så blytung skriveoppgave, teknisk og detaljert, ble løst på relativt kort tid. Jeg slapp å tråle meg gjennom masse detaljer. Resultatet ble bra etter noen runder med spørring, presisering, småironisk kjefting og manuell finsliping.

Og dette er kjernebudskapet. Jeg vet det ble bra fordi jeg har domenekunnskap: Kunnskap om skriving, kunnskap om flyt, kunnskap og feeling om en artikkel er god (nok), strålende eller helt vilt bra. I tillegg har jeg domenekunnskap om området jeg/KI skrev om (denne gangen IT). Det gir meg trygghet i å vurdere både flyt og innholdets korrekthet. Den kunnskapen (i tillegg til flere andre) er også redningsplanken for mitt profesjonelle liv. Sammen med ny domenekunnskap som jeg tilegner meg fremover.

Nysgjerrighet som superkraft

En av skribentens – eller egentlig journalistens – fremste egenskaper er nysgjerrighet. «Hvorfor» og «Hvordan» er antageligvis to av verdens beste ord. De setter i gang diskusjon, utdanner, beriker og provoserer. En av mine journalistiske mentorer gjorde enkle spørringer til sitt varemerke på IT-orienterte pressekonferanser i inn- og utland. Om det var fem eller fem hundre i salen spilte ingen rolle. Om presentøren var toppsjef eller fagnerd, likeså. Fra først rad kom det alltid: «Why»?

Skribent Morten Kristiansen tenker ut finurlige formuleringer og lar KI få en pause

Det ble alltid diskusjon, det kom alltid detaljer, og berikende svar. Og han kunne spørre og vurdere svar og følge opp med nok et «why» eller et «how», fordi han hadde domenekunnskap og «så» funksjonaliteten i sitt eget hode. Stakkars den som i mottakende ende ikke hadde orden i sitt domenekunnskap-skap.

KI kan hjelpe oss med å få mer domenekunnskap – kunnskap som kan brukes i møter og samtaler med andre som også har domenekunnskap, og som drivstoff for å vedlikeholde den viktige nysgjerrigheten vi bringer til torgs når vi snakker med andre for å lage godt innhold.

For det er nødvendig med folk-til-folk-prat i KI-æraen også. Hvis jeg spør ChatGPT hvordan jeg har det eller hvordan det er å være meg, kan den aldri svare presist – for det vet bare jeg og det er helt unikt.

Jeg tror elsk/hat-forholdet til KI vil bestå, men pendelen vil svinge. Jeg har funnet ut at for å beholde min domenekunnskap om skriving, må jeg av og til skru av. Den stort sett gode opplevelsen av å bli lynladet av KI, tror jeg nemlig kan føre til at jeg blir blind over tid. Blind for detaljer, blind for finesse og blind for en formulering jeg smiler av – en som kom fra meg selv – som jeg fremdeles tror at jeg, i akkurat den settingen, er den eneste som kunne ha kommet med.

Bottom line: Domenekunnskap, både absolutt og dynamisk, kombinert med nysgjerrighet, vil holde dere som er ordsmeder i arbeid også i årene fremover. Domenekunnskapen gir trygghet og kvalitet, mens nysgjerrigheten er motoren som holder oss relevante.

Dere som har løst enveisbillett på KI-ekspressen uten bagasje, havner i helvete. Et helvete hvor hver dag er lik, finurlighetene er borte og tankestrekene regjerer i et innholdsløst vakuum der ingen kan puste.

PS: Etter å ha skrevet dette, måtte jeg bare spørre ChatGPT: «Vurder dette innlegget». Prøv så får du svaret. Q.E.D.

Les mer: Slik vil ChatGPT endre SEO (og slik tilpasser du deg)

Vil du vite mer om hva vi kan hjelpe deg med (både med og uten KI)?

Ta kontakt med oss, vi gleder oss til å høre fra deg!

En undersøkelse basert på 40 000 svar fra ChatGPT, Perplexity og Gemini, avdekker hvordan nettsteder med lav domeneautoritet blir nedprioritert i resultatene, og hvordan plattformenes grensesnitt og algoritmer påvirker synligheten til ulike nettsteder over tid. Nå som vi også får svarene vi leter etter direkte i Googles søkemotor, er det desto viktigere å fokusere på hvordan din bedrift kan bli oppgitt som en troverdig kilde i søk.

