Jobbtittelen oppsummerer egentlig stillingen min godt: Jeg skriver markedsføringsinnhold for kunder, og rådgir dem om hvordan de bør bruke innhold for å nå forretningsmålene sine. Eller som jeg klarte å si til en kunde første gang jeg møtte dem: «Jeg skriver og rådgiver». Jeg var litt nervøs. For ordens skyld: Det er ingenting som heter «å rådgive».

Alt kan jo være interessant!

Allerede fra dag én fikk jeg oppleve hvor variert byråhverdagen kan være, med uendelige kombinasjoner av ulike prosjekter, kunder, målgrupper, forretningsmål, bransjer og tverrfaglige team. De stille periodene blir raskt avbrutt av at alt plutselig skal gjøres samtidig, og aller helst vært ferdig i går. Det betyr at man aldri rekker å kjede seg.

Jeg har også lært litt (og iblant mye) om bransjer, produkter og tjenester jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å jobbe med. Det er faktisk utrolig hvor lett entusiasme smitter fra mennesker som brenner for det de driver med, og hvor raskt man kan bli fascinert av et tema man aldri hadde tenkt på engang.  Min kollega Madeleine kaller det en «yrkesskade». Musearm? Nei takk. Å kunne utvikle interesse for hva som helst? Ja takk!

Hjelp! Hvordan skal jeg introdusere meg?

Selv om erfaringene i sin helhet har vært positive, har jeg naturligvis møtt noen små utfordringer som krydrer arbeidsdagen. Det har gjerne vært ting som sitter så naturlig i fingerspissene på erfarne konsulenter at det nok er lett å glemme at det fantes en tid der de ikke visste det. Nå var det min tur til å ikke vite.

Blant annet var det ganske nervepirrende å kontakte eksterne personer i begynnelsen. Spesielt fordi jeg sjelden klarte å manifestere autoriteten til en erfaren konsulent så raskt som jeg gjerne ville. For hvordan skulle jeg egentlig introdusere meg? Ringer jeg fra Iteo? Fra kunden? Fra Iteo på vegne av kunden? Har jeg lov til å si hvem kunden er? Det var ikke spesielt gøy å stresse over dette idet personen tok telefonen.

«Hei, mitt navn er Ingvild, jeg ringer fra… hmm… vent litt, la meg tenke litt/spørre en kollega,» ga nok ikke det beste førsteinntrykket.

Forventningsavklaring: Ting tar tid!

Timeføring på prosjekter var også en ny utfordring, og jeg fikk tidlig bekreftet at jeg er en multitasker som kommer på de beste ideene når jeg gjør noe helt annet. Det er ikke ideelt når jeg er nødt til å skille timene jeg har brukt på ulike prosjekter. Læringskurven innen konsulentstruktur har vært bratt, og jeg har fått god trening i å jobbe mer lineært.

Jeg har også måttet akseptere at ting ofte tar lenger tid enn forventet. Det kan gjøre litt vondt i sjela når jeg ser på en kort ferdigstilt artikkel og sammenlikner resultatet med tiden jeg brukte på den, men da må jeg bare minne meg selv på at en time faktisk går ganske fort.

Er jeg god nok?

Som mange andre er jeg skyldig i å sammenlikne meg selv med andre litt for ofte, spesielt når alle er så innmari dyktige. Vi spiller jo alle på samme lag og bygger hverandre opp, men det gir desto mindre lyst til å føle seg som byråets «svake ledd». Er kollegaene mine mer effektive? Hvor langt pleier de å skrive? Er jeg helt på villspor?

Det har derfor krevd mye innsats, og oppmuntring fra andre, for å ikke la tvilen overgå motivasjonen. I dag forsøker jeg derfor å heller si til meg selv: Kanskje denne idéen ikke var så dårlig allikevel? For idéene våre er ofte bedre enn vi selv tror.

«Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar,» svarer min kollega Carina når jeg har spørsmål som jeg går ut ifra er helt elementære. Dette er i grunn et godt svar. Generelt får jeg mange gode svar her. Og jeg prøver å gi noen selv når jeg kan.

Lav terskel og høyt under taket

Her deles kunnskap og idéer over en lav sko, både internt og med alle de spennende kundene vi får jobbe med hver dag.

Vissheten om at jeg har støttende ledere og kollegaer i ryggen senker terskelen for å gå utenfor komfortsonen, enten det er å bidra i strategiutvikling eller være med i innsalgsprosesser. Dette har gjort meg til en tryggere konsulent og stødigere skribent enn jeg var for et år siden. Ikke minst gir det meg lyst til å lære enda mer!

At både venner og familie kommenterer at jeg tilsynelatende har falt på plass, sier også mye om hvilken positiv påvirkning Iteo har hatt på meg som person. For det er akkurat sånn det føles – at jeg er der jeg skal være.

Iteo er rett og slett et godt sted å tilbringe arbeidsdagen, og byrået består av mange dyktige og tålmodige mennesker som alltid er klare til å utfordre, bygge opp og svare på dumme spørsmål. Jeg gleder meg til veien videre i Norges hyggeligste byrå.