Ifølge Global Digital Report 2018, er nesten halve verdens befolkning nå aktive brukere av sosiale medier. Facebook alene har godt over to milliarder aktive brukere i måneden. Bare i Norge finnes det 3,7 millioner brukere av sosiale medier, altså nesten 70 prosent av befolkningen. Det ligger med andre ord et enormt potensial for å nå kunder og brukere med innhold i sosiale kanaler.

«Alle Facebooks brukere» er imidlertid en veldig dårlig definert målgruppe. Du kan rett og slett ikke nå alle, og det er ikke ønskelig heller. Du vil nå de som er interesserte i deg og dine produkter og tjenester; ikke kaste bort tid og ressurser på de som ikke bryr seg.

Det er ikke nødvendigvis bare enkelt. Facebooks algoritmeendring på starten av året har blant annet gjort konkurransen for offentlig innhold hardere. Facebook ønsker å fremheve innhold som skaper engasjement, og innhold fra vennene dine prioriteres høyere. Derfor må du være smart for å prestere bedre enn konkurrentene.

Så når bør du dele innhold på Facebook? Vel, spør du oss, så spør vi deg.

Hvem følger deg?

Å fortelle deg når du bør poste på sosiale medier er ikke lett. Det finnes nemlig ikke ett universelt klokkeslett eller tidspunkt som er riktig. I stedet bør du finne tidspunktet som er best for deg og din merkevare.

For å finne det riktige svaret for deg, er det to ting du bør ta hensyn til:

1. Hva forteller dataen din deg?
2. Når er innholdet ditt relevant?

Når du bør poste noe på Facebook kommer nemlig helt an på hvem ditt publikum er, og hvilke brukervaner de har. Når er de online? Hvor aktive er de? Hvordan reagerer de på forskjellige typer innhold? Alt dette finner du på innsikts-fanen på Facebook-siden til merkevaren din. En helhetlig forståelse av dine følgeres bruksmønster er mer relevant enn tall fra undersøkelser basert på bruksmønsteret til en veldig bred sammensetning av mennesker.

De beste tidspunktene for å poste på Facebook

Forskjellige kilder sier forskjellige ting, men her er en oppsummering av tipsene som går igjen.

Innhold som er delt mellom klokken 10.00 og 14.00 på ukedagene gir generelt godt med engasjement, men de absolutt beste tidspunktene er mellom 12.00 og 14.00 på onsdager, og mellom 13.00 og 14.00 på torsdager.

Helgeposter gir generelt lite engasjement. Men om du må poste i helgen, er lunsjtider det beste tidspunktet.

OBS: disse tallene ikke er en fasit. Kanskje får du best resultater på helt andre tidspunkter enn det som er pekt ut her.

Du bør teste og undersøke hva som funker for deg og de brukerne du ønsker å nå. Følg med på hvilke poster og tidspunkter som gir deg de resultatene du er ute etter; reach, engasjement, klikkfrekvens, eller hva det måtte være. Det kan hende at du med fordel kan poste utenfor de travleste tidspunktene, mens konkurransen ikke er like hard.

Facebooks historie går tilbake til 11 januar 2004. Det startet som et lukket nettverk for alle som gikk på Harvard, men kort tid etter ble den lagt merke til av Sean Parker, grunnleggeren av Napster. Han hjalp selskapet frem til en privat investering fra Peter Theil, grunnleggeren av PayPal, og snart ble det en internasjonal hit.

Facebooks spede begynnelse – for meg

Da jeg ble facbook-bruker gikk jeg på ungdomsskolen, og vi brukte PC flittig som en del av undervisningen. I friminuttene fikk vi lov til å velge å enten gå ut, eller sitte i klasserommet foran PC.

Jeg og min gode venn Andreas var veldig interessert i teknologi og data, og alt man kunne lage med det. Sammen laget vi sanger i FL Studio og jeg hadde begynt å lære meg Photoshop. Denne artikkelen, med tittel «Kjendiser elsker Facebook», gjorde oss nysgjerrige. Et annet sted leste vi at det nå også var flust av amerikanske kjendiser på denne nye plattformen.

