Engasjerende kommunikasjon og VR står for tur

Forbrukere blir stadig mer bevisste på mengden betalt kommunikasjon som kastes deres vei, og avsendere vil bli nødt til å være smartere i måten de henvender seg mot dem. Etter et mildt sagt bråkete år med adblock-snakk til det kjedsommelige er det på tide å bli mer kreative og engasjere publikum, heller enn å leie bannerplass og håpe at støyet går gjennom nåløyet.

Vi vil se en kommunikasjonsbransje i endring på spesielt tre områder. Et av disse er VR, eller Virtual Reality for dem som ikke har kastet seg over den nye lingoen som følger den siste teknologitrenden. Jeg tror at 2016 vil bli året hvor man for første gang virkelig utforsker mulighetene som ligger i denne teknologien, og beveger seg forbi stadiet hvor VR er synonymt med spilldemoer av en virtuell berg-og-dalbane.

Ny virkelighet med Viritual Reality

Samsung er allerede på banen med Gear VR, og giganten Oculus Rift er klar for forbrukermarkedet i løpet av første kvartal 2016. Oculus Rift gikk fra å være David til å bli Goliat da det Kickstarter-støttede prosjektet ble kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar, men potensialet for å tilby virtuell virkelighet til massene ble samtidig kraftig styrket. I Norge har vi sett forsiktig bruk av VR hos Starcom sin kampanje for Mercedes på Gardermoen, og vi har sett at TU har tatt i bruk teknologien i flere prosjekter. Det siste hvor man kan bli med verdens nordligste taubane gjennom 360 graders video. I tillegg er det verdt å ta med at tekgigantene Sony og Microsoft jobber hardt for å få ut sine VR-modeller til henholdsvis PlayStation og Xbox – hvilke muligheter skaper det for de millionene av mennesker som allerede bruker spillkonsollene til langt mer enn å spille?

Opplevelser fremfor salg

Andre merkevarer vil se forbi det virtuelle, og over til en fysisk tilstedeværelse. Vi har sett enkelte eksempler på dette allerede – som i samarbeid med Ogilvy, hvor de bygget benker, holdeplasser med tak og andre fiffige stasjoner som gjorde folks hverdag litt enklere med budskapet ”smartere ideer for smartere byer” og poenget var at folk skulle engasjere seg ved å sende inn sine smarte forslag. Et mer aktuelt eksempel sett med norske øyne er Coops kaffestunt, der matvarekjeden regelrett lurte kaffehipstere på Grünerløkka til å drikke ”vanlig” Coop-kaffe, og ikke eksotiske, slowroastede kaffebønner fra fjellene i Peru.

Plattformkrig – og websidene vil tape terreng

− Den tredje trenden og endringen vi vil se er at websiden vil bli mindre viktig når det gjelder presentasjon av innholdet. Kall det gjerne at man setter innholdet fri. De flinkeste markedskommunikatørene vil publisere innholdet der målgruppen faktisk er, i stedenfor å dele en lenke og håpe at målgruppen følger denne. Nettsidene vil bli en kanal på lik linje med de andre og ikke en endestasjon. Nye kanaler som Medium og LinkedIn Pulse vil fungere som innholdssider og ikke bare spredningsmedier, sier digital strateg Erik Eskedal.

I 2016 vil annonsører og merkevarer bli nødt til å ta mindre kontroll over innholdet. Det vil være en økende villighet til å la byråer og tredjepartsaktører ta full kontroll over kommunikasjonskampanjer, noe som i sin tur vil minske forstyrrende calls-to-action og unaturlige besøk på eksterne nettsider. Dette er vel og bra som en konsekvens av gode kampanjer og godt håndverk, men skaper støy og svekker ellers engasjerende kommunikasjonsløsninger hvis det tar for stor plass.