Hva er domeneautoritet, og hvorfor er det viktig?

Domeneautoritet (DA) er en score fra 0 til 100 som estimerer hvor sannsynlig det er at et nettsted vil rangere høyt i søkeresultatene på Google og andre søkemotorer. Jo høyere score du har, desto større sannsynlighet har du for å rangere godt.

KI-genererte søk flytter oppmerksomheten fra lenker til kilder, derfor er det viktig å posisjonere seg som en troverdig aktør.

DA varierer også mellom bransjer og nettstedstyper. Etablerte nettsteder, som offentlige institusjoner og riksdekkende nyhetsmedier, har i Norge ofte en domeneautoritet mellom 60–90, drevet av sterke lenkeprofiler og høy troverdighet.

B2B-bedrifter har større variasjon. Store aktører som teknologiselskaper og konsulenthus har ofte en DA mellom 40 og 60, mens mindre B2B-bedrifter typisk ligger mellom 20 og 40. For eksempel har Iteo i dag en ydmyk domeneautoritet på 26.

Les mer: Slik vil ChatGPT endre SEO (og slik tilpasser du deg)

Høyere domeneautoritet øker sannsynligheten for å bli lenket i KI-søk

Så, hvor stor betydning har egentlig domeneautoritet i KI-søk? En ny dybdeanalyse fra XFunnel har undersøkt 40 000 KI-søkeresultater og 250 000 kilder for å forstå hvilke nettsteder som blir oppgitt som kilder og hvorfor. Analysen viser klare tegn på at høy domeneautoritet øker sannsynligheten for å få en plass på pallen.

Fordeling av lenker etter DA-score:

• 80–100 DA: 31,53 %
• 40–59 DA: 26,32 %
• 20–39 DA: 22,07 %
• 60–79 DA: 15,33 %
• 0–19 DA: 4,76 %

Selv om en høy DA gir klare fordeler, betyr det ikke at nettsteder med lavere autoritet er helt ute av spillet, men konkurransen blir betydelig tøffere. Etablerte nettsteder med sterk autoritet vinner oftere frem som kilder i verktøy som ChatGPT, Perplexity og Gemini, noe som også øker synligheten i KI-drevne kjøpsprosesser.

For B2B-bedrifter betyr dette at en høy domeneautoritet kan være avgjørende for synlighet i beslutningsprosessene til potensielle kunder – både i KI-søk og tradisjonelle søk.

Les mer: Slik jobber du med PR for å øke sjansen for å bli valgt i KI-søk

Øk domeneautoriteten og forbedre synligheten i KI-søk

Vi vet at KI-søkemotorer som ChatGPT, Perplexity og Gemini blir stadig viktigere informasjonskanaler, og at de påvirker hvordan brukere finner og vurderer løsninger.

Beslutningstagere i B2B gjør ofte grundig research over lengre tid før de i det hele tatt tar kontakt med en leverandør.

Derfor bør du jobbe aktivt med domeneautoritet for å sikre at dere blir referert til i relevante søk og dermed øker sjansen for å bli nevnt i KI-genererte svar.

Her er noen strategiske tiltak for å øke domeneautoritet (DA) og forbedre synlighet i KI-søk:

1. Bygg en sterk lenkeprofil:
   • Sikre lenker fra høyt autoritative sider inn til deres eget nettsted (bransjemagasiner, nyhetssider, fagblogger).
   • Bidra med innhold på relevante nettsteder for å skaffe naturlige lenker tilbake til din egen side.
   • Skap lenkeverdig innhold, som statistikk, dybdeartikler, forskningsrapporter eller infografikk som andre vil ønske å referere til.
     
2. Få omtale i media
   • Sørg for at bedriften din blir nevnt i bransjenyheter og faglige artikler.
   • Registrer deg på tredjepartsplattformer som Trustpilot for anmeldelser, om dette er relevant for deres produkt eller tjenester.
   • Benytt PR-strategier for å bli sitert i relevante publikasjoner.
     
