Imaad Ahmed på scenen.

Kreative annonser er fire ganger mer lønnsomme

Derfor skal du ikke se deg blind på kortsiktig avkastning, ifølge eksperten i WARC.

Imaad Ahmed leder WARC Advisory i EMEA og USA. Rådgivningsenheten bruker innsikt fra over 80 000 kilder som vellykkede kampanjer, beste praksis rapporter, og forskning på merkevarebygging for å gi markedssjefer og ledergrupper uhildede råd om merkevarebygging og effektiv markedskommunikasjon.

– Virksomheter vil alltid ha behov for å vite hvordan de presterer i sin kategori, fordi suksess vil alltid være relativt, sier Ahmed.

Han beskriver effektiv markedsføring som en strategi som oppfyller virksomhetens mål og gir kommersiell avkastning. Derfor bør markedsførere ha et helhetlig perspektiv på hvordan de bidrar til selskapets overordnede suksess, fremfor målene som normalt brukes i markedsavdelingen.

WARC er en tenketank og et rådgivende miljø som hjelper markedsførere ta mer faktabaserte og informerte markedsføringsbeslutninger, enten det gjelder strategi, medieplanlegging eller budsjettstyring. Selskapet har bistått de mest kjente reklamebyrånettverkene og globale merkevarer som Spotify, Amazon og Google. Oppdragene knyttet seg til å bistå med utvikling av budskap og tankelederskap, erfaringsdeling og opplæring, og ved å hjelpe markedsførere vurdere sine resultater mot sammenlignbare aktører i samme kategori.

Selv i B2B-markedsføring, hvor beslutningsprosessene ofte er rasjonelle og komplekse, er det fortsatt mennesker som tar beslutningene.

Imaad Ahmed.

Avkastning er ikke alltid viktigst

Ahmed advarer mot å forveksle effektivitet med umiddelbare resultater, da rask avkastning på investeringene ikke er det viktigste målet.

– ROI kan brukes til å forstå hva som fungerer og hva som ikke gjør det. For å skape virkelig god effekt bør du se på bevisene for hvordan merkevarebygging er avgjørende for langsiktig vekst og større effektivitet på investerte midler, mener han.

Styrken på merkevaren er det som sikrer at kundene velger akkurat ditt produkt eller din tjeneste når kjøpsøyeblikket kommer, og det gir muligheten til å ta bedre betalt for hva du tilbyr.

I 2021 skapte WARC Lions og B2B Institute en modell som rangerer de ulike nivåene av effektiv markedsføring; fra de minst kommersielt effektive til de mest verdifulle bidragene til merkevaren.

– På det laveste nivået handler det om å utløse en umiddelbar respons fra målgruppen, som besøk på nettsiden, nedlastinger av innhold, eller påmelding til et arrangement. Dette nivået ser på det som gir raske resultater, men som ofte ikke har en varig innvirkning på merkevaren.

– På de høyere nivåene vil kampanjene som fungerer være strategiske ressurser for merkevaren. Dette innebærer å bygge merkevareassosiasjoner og oppfattelser som over tid øker merkevarens verdi og sikrer langsiktig vekst. Slike kampanjer bidrar til å posisjonere merkevaren som en viktig aktør i sin kategori og gir konkurransefordeler.

Kraftfull og effektiv kommunikasjon

Ahmed trekker frem to eksempler fra årets Cannes-festival (2024) som tydelig demonstrerer verdien av enkel, men effektiv kommunikasjon i markedsføringen.

It Has to Be Heinz

Over flere år utviklet Heinz kreative kampanjer med merkemarkører som gjorde produktet lett gjenkjennelig og minneverdig. En av de mest bemerkelsesverdige delene av kampanjen var når de ba folk om å tegne en flaske ketchup, der de fleste tegningene lignet på Heinz-flasken. Ved å bruke denne typen enkel, men kraftfull kommunikasjon, klarte Heinz å gjøre merkevaren synonym med ketchup generelt. Det resulterte i en global salgsøkning på 12 prosent, samt betydelig oppsving i vurdering og oppfatning av merkevaren.

Meet Marina Prieto

Kampanjen «Meet Marina Prieto» fra JCDecaux vant Creative B2B Grand Prix. I et forsøk på å revitalisere utendørsannonseringen på Madrids undergrunnsbane, valgte JCDecaux å bruke en uventet karakter – en 100 år gammel spansk bestemor med bare 28 følgere på Instagram. Dette fanget oppmerksomheten til pendlerne, som ble nysgjerrige på hva kampanjen handlet om. Interessen for Marina Prieto vokste raskt, og kampanjen fikk stor oppmerksomhet både i sosiale medier og i massemedier. JCDecaux avslørte kampanjens konsept på en Effies-prisutdeling, noe som resulterte i 185 nye kunder og en dobling av investeringene i utendørsannonsering.

Hvordan gjøre en kampanje mer kreativ

For å øke kreativiteten og effektiviteten i en kampanje, lister Ahmed opp flere punkter som markedsførere bør fokusere på:

  • Følelser: God markedsføring bygger sterke assosiasjoner mellom merkevaren, kjøpsanledningen og relevante følelser. Dette ved å skape dypere forbindelser med kundene og sikre at merkevaren forblir i deres bevissthet over tid.
  • Distinkte kampanjer: I B2B-markedet, hvor mange kampanjer ofte ser like ut, er differensiering avgjørende for å fange oppmerksomhet og engasjement. Ahmed påpeker at det å gå imot kategorinormer og bruke kreative, dramatiske og følelsesladede elementer kan bidra til å bygge merkevarebevissthet og skape en sterk tilknytning til merkevaren. Han understreker at «det å være distinkt ikke bare handler om å være annerledes, men om å være relevant og minneverdig for målgruppen».
  • Utnytt flere P-er: Mange markedsførere fokuserer ofte kun på promotering. Ahmed oppfordrer til å tenke bredere ved å også vurdere produkt, pris og plassering som viktige elementer i markedsføringen. Han mener at markedsførere er godt posisjonert til å forstå kundenes oppfattede verdi av produktet og kan bruke denne innsikten til å utvikle en helhetlig markedsføringsstrategi som også inkluderer prising og distribusjon.

Det å være kjedelig er ikke bare ineffektivt, det er også kostbart.

Imaad Ahmed.

Kreative annonser er fire ganger bedre

Det er et godt etablert faktum at kreativitet har en direkte innvirkning på effektiviteten i markedsføring.

– Innsikt fra Kantar og WARC peker på at gode kreative annonser kan være fire ganger mer lønnsomme. Det å være kjedelig er ikke bare ineffektivt, det er også kostbart, påpeker Ahmed.

Derfor bør flere markedsførere innse behovet for å investere i kreativitet. Det er en strategi for å skille seg ut og nødvendig for å oppnå bedre forretningsresultater. For å komme dit må en først forstå kundenes behov og ha en formening om forskjellen din merkevare kan gjøre i kundenes liv.

B2B-markedsførere må derfor være mindre opptatt av produktets tekniske spesifikasjoner og heller skape emosjonelle forbindelser med kundene ved å ha større fokus på kundens opplevelse av hva du tilbyr.

– Selv i B2B-markedsføring, hvor beslutningsprosessene ofte er rasjonelle og komplekse, er det fortsatt mennesker som tar beslutningene. Mennesker påvirkes av følelser, konkluderer han.

Alf Bendixen smiler til kamera.

CEO og CFO forstår mentale markedsandeler

For at markedskommunikasjonen skal skape vekst må du tørre å underholde og sette søkelys på kategoridrivere, inngangsporter og merkevaremarkører.

Alf Bendixen er et kjent ansikt i markedsføringsbransjen. Han er med i podkasten Professoren & Praktikeren, er en hyppig brukt foredragsholder, og har fire tiår med erfaring fra byrå og som konsulent. Bendixen er kjent for å konstruktivt dele synspunkter i faglige debatter.

– Da jeg startet i byråbransjen i 1990 var det ikke så mye snakk om merkevarer. Vi kjente til en krokodille på en t-skjorte og en stjerne på et bilpanser, men det fantes ikke god faglitteratur i Norge. Jeg jobbet da i et internasjonalt byrånettverk og fikk lov av sjefen til å reise til Amsterdam på BBDOs kurssenter og fordype meg i merkevarebygging. Det åpnet en ny verden for meg og jeg bestemte meg for å bli best på merkevarebygging. Dette var i 1991, sier han.

Bendixen har siden jobbet med prosjekter knyttet til merkevare og merkevarestrategi for virksomheter over hele verden. Han er en selvstendig konsulent som jobber med ledergrupper, markedsdirektører og markedsavdelinger, analyseinstitutter, reklamebyråer og designbyråer.

– Jeg bistår med alt fra strategi til utvikling av kommunikasjon og design. Fellesnevneren er oftest å skape vekst gjennom å vinne nye kunder og/eller øke penetrasjonen.

Du får ikke budsjettene du behøver om du bruker språk som øvrige ledere ikke forstår.

Alf Bendixen.

Slik snakker du til en CEO eller en CFO

Bendixen mener at noe av utfordringen med faget markedsføring er at det er upresist. Det brukes samme begrep på ulike fenomener.

– Mye av det vi driver med beskriver vi ofte vagt slik at andre profesjoner ikke forstår oss. Markedsføring er riktignok ikke fysikk, selv om noen for tiden hevder det, men vi trenger mer presise begreper som er lettere å forstå for ikke-markedsførere. Du får ikke budsjettene du behøver om du bruker språk som øvrige ledere ikke forstår. Det er ikke rart at mange ledere oppfatter markedsføring som en kostnad, sier han.

Bendixen slår derfor et slag for begrepet mentale markedsandeler som han mener er en presis formulering som ledere vil forstå. Dessuten må markedssjefen evne å forklare hva som skal gjøres, og hva virksomheten kan forvente å få tilbake fra investeringene.

– Å bygge en merkevare er som å bygge noe fysisk som en fabrikk, altså finansielle verdier. Hadde investeringene i merkevarebygging hørt hjemme i balansen og ikke i regnskapet ville vi sett langt større iver etter å bygge merkevarer og flere sterke norske merkevarer, mener han.

Du må investere i de som ikke er i kjøpsprosess nå

Skal du øke omsetningen må du ha nye kunder. I B2B kommer du et godt stykke på vei ved å være flink til å selge mer til kundene du har. Men du vokser enda raskere om du i tillegg er flink til å vinne helt nye kunder.

I B2C er det begrenset hvor mange ganger kunder kjøper tannpasta i løpet av et år. Derfor må markedsføringen nå ut til nye kunder, eller merkevaren må strekkes på nye kategorier.

– I B2B er 98 prosent av de potensielle kundene ikke i en kjøpssituasjon akkurat nå. Derfor må tilbyderne kjempe om de to prosentene som er i markedet til en gitt tid.

Bendixen fremhever hvor viktig det er å investere i de store delene av markedet som skal kjøpe noe senere, slik at din merkevare huskes når behovet dukker opp. De potensielle kundene kommer inn i kategorien om en uke, en måned, et halvt år, ett år eller om flere år.

– Hvis du sier til en ledergruppe at målet med markedskommunikasjonen er å øke den mentale markedsandelen, og at økt mental markedsandel vil øke den økonomiske markedsandelen, da vil en CFO fort spørre; hvor mye penger trenger du, sier Bendixen.

Hva vil du at kundene skal tenke?

Før var vi ensidig opptatt av hva kundene forbinder med en merkevare; merkevarens image. Merkevarens posisjonering var, og er fortsatt, det viktigste vi gjør for å påvirke inntrykket av merkevaren.

– Vellykket posisjonering må bygge på det som er viktigst for kundene, det som driver dem til kategorien, og som de styrer sine valg etter, altså kategoridriverne.

Mange teorier opp gjennom årene har hevdet at posisjonering må bygge på noe unikt, som bare din merkevare kan ta eierskap til og knyttes til.

– Jeg har sett utallige mislykkede prosjekter av denne typen. Derfor skrev jeg for mer enn ti år siden et innlegg på Kampanje med tittelen Differentiate AND die, som var en omskriving av Al Ries sin bok Differentiate OR die.

Innlegget fikk mye oppmerksomhet.

– En professor ved NHH beskyldte meg for å komme med villedende teorier om merkevarebygging. Jeg ble veldig glad da professor Lars Olsen gjorde meg oppmerksom på professor Mark Ritson sin Marketing Top Ten Bullshit List. Der plasserte Ritson USP øverst. Begrunnelsen var som min: USP er det begrepet som har villedet flest markedsførere mest.

Det som bidrar til økt avsenderidentitet er såkalte merkemarkører. Dette er distinkte og unike elementer som knyttes til merkevaren, utover selve logoen. Slike markører er figurer/karakterer, fortellingsstil, farger, fonter, lyder, musikk, jingles, kjendiser, m.m. Har du ikke merkemarkører, må du utvikle noen. Eller helst reklamebyrået ditt.

Du må bli tenkt på

I løpet av de siste ti årene har begrepet mental tilgjengelighet kommet på alles lepper. Fenomenet er ikke nytt, men begrepet er bedre enn de som har eksistert tidligere. For å bli valgt oftere må en merkevare også bli tenkt på i de ulike behovs- og kjøpssituasjonene til kundene.

– Merkevarens posisjonering er det som gjør at en merkevare har troverdighet til å bli brukt i- og knyttet til ulike situasjoner og behov. Selv om kundene på egen hånd finner ut hvilke situasjoner de vil bruke en merkevare, så kan kommunikasjon knytte merkevaren sterkere- og til flere behov og kjøpssituasjoner, sier Bendixen.

Disse situasjonene/behovene kalles Inngangsporter (Category Entry Points – CEP)

– Mental tilgjengelighet handler om hvilke merkevarer du tenker på når et behov dukker opp. Det kan være alt fra 70-80 ulike behov og kjøpssituasjoner, der 10-20 er viktige. Og kanskje en håndfull er størst og viktigst.

Enklere enn du tror

Bendixen trekker frem Vipps som en av de beste på å bygge mental tilgjengelighet i Norden.

Vipps «eier» noen brukssituasjoner, og bruker svært god kommunikasjon med kjente karakterer som vi kjenner igjen når de skal bevege seg inn i nye brukssituasjoner. Vipps sin posisjonering er at det er «veldig veldig enkelt», men Vipps brukes lite i transaksjoner der Vipps kan tjene penger, som det å handle på nettet. Derfor har Vipps reklame som viser hvor enkelt det å handle på nettet med Vipps. Bruken av Vipps i forbindelse med å handle på nettet har økt kraftig.

– For å finne inngangsportene må det gjøres en mental tilgjengelighetsanalyse. Analysen gir deg svar på hvilke inngangsporter merkevaren din er sterkt og svakt knyttet til. Analysen gir grunnlag for å velge hvilke inngangsportersom reklamen må fokusere på for å øke merkevarens mentale markedsandel, sier Bendixen.

– Noen hevder at slike analyser er kompliserte. Det er jeg ikke enig i, for dette er ganske enkle analyser, legger han til.

Fysisk tilgjengelighet

Skal du selge mer må det du tilbyr, i tillegg til å være mentalt tilgjengelig, være lett å finne og enkelt å kjøpe. I tillegg må produktet levere på det som er viktig for kundene (driverne) og bli stadig bedre (innovasjon). I B2B er fysisk tilgjengelighet gjerne synonymt med Google og Bing.

– Av den kommunikasjonen som folk husker, knyttes under halvparten til riktig avsender. Mange merkevarer har stort potensial til å øke effekten av reklameinvesteringene sine med å øke avsenderidentiteten. Jeg pleier å si at det er nesten gratis å øke avsenderidentiteten, sier han.

Det som bidrar til økt avsenderidentitet er såkalte merkemarkører. Dette er distinkte og unike elementer som knyttes til merkevaren, utover selve logoen. Slike markører er figurer/karakterer, fortellingsstil, farger, fonter, lyder, musikk, jingles, kjendiser, m.m. Har du ikke merkemarkører, må du utvikle noen. Eller helst reklamebyrået ditt.

– I briefen til byrået bør du utfordre byrået på hvordan merkevaremarkører skal brukes på en smart måte slik at kundene raskt kjenner igjen merkevaren. Om dette gjøres elegant, vil kunder nesten glede seg til dine reklamefilmer kommer, som julefilmene til Coca-Cola, sier Bendixen.

Gjøres det påtrengende og dumt får du tilsvarende negativ respons.

Hvor mye har performance ødelagt?

Bendixen mener at mange markedssjefer bør gå noen runder med seg selv når det kommer til bruk av performance marketing.

– Performance handler om å selge til de som er i markedet akkurat nå. Det er jeg selvsagt ikke imot, men når du kun tenker kortsiktig, vil salget før eller senere flate ut.

Dette opplevde flere etter at hypen om performance kom for snart 20 år siden. Mange merkevarer ble så forelsket i alle de nye mulighetene som nye mediekanaler bød på, at de glemte å investere i merkevaren. Flere av disse snudde om og startet med å investere i merkevarebyggende kommunikasjon igjen.

– Peter Field og Les Binet ga oss boken The Long and Short of it som satte ord på dette. Jeg har hele tiden vært overbevist om du du må bygge merkevare samtidig som du gjør det kortsiktige og salgsutløsende. Personlig liker jeg ikke kortsiktig reklame som treffer meg i kjøpsøyeblikket. Den er påtrengende. Det er som telefonselgere.

Bendixen er glad for at bevisstheten rundt merkevarebygging er tilbake, og at markedsførere i større grad har innsett at du er nødt til å tenke både kort og langt.

– Det var en periode der jeg tenkte at kompetansen min om merkevarebygging hadde gått ut på dato. Men jeg hadde så mange gode cases å se tilbake på at jeg nektet å tro at kortsiktig og salgsutløsende, og oftest kommunikasjon i digitale kanaler skulle ta over alt. Det er fortsatt slik at reklame som underholder er mest effektiv. Om du får folk til å smile så er det større sannsynlighet for at de velger din merkevare neste gang de beveger seg inn i kategorien.

Størrelsen teller

Det å tørre å underholde i kommunikasjonen er nest viktigst i forhold til det å skape vekst. Det viktigste er at du er stor.

– Hver krone investert i markedsføring av en stor merkevare fungerer mye bedre enn en krone for en liten merkevare. Små merkevarer må ha kommunikasjon som er kreativ.

I B2B sitter gjerne salgsdirektøren i ledelsen, men ikke alltid markedssjefen. Salg er opptatt av pris og produkt. Det kan føre til at kommunikasjonen får feil uttrykk og blir kjedelig.

– Risikoen er at kommunikasjonen kun fungerer på de som er i kategorien der og da. De andre vil ikke huske den.

B2B-bedrifter bør derfor oppføre seg som en forbrukermerkevare og huske at de kommuniserer til mennesker som har følelser.

Bendixen trekker frem flere eksempler på merkevarer som tør å underholde og snakke til kunder som ikke er i markedet akkurat nå, som PowerOffice. De har enorm suksess.

– Det meste av norsk næringsliv er B2B, og her finnes det veldig mange virksomheter som har mye å hente når det kommer til å lage kreativ og god markedskommunikasjon, avslutter han.

Kommentar: Bendixen refererer til kilder og forskning gjennom hele intervjuet. Disse henvisningene er fjernet for å komprimere teksten og øke leservennligheten.

Espen Skogheim og Ann-Mari Hind ser på et overblikk over oppdateringene i LinkedIn.

LinkedIn Companies: Stor ny oppdatering i Campaign Manager

Det er ingen tvil om at for B2B-markedsførere er Account-Based Marketing (ABM) et av de mest effektive strategiene å skape målrettede og personlige kundeopplevelser, og LinkedIn er for mange det viktigste virkemiddelet. Men det har ikke alltid vært slik.

LinkedIn Campaign Manager har gått fra å være et kritisert verktøy med lite funksjonalitet og uforsvarlig høy kostnad-per-klikk (CPC), til å være en fullverdig plattform med et hav av muligheter for segmentering, målretting og ikke minst innhenting av data.

August i fjor skrev jeg en guide på over 3 000 ord om hvordan å utnytte LinkedIn Campaign Manager for å skape gode resultater med ABM.

Den guiden er like aktuell i dag. Helt til LinkedIn lanserte «Companies» nå i starten av Q4.

LinkedIn Campaign Manager har gått fra å være et kritisert verktøy med lite funksjonalitet og uforsvarlig høy kostnad-per-klikk (CPC), til å være en fullverdig plattform med et hav av muligheter for segmentering, målretting og ikke minst innhenting av data.

Først, kort om Company Engagement Report (CER)

Selvfølgelig skal jeg oppdatere guiden med dette, men denne nyheten er såpass god at den også fortjener en egen artikkel. Men, før vi hopper inn i nyheten, må vi nevne Company Engagement Report (CER).

Som du kanskje allerede er kjent med, har LinkedIn en Company Engagement Report, et dashboard som viser engasjementnivået (eller modenhetsnivået) til hvert av selskapene du har enten lastet opp til LinkedIn eller sendt over fra en tredjepart (CRM) som HubSpot eller Microsoft Dynamics.

Denne har lenge vært den gylne gåsa i henhold til rapportering og innsikt med ABM på LinkedIn. Rapporten er dynamisk og oppdaterer seg basert på tvers av kampanjer du kjører mot samme selskaper, og bryter ned betalt og organisk engasjement per selskap.

Men den har aldri vært helt komplett, fordi hvis et selskap ikke var en del av listen eller CRM, ville du ikke få vite om de engasjerte seg med annonsene og/eller innleggene dine. Eller, du kan bruke Demographics Report, men det gir ikke all verden av innsikt ene og alene. I tillegg har vi alltid vært begrenset av datoperioden, som statisk viser data ­­fra de siste 90 dager.

Companies i LinkedIn Campaign Manager

Fra nå av er ikke dette lenger tilfellet. «Companies» i LinkedIn Campaign Manager gjør det mye enklere å identifisere, målrette og analysere resultatene på alle selskapene som engasjerer med merkevaren din på LinkedIn, på tvers av kampanjer og organisk aktivitet. Uavhengig om selskapet er lastet opp via en liste, CRM eller kommer fra andre kampanjer målrettet etter industri og/eller stilingsfunksjoner.

Takk til Delvis Rupslaukis i DERU Digital for skjermbilde.

Med Companies kan du:

1. Skape en holistisk kundereise med LinkedIn

Kjør kampanjer som dekker hele kundereisen – fra bevissthet og vurdering til konvertering. Bruk dynamiske segmenter og tilpass innholdet basert på hvor engasjerte målgruppene er, for å møte dem på riktig sted i kjøpsreisen.

2. Oppdage nye selskaper

Identifiser og følg opp med selskaper som allerede viser organisk engasjement, men som ikke er på din eksisterende liste over nøkkelselskaper fra tidligere. Dette hjelper deg med å finne nye muligheter.

3. Øke merkevarekjennskapen

Utvid til nye bransjer og segmenter ved å bygge målgrupper basert på selskaper som har lavt engasjement. Dette kan bidra til å få merkevaren frem i lyset hos nye målgrupper.

4. Generere flere leads

Fokuser på de selskapene som har høyt engasjement og lag en lead-genereringskampanje rettet mot disse. De selskapene er mer sannsynlig å konvertere, ettersom de allerede har vist interesse.

Med andre ord: Rapporten gjør det enkelt å jobbe mer strategisk med de viktigste selskapene på LinkedIn, det gjør det mye enklere å vise effekten av investeringen du gjør på LinkedIn, og gir en helhetlig oversikt som hjelper deg med å maksimere effekten av ABM-aktivitetene dine.

Verktøyet blir tilgjengelig under «PLAN» og bør rulles ut for alle kontoer innen 4. november.

Skjermbildet er tatt fra Linkedin sin «Getting started Guide».

skjermbilde-searchgpt-featured-1

Hvordan SearchGPT vil endre SEO – og hvordan du må tilpasse deg (7 tips)

Denne AI-drevne søkemotoren vil uten tvil utfordre måten vi jobber med søkemotoroptimalisering på, og kreve at vi legger større vekt på naturlig språk, brukerintensjon og teknisk SEO.

OpenAI, selskapet bak ChatGPT, vil snart lansere SearchGPTen søkemotor drevet av kunstig intelligens. For oss som jobber med SEO – søkemotoroptimalisering – er det både spennende og skremmende, og det kan være utfordrende å navigere og å holde seg oppdatert.

SEO handler om å tilpasse og optimalisere innhold og nettsteder for å øke sjansene for å rangere høyt i organiske søkeresultater på plattformer som Google og Bing. Med introduksjonen av SearchGPT vil denne praksisen utvilsomt endres betydelig.

SearchGPT, en søkemotor i stil med ChatGPT, representerer et stort skritt i utviklingen til SEO-arbeid for fremtiden. Denne teknologien vil ikke bare endre hvordan søkemotorer tolker innhold. Den vil også endre hvordan vi som brukere søker etter informasjon og hvordan vi som markedsførere optimaliserer nettsider for å oppnå best mulig synlighet i søkeresultatene.

Det vil bli enda viktigere å skape innhold som ikke bare er informativt, men også strukturert på en måte som gjør det enkelt for modellen å identifisere og presentere presise og verdifulle utdrag.

OpenAI skriver selv:

“Å finne svar på nettet kan ofte være tidkrevende og kreve flere forsøk for å få relevante resultater. Vi tror at ved å forbedre de samtalebaserte egenskapene til modellene våre med sanntidsinformasjon fra nettet, kan det bli både raskere og enklere å finne det du leter etter.”

Skjermbilde fra OpenAI/SearchGPT.

Så, hvordan skal vi forberede oss på endringene som kommer, og hvordan kan vi best mulig tilpasse oss?

“Å finne svar på nettet kan ofte være tidkrevende og kreve flere forsøk for å få relevante resultater. Vi tror at ved å forbedre de samtalebaserte egenskapene til modellene våre med sanntidsinformasjon fra nettet, kan det bli både raskere og enklere å finne det du leter etter.”

OpenAI.

1. Mer fokus på kontekst

SearchGPT vil mest sannsynlig forstå kontekst og semantikk (språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger) bedre enn tradisjonelle søkemotorer. Dette betyr at vi må flytte fokuset fra bare å optimalisere for spesifikke søkeord til å fokusere på brukerintensjon – enda mer enn før.

For å lykkes, må vi sørge for at innhold dekker temaene vi skriver om grundig og gir svar på de spørsmålene brukerne kan ha. Jo mer dyptgående og relevant innholdet er, desto større er sjansen for at SearchGPT vil anerkjenne det som en verdifull og troverdig kilde.

2. Naturlig språkoptimalisering

En av de store endringene vi kan forvente med SearchGPT er vektleggingen av naturlig språk. Det betyr at innholdet ditt bør være skrevet i en samtalestil som matcher hvordan folk faktisk søker og formulerer spørsmål. Dette innebærer å skrive tekster som leses flytende og som gir en god brukeropplevelse, uten overdreven bruk av kunstige søkeord. Innholdet bør føles som om det er skrevet av mennesker, for mennesker.

Her kommer det godt med å kjenne bedriftens målgruppe godt!

3. Mer detaljerte svar

For å konkurrere i dette nye landskapet, bør innhold være både informativt og nyttig. Det betyr at du burde produsere innhold i lengre formater, slik som detaljerte guider, ofte stilte spørsmål-sider, samt artikler som dekker et tema fra flere ulike vinkler. Når du publiserer utfyllende informasjon, øker sjansen for at SearchGPT vil se på innholdet som et autoritativt svar.

4. E-E-A-T

Søkemotorer fortsetter å legge vekt på E-E-A-T (Ekspertise, Erfaring, Autoritet, Troverdighet) når de rangerer innhold, og dette vil sannsynligvis være enda viktigere med SearchGPT. Ved å bygge opp autoritet rundt merkevaren din innen en bransje, og sørge for at alt innhold du publiserer er nøyaktig, oppdatert og troverdig, vil du etablere deg som en pålitelig kilde som både brukere og søkemotorer stoler på.

5. Teknisk SEO vil fortsatt være viktig

Selv om SearchGPT vil forbedre forståelsen av innhold, betyr ikke det at teknisk SEO blir noe mindre viktig. Faktisk vil det tekniske grunnlaget fortsatt være en kritisk faktor for god synlighet. Sørg for at nettstedet er optimalisert for hastighet, mobil og at strukturen er korrekt satt opp. Dette vil sikre at søkemotorene kan indeksere og forstå innholdet på en effektiv og nøyaktig måte.

6. Bruk av strukturert data

Strukturert data er kode du legger til på nettsiden som hjelper søkemotorene å forstå innholdet bedre, og gjør at informasjonen kan vises som featured snippets (som for eksempel bilder, opplistinger, oppskrifter, anmeldelser eller andre detaljer) direkte i søkeresultatene – såkalte nullklikkssøk. Dette vil fortsette å spille en viktig rolle, spesielt med SearchGPTs evne til å forstå og tolke informasjon. Bruk “schema markup” for å gi mer kontekst til innholdet og øke sjansen for å få mer informasjon i søkeresultatene. Dette gjør innholdet synligere og mer forståelig for både brukerne og søkemodellene.

7. Tilpasse innhold for stemmesøk

SearchGPT vil også forbedre evnen til å forstå talespråk, og det blir derfor stadig viktigere å optimalisere for stemmesøk. Dette innebærer å lage innhold som besvarer vanlige spørsmål, og som er lett å forstå og relevant. Sørg for at nettstedet inkluderer naturlige formuleringer og uttrykk som folk bruker når de snakker, ikke bare når de skriver.


Så gjenstår det bare å se da, hva som vil kreves for å mestre SEO i fremtiden. For det er ingen tvil om at SearchGPT og annen KI-teknologi vil fortsette å utvikle seg, og at de vil påvirke hvordan vi både søker etter og konsumerer informasjon!

PS: Enn så lenge er det kun en prototype av søkemotoren tilgjengelig, og ventelisten er full (😔), så vi må bare smøre oss med tålmodighet og håpe den blir åpnet for resten av oss asap.

Få nyheter og våre beste caser rett i innboksen din.

Årets byrå logo
BBN - The world's B2B agency logo
Google Partner
Iteo Hubspot Solution Partner Program
Iteo bra søk