1. Virksomheten har definerte planer for innholdsproduksjon, distribusjon av innholdet, og fornuftige prosedyrer for gjenbruk

2. Dere evner å løfte blikket og fortelle om hvordan deres produkter/løsninger/tjenester/kunnskap gir fordeler i en større sammenheng

3. De som vil, får lov til å bidra

4. Ansatte tipser jevnlig markeds- og kommunikasjonsavdelingen om relevante historier

5. Ansatte har en god formening om hva som er en nyhet/kunnskap man bør dele

6. Det diskuteres ideer til markedskommunikasjon, også, i uformelle fora som fredagspils, ved kaffemaskinen eller i lunsjen

7. Man lar ikke ekspertene og fagfolkene få bruke språk og formuleringer som kun de kjenner til, men uttryk som målgruppen bruker og forstår.

8. Man har en kommunikasjonskanal som ansatte har tilgang til

9. Man har klart definerte regler og retningslinjer for produksjon og deling av innhold

10. Ansatte bidrar med å utvikle innhold, og en større prosentandel deler dette i sine sosiale medier kanaler

11. Man har gjennomført nødvendige opplæringer som gir ansatte trygghet på deres evner til å skrive (for Google) og formidle kunnskap

12. Man lager innhold som partnere, kunder og andre ønsker å republisere i sine kanaler

13. Man evner å lage innhold i flere forskjellige format, som video, illustrasjoner etc.

14. Man fanger interesse og kontaktdetaljer fra de man ønsker nå med innholdet

15. Andre ønsker at dere forteller deres historie på deres blogg/nettside

16. Dere inviteres til å holde foredrag eller delta i diskusjonsfora

17. Dere opplever at kunder og andre interessenter kontakter dere på bakgrunn av innholdet

18. Dere oppleves som en attraktiv arbeidsgiver

19. Ledelsen går foran med et godt eksempel

20. Når man utvikler innhold for noe nytt, så gjør man det fra et enhetlig perspektiv – man lager et budskapsdokument som kan gjenbrukes på tvers av alle målgrupper

Vil du vite mer om hvordan lykkes med innholdsmarkedsføring, eller kanskje tips til andre tegn på god kultur for markedskommunikasjon? Send meg en e-post så tar vi en uforpliktende samtale rundt innholdskultur.

Iteos arv som PR-byrå er å skaffe oppmerksomhet for ting som fortjener å spres, og ting som vekker oppmerksomhet. Våre virkemidler har sentrert seg rundt innhold for fortjente medier (journalister). I en tid der tradisjonelle markedsføringsgrenser viskes ut og medielandskapet har endret seg brått, har vi etablert en ny vei til markedet for våre kunder.

Bedriftene trenger en ny vei til markedet

Tidligere ble mange budskap sendt via mediene til målgruppen. Det ga troverdighet, oppmerksomhet og spredning. Når det nå blir færre journalister, færre medier og mer tidspress i redaksjonene, så må vi se nærmere på hva vi egentlig ønsker å oppnå – og det er jo å sende et budskap fra kunden til en relevant målgruppe. I det nye landskapet trengs nye veier og dette innebærer direkte kommunikasjon. Der vi før satt og jobbet mye direkte mot mediene, bygger vi nå digitale møteplasser som vi kommuniserer ut fra; noe som også kommer de som jobber i media til gode.

Dette gjør vi ved å produsere godt innhold, som vi så putter på kundenes egne plattformer, og sprer det på tvers av egne og fortjente medier – samtidig som vi gir råd om betalt kommunikasjon.

90 prosent markedsføring

Tidligere het det seg nemlig at markedsføringen var 50 prosent av jobben, mens salgsapparatet sto for de siste 50 prosent. Det har endret seg; i dag har folk stort sett bestemt seg før de kommer til kassa. De leser seg opp på forhånd, gjør undersøkelser og forhører seg med andre i mye større grad enn før. Kundereisen er ikke lenger en enkel, rett frem prosess; det er et komplekst og omfattende beist. Det som avgjør hvor reisen ender kan være troverdig innhold og deling av kunnskap som gir kunden makt.