3. Optimaliser teknisk SEO
   • Forbedre nettsidens hastighet, mobilvennlighet og sikkerhet.
   • Sørg for en solid intern lenkestruktur, slik at autoritet fordeles jevnt over nettstedet.
   • Unngå tekniske feil som brutte lenker og uindekserte sider.
     
4. Publiser nytt innhold regelmessig
   • Lag innhold som svarer på vanlige spørsmål i din bransje for å tiltrekke eksterne lenker.
   • Oppdater og forbedre gammelt innhold for å holde det relevant (ja, det er lov å oppdatere publiseringsdatoen så innholdet virker nyere).
   • Sørg for å ha på plass strukturert data (schema markup) på viktige sider for å gjøre innholdet lettere for KI-søkemotorer å forstå.
     
5. Bygg en pålitelig merkevare
   • Vær aktiv på LinkedIn og andre bransjefora for å øke tilstedeværelsen til bedriften.
   • Bruk KI-analyseverktøy for å overvåke hvordan søkemotorer refererer til ditt innhold.
   • Sikre at merkevaren din blir nevnt i KI-genererte søkeresultater ved å analysere hvor den rangerer og forbedre synligheten.

Domeneautoritet blir stadig viktigere. Ikke bare for tradisjonelle søkeresultater, men også i KI-søk. Høyere autoritet gir større sjanse for å bli sitert og funnet i svar generert av kunstig intelligens. Ved å jobbe med lenkebygging, fortjent oppmerksomhet, troverdighet og teknisk SEO kan du sikre at din bedrift forblir synlig i fremtidens søk.

Vil du vite mer om hva vi kan hjelpe deg med SEO og andre markedsføringstjenester?

Ta kontakt med oss, vi gleder oss til å høre fra deg!

Bygg en tydelig merkevarestrategi

– Å bygge en tydelig merkevarestrategi var det første jeg gikk i gang med da jeg startet i PwC for fire år siden, sier Rune Sjøhelle.

Sjøhelle forteller at de brukte nesten et år på å forankre strategien internt.

Et eksempel vises i PwCs anbudsprosesser.

Kreativitet som avgjørende i anbudsprosesser

PwC konkurrerer regelmessig på store revisjonsanbud, der tjenestene som leveres av de store aktørene ofte oppfattes som ganske like.

– Revisjonstjenester er i stor grad standardiserte. Kundene vet at de får kvalitet uansett hvilken tilbyder de velger. Så hvorfor velge oss? Det er her kreativiteten kan tippe vektskålen i vår retning, sier Nina Stabel.

For å skille seg ut er det viktig å demonstrere en solid forståelse av hva som betyr mest for kunden.

– I en tilbudsprosess må vi vise hvordan PwC kan tilføre ekstra verdi. Det handler om å bygge tillit. Gjennom kreative prosesser kan vi lage løsninger som går utover det kunden forventer, og som treffer deres behov. Et godt tilbud med en kreativ snert som huskes, kan derfor være avgjørende, fortsetter Stabel.

BXT: Strukturert kreativitet som metodikk

PwC har utviklet en metodikk kalt BXT (Business x Technology x Experience). En metodikk de også tilbyr sine kunder.

– BXT-metodikken er satt sammen av mange ulike metoder som designtenkning, prosessledelse, kreativ ledelse, systemtenkning, endringsledelse og innovasjon. BXT er vår måte å involvere kunder for å trekke på ekspertise på tvers av organisasjonen. Ting blir mer og mer komplekst, og man trenger flere perspektiver for å løse sammensatte problemer. Det handler mye om å utforske og samskape med kunden, forklarer Nina Stabel.

Gjennom strukturerte workshops får ansatte muligheten til å bidra med ideer. Særlig de som vanligvis ikke jobber kreativt – i den forstand markeds- og kommunikasjonsfolk forbinder med kreativitet – har som regel utbytte av dette.

– I slike prosesser er det viktig å legge til rette for at deltakerne føler psykologisk trygghet, og vi ser at når vi legger til rette for det, tør folk å komme med ideer som utfordrer litt. Det er ofte da de beste løsningene dukker opp, fortsetter Stabel.

