Dette innlegget handler om tidlig kommunikasjon og kommersiell beredskap; hvordan du ser alvoret komme og hvilke første grep som gjør at du alltid ligger ett hakk foran.

Hva mener vi egentlig med «krise»?

En hendelse blir en krise når den: 

• Truer virksomhetens evne til å levere – økonomisk, juridisk eller omdømmemessig. 

• Krever strategiske beslutninger under tidspress. 

• Engasjerer flere kritiske interessenter samtidig (kunder, ansatte, myndigheter og eiere). 

Likevel er det glidende overganger mellom «avvik», «issue» og «krise». Jo tidligere du definerer situasjonen, desto mer handler det om muligheter i stedet for skadereduksjon. 

Selvtest – Svar ja/nei: 

1. Kan hendelsen stoppe eller forsinke leveransene våre? 

2. Berører den to eller flere nøkkelinteressenter? 

3. Krever den ledelsesbeslutninger? 

4. Blir (eller kan bli) saken omtalt på plattformer vi ikke kontrollerer? Altså i tradisjonelle eller sosiale medier?  

To ja? Da er det lurt å tenke at man har en krise – og kalle inn støtte.  

Situasjoner som ofte forblir under radaren – til det er for sent

Drift og teknologi – når maskineriet stopper opp

Råvaremangel, stengte grenser eller en eneste ransomware‑fil kan lamme selv den mest slanke forsyningskjeden. De første tegnene virker harmløse: en ukes ekstra ledetid, et SCADA‑varsel som ingen helt forstår, etikett­skrivere som spytter ut blanke lapper. Men om du ikke kommuniserer proaktivt til kunder og partnere mens problemet fortsatt «bare» er teknisk, mister du troverdighet idet ordrene hoper seg opp.

Marked, kunde og myndighet – når omdømmet står på spill

«Tilfeldigvis» lanserer konkurrenten et produkt som ligner mistenkelig på patentet dere ennå ikke har offentliggjort – kanskje lekket via en Teams‑mappe. Samtidig tikker det inn et brev fra tilsynet om manglende ESG‑data, og en nøkkelkunde varsler mulig masse­tilbakekalling av sluttproduktet som bærer deres komponent. Her skaper ikke teknologien krisen; det gjør tiden du bruker på å eie historien før andre fyller tomrommet. 

Mennesker og medier – når historien lever sitt eget liv 

Ett anonymt varsel om trakassering mot en leder kan antenne både interne Slack‑kanaler og lokalaviser. En streiketrussel med lekkede forhandlings­notater blir fort oppslag i E24. Og glem ikke TikTok: En video med 18 visninger kl. 20 kan ha 180 000 innen frokost. Uten tidlig, åpen kommunikasjon kan smuler av rykter sementeres til «sannheter».

Alle disse scenarioene utvikler seg gradvis, og nettopp derfor er tidlig varsling og proaktiv kommunikasjon avgjørende. Jo før du kaller inn hjelp, desto større handlerom har vi sammen.

Hvorfor tidlig kommunikasjon vinner tid – og marginer

• Setter rammene for narrativet før andre gjør det.
• Skaper tillit internt – linjeledere vet hva de skal svare.
• Begrenser økonomisk skade – marked og myndigheter får fakta, ikke rykter.
• Gir deg ro til å løse selve problemet – kommunikasjonen går parallelle spor.

Første skritt mot beredskap

• Spør «hva hvis…» i ledergruppen en gang i kvartalet – og skriv ned svarene.
• Lag én side med telefonnummere og ansvarsområder. Ja, papir funker når serveren ligger nede.
• Avklar hvem som sier hva til hvem de første 30 minuttene. Det er den enkleste måten å kjøpe seg tid til resten.

Vil du se hvor du står? Book en 30 minutters sparring – så kartlegger vi de tre scenarioene som er mest relevante for din bedrift.