Det er dette som gjør ting som innholdsmarkedsføring så viktig. Alt som finnes under denne merkelappen, fra tekst og figurer til lyd og bilde, lar oss tilpasse informasjon til målgruppen. Sluttbrukeren kan selv finne råd, kompetanse og kunnskap.

Hva er helhetlig kommunikasjon?

Gjenbruk er viktig. Virksomheter som vil lykkes i dag kan ikke sitte med kommunikasjonssiloer, men må lage budskap som funker overalt. Kommunikasjon til interne kan for eksempel ofte brukes mot både presse, partnere og myndigheter, hvis man bare justerer det.

Den nye veien til markedet utvikler seg etter hvert som vi går, og handler om å få virksomhetens egne folk til å bli eksperter på markedsføring, å samle alle budskapene på den samme møteplassen – og å tenke helhetlig. Men hva betyr det for oss i det daglige?

• Vi gir råd, både det langsiktige og strategiske, men også operative råd i det daglige.
• Vi tilbyr kunnskap og ideer; som betyr både visuelle profiler, kampanjeidéer, og kreativ innpakning rundt nye tjenester, konsepter eller firmaer
• Vi leverer markedskommunikasjon, som kort sagt er alt materialet man trenger for å kommunisere med markedet.
• Vi tilbyr digitale tjenester, som vil si alt fra fullstendige nettsider til apper og sosiale medier-styring.

Disse verktøyene er et godt utgangspunkt, men å tenke helhetlig betyr også å stille noen spørsmål, for å finne ut hvilke av dem som skal brukes. Hva er intensjonen din – hva ønsker du å oppnå? Når man har gode svar på dette er det lettere å kommunisere med markedet og målgruppene, sette mål for innsatsen og evaluere at valgte tiltak har gitt ønsket effekt.

Hva gir du nettsiden din til gjennom året– selgeren som er på jobb 24/7, 365 dager i året, som aldri får være med på julebord eller kick-off, og aldri får dratt på kurs?

Nettsiden er navet i kommunikasjonen med markedet. I samme vending som du tar helsesjekken og sørger for at du skriver Google-vennlig bør du ta ”medarbeidersamtalen” med nettsiden. Dette for å kartlegge om den gjør jobben den er satt til, forteller faktisk hva din bedrift gjør og hva dere hjelper deres kunder med. Resultatet av denne kartleggingen skal gjøre det mulig å sette ned mål og nødvendige tiltak i en gjennomførbar plan..

Som tidligere nevnt gjøres 90 prosent av alle kjøpsbeslutninger på nett, via søk på Google, gjennom bekjente, kollegaer, partnere, og lignende. Mange kjemper om de samme kundene og de samme målgruppene. I det øyeblikket nettsiden lander disse, skal de loses gjennom en enkel, oversiktlig og målrettet reise.

«Undercover» på egen nettside

I praksis handler det om å analysere nettsiden med tredjeparts øyne. Sett deg inn i rollen til kundene og målgruppene du ønsker å nå.

• Hva er de viktigste oppgavene leserne kommer til din side for å løse? Kan disse løses enkelt?
• Hva er førsteinntrykket av nettsiden? Liker du oppsett, bildebruk, innhold og fokus?
• Navigasjon: Er det enkelt? Finner du riktig informasjon og svar kjapt?
• For de som har et formål: Enten å kjøpe et produkt eller løsning, eller kontakte virksomheten for mer informasjon. Er prosessen enkel og får du den informasjonen du trengte?
• Er det ting som kan skape irritasjon, ting som ikke fungerer og unødvendige klikk for å finne frem til informasjon?

Mange vil møte seg selv i døra her. Noe må gjøres!