For å støtte disse prosessene har PwC innredet spesialtilpassede lokaler kalt Experience Centers.

Fra vill idé til konkret suksess

Et eksempel på hva BxT-metodikken har ført til, er konseptet «The Associates».

– Det startet med en vill idé: Hva som vi laget en intern realityserie som viste ekte utfordringer unge PwC-ansatte møter? forteller Nina.

Serien ble en suksess og ga PwC en betydelig økning i jobbsøknader, samtidig som den styrket selskapets posisjon blant studenter og nyutdannede. PwC er nå rangert som Norges 4. mest attraktive arbeidsgiver blant økonomistudenter og er inne på topp ti blant IT-studentene.

– Det er et eksempel på hvordan kreativitet, kombinert med strategisk tenkning, kan gi målbare resultater, sier Sjøhelle.

Kunstig intelligens som kreativ støttespiller

PwC bruker kunstig intelligens for å støtte kreativiteten til alt fra idéutvikling til tilbudsprosesser.

– Vi bruker verktøy som ChatGPT, og vi har utviklet en egen modell kalt «ChatPwC», som er lukket slik at vi kan behandle konfidensiell informasjon i den, sier Nina Stabel.

– ChatPwC hjelper oss med å skape ideer og konsepter som er både kreative og i tråd med våre interne retningslinjer. Det gir oss et utgangspunkt som sparer tid og sikrer kvalitet, legger hun til.

Sjøhelle fortsetter:

– KI er en måte å utfordre oss selv på. Det handler ikke om å erstatte kreativitet, men om å støtte den – ved å inspirere og strukturere idéprosessen.

Unngå å bli et bestillingsmottak

Rune Sjøhelle understreker at det er viktig å unngå å bli et rent bestillingsmottak.

Nina Stabel avslutter:

– Vi kunne brukt hele dagen på å respondere på innkommende forespørsler. Da ville vi neppe produsert ting av særlig verdi. Men når vi leverer uttak som går utover det som forventes, blir linja tryggere på oss. Denne tilliten gir oss rom til å være enda modigere ved neste korsvei.

Vil du lære mer om hvorfor og hvordan kreativ markedsføring styrker merkevaren din og gir bedre effekt? Les hele vår guide om kreativitet her

Amesto er en av Nordens fremste kompetansemiljø for å støtte virksomheter med å forbedre sine forretningsprosesser, og selskapet er også regionens største Visma-forhandler.  Høsten 2018 tok Amesto kontakt med Iteo for å sparke i gang en treårskampanje. Hensikten er å flytte programvaren til flere tusen nordiske virksomheter fra usikre servere, til en moderne Microsoft-infrastruktur.

Kampanjen ble utarbeidet av trekløveret: Amestos markedsavdeling, Iteo og Microsoft med god støtte fra videoproduksjonsselskapet, Red Ant. Sistnevnte leverte forøvrig «vinner-ideen» på første forsøk. Ideen om å dra paralleller fra den dagen i året da gårdsarbeidere, tjenestefolk, husmenn og forpaktere kunne slutte i arbeidet eller rett og slett bytte arbeidsplass, til flytting av forretningsapplikasjoner til den moderne skyen – var hele grunnmuren i kampanjen. Derav navnet den store flyttedagen.

Fløttardag, flyttedag eller faredag som dagen ble kalt, bestod i sin tid av to lovbestemte datoer hvor dette kunne tre i kraft, 14. april og 14.oktober. Enkelte steder i landet var det kun 14.april, som ble regnet som den offisielle flyttedagen, og det er også denne datoen som fremdeles gjelder i Forpaktningsloven fra 1965, med mindre annet er avtalt.

Leadsene kom raskt

Kampanjen består av en underholdende video som du kan se her, laget i samarbeid med Red Ant, PR, samt av mye godt innhold og innholdsmarkedsføring på tvers av egne, fortjente og betalte kanaler. Markedsavdelingen i Amesto Solutions har utviklet et spennende digitalt univers med annonsering i sosiale medier som har fungert svært godt.

