Vi er på vei inn i en ny fase for PR. I mange år har vi optimalisert for rekkevidde, klikk og synlighet i klassiske søkeresultater. Nå flytter oppmerksomheten seg inn i svarflater der store språkmodeller setter sammen det publikum leser, ofte uten klikk videre. Det endrer konkurranseflaten for alle som jobber med omdømme, troverdighet og etterspørsel.

Skiftet er allerede i gang. Gartner anslår at tradisjonelt søkevolum faller om lag 25 prosent innen 2026 fordi brukere får flere svar via AI‑agenter og chatboter, mens andelen Google‑søk som viser AI‑sammendrag har økt til rundt en femtedel i 2025.

Når AI‑sammendrag vises, øker andelen søk uten klikk markant, og målinger viser fall i søkereferanser år over år. Derfor må siterbarhet og redaksjonelle bevis på plass nå. Målet er ikke lenger bare å bli omtalt, men å bli sitert i selve svaret.

Språkmodeller foretrekker troverdige, konsistente kilder som er lette å sitere, særlig åpne artikler i anerkjente medier som dekker ditt løsningsområde.

Klassisk egenpublisering er fortsatt viktig, men alene er det for tynt. I de store språkmodellenes tidsalder vinner de som bygger et nett av uavhengige bevis som peker på de samme fakta. For en PR‑rådgiver er oppgaven å gjøre det enkelt for både journalister og språkmodeller å bruke deg som kilde, slik at du blir sitert i selve svaret.

PR har egenverdi uansett

God PR gjør at du og bedriften din er til stede i publikasjonene målgruppen faktisk leser, og den bygger tillit over tid. Det nye er at den samme redaksjonelle synligheten nå også virker som et kraftuttak inn i AI‑verdenen. Gode artikler, kronikker og intervjuer i ditt løsningsområde blir kilder språkmodeller bruker når de formulerer svar. Med andre ord: PR virker både i menneskeøyet og i maskinsvaret på samme tid.

Dette går ikke over. Vi ser at folk søker på nye måter, medier inngår avtaler som gjør innholdet deres lettere å bruke i AI, og stadig flere får svaret direkte i selve AI‑flaten. Når beslutningstakere spør om hva som fungerer, hvem som leder an og hva som er nytt, er det kildene med gode forklaringer og gjenkjennelige stemmer som blir brukt.

PR er derfor best posisjonert til å lede skiftet, fordi faget allerede handler om troverdighet, kildekritikk og kontekst. En praktisk presisering: AI viser ikke alltid kildelenker. Sikt først på å bli navngitt og korrekt brukt i selve svaret. Lenker er en bonus som varierer mellom plattformene.

Redaksjonelle medier som motor

Redaksjonelle medier er bærebjelken fordi de kombinerer uavhengighet og kvalitetssikring. En god fagartikkel eller nyhetssak gir språkmodeller det de trenger: tydelige sitater, navngitte kilder, datoer, begreper og forklaringer. Journalisten oversetter komplekst stoff til forståelig språk, samtidig som artikkelen blir en autoritativ kilde som andre kan lenke til og sitere.

Når vi i Iteo jobber frem slike saker, prioriterer vi det som faktisk kan gjenbrukes: forklaringen på hvorfor noe skjer nå, hva som ligger bak valgene som er gjort, og hva som faktisk ble resultatet for kunder eller brukere.

Bonusen er at den samme artikkelen som bygger posisjon hos menneskelige lesere, øker sjansen for at navnet ditt og nøkkelfakta dukker opp med kreditering i AI‑svaret.

Å publisere nyheter handler ikke om volum, men om tempo. Redaksjoner og algoritmer lærer hvem som har noe å komme med når det finnes en forutsigbar rytme.

For en bedrift betyr det å koble nyheter til en større fortelling: Hvorfor partneravtalen betyr noe for kundens drift, hva en produktoppdatering endrer i praksis, eller hva en ny sertifisering åpner for i anbudsmarkedet.