Nettsidetips for neste år

• Sett av tid og budsjett for gjennomgang og analyse av nettsiden
• Spør deg selv hva nettsiden faktisk skal løse for din virksomhet
• Hva er det kundene eller målgruppene dine er opptatt av?
• Identifiser de viktigste oppgavene målgruppen har når de kommer til sidene, og sørg for at disse er lett å løse
• Finn ut hva slags innhold som må på plass for å besvare kundens utfordringer
• Bevis at du kan løse utfordringene
• Invester i godt innhold slik at du blir funnet og valgt, skriv slik som kunden snakker
• Sørg for at nettsiden din fungerer godt på mobil – En god test er å se om du klarer å navigere deg rundt på nettsidene dine via  mobil, med kun å bruke en finger.

Kostnadene på en selger, sett bort fra lønn, omfatter sosiale utgifter, kurs, opplæring, utstyr, med mer. Vårt tips er å investere minst like mye i nettsiden. Det kan være alt fra å gjøre en oppfriskning, til å investere i nytt, godt og friskt innhold.

Tid er den viktigste investeringen du skal gjøre, du skal ta deg tid til å se om websiden støtter budskapene du ønsker å formidle, og om den har fokus på å løse kundenes problem.  Lurer du på hva kundene er opptatt av? Spør kundene dine gjennom å investere i en undersøkelse.

Vi hjelper deg gjerne med å en gjennomføring av en medarbeidersamtale med websidene dine.

Top of Mind er et velkjent fenomen og mål for alle som har drevet med markedsføring av en virksomhet eller en merkevare. Ved å gjenta budskapet ofte er målet å være i toppen av bevisstheten til kunden i det en beslutning skal tas. Men, dagens kunder har høy kunnskap og søker i stor grad digital informasjon, og stoler ikke lengre på glossy reklameplakater over hele byen. Dagens kunder stoler på sitt eget nettverk og sine venner. Vil du at dine nåværende og potensielle kunder skal snakke om deg må du tenke Friend of Mine-markedsføring.  Google selv rapporterer at potensielle kunder blir referert til nettsteder først via nettverket, altså de snakker med venner, før de Googler.(Jay Bear, ”Youtility)

Vi spør nettverket om råd

Du har sikkert selv spurt venner på Facebook om tips til restauranter og hoteller når du skal på ferie, eller kanskje spurt hvor du burde reise. Denne måten å innhente informasjon når man skal kjøpe et produkt, en tjeneste eller en reise er kjernen i Friend of Mine markedsføring. Dette fenomenet ser vi også innen B2B hvor LinkedIn, venner og nettverket er viktig for å finne leverandører til virksomheter. Kjøpsprosessen har blitt ”sosial” i den form at vi bruker digitale kanaler og sosiale medier for å orientere oss og gjøre vurderinger. Hvis din virksomhet har godt innhold på nettsiden eller bloggen, som er enkelt å dele, gjør du det enkelt for dine kunder og potensielle kunder å spre ditt budskap, og dermed bli ambassadør for din merkevare.

Top of Mind-markedsføring er fortsatt viktig, men Friend of Mine er enda viktigere. Med godt innhold gir du verdi for dine ambassadører (nåværende og potensielle kunder) ved at de kan dele smart og intelligent innhold som gir verdi til mottakerne.

Friend of Mine marketing handler om at folk skal peke til deg, din bedrift eller ditt produkt når en person spør om noen har noen gode forslag til løsninger på sine utfordringer.

Skriver du for målgruppen så skriver du også slik målgruppen bruker søkemotorene. Dersom du husker å gjøre de riktige grepene når du skriver, skriver du også for Google.

Vi har laget en sjekkliste for deg som skal skrive en webtekst, enten det er et blogginnlegg eller en statisk tekst til websiden. Denne kan du laste ned helt gratis og henge foran pulten din, slik at du  kan huske alle de tingene man må huske på når man skriver en tekst for web. Last den ned, print den ut eller send den til en kollega eller venn.

Hva var status da dere begynte å jobbe med Iteo i 2013?