– Vi skal innen 14. april flytte 40 små og mellomstore bedrifter til en moderne IT-infrastruktur. Responsen har vært overveldende, noe som forteller meg at vi har truffet godt med budskapet og timingen, forteller Cecilie Fensholt, markeds- og kommunikasjonssjef hos Amesto.

– Siden kampanjen gikk live i starten av februar 2019 har ikke resultatene latt vente på seg. Etter få uker hadde vi sikret oss over 40 konkrete leads fra kunder som ønsker å flytte drift til skyen, sier Fensholt.

Leadsene kom primært gjennom organisk og betalt trafikk til nettsiden, og som konsekvens av smart internkommunikasjon. Fensholt forteller at de konverterer større kunder som tilfører mer verdi enn det som var forventningen innledningsvis.

– Denne kampanjen betyr mye for selskapet og skal gå over hele tre år. Det er mange forventninger tilknyttet den store flyttedagen og vi har skikkelig troen på dette, sier Fensholt.

Viktige forretningsfordeler med flyttingen
En undersøkelse som ble bestilt i forbindelse med kampanjen viser at 30 000 bedrifter planlegger å flytte systemer til skyen i løpet av 2019. For å nå disse er det viktig å fremheve hvor enkelt det er å flytte systemer, og det er smart å starte med kritiske applikasjoner for lønn og regnskap.

Flyttedagen er ikke mer komplisert enn at Amestos rådgivere gjennomfører oppsettet for alle brukere, via tilgang til PC/MAC. Systemene flyttes med all tillagt skreddersøm.

Amesto gir oss disse seks skyfordelene som de viktigste:

• Bedriftene sparer tid, penger og bekymringer
• Servicen er god og tilgjengelig døgnet rundt
• Teknologien er bygget på verdens mest moderne plattform
• Rådgiverne bak skytjenestene forstår både forretning og teknologi
• Kunden betaler for faktisk bruk, og systemene følger behovene
• Sikkerheten er langt bedre enn hva små og mellomstore bedrifter selv har mulighet til å sette opp

Våre partnere i BBN International deler i sin blogg en introduksjon til hva prediktiv markedsanalyse er.

Utgangspunktet er prediktiv markedsføring. Prediktiv markedsføring er prosessen, verktøyene og reglene som gjelder når markedsførere skal bruke analyser til å ta beslutninger. Målet er å forutse hvilke markedsførings- og salgsaktiviteter som mest sannsynlig vil føre til ønsket kundeadferd, for så å utføre disse aktivitetene.

Prediktiv markedsføring er ikke en erstatning for mer tradisjonelle markedsføringsmetoder. Markedsførings- og salgsbeslutninger er fortsatt hovedsakelig basert på produktutgivelser, inspirerende ideer, hva konkurrenter og kolleger gjør, og hva som har fungert bra tidligere. Det prediktiv markedsføring gjør er å supplere tradisjonell markedsføring med en ny og mer analytisk metode for sortering og prioritering av markedsførings- og salgsaktiviteter.

Så hva er prediktiv markedsanalyse?

Et av de viktigste aspektene ved prediktiv markedsføring er Predictive Marketing Analytics (PMA). PMA er bruken av historiske kundedata for å forutsi fremtidige utfall og trender. For eksempel kan PMA fortelle deg hvilke aktiviteter du må vie oppmerksomheten din til for å forebygge kundefrafall, samt hvilke leads som mest sannsynlig vil bli kunder og dermed er mest verdt å rette aktiviteter mot. PMA blir stort sett gjort ved hjelp av data-algoritmer (for eksempel maskinlæring).

Derfor kan «alle» bruke prediktive markedsanalyser

I løpet av de siste fem årene har de fleste B2C- og B2B-selskaper begynt å bruke prediktive markedsanalyser. Men PMA er egentlig ikke noe nytt. De enkelte metodene og formlene har eksistert i nesten femti år. Så hvorfor har metoden blitt så populær de siste årene?