Hver publisering bør forankres i signaturidéene. Små, tydelige oppdateringer over tid bygger mer autoritet enn sjeldne, store kampanjer. Slik øker sjansen for at dere blir sitert i selve svaret når spørsmålet stilles.

Innsalg på redaksjonelle premisser

Selve håndverket med å pitche blir viktigere. Redaksjonene som dekker ditt løsningsområde, må møtes med bakgrunnsbriefinger uten løfte om publisering. Eksklusivitet og embargo skal brukes når du har reelle nyheter, ikke som pynt. Da kan journalisten planlegge saken, og du kan speile budskapet koordinert i egne flater.

Når saken først er ute, bredder du til andre flater med samme budskap og språk. Slik skapes flere uavhengige noder som peker mot den samme sannheten, og sannsynligheten øker for at dere blir sitert i selve svaret.

Teknikk som støtte, ikke styring

Teknisk hygiene er en støtte for fortellingen. Publiser viktig innhold som vanlige nettsider (HTML) først. PDF kan ligge ved, men HTML gjør stoffet lett å finne, lenke til og sitere. Sørg for konsistente bioer, om‑oss‑tekster og produktark, og forklar begreper tydelig. Det reduserer feilsitering. Klare definisjoner av begreper gjør det enklere for både mennesker og maskiner å forstå hva tall, roller og tidsrom faktisk betyr.

Teknikk vinner ikke kampen alene, men uten god teknikk blir det tyngre å få idéene inn der de skal. God teknikk øker sjansen for at innholdet blir brukt og sitert i selve svaret.

Derfor bør du starte nå

Synlighet i de store språkmodellenes tidsalder bygges over tid. Det er summen av gjentatt, uavhengig dokumentasjon som til slutt gjør at du blir sitert i selve svaret. Venter du til alle andre gjør det samme, starter du bakerst i køen.

Derfor bør PR stå høyt på prioriteringslisten allerede i dag. Den gir umiddelbar gevinst i mediene målgruppen din følger, og den legger spor som AI bruker i morgen. To uttak fra samme innsats, både menneske og maskin.

Vil du se hvor du står i dag? Send oss svaret du får på testen over, så får du tre konkrete grep for å øke sjansen for å bli navngitt korrekt i AI svar om ditt løsningsområde.

Har du dette på radaren nå, med redaksjonell publisering som motor og tankelederskap og nyhetsrytme som drivstoff, bygger du et fundament som gjør at navnet og forklaringene dine blir brukt når fremtidens svar formuleres.