Vi skulle ha et nytt kommunikasjonsbyrå. Iteo viste at de forsto utfordringene vi sto ovenfor og virket som rett partner for å finne løsningen. Ingen av oss hadde klare svar på hvordan vi skulle møte endringene i medielandskapet, men Iteo overbeviste oss om at de var rett til å hjelpe oss med å pløye ny mark. Det vi visste var at halvparten av av IT-mediene var borte, journalistene ble færre og færre og støyen bare økte for alt og alle. Det vi hadde gjort før fungerte rett og slett ikke lengre.

Hva ønsket dere å oppnå?

Det vi ønsket var å snakke mer direkte med våre kunder og våre partnere. Vi innså at vi måtte slutte å tenke i siloer og kommunisere nytt og objektivt innhold. Vi måtte fjerne adjektivene og fortelle historien slik den er. Dette er veldig annerledes fra tankegangen vi har hatt tidligere, og det var litt skremmende å skulle rive ned veggene på den måten. Sammen med Iteo kom vi frem til at vi måtte blåse liv i DellDirekte-bloggen og rett og slett gå bort fra tradisjonelle pressemeldinger.

Dere tok steget ut, relanserte DellDirekte og avlivet gamle kanaler. Hvordan var reaksjonene?

Reaksjonene var i utgangspunktet positive, men vi trengte en kulturendring for å holde bloggen levende. Å skulle bidra med innhold var noe nytt og fremmed for veldig mange. Vi rekrutterte noen tidlig som var med og bidro med innlegg, men det var viktig for oss at de ansatte var om bord. Vi trengte innspill på innhold, men også at de likte og delte i sosiale medier, og følte stolthet rundt historiene vi skulle fortelle.

Hva gjorde dere for å engasjere de ansatte?

Hvert mandagsmøte oppdaterte vi alle på de siste blogginnleggene. Det er ikke alle som får med seg alt av hva vi gjør av lanseringer, hva som skjer hos alle kunder og partnere etc, så dette var en måte å synliggjøre det på. De som hadde skrevet blogginnleggene ble trukket frem, og fungerte som inspirasjon til andre ansatte. Det ble faktisk en smitteeffekt av det. Flere kom frem og ville bidra til bloggen, fordi de skjønte at det ikke var så vanskelig som de skulle ha det til, og at det de jobbet med kunne synliggjøres utenfor egen avdeling.

Hvilke resultater har dere sett etter at dere relanserte DellDirekte?

Først og fremst har vi faktisk sett flere omtaler i media. Journalistene har tydelig likt den nye måten å få informasjon på. Vi har vært bevisste på å skrive ærlig og uten for mange adjektiver. Internt ser vi at bloggen har ført til økt deling. Flere deler mer på sine personlige profiler i sosiale medier. vi fremstår mer åpne og interessante. Dette var en av hovedmålene våre. At de ansatte skulle være våre merkevareambassadører.

Hvilke erfaringer har du gjort deg gjennom denne prosessen og endringen?

Jeg føler først og fremst at vi har «knekt koden» for hvordan Dell skal kommunisere med medier, kunder og partnere. I tillegg har det vært positivt for våre ansatte. De får innhold som er lett å dele og som de er stolte av. Vi tror vi er tidlig ute, og at vi er på sporet av hvordan kommunisere og markedsføre seg i årene som kommer: Troverdige plattformer med godt innhold spredt på de mest effektive måtene.

33 Digital og Hotwire er to av våre søsterbyrå i UK. Sammen har de utviklet en rapport som beskriver hva de tror blir de viktigste globale digitale trendene i 2014.