Forklaringen er at tre kritiske faktorer har modnet til det punktet at PMA har blitt lett tilgjengelig for nesten alle virksomheter:

1. Digitale markedsføringsverktøy og CRM-sentrert salg genererer en massiv mengde atferdsdata. Det inkluderer salgsinteraksjoner, digitalt kundeengasjement, atferd i sosiale medier, lojalitet, support, etc.
2. Datautvinning har blitt enklere og billigere. For bare noen få år siden tok det uker eller måneder å hente ut, transformere og laste opp data til analyse. Moderne applikasjoner for digital markedsføring gjør datautvinning enkelt og enkelt å automatisere.
3. Datakostnadene har gått ned. Maskininnlæring krever en enorm mengde databehandlingskraft. Dette pleide å være veldig dyrt. Med skybasert databehandling har kostnadene for lagring og behandling av data falt drastisk.

Prediktive markedsanalyser er ikke en absolutt vitenskap. Akkurat som med tradisjonell markedsføring er det en kombinasjon av håndverk, intuisjon og vitenskap, men det gir bedrifter muligheten til å forutse kundens adferd mer pålitelig.

Fokuset bør dreies fra produkt til følelser. Gressklipper-forhandleren selger ikke egentlig gressklippere – han selger følelsen av å kikke ut på en perfekt, nyklippet plen. Selskapet som spesialiserer seg på robuste papirdunker selger ikke en oppbevaringsboks, det selger følelsen av å slippe hauger av overskuddspapp i boden. For å snakke til kunden på deres premisser bør du derfor kommunisere gjennom mennesker – ikke produkter.

Personer på jakt etter et nytt produkt eller tjeneste jakter ikke for moro skyld. Ta matkasse-leverandørene som eksempel. De selger ikke mat, de selger opplevelsen av å alltid vite at du har de rette ingrediensene i kjøleskapet og frigjort tid til å tenke på annet enn middagsoppskrifter.

Det er personer med behov og ønsker om gode opplevelser du skal sette i sentrum, det er disse du skal utvikle innhold for. Godt innhold kommer først når du vet hva kunden egentlig vil vite. Når kunden har fått svar på sine spørsmål – da kommer salget.

Så hvordan får du innsikt i hva kunden vil vite?

Forstå hva som vil være den optimale opplevelsen for målgruppen din

Kartlegging av kunden handler i bunn og grunn om å unngå antakelser. Det enkleste for oss er å ta avgjørelser basert på hvordan vi selv ville agert i en kjøpsprosess. Du tar utgangpunkt i produktet, som du selvfølgelig kjenner til fingerspissene, og inkluderer informasjon om alt som er fint og flott. Du markedsfører fra ditt perspektiv, med produktet i fokus. Gjør en helomvending og tenk heller på hvilke behov den potensielle kunden har, og hvilken opplevelse kunden vil få av ditt produkt.

Å vite stegene i kundereisen er ikke lenger nok. Vi bombarderes med budskap fra vi står på trikkestoppet om morgenen, via podcasten vi hører på veien, til Instagram på kveldstid. En konstant flyt av skreddersydd informasjon når oss gjennom store deler av døgnet. Hvis du ikke er krystallklar på hvilket av kundens behov ditt produkt dekker, vil de garantert lete andre steder.

Fortell målgruppens historie, ikke din egen

Historiefortelling, eller storytelling, som virkemiddel er ikke noe nytt. Mange har allerede brukt historiefortelling til å engasjere potensielle kunder i flere år. Få vil krangle på at historiefortelling er en god vei til markedet for de fleste bedrifter. Det er bare det at de i stedet for å fortelle historien kunden vil høre, forteller den det selskapet selv har lyst til å formidle.

Vi mennesker har mer enn nok på agendaen det meste av tiden, enten det er et viktig prosjekt på jobben som skal ferdigstilles, nye rutiner som skal implementeres, middag som skal lages eller klær som skal vaskes. Vi har rett og slett ikke tid eller lyst til å bry oss om andres historier. Om historien ikke umiddelbart snakker til et behov vi kjenner på, går vi videre til neste gjøremål.

Bedrifter kan dele endeløse lister over funksjoner. De kan snakke om spennende fordeler bedriften selv mener at produktet tilfører kunden. Bedriften snakker på vegne av seg selv, og vektlegger hva de selv synes er viktig og hvorfor. De glemmer menneskene. Om vi ikke involverer mennesker og deres behov og opplevelser, er sjansen for å overbevise noen liten. For folk bryr seg nemlig ikke.

Sannheten er at målgruppen din bryr seg om sin egen historie, ikke din. Snakk med selgerne, kundeservice eller andre som sitter tett på kunden. Hvilke spørsmål får de inn? Hva er det kunder og potensielle kunder er usikre på? Bruk kunnskapen du har om målgruppen og deres optimale opplevelse som utgangspunkt. Først da kan du utvikle innholdet som gir innsikten de trenger for å ta riktig beslutning. Og bruke rett kanal til å nå dem.

– Jeg tror mange virksomheter føler at de selv sitter på mye kunnskap og historier som burde vært fortalt, men som forblir tause. Det vi har gjort er å dele av den enorme ekspertisen her på huset. Selvfølgelig med leseren i sentrum – vi opplyser, underholder og engasjerer personer i målgruppen, smiler markedssjef Marianne Johannessen i Eiendomshuset Malling & Co.

Malling & Co er Norges eldste og største rådgiver innen næringseiendom. Virksomheten bistår sine kunder med hele tjenestespekteret, fra kjøp og salg, til analyser og forvaltning av næringseiendom. I mars 2017 startet Eiendomshuset å samarbeide med det prisbelønte markedskommunikasjonsbyrået Iteo.

– Vi har sett en markant økning i trafikken til vår hjemmeside, og vi har økt antallet som følger oss via nyhetsbrev og i sosiale medier. Det er givende å se at kunder som har signert med oss i nyere tid har lest tips og historier på vår hjemmeside før de kontakter oss, sier Marianne Johannessen.

Godt innhold bygger tillit

– Vi benytter oss av innholdsmarkedsføring for å styrke merkevaren vår og bygge tillit gjennom å synliggjøre den enorme ekspertisen Malling & Co innehar. Målbarheten i HubSpot gjør at vi ser hva som fungerer og hva som ikke fungerer, slik at vi kan optimalisere innholdet på en helt annen måte enn hva andre systemer tillater, forklarer Johannessen.

HubSpot er en kombinert salgs- og markedsføringsplattform der innhold kan tilpasses ulike kundesegmenter og tidligere manuelle prosesser kan automatiseres, som eksempelvis oppfølging på e-post.

– Relevante leads registrerer seg på vår hjemmeside for å motta informasjon fra oss. Det viser at innholdet vi lager er av verdi for målgruppen, sier Johannessen, og påpeker igjen viktigheten av å sette målgruppen i sentrum:

– Folk ser lett gjennom «salgs-tekster» med flotte adjektiver og superlativer, og finner disse naturligvis lite troverdig. Vi produserer innhold med et genuint ønske om å hjelpe og opplyse. Tillit er en forutsetning for at noen skal kjøpe våre tjenester, forklarer markedssjefen.

Over 1000 nedlastinger av e-bok

Fem kampanjer har blitt gjennomført siden starten av samarbeidet med Iteo. Tre større kampanjer om eiendomsutvikling, eiendomsinvesteringer og analyse og verdivurdering gir særlig gode resultater.

– Eiendomsutvikling rører ved mange dimensjoner innen næringseiendom. Ved å vise frem denne delen av virksomheten klarer vi å synliggjøre bredden og ekspertisen i vår tjenesteportefølje. Det går rett inn i vårt kjernebudskap, sier Johannessen.

Iteo bistod Malling & Co med produksjon av et større kampanjemateriale og spredning av innhold i ulike kanaler. Inkludert i dette var blant annet en rekke bloggposter, en veiledning til eiendomsutvikling i form av en E-bok, aktualitetssaker og optimalisering av videomateriale, samt betalt annonsering hos Estate – Norges største nyhetskilde innen eiendom.

– Vår e-bok om eiendomsinvesteringer er lastet ned av over 1000 mennesker. Å lese en e-bok krever mye tid og oppmerksomhet fra målgruppen, og har derfor stor påvirkning for hvordan vi blir oppfattet, sier Johannessen som mener flere bedrifter burde produsere eget innhold.

Klikk her for å besøke Eiendomshuset Malling & Co sitt digitale kunnskapsbibliotek