Akkurat der og da, var ikke Facebook mye annerledes enn Biip.no, eller Nettby. Slike løsninger begynte vi å bruke for å komme i kontakt med venner og bli kjent med nye. Lite visste vi da, hvilken innvirkning Facebook skulle ha på oss, eller verden. I den spede begynnelse i desember 2004 hadde Facebook én million brukere. I dag teller brukerbasen på Facebook godt over en milliard. Bare i Norge er vi i overkant av 3 millioner aktive brukere.

Det er interessant å reflektere tilbake på hvor Facebook var, både som plattform og for den enkelte, og hva det har blitt.

Fra vennenettverk til branding-plattform

Bedrifter er som kjent ivrig på å utnytte nye markedsplasser, og Facebook var heller ikke et unntak. Facebook har utviklet seg og svart på dette behovet gjennom årene:

2007: Det tok faktisk 3 år før Facebook lanserte «Brand Pages». Dette hjalp plattformen å gå fra å være en plattform for høyskole- og universitetsungdom, til å også bli for unge i arbeidslivet. For første gang kunne bedrifter bygge sosiale forhold til sine kunder.

2009: For første gang kunne forbrukere rekke opp hånden på nettet. Man kunne bli «fan» av en Facebook-side. For brukeren sa dette noe om dem selv til deres venner. For merkevarer, betydde dette å bygge innhold og en stemme for en helt ny kanal – en man kunne lære mye om kunders preferanser fra. Facebook gikk fra «nice-to-have» til et «must-have».

Samtidig begynte bedrifter med konkurranser og reklame på Facebook. Dette var også den spede begynnelsen for vår partner, Fanbooster.

2010: Facebook lanserte annonser. Nå kunne markedsførere gjøre sine sideinnlegg til annonser. Nå var det hele 350 millioner mennesker som brukte mobil for å logge inn på Facebook. Det som er interessant her, er at det tok ytterligere to år før annonsører kunne annonsere på den mobile News Feeden.

2012: Facebook fikk flere annonseformater, med mulighet til å annonsere mot egne lister, samtidig som Facebook nådde én milliard månedlige brukere.

Facebook-bruken forandrer seg

Vi stopper der. For Facebook har vokst kraftig, og gjort mye. Blant annet kjøpte selskapet opp Instagram for én milliard dollar. Senere kjøpte de Whatsapp for vanvittige 16 milliarder dollar. Historien har vist oss at den teknologien og brukermassen Facebook ikke har, kjøper de opp. Det er ikke slik at Facebook kommer til å forsvinne over natten. Om det å være tilstede gikk fra å være «nice-to» til «must-have» i 2009, så henger du langt etter om du ikke er der i dag.

Samtidig som vi bedrifter har beveget oss vekk fra «lik-oss-og-vinn-ipad» konkurranser, har også brukerne endret sin atferd på plattformen. Over tid har Facebook blitt «startsiden» for mange., særlig unge. En studie gjort av eMarketer viser faktisk at 60 prosent av unge født mellom 80- og 90-tallet sjekker Facebook daglig for nyheter. 14 prosent av de i studien svarte at de sjekket Facebook «nesten konstant».

Mange ganger støter vi på markedsførere som sier at de ser en nedgang i Facebook-bruk. Mitt svar til dette er at det ikke nødvendigvis er færre mennesker som bruker Facebook, men atferden vår har endret seg.

• Kun 10 prosent av Facebook-brukere publiserer et innlegg hver dag.
• 4 prosent legger ut et innlegg flere ganger om dagen.
• 25 prosent legger sjeldent ut noe.

Facebook har faktisk selv gjennomført en studie som viser at vi slutter å poste på grunn av selv-sensur. Over 17 dager ble det gjort en studie på 3,9 millioner brukere. Dette viste at 71 prosent skriver en status eller en kommentar, men publiserer denne ikke.

La meg ta et steg tilbake. Jeg skjønner at tallene ovenfor kan virke som en avsporing. Men det er interessant å ha vært med på utviklingen av et sted der vi på ungdomsskolen la til pene jenter som venner, til at jeg i dag bruker Facebook hver bidige dag for å levere markedskommunikasjon til våre kunder. Jeg er spent på fremtiden, men er ikke usikker på at det krever at vi som markedsførere også tar innover oss denne atferdsendringen. Ikke bare har brukere blitt banner-blinde, men de bruker Facebook på en annen måte nå enn før. Her må vi følge med i timen.

Det er nemlig en hel rekke forskjellige faktorer som avgjør hvor mye du ender opp med å betale for en Facebook-kampanje. Alt fra din ønskede målgruppe, budgivningen og hvordan Facebook rangerer annonsen din.

Det første du må forstå er at kjøp av annonser på Facebook er som en auksjon. Ikke som en katalog man velger annonseformat fra og bestiller x antall bannere til en gitt pris. Dette betyr at du som annonsør er nødt til å fortelle Facebook hvor mye du er villig til å betale for en annonse. Du kan justere dette manuelt – eller du kan la Facebook automatisk kalkulere dette basert på budsjettet ditt og perioden du ønsker å kjøre annonsen i.

Ikke overraskende tjener Facebook godt på annonsering og omsatte for 6,8 milliarder dollar på dette i Q3 2016. 84 prosent av dette kom fra mobil. For at du skal få høyest mulig ROI på Facebook annonseringen din har jeg redegjort for seks av de viktigste faktorene som påvirker kostnaden nedenfor.

1. Målgruppen din

Det segmentet av Facebook-brukere du ønsker å henvende deg til bestemmer hvor mye du ender opp med å betale. Det er viktig å huske at du ikke kun konkurrerer og byr mot andre i din bransje – men at du er i direkte konkurranse med alle andre bedrifter og virksomheter som vil nå en gitt kunde.

For eksempel kan en person være i annonse-segmentet til både en matbutikk, et treningssenter og en klesbutikk samtidig. Alle de overnevnte bedriftene vil da by på og nå den samme personen. Treningssenteret konkurrerer dermed ikke kun mot andre treningssentre. Samme kunde kan også være interessert i fisking, slalåm og har nylig giftet seg. Dette er ting vi kan segmentere på – men alle andre kan også by på denne verdifulle kunden.

Heldigvis kan du utvide segmenteringen din. Kombinerer du dette med en god annonse, vil du skille deg ut blant konkurrenter. Målgruppen er en viktig del av kostnadsbildet, men ikke det eneste som er viktig. En god og relevant annonse vil eksempelvis hjelpe deg til å betale mye mindre enn hva konkurrentene dine betaler for å nå den samme brukeren.

2. Kvaliteten av annonsen din

Kvaliteten på annonsen din kan øke eller redusere kostnaden på annonsen din betraktelig. Facebook måler faktisk relevansen annonsen din har i forhold til målgruppen du når. For hver annonse du kjører, får du en relevanse-score. Dette er et tall mellom 1 og 10. Desto nærmere 10 du er, desto mer relevant er du. Det vil ikke automatisk bety at du får ekstremt mange konverteringer med en høy relevanse-score, men annonsen din vil oppfattes som relevant og gi deg en lavere kostnad.

Relevanse-scoren din vil mest sannsynlig endres over tid. Jo flere positive handlinger (liker, kommenterer, deler, klikker) du får, desto høyere score får du. Dersom målgruppen reagerer negativt (‘unliker’ siden din, skjuler annonsen, osv.) får du en lavere score.

Og jo høyere score du har, desto mindre betaler du. Dette har Facebook faktisk bekreftet. Plassering er også en viktig ting å tenke på om du skal være kostnadsfokusert.

3. Årstid og ukedager

Noen årstider er mer utfordrende enn andre på Facebook. I disse periodene vil Facebook-annonsering koste mer enn vanlig. Et godt eksempel på dette er at det rundt juletider vil være høyere kostnader, ettersom alle skal kommunisere juletilbud og adventskalendere.

I forhold til utviklingen av priser ukentlig er det flere annonsører som bruker penger på fredager enn noen annen dag i uken. Samtidig er det 12 prosent dyrere CPC på fredager enn mandager. Mellom 01:00 og 02:00 er det billigst å annonsere, mens det mellom 16:00 og 20:00 er en betraktelig økning, som demonstrert i grafen nedenfor.

4. Se på ROI og CPA

Selv om du ser på den totale kostnaden av annonsen og antallet nye leads, eller nye salg du får – er det viktig å se på CPA (kostnad per handling) og ROI (fortjeneste på investering). Din ROI burde alltid være høyere enn din CPA.

Landingssiden og tilbudet ditt har faktisk mye å si for konverteringer også (dette kommer vi tilbake til senere). Konverteringsraten (andelen av besøkende på landingssiden), CPA og ROI er de viktigste tingene å følge med på. Pass på at kostnaden for annonsene dine ikke overskrider ROI-en din.

5. Hvordan påvirker budgivningstyper kostnaden?

Det er flere måter du kan delta i auksjonen til Facebook på. Du kan betale avhengig av hvor mange mennesker som klikker på annonsen din, eller så kan du betale for hvor mange som ser annonsen din:

• Kostnad per klikk (CPC): Du betaler kun for de brukerne som klikker på annonsen din. De trenger ikke gjennomføre et kjøp eller registrere seg, kun klikke
• Visninger (CPM): Du oppgir hvor mye du er villig til å betale per 1000ende person som ser annonsen din
• Kostnad per handling/konvertering (CPA): Du betaler og byr på en spesifikk handling. Når handlingen gjennomføres, betaler du. Dette koster mer enn klikk, men du får ofte flere konverteringer og gir deg ofte en høyere ROI

Facebook tilbyr også flere måter å optimalisere annonsene dine på, basert på å levere annonsen til brukere som er mer tilbøyelige til å gjennomføre handlingen du ber dem om:

• Konverteringer: Facebook leverer annonsen din til folk som ser ut til å være mer tilbøyelige til å gjennomføre det du ber dem om – enten det er å registrere seg på nyhetsbrev eller kjøpe et produkt i en nettbutikk. Dette baseres på din tidligere konverteringshistorikk og du betaler for visninger
• Visninger: Facebook leverer annonsen din til så mange som mulig. Du betaler for visninger
• Klikk på annonsen: Facebook leverer annonsen din til folk som er mer tilbøyelige til å klikke på annonsen din. Du betaler per klikk.
• Daglig unik rekkevidde: Facebook fokuserer på å levere annonsen din til folk opp til en gang hver dag. Du betaler for visninger

Facebook velger automatisk en budgivning og optimaliseringsmetode basert på målet du oppgir. Dersom målet ditt er å sende folk til nettsiden din, setter Facebook optimaliseringen til å nå det målet, men du kan også overstyre det.

6. Annonseringskostnad på Facebook

AdEspresso har gjort en analyse av kostnader på annonser som er kjørt gjennom deres verktøy og har funnet ut at…

• Norge er faktisk ett av de dyreste landene når det gjelder CPC (kostnad per klikk) på rundt seks kroner. I 2016 var denne på rundt 5 kroner alderssegmentene 35 år og oppover har kostnaden per klikk gått ned fra 2015 til 2016, men økt i aldersspennet 17-34 år
• Det koster mindre per klikk/like hos yngre brukere
• CPC er billigst for lenke-formatet i Facebook
• Annonsører bruker mindre på Facebook mot slutten av året
• (CPC/CPA på Instagram er vanligvis høyere enn andre plasseringer)
• Kvinner koster mer per klikk enn menn

Med Facebook får du en rask og kostnadseffektiv måte å spre budskapet ditt på – til så mange som mulig.

(innlegget ble først publisert i Kapital nr 21 – 1. desember 2016)

Plattformen har over tre millioner brukere i Norge. Ni av ti av innkjøpere deltar i et eller i flere sosiale medier. Påstanden om at LinkedIn er for jobb, og Facebook er privat, er en vrangforestilling.

Digital relasjonsbygging

Mennesker endrer seg ikke selv om klokka har passert 16, og vi er mest aktive på sosiale medier etter arbeidstid. Facebook er på ti år blitt verdens mest brukte plattform for innhold, og er forlengelsen av tommelen for mange. Siden tjenesten er del av vår daglige rutine, også på jobb, skapes spennende muligheter for de som har et budskap å kommunisere.

I en tid der maktbalansen i salgsprosessene er forskjøvet, bør virksomheter utnytte ”jungeltelegrafen på steroider”. Facebook er kanskje den mest virksomme kommunikasjonskanalen i verdenshistorien. Den er særlig virksom nå som kundene gjør større deler av beslutningsprosessen på egen hånd, hovedsakelig gjennom digitale kanaler, og leverandørene inviteres inn senere i prosessene. Derfor er digital kommunikasjon viktig for å vinne og beholde kunder – og for å opprettholde kundekontakten mellom møtene.

Digital troverdighet

Teknologi har endret krav og forventninger. Undersøkelser viser at ni av ti ikke stoler på selgere. Samtidig handler mennesker helst av mennesker og ikke av logoer. Derfor må smarte tilbydere velge arenaer og kanaler der man kan bygge tillitt. For B2B-aktører er det helt avgjørende med troverdighet for å korte ned lange salgsprosesser.

Trygghet betyr enormt mye når kjøpet er verdt millioner og milliarder. Tillit skaper man ikke ved å skryte av seg selv, men ved å gjøre tilgjengelig troverdig informasjon som gjør det enklere for kunden å ta faktabaserte beslutninger. Kunden bryr seg ikke om produktet ditt, den vil ha løst et problem.

Siden kundene rådfører seg med venner, bekjente og eksperter før de tar et valg er det også veldig viktig at informasjonen blir funnet, delt og foretrukket i kanaler som Google og Facebook.

Digital fisking

Det koster overraskende lite å være synlig når potensielle kunder leter etter smarte løsninger. Man må fiske der fisken er, og der den er villig til å bite på agnet. Om man får fisken til å nappe i snøret, gjerne på Facebook, kan man fylle på med verdiøkende informasjon gjennom salgstrakten. Jo mer troverdig man er, desto større fangst havner over ripa.

Utfordringen er dermed å presentere riktig budskap til rett person på det mest gunstige tidspunktet. Her er faktisk Facebook viktigere for B2B enn for B2C. Dette fordi B2B har færre kunder, men flere å påvirke i forkant av beslutninger. Når bedrifter selger til bedrifter er beslutningsprosessen mer omstendelig og flere personer er involvert.

Det er også svært viktig å styrke lojaliteten blant kundene man har – det er de som anbefaler deg til andre. Plattformer som Facebook er geniale til å skape brukerfora for kunnskapsdeling, dialog og informasjonsinnhenting, og best av alt: Facebooks detaljerte rapporter og innsikt i sanntid gjør at investeringene nær alltid kan forsvares. Med Facebook kan du påvirke riktig person på den måten vedkommende selv foretrekker, og du kan fastslå nøyaktig hvor mange kroner du har brukt på å få kunden til å ta den riktige beslutningen. Hva venter du på?

Er Facebook riktig for bedrifter som selger til andre bedrifter? Er innkjøpere og brukere villig til å snakke med leverandørene sine på Facebook? Både ja og nei. B2B salg er mer komplisert i den form at det er lengre beslutningsprosesser, flere involverte og snakk om større summer. Men salg B2B har alltid dreid seg om en ting, relasjoner. Bedrifter kjøper ikke av bedrifter, mennesker i bedrifter kjøper av mennesker, og det er relasjonen mellom dem som er en av de viktigste tingene for et kjøp. Sosiale medier handler om relasjoner. Det handler om å knytte kundene nærmere bedriften, å opprettholde seg i deres bevissthet, være synlige og skape dialog som alt sammen er med på å styrke relasjonen.

Skal man lykkes med Facebook som B2B bedrift har jeg 5 enkle tips til din bedrift:

#1 – skap en aktiv vegg

En aktiv vegg er beviset på at du bryr deg og at du har suksess, både som bedrift og som Facebookside.

Slik skaper du aktivtet:
• Oppfordre folk til å like siden
• Del nyttig, interessant innhold fra ulike kilder, jevnlig
• Overvåk og responder alltid alle henvendelser og oppfordre til diskusjoner.

#2 – Bruk bilder

Bilder forteller historier, vekker lett interesse i nyhetsfeeden, samt at de er lette å dele.

Slik bruker du bilder:
• Har man fysiske produkter, vis hvordan produkter brukes
• Samle bilder fra fans og kunder for å vise deres tilfredshet og engasjement
• Selger du ikke fysiske produkter, vis bilder av menneskene og situasjoner slik at det er lettere å relatere seg til bedriften

#3 – Bruk video

Video gjør siden din dynamisk, og som bilder er de lett å dele.

Her er noen tips til bruk av video:
• Vis produktvideoer der produktet vises klart mens det brukes.
• Vis foredrag
• Fortell kundehistorier, eller enda bedre, la kundene fortelle sine historier selv i videoer.

#4 – Gjør offline markedsføring online

Facebook er perfekt til å forsterke de aktivitetene du gjør i den virkelige verden.
• Test annonser
• Vis engasjement gjennom å vise eventuell fotball lag eller andre lag eller arrangementer du sponser
• Vi dine annonser og presseklipp i sitt orginale element

#5 – bruk Call To Action

Målet med siden er å engasjere mennesker og å få dem til å gjøre det du ønsker
• Bruk: «Prøv nå», «Test nå» «Les mer her», «Bestill nå», «Kjøp nå»
• Vis engasjement gjennom å vise eventuell fotball lag eller andre lag eller arrangementer du sponser
• Vis dine annonser og presseklipp i sitt orginale element

Disse tipsene ble delt i min presentasjon hos Gule Sider. Hele presentasjonen kan du se her. I presentasjonen refereres det til følgende innlegg:
Er det vanskeligere med digital markedsføring for B2B-virksomheter?  
Er containere spennende i sosiale medier? Maersk – en B2B suksesshistorie. Fra www.erikeskedal.com

David Packard, en av grunnleggerne av HP, sa: «Marketing is too important to be left to the marketing department». Det samme må være gjeldende for sosiale medier.

Siden sosiale medier er komplekst og det i mange tilfeller er vanskelig å oppnå kortsiktig gevinst, kan det være fristende å skyve det foran seg. Mange ser det an, eller delegerer bort ansvaret. Ledelsens alder spiller ofte en avgjørende rolle for utfallet. Desto yngre ledelsen er, jo større er sjansen for at sosiale medier diskuteres i ledermøtene og at man som virksomhet velger å brette opp ermene.

Bruk av sosiale medier er ikke lenger et ungdomsfenomen. I skrivende stund er mer enn 2,8 millioner nordmenn på Facebook, med strek vekst blant godt voksne. Aldersgruppa 15-29 år bruker i snitt underkant av en time på sosiale medier hver dag, de mellom 30-44 år en snau halvtime, mens 45-59 åringer bruker drøye 20 minutter. Sosiale medier handler ikke om teknologi, det er en plattform for dialog. Det handler om å etablere en personlig og uformell relasjon med interessenter. Det dreier seg også om å nå målgruppen der den er, gjennom kanalene hvor de ønsker å bli nådd.

Fra policy til dialog

For noen år siden var fokus hvilken policy virksomhetene skulle ha for sosiale medier: Skal vi gi de ansatte tilgang til Facebook i arbeidstiden? Andre fase var hvordan virksomhetene skulle sikre seg: Hvordan kan vi forhindre at ansatte røper forretningshemmeligheter eller gjør noe dumt? De fleste virksomheter har i dag fattet beslutninger om dette. Fokus i tredje fase bør være å se etter muligheter. Man må da først lytte og få oversikt over dialogen om egen merkevare og virksomhetens interesseområder, for å så innlede dialog.

Sosiale medier handler om hvordan virksomheten forvalter sin merkevare gjennom å kommunisere (eller ikke kommunisere) med kunder, potensielle kunder, ansatte, potensielle ansatte, samarbeidspartnere, markedet og samfunnet forøvrig. Det dreier seg om å bygge lojalitet og drive langsiktig merkevarebygging, men det er også mulighet for kortsiktig gevinst. Sosiale medier gir samtidig en fantastisk mulighet til å få innspill på for eksempel hvordan virksomheten kan tilby bedre produkter eller tjenester. Slik innsikt hører definitivt hjemme på ledelsens bord.

Hvordan lykkes?

Det finnes dessverre ingen enkel oppskrift. Tilnærming er avhengig av hva slags virksomhet man er. Selger man konsumentprodukter kan det være en god idé å profilere og skape engasjement rundt disse. Tjenestetilbydere kan med fokus på kundeservice og dialog i sosiale medier gi bedre tilbud til sine kunder og skape lojalitet. Er man en ingeniørvirksomhet er fokus på employer branding, eller merkevarebygging av virksomheten som arbeidsgiver, med bransjens tøffe rekrutteringskamp trolig rett fokus. Veivalget dreier seg både om hva man ønsker å oppnå og hva som er mulig få til. En strategisk tilnærming er, som med alt kommunikasjonsarbeid, en nøkkel til suksess. Skal man for eksempel etablere seg på Facebook bør en ha gjort seg opp en mening om hva man skal oppnå og påse at operative aktiviteter gjøres i tråd med den målsettingen. 

Ned fra gjerdet!

Jeg tror det er mange toppledere, og like mange markeds- og kommunikasjonssjefer som går med et snev av dårlig samvittighet fordi man har sittet lenge på gjerdet. Man må på banen før eller senere. Sosiale medier er ikke et blaff. Det er et stadig økende krav til tilstedeværelse, rask responstid på henvendelser og gode svar. Jo tidligere man kommer på banen og gjør seg erfaringer, jo bedre.

Beslutning om hvem som har ansvaret for sosiale medier og allokering av ressurser er avgjørende. Man bør allokere både menneskelige ressurser og midler til strategiutvikling, planverk, opplæring og teknisk bistand. Putter man ikke noe inn, får man heller ikke noe ut – og man står i fare for å bli akterutseilt. Har man en strategisk tilnærming med forankring på toppen og tilgang på kunnskap, er mye allerede på plass.
Dette blogginnlegget er også publisert hos Ukeavisen Ledelse

Mange ønsker å bli fulgt av sine kunder og ikke minst potensielle kunder i sosiale medier. Dette er ikke nødvendigvis veien å gå.

La oss se på to eksempler

Selskap X uttalte: «Vi skal ikke like eller følge forbrukeren – forbrukeren skal like eller følge oss». Det er ikke slik sosiale medier fungerer. Dialogen er kjernen. Den er uformell, én-til-én og personlig. Skal en merkevare bli likt eller fulgt av privatpersoner må merkevaren tilby noe av verdi og legge til rette for dialog. Merkevaren bør vise frem bra ting de har gjort, hva de jobber med, hva de planlegger og enda bedre; ta med følgerne sine inn i planleggingen. Det er brukerne som i stor grad styrer dialogen, og det er denne dialogen du bør lytte til og delta i.

Uansett bransje, er det personer med personlige referanser som velger hvilke virksomheter de vil oppsøke, jobbe med eller kjøpe tjenester av. Ved å vise hva man kan tilby, og vise dette til privatpersoner i en sfære hvor de er i modus til å motta slik informasjon, vil dette forplantes videre. Har du kjennskap til en bedrift som privatperson og arbeidsplassen din leter etter tjenester å kjøpe, da har man allerede et beslutningsgrunnlag basert på erfaringer som privatperson.

Selskap Y uttalte: Vi trenger ikke vite hvor privatpersoner oppholder seg i sosiale medier, men hvor bedriftene er. I et hierarkisk perspektiv er det flat struktur på Facebook og Twitter hvor man like gjerne kan lære noe av en merkevare, som av privatpersoner. Det er uansett privatpersoner som styrer kommunikasjonen for en merkevare. Det er Ellen, Marianne, Espen og Morten som styrer dialogen på Facebook på vegne av Netcom. Det er Ritha, Trine og Jørgen som svarer deg hos Lillestrømbanken.

Uten å tråkke noen av de på tærne tror jeg at det i ytterst få tilfeller er beslutningstakere som sitter og svarer på Twitter og Facebook i form av bedriftens egne kontoer.

Skal man få følgere og ambassadører til sin merkevare og man er i B2B-segmentet må man bygge kredibilitet innenfor B2C-segmentet også. Det er Hanne fra Hamar som handler datamaskiner på vegne av en større bedrift, ikke merkevarenavnet. Og det er Truls fra Tøyen som booker hotellrom på vegne av styret når de skal ha workshops i en norsk storby.

Tror du ikke Hanne og Truls har preferanser de har opparbeidet seg som privatpersoner?