Digital investeringer er ikke lenger en nisje

Partene slår fast i innledningen at dette ikke blir innovasjonens år, men et år for innføring og utbredelse av tjenestene og mulighetene som allerede finnes. I takt med at digitale investeringer ikke lenger er nisje, oppfattes sosiale medier som en naturlig del av markedsmiksen fremfor den enkleste salderingsposten i regnskapet. I takt med at digital kommunikasjon når massene blir tjenestene ikke lenger definert av en liten menighet ildsjeler, men integreres av de fleste virksomheter. Virksomheter forstår at de ikke lenger kontrollerer budskapene på samme måte som før, og setter deres respons og vakttjenester som en naturlig del av deres markedskommunikasjon. Man vil, i følge, rapporten se at hele bransjer og segment som handelsnæringen og utdanningssektoren ta i bruk verktøy som til nå har vært reservert innovatørene, samtidig som de vil være opptatt av å måle og vise frem resultater.

Større åpenhet og innsyn

Det forventes også kontrovers. Kampen om personvern vil fortsatt stå sentralt, og det vil rulles opp flere saker som den vi så med Edvard Snowden. Svaret fra virksomheter vil være enda større åpenhet og innsyn i tråd med at man vil bygge troverdighet rundt produkter og tjenester.

Hva er egentlig et sosialt medie?

I følge Wikipedia: Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere)

Hvorfor het det ikke sosiale medier da IRQ ble lanser eller da vi satt og chattet på  MSN? Begrepet sosiale medier kom med de sosiale plattformene Facebook og Twitter for 5 års tid siden.

Siden den gangen har begrepet sosiale medier blitt allemannseie, men man snakker om flere varianter og drar innbegreper som Enterprise 2.0, Social business og sist nå IBM som snakker om Open Business. IBM er inne på noe, disse begrepene er med på å forvirre oss. Er vi ikke sosiale så lenge vi ikke gjør noe alene? Og i dag er vi jo online så og si hele tiden, så da er vi sjelden alene, vi er sosiale digitalt.

I Iteo kaller vi det digital kommunikasjon – kommunikasjon som gjøres i digitale kanaler. Tidligere ble dette kalt elektronisk-kommunikasjon, og alt skulle ha en e- foran seg. Nå snakker alle om sosialt eller som oss, digitalt. Om ikke mange årene tror jeg disse begrepene er borte, fordi da er det at kommunikasjon ved hjelp av digitale flater så vanlig at man ikke skiller mellom kommunikasjon som skjer ansikt til ansikt, via radio, telefon eller fax, eller vi datamaskiner eller smarttelefoner. Bedrifter trenger ikke enda en kommunikasjonsansvarlig. De trenger en kommunikasjonsansvarlig som kan for forstår de nye kanalene. Man hadde vel ikke en egen kommunikasjonsansvarlig for hverken telefon eller faks når de kom? Utfordringen med den digitale kommunikasjonen er at den er så bred, så mangfoldig og at det kommer så raskt at det alltid vil være noen som kan dette bedre enn deg. Det er derfor viktig å dyktige mennesker rundt seg, og ikke minst mennesker som forstår begrepene og sikrer at alle jobber mot de samme målene.

Men hvordan unngår man begrepsforvirringen?

Harvard business review har publisert en bloggartikkel som heter «What we talk about when we talk about «social»» Her går forfatter Nilofer Merchant gjennom de ulike begrepene, når de ble skapt og av hvem.

En historisk forklaring av begrepene:

Social media (sosiale medier på norsk) ble gjort populært av Chris Shipley I 2004. Selv om det krangles om hvem som skapte uttrykket har Shipley fått æren for å gjøre det populært.

Begrepets betydning: Skiftet i markedsføringen fra monolog til dialog.

Web 2.0  (samme på norsk) begrepet ble foreslått av Dale Dougherty I 2004 og ble popularisert av o’Reilly Media og MediaLive International

Begrepets betydning: En populærbetegnelse på skiftet på internet der man fikk deltagerdrevne, interaktive tjenester.

Enterprise 2.0 (ingen norsk oversettelse) ble skapt av Andrew McAfee i 2007 og fokuset var på software verktøy og plattformer som forbedret informasjonsflyten i selskapene. Tanken var at man brukte sosiale verktøy til å spre informasjon fritt internt i organisasjonen.

Begrepets betydning: Verktøy som kan gjøre informasjonsflyten raskere og rive ned siloer i organisasjoner

Social Business (ingen norsk oversettelse) skapt av Mohammed Yunus men blir oftere og oftere brukt til å beskrive måten selskaper kan skape større verdi for alle parter tilhørende selskapet. Det handler om å skape et sosialt lag i den eksisterende organisasjonen. Det har nå kommet en generasjon 2 av Social Business, skapt av Dachis Group.

Begrepets betydning: Social Business 1.0: Skape fortjeneste og betydning  gjennom sosiale lag. (Det refereres ofte til sosial innovasjon og sosialt entrepenørskap.) Social Business 2.0: Ved å knytte de ansatte tettere sammen gjennom å bruke sosiale verktøy, kan generere større verdi for alle parter i selskapet.

Ja i dag er alt blitt sosialt, på samme måte som alt skulle hete et eller annet «e-» på begynnelsen av 2000 tallet. I dag snakker man også mer og mer om å bli digitale. Fordi det sosiale uttrykket begynner å bli litt oppbrukt og mange tenker Facebook når de tenker sosiale medier. Det er vanskelig å si hva som behøves. Det handler jo stort sett om kommunikasjon i en eller annen form. Om den er digital, eller elektronisk, så skjer den jo mellom mennesker og er på den måten sosial – men det er fortsatt kommunikasjon, uavhengig av kanal, plattform eller medie.

Hva tror du? Bør vi kvitte oss med begrepet sosiale medier, er verden sosial, digital eller er kommunikasjonen vi driver med i dag i alle kanaler uansett?

Vil begrepene digital og sosial forsvinne?

På lanseringen av Iteo Digital AS 14. februar holdt jeg et innlegg om B2B og digital markedsføring. I innlegget tok jeg blant annet for meg 4 myter rundt B2B og sosiale medier. Se presentasjonen nederst i innlegget.

Fungerer sosiale medier for B2B?

Undersøkelser viser at 70% av kjøp innen B2B starter med et søk på internett. Mennesker liker hvor lett det er å finne informasjon via internett, og bruker dette hele tiden. Også i større kjøpsprosesser i sin virksomhet.

I følge Forrester Research leser 91 % av B2B-innkjøpere blogger, ser videoer og deltar i ett eller flere sosiale medier. 43 % skaper selv innhold på internett som blogger, artikler og videoer. Det betyr at målgruppen til din virksomhet er en stor del av internett, både som leser og produsent av innhold. Menneskene har blitt digitale, det må B2B-virksomhetene også bli.

Budskapet er det samme – mediet har endret seg

Vi har nå flere kanaler tilgjengelig for å snakke til, og med, målgruppene. Brukerne tenker og handler ulikt i de forskjellige kanalene, og det tvinger oss til å se på måten vi gjør ting på. Ulike kanaler og medier har ulike virkemåter og muligheter. Men det skal ikke endre hva vi gjør. Vi skal fortsatt nå potensielle kjøpere med vårt budskap om våre produkter og tjenester – vi skal bare gjøre det ved hjelp av internett.

I dagens marked gjør kunden det meste av sin research på internett. Kundene dine søker, spør, leser, ser og leter, uten å ta kontakt med deg. Noen hevder til og med at de fleste ikke tar kontakt med deg før de har gjort ferdig 60 % av kjøpsprosessen. Du må derfor være tilstede med din digitale kommunikasjon for å påvirke og fortelle kunden at de kan få løst sitt problem hos deg. Den nye mediemodellen gir mange muligheter gjennom å kombinere eget innhold med betalt distribusjon.

I presentasjonen under knuser jeg 4 myter om B2B og sosiale medier:

4 Myter om B2B og sosiale medier.

Myte #1: “Kundene mine er ikke på sosiale medier”
Alt for mange fører sine egne tanker og innstillinger over til sine kunder. Ser du en annonse for en bedrift i et tennisblad, så kan du være sikker på at en av sjefene i selskapet spiller tennis. Er du som bedriftsleder selv ikke aktiv i sosiale medier, så er det lett å tro at kundene dine heller ikke er der. I Norge har nesten 2.7 millioner mennesker en Facebook-konto. 65 % av disse er innom ukentlig. Annen forskning sier at 60 % av B2B beslutningstagere bruker sosiale medier til å gjøre research i forbindelse med innkjøp.

Kundene dine er der, det er ingen unnskyldning. Spørsmålet er om du er så interessant at de vil snakke med og om deg?

Myte #2: “Sosiale medier er ikke verdt det for B2B”
Forrester sier at 86 % av de som kjøper teknologi til selskaper engasjerer seg i en eller annen form for sosiale medier aktivitet i jobbsammenheng. Da snakker man ikke om katteblogger, men forretningsmessige emner. Forrester sier faktisk at B2B-innkjøpere er mer sosialt aktive enn B2C-kunder.
Sosiale medier viktigere for B2B-virksomheter enn for B2C fordi:

• B2B-virksomheter har færre kunder. Derfor er referanser fra hver eneste kunde viktigere enn det er for B2C
• De gjør flere vurderinger per kjøp eller beslutning enn B2C
• Sosiale medier handler om å være synlig i beslutningsprosessen, og du har større innsyn i beslutningsprosessen i B2B enn det man har i B2C. Det gjør det lettere for selgere å kommunisere et allerede kjent innhold
• Det sosiale gir flere kontaktpunkter mellom kampanjeelementer styrt av et CRM system i kjøpsprosessen. Dette gir muligheten til å knytte marketing og salg tettere sammen for å bygge thought leadership, altså den fortjente markedsledende posisjonen
• Søk og sosialt er utrolig viktig. For å finne siden din gjør kundene søk. Se på Google som forsiden din, og sørg for at siden din blir funnet når kunden søker på sine utfordringer
• GroupM Search har gjort en undersøkelse der man fant at kjøpere som er eksponert for en merkevare i sosiale medier har 2,8 ganger større sannsynlighet for å søke etter dette selskapet. Har en potensiell kunde sett en video eller et bra innlegg, planter dette et frø som gjør det sannsynlig at han eller hun søker etter deg når behovet melder seg

Myte #3: Det som fungerer for B2C i sosiale medier, fungerer ikke for B2B
Spør deg selv:

• Har du kunder?
• Har du potensielle kunder?
• Har du ansatte?
• Har du konkurrenter?
• Har du en historie å fortelle?

Kan du svare ja på dette? Gratulerer, du har råmateriale for å være tilstede i sosiale medier. Og det betyr ikke noe om du er B2C eller B2B.

Kan containere engasjere nærmere 800 000 mennesker på Facebook, så er det nok håp for din bedrift også. Les mer om Maersk sin suksess i sosiale medier her.

Myte 4#: Sosiale medier kan ikke måles
Det er faktisk helt motsatt. Der man sliter med å få skikkelig målinger i tradisjonelle medier og kanaler, kan man droppe synsingen og måle det meste i sosiale medier.
Utfordringen ligger ikke i OM man kan måle sosiale medier, men HVA man skal måle. For å lykkes med måling må man ha en klar intensjon: Hvorfor gjør man dette?

Videre så må man sette seg klare mål i form av hva man ønsker å oppnå. Derfra må man sette seg ned og bestemme hvilke tiltak som må gjøres for å nå målene, og bestemme hvilke måltall som gir indikasjoner på hvordan det går.

På lanseringen presenterte vi også en liten smakebit av vår modell for måling av ROI I sosiale medier. Er du interessert i denne, så ta kontakt så kan vi vise den til deg.