En praktisk sjekkliste

• Velg få, tydelige hovedideer: Formuler to, tre budskap dere vil være kjent for, skrevet ut i hele setninger. Disse blir røde tråder i alt dere publiserer og pitcher.
• Sett rammene for hvordan løsningsområdet forstås: Fortell hvorfor løsningsområdet finnes, hva som er nytt nå, og hvorfor det betyr noe for kunden. Det er ofte dette både språkmodeller og redaksjoner siterer.
• Presserom på nett i vanlig nettsideformat: Legg omtaler, sitater, talspersoner og nøkkeltall på en egen side som er lett å lese og lenke til. Ikke stol på PDF alene.
• Strukturert data, forklart enkelt: Legg inn «innholdsetiketter» i koden som sier hva som er tittel, forfatter, dato og organisasjon (schema.org). Tenk på det som ryddige merkelapper som hjelper AI å forstå innholdet.
• Ett oppdatert faktaark: Ha én hovedside med nøkkeltall, definisjoner, sertifiseringer og beskrivelser. Når noe endres, oppdater denne først og synk alt annet mot den.
• Sitatbank for talspersoner: Samle korte, presise sitater per tema, med navn og tittel. Det gjør det enkelt for journalister og podkastverter, og AI finner samme ordlyd flere steder.
• Mål siteringer, ikke bare klikk: Tell hvor ofte dere nevnes med navn, om nøkkelfakta gjentas korrekt, og om dere dukker opp i AI‑svar i enkle stikkprøver. Vektlegg kildenes kvalitet.
• AI/LLM-stikkprøver: Test jevnlig vanlige spørsmål i ulike språkmodeller og se om dere nevnes, krediteres og beskrives korrekt. Noter avvik og oppdater kilden som ligger nærmest feilen.
• Plan for feil og misforståelser: Noen ganger siteres noe feil eller AI «finner på» detaljer. Ha en enkel rutine for å be om retting og publiser en kort, offentlig korrigering på egne sider.
• Unngå at gamle tall lever videre: Søk jevnlig etter utdaterte påstander om dere. Be om oppdatering hos kilder og sørg for at deres oppdaterte versjon er lett å finne.
• Tankelederskap med få, tydelige stemmer: Utpek én ekspert per tema og gi dem like bioer og titler overalt. Tren på å rydde opp i vanlige misforståelser med enkelt språk.
• Nyhetsrytme som bygger forventning: Lag en enkel plan per kvartal med nyheter og innsikt som støtter hovedideene. Små, relevante oppdateringer slår bedre enn sjeldne kampanjer.
• Innsalg på redaksjonelle premisser: Kartlegg hvilke redaksjoner og journalister som dekker området ditt og hva de ser etter. Bruk eksklusivitet og embargo når du har reell nyhet.
• Partnerforsterkning: Sørg for at partnere og kunder gjentar de samme fakta og lenker til deres hovedkilder. Flere uavhengige noder med samme budskap øker troverdigheten.
• Rytme og aktualitet: Knytt historier til anledninger som lovendringer, konferanser og bransjetrender. Oppdater synlig når noe endres, med dato og kort forklaring.
• Tekniske grunnprinsipper: HTML først for alt viktig innhold, PDF som tillegg. Stabile nettadresser og interne lenker mellom bevisene gjør det enkelt å verifisere.

Vil du vite mer om hvordan vi kan løfte din bedrifts synlighet og merkevare med PR og kunstig intelligens?

Ta kontakt med oss, vi vil gjerne høre fra deg!

«Lag et innlegg om kunstig intelligens og betydningen for alle som jobber med innhold». Det kunne vært prompten for å lage dette innlegget. Men det ble ikke slik. Jeg vil skrive selv. For jeg kan en del om skriving. Jeg vil påstå at det er min kjernedomenekunnskap etter mer enn 30 år i faget som journalist og kommunikasjonsmann.

Akkurat nå i skrivende stund er jeg dritlei kunstig intelligens (KI). Den effektiviserer arbeidsdagen min, men samtidig gjør den arbeidsdagen kjedeligere. For det går jo så raskt.

Før jeg satte meg ned for å skrive dette, kjente jeg på kjærlighet til KI. En ganske så blytung skriveoppgave, teknisk og detaljert, ble løst på relativt kort tid. Jeg slapp å tråle meg gjennom masse detaljer. Resultatet ble bra etter noen runder med spørring, presisering, småironisk kjefting og manuell finsliping.

Og dette er kjernebudskapet. Jeg vet det ble bra fordi jeg har domenekunnskap: Kunnskap om skriving, kunnskap om flyt, kunnskap og feeling om en artikkel er god (nok), strålende eller helt vilt bra. I tillegg har jeg domenekunnskap om området jeg/KI skrev om (denne gangen IT). Det gir meg trygghet i å vurdere både flyt og innholdets korrekthet. Den kunnskapen (i tillegg til flere andre) er også redningsplanken for mitt profesjonelle liv. Sammen med ny domenekunnskap som jeg tilegner meg fremover.

Nysgjerrighet som superkraft

En av skribentens – eller egentlig journalistens – fremste egenskaper er nysgjerrighet. «Hvorfor» og «Hvordan» er antageligvis to av verdens beste ord. De setter i gang diskusjon, utdanner, beriker og provoserer. En av mine journalistiske mentorer gjorde enkle spørringer til sitt varemerke på IT-orienterte pressekonferanser i inn- og utland. Om det var fem eller fem hundre i salen spilte ingen rolle. Om presentøren var toppsjef eller fagnerd, likeså. Fra først rad kom det alltid: «Why»?

Skribent Morten Kristiansen tenker ut finurlige formuleringer og lar KI få en pause

Det ble alltid diskusjon, det kom alltid detaljer, og berikende svar. Og han kunne spørre og vurdere svar og følge opp med nok et «why» eller et «how», fordi han hadde domenekunnskap og «så» funksjonaliteten i sitt eget hode. Stakkars den som i mottakende ende ikke hadde orden i sitt domenekunnskap-skap.

KI kan hjelpe oss med å få mer domenekunnskap – kunnskap som kan brukes i møter og samtaler med andre som også har domenekunnskap, og som drivstoff for å vedlikeholde den viktige nysgjerrigheten vi bringer til torgs når vi snakker med andre for å lage godt innhold.

For det er nødvendig med folk-til-folk-prat i KI-æraen også. Hvis jeg spør ChatGPT hvordan jeg har det eller hvordan det er å være meg, kan den aldri svare presist – for det vet bare jeg og det er helt unikt.

Jeg tror elsk/hat-forholdet til KI vil bestå, men pendelen vil svinge. Jeg har funnet ut at for å beholde min domenekunnskap om skriving, må jeg av og til skru av. Den stort sett gode opplevelsen av å bli lynladet av KI, tror jeg nemlig kan føre til at jeg blir blind over tid. Blind for detaljer, blind for finesse og blind for en formulering jeg smiler av – en som kom fra meg selv – som jeg fremdeles tror at jeg, i akkurat den settingen, er den eneste som kunne ha kommet med.

Bottom line: Domenekunnskap, både absolutt og dynamisk, kombinert med nysgjerrighet, vil holde dere som er ordsmeder i arbeid også i årene fremover. Domenekunnskapen gir trygghet og kvalitet, mens nysgjerrigheten er motoren som holder oss relevante.

Dere som har løst enveisbillett på KI-ekspressen uten bagasje, havner i helvete. Et helvete hvor hver dag er lik, finurlighetene er borte og tankestrekene regjerer i et innholdsløst vakuum der ingen kan puste.

PS: Etter å ha skrevet dette, måtte jeg bare spørre ChatGPT: «Vurder dette innlegget». Prøv så får du svaret. Q.E.D.

Les mer: Slik vil ChatGPT endre SEO (og slik tilpasser du deg)

Vil du vite mer om hva vi kan hjelpe deg med (både med og uten KI)?

Ta kontakt med oss, vi gleder oss til å høre fra deg!

En undersøkelse basert på 40 000 svar fra ChatGPT, Perplexity og Gemini, avdekker hvordan nettsteder med lav domeneautoritet blir nedprioritert i resultatene, og hvordan plattformenes grensesnitt og algoritmer påvirker synligheten til ulike nettsteder over tid. Nå som vi også får svarene vi leter etter direkte i Googles søkemotor, er det desto viktigere å fokusere på hvordan din bedrift kan bli oppgitt som en troverdig kilde i søk.

Hva er domeneautoritet, og hvorfor er det viktig?

Domeneautoritet (DA) er en score fra 0 til 100 som estimerer hvor sannsynlig det er at et nettsted vil rangere høyt i søkeresultatene på Google og andre søkemotorer. Jo høyere score du har, desto større sannsynlighet har du for å rangere godt.

KI-genererte søk flytter oppmerksomheten fra lenker til kilder, derfor er det viktig å posisjonere seg som en troverdig aktør.

DA varierer også mellom bransjer og nettstedstyper. Etablerte nettsteder, som offentlige institusjoner og riksdekkende nyhetsmedier, har i Norge ofte en domeneautoritet mellom 60–90, drevet av sterke lenkeprofiler og høy troverdighet.

B2B-bedrifter har større variasjon. Store aktører som teknologiselskaper og konsulenthus har ofte en DA mellom 40 og 60, mens mindre B2B-bedrifter typisk ligger mellom 20 og 40. For eksempel har Iteo i dag en ydmyk domeneautoritet på 26.

Les mer: Slik vil ChatGPT endre SEO (og slik tilpasser du deg)

Høyere domeneautoritet øker sannsynligheten for å bli lenket i AI-søk

Så, hvor stor betydning har egentlig domeneautoritet i søkemotorer drevet av kunstig intelligens (KI/AI)? En ny dybdeanalyse fra XFunnel har undersøkt 40 000 AI-søkeresultater og 250 000 kilder for å forstå hvilke nettsteder som blir oppgitt som kilder og hvorfor. Analysen viser klare tegn på at høy domeneautoritet øker sannsynligheten for å få en plass på pallen.

Fordeling av lenker etter DA-score:

• 80–100 DA: 31,53 %
• 40–59 DA: 26,32 %
• 20–39 DA: 22,07 %
• 60–79 DA: 15,33 %
• 0–19 DA: 4,76 %

Selv om en høy DA gir klare fordeler, betyr det ikke at nettsteder med lavere autoritet er helt ute av spillet, men konkurransen blir betydelig tøffere. Etablerte nettsteder med sterk autoritet vinner oftere frem som kilder i verktøy som ChatGPT, Perplexity og Gemini, noe som også øker synligheten i AI-drevne kjøpsprosesser.

For B2B-bedrifter betyr dette at en høy domeneautoritet kan være avgjørende for synlighet i beslutningsprosessene til potensielle kunder – både i AI-søk og tradisjonelle søk.

Les mer: Slik jobber du med PR for å øke sjansen for å bli valgt i AI-søk

Øk domeneautoriteten og forbedre synligheten i KI-søk

Vi vet at AI-søkemotorer som ChatGPT, Perplexity og Gemini blir stadig viktigere informasjonskanaler, og at de påvirker hvordan brukere finner og vurderer løsninger.

Beslutningstagere i B2B gjør ofte grundig research over lengre tid før de i det hele tatt tar kontakt med en leverandør.

Derfor bør du jobbe aktivt med domeneautoritet for å sikre at dere blir referert til i relevante søk og dermed øker sjansen for å bli nevnt i AI-genererte svar.

Her er noen strategiske tiltak for å øke domeneautoritet (DA) og forbedre synlighet i AI-søk:

1. Bygg en sterk lenkeprofil:
   • Sikre lenker fra høyt autoritative sider inn til deres eget nettsted (bransjemagasiner, nyhetssider, fagblogger).
   • Bidra med innhold på relevante nettsteder for å skaffe naturlige lenker tilbake til din egen side.
   • Skap lenkeverdig innhold, som statistikk, dybdeartikler, forskningsrapporter eller infografikk som andre vil ønske å referere til.
     
2. Få omtale i media
   • Sørg for at bedriften din blir nevnt i bransjenyheter og faglige artikler.
   • Registrer deg på tredjepartsplattformer som Trustpilot for anmeldelser, om dette er relevant for deres produkt eller tjenester.
   • Benytt PR-strategier for å bli sitert i relevante publikasjoner.
     
3. Optimaliser teknisk SEO
   • Forbedre nettsidens hastighet, mobilvennlighet og sikkerhet.
   • Sørg for en solid intern lenkestruktur, slik at autoritet fordeles jevnt over nettstedet.
   • Unngå tekniske feil som brutte lenker og uindekserte sider.
     
4. Publiser nytt innhold regelmessig
   • Lag innhold som svