I Iteo jobber vi tett med selskaper som ønsker å bruke LinkedIn mer målrettet. Her er hva vi vet fungerer, samt hvordan ansatt og bedrift sammen kan skape synlighet som faktisk gir effekt.

Bygg synlighet gjennom ansatte

Når ansatte deler faglige refleksjoner, erfaringer og innsikt, skaper det ofte større effekt enn innlegg fra bedriftssiden. Personlig innhold oppleves som mer ekte og får høyere engasjement. Men det krever trygghet å være synlig, og ikke alle vet hvordan de skal begynne. 

Her kommer bedriften inn. Ikke for å styre, men for å støtte de ansatte. Legg til rette med enkle retningslinjer og forslag til innhold. Finn ambassadører som har lyst til å bidra og vis at det er verdifullt å gjøre det. Når ansatte går foran, bygger det både deres og virksomhetens merkevare. 

Strukturert innhold gir kontroll

Det som fungerer best på LinkedIn, er sjelden det mest polerte. Det er det som gir verdi til målgruppen. Det kan være en konkret erfaring fra et prosjekt, en refleksjon etter et foredrag, eller et godt råd du ofte gir til dine egne kunder. 

Et godt innlegg kan være både kort og uformelt. Det viktigste er at budskapet er tydelig. Unngå lange tekster som ikke kommer til poenget. På LinkedIn konkurrerer du ikke med konkurrenter. Du konkurrerer med alt annet folk scroller forbi. Sørg for at innholdet er skrevet for feeden, ikke for å imponere. 

Bruk korte avsnitt, en tydelig åpning og avslutt gjerne med et spørsmål. Innlegg som føles som en samtale, får ofte mer respons enn innlegg som bare informerer. 

Variasjon i format gir bedre synlighet

Forskjellige formater gir ulik effekt. Både bedrifter og ansatte bør veksle mellom tekst, bilde, karusell og video. Karuseller fungerer godt til å forklare steg-for-steg-prosesser eller dele konkrete tips, men hold dem gjerne på maks ti sider. Video fungerer best når den er kort, tydelig og personlig. Bilder av mennesker som ser inn i kamera, er effektive scroll-stoppere som skaper mer engasjement. 

Du trenger ikke profesjonell produksjon. En god idé og tydelig formidling er viktigere enn perfeksjon.

Bruk bedriftssiden som forsterker, ikke som fasade

En oppdatert og aktiv bedriftsside bygger troverdighet og gir tyngde til det de ansatte deler. Tenk på siden som en portefølje hvor potensielle kunder og nye ansatte skal få innblikk i hvem dere er, hva dere kan og hvordan dere jobber.  

Del innhold jevnlig. Del fagstoff og glimt fra hverdagen, og løft frem de ansatte. Ha én felles side. Ikke del opp i mange undersider. Ifølge LederNytt er bedriftssiden ofte første stoppested for de som vurderer en bedrift. Da må innholdet oppleves levende og relevant (Ledernytt, Tre smarte steg for å lykkes med LinkedIn, 2025).

Skap engasjement internt

Synlighet skapes ikke av én person alene. Når kollegaer liker, kommenterer og deler, øker både rekkevidden og troverdigheten. Men det skjer bare hvis innholdet føles relevant for dem. 

Del innlegg internt og gjør det enkelt å bidra. Kommenter gjerne på hverandres innlegg, og skriv mer enn bare “bra innlegg”. Kommentarfeltet er stedet der algoritmen belønner deg, og det er samspill med andre mennesker som gir størst effekt.

Hvordan måler du effekt på organisk innhold?

Hva som regnes som god effekt på LinkedIn, varierer, men rekkevidde, kommentarer og reaksjoner er ofte de mest brukte indikatorene. Det viktigste er ikke bare hvor mange som ser innlegget ditt, men hva de faktisk gjør med det. Leser de? Kommenterer de? Deler de videre?

LinkedIn-algoritmen løfter innhold som skaper engasjement. Særlig innlegg som får lengre kommentarer. Når noen tar seg tid til å skrive mer enn et par ord, tolkes det som at innholdet oppleves relevant. Det betyr at innlegg som inviterer til samtale, ofte får både større og lengre levetid.

For å få enda bedre effekt, kan små justeringer gjøre stor forskjell:

• Publiser til rett tid: Test deg frem og finn ut når følgerne dine er mest aktive. Mange opplever god effekt før lunsj på hverdager.

• Velg hashtags med omhu: 3–5 relevante emneknagger holder. Som bedrift kan det være lurt å bruke faste hashtags knyttet til temaer eller kampanjer.

• Bruk video og karusell: Disse formatene gir ofte høyere engasjement, særlig når de er korte og tydelige. Vertikal video blir stadig viktigere.

• Lær av innsikten: Bruk statistikken fra LinkedIn til å se hva som fungerer. Gjør mer av det som treffer.

Effekten av godt innhold handler ikke bare om å være synlig der og da, men om å bygge tillit og relasjoner over tid.

Vil dere jobbe smartere med LinkedIn?

Vi hjelper bedrifter med alt fra strategi og innhold til opplæring og intern forankring.  

Ta kontakt – så finner vi ut hva som skal til for at dere skal lykkes på LinkedIn.

Å få saker på trykk handler ikke bare om å skrive en pressemelding og håpe på det beste. Det krever forståelse for hvordan media fungerer, hva som skaper interesse hos journalister, og hvordan du bygger tillit og troverdighet over tid. Det er en balanseøvelse som det tar tid å mestre, både for oss i byråverdenen og for bedrifter som skal markedsføre seg mot andre bedrifter.

Fra en som kjenner på genuin glede over å sikre fortjent omtale for kundene våre, enten det er snakk om en pressemelding i et nisjemagasin, en forsidesak i DN eller en ekspertopptreden i et podkaststudio eller på Dagsnytt 18: Her er fem betraktninger som kan hjelpe bedriften din med å lykkes med medieomtale!

1. Hvem bryr seg?

Vi vet at journalister er travle, og at vi som jobber med PR stort sett må kjempe for å få oppmerksomheten deres. Det er om å gjøre å finne den lille fellesnevneren mellom hva vi ønsker å dele, og hva omverdenen faktisk bryr seg om. Tror du at du har en spennende historie om bedriften din på lur? Prøv da å finne kjernen i historien som kan fange selv de mest erfarne og kresne journalistene – hvis det er store publikasjoner du vil prøve deg på.

En kjedelig, generisk historie, eller enda verre, et halvveis skjult forsøk på å selge noe gjennom redaksjonell dekning, vil raskt ødelegge sjansen for å få oppmerksomhet i media. Det kan også være skadelig for relasjonen til journalisten, som er et forhold som nitidig må pleies og bygges opp over tid.

2. Hva er en god historie?

Selv om du sitter på et aldri så stort medianettverk, verdens beste pressebilder eller de kuleste sitatene, kommer du til kort innen PR dersom du ikke mestrer å skrive kvalitetsinnhold. Uansett om det er en pitch du håper kan bli til noe mer, en fiks ferdig pressemelding eller en fullstendig artikkel som du håper skal være et godt utgangspunkt for en journalist, er du nødt til å ha skriveføre folk i ryggen – med mindre du er det selv, da. 

Den gode nyheten er at god historiefortelling ikke trenger å være komplisert. En enkel struktur med problem, løsning og resultat kan være nok til å skape en god fortelling. Får du gjort artikkelen din troverdig og autentisk ved hjelp av for eksempel interessante funn, innsiktsfulle sitater, praktiske eksempler, mennesker i sentrum og bransjespesifikk kunnskap er du på god vei til å nå igjennom hos både små og store redaksjoner. 

Evnen til å skrive godt og tenke som en journalist er derfor avgjørende. Journalister er tross alt stort sett drevne på å finne kjernen i en historie raskt. Allier deg derfor med dyktige skribenter som stiller de riktige spørsmålene, trekker ut essensen, og sørger for at innholdet ikke bare informerer, men også inspirerer og engasjerer. For eksempel kan tørre tall og detaljerte rapporter bli til levende fortellinger som fanger oppmerksomheten til publikum. En erfaren kommunikasjonsrådgiver kan fort få en fantastisk historie ut av det du tenker kan være et tilforlatelig intervju med en kollega som vanligvis går stille i dørene. 

Min erfaring er også at journalister liker lavthengende frukter. Gode pressebilder (husk å informere om fotokreditering med det samme), forslag til illustrasjonsbilder, henvisninger til nyhetssaker som gir tipset ditt aktualitet og kontaktinformasjon til eventuelle talspersoner og kilder er alle enkle, men verdifulle grep. Kanskje er det nok til at journalisten eller redaksjonen tenker at her er alt på stell, dette er en enkel sak å få i mål.

Les mer: Krisekommunikasjon: Er det krise nå?

3. Har du funnet den rette?

Særlig om du jobber med pitching, altså å selge inn det du håper er et spennende utgangspunkt for en journalist å jobbe med, er det helt avgjørende å investere tid i å identifisere de riktige personene å kontakte. Ikke alle journalister dekker de samme emnene, og det er viktig å finne ut hvem som spesialiserer seg på nettopp de områdene som er relevante for din historie. Målet er å treffe journalister som både har interesse for og kunnskap om det du ønsker å formidle. 

Et godt utgangspunkt er å gå journalistens tidligere arbeid i sømmene. Hva slags saker har hun skrevet om tidligere? Hvilke temaer har han jobbet med i det siste, og har han noen spesialfelt som matcher din bedrift eller ditt budskap? En gjennomtenkt og personlig tilnærming vil alltid overgå masseutsendelser! 

Videre er det lurt å undersøke hvilke aktuelle temaer som er i vinden akkurat nå. Det kan være samfunnstrender, politiske beslutninger, eller bransjespesifikke diskusjoner som du kan koble budskapet ditt opp mot. Journalister, særlig i større medier, er alltid på jakt etter en relevant vinkel, og hvis du kan vise hvordan din sak knytter seg til det de allerede er opptatt av, øker du sjansen for at de biter på.

4. Tenk før du snakker

Bedrifter deler en viktig felles verdi med pressen: troverdighet. Det gjør seg gjeldende i tekst du sender fra deg, og det gjør seg gjeldende i en intervjusituasjon – om du har klart å lykkes med en pitch eller intervjuinvitasjon hos en journalist du har blinket deg ut. 

Noen rådet meg en gang til å være på vakt når en journalist er vennlig. Tja, er min erfaring. Den betyr slett ikke at de prøver å lure oss. Er det én ting jeg har lyktes med innen PR, så er det å bruke tid på å etablere et uformelt og lavterskel forhold til journalistnettverket mitt. Det passer slett ikke for alle, verken for oss som jobber innen PR eller for journalister i enhver redaksjon, men slike relasjoner er unike og faktisk noe som bedrifter er villige til å betale for. 

Til tross for at de færreste journalister er ute etter å lage kritiske saker, må vi likevel være forsiktige med hva vi sier. Sørg for at personen i bedriften din som skal intervjues ikke sier noe som hen ikke ønsker å bli sitert på når dere åpner avisen dagen etter. For å unngå slike blemmer er det viktig å på forhånd ha klart for seg hvilke budskap dere ønsker å formidle. 

Vi kan gjerne være uformelle i en løs dialog med journalister, men i en intervjusituasjon er det annerledes. Et mediaintervju er ikke en uformell samtale, men en profesjonell dialog der begge parter har sine egne roller. Den ene gir informasjon, mens den andre rapporterer den i media. 

I slike situasjoner er det viktig å tenke nøye gjennom hva man sier før man uttaler seg. Kanskje er det verdt å investere en halv dag i medietrening, særlig for ledelsen, talspersoner og nyansatte. 

5. Mediaomtale er interngull

Bedrifter kan bre om seg med verdier, resultater, mangfold, bærekraft og andre viktige temaer internt og på nettsidene sine så mye de klarer, men ikke noe av denne innsatsen har den samme effekt internt som omtale i pressen. 

Positiv omtale av en virksomhet i mediene skaper en stolthet og engasjement blant de ansatte. Det samme gjelder dessverre også i motsatt retning, dersom det er snakk om negative oppslag. 

Ansatte tillegger ubevisst det de leser om sin arbeidsgiver i pressen større troverdighet enn informasjonen som kommer direkte fra selskapet. Avisen blir oppfattet som sannheten, uansett hvor transparent vi kommuniserer internt. Pressens uavhengighet gir utsagnene en tyngde vi ikke selv kan matche. En avisartikkel om oss selv blir lest, delt, omtalt og summet om av de ansatte – på arbeidsplassen, på hjemmebane, på treningsstudioet og butikken. 

Oppsummert kan vi si at medieomtale ikke er noen eksakt vitenskap, men et håndverk som kombinerer innsikt og erfaring, nettverk og timing, og evnen til å identifisere og fortelle historier som treffer. Når bedrifter lykkes med god omtale, er gevinsten stor. En god sak på trykk kan skape positive ringvirkninger langt utover spaltene i avisen, som for eksempel omdømme, salg, kunder og intern stolthet.

Ta en prat med oss om du ønsker mer synlighet i mediene!

I markedsavdelinger landet rundt er Google Ads nærmest enerådende. Det er forståelig – Google har rekkevidde, solid verktøystøtte og lang fartstid.

Men popularitet har en bakside. Konkurransen er skyhøy, og prisene likeså.

For B2B-bedrifter med stramme budsjetter og tøff kamp om kundene, kan det være verdt å løfte blikket. For eksempel til Microsoft Bing Ads.

Ja, vi vet. Bing er ikke det første som faller deg inn. Men nettopp derfor ligger det en mulighet her – en som altfor få benytter seg av.

Bing er større enn du tror

Microsoft Advertising (som inkluderer Bing, Yahoo og søk via Edge og Windows) når over én milliard mennesker globalt. I Norge er markedsandelen rundt tre-fire prosent, og mange av brukerne er folk som ikke har valgt søkemotor selv – men som bruker det som følger med arbeidsverktøyet. Det betyr: folk i jobb, ofte i tunge B2B-miljøer.

Med andre ord: det er ikke mengden brukere som er det viktigste. Det er hvem de er.

Lavere konkurranse, lavere pris

Det er ikke bare målgruppen som gjør Bing relevant. Også prisene er en god grunn til å teste. Mange søkeord innen B2B har 20–50 prosent lavere klikkpris enn på Google. Det gir deg:

• Flere klikk for samme budsjett
• Høyere ROI
• Lavere risiko når du tester nye budskap

Kort oppsummert: Du får mer ut av markedskronene dine.

Bing er enkelt å teste og lett å lære

Har du kampanjer i Google Ads? Da er du i gang. Microsoft Ads lar deg importere kampanjer direkte, så du slipper å bygge alt fra bunnen. Det tar ikke mange minuttene å få oversikt – og kanskje får du ny innsikt som også gjør Google-kampanjene dine bedre.

Ikke en erstatning, men som tillegg til Google

Vi sier ikke at du skal bytte ut Google. Men du kan utvide rekkevidden din. Bing kan være en viktig brikke i en strategi som gir både bredde og dybde.

Dette får du:

• Økt synlighet hos målgruppen
• Lavere avhengighet av én plattform
• Bedre utnyttelse av budsjett

For flere av våre kunder er det nettopp de «litt uventede» kanalene som gir de beste leadsene. Bing er én av dem.

Nysgjerrig på hvordan Bing kan spille inn i din kanalmiks? 

Vi i Iteo hjelper deg gjerne med å finne ut hvor du får mest igjen for markedsbudsjettet. Ta en prat med oss – det kan hende du blir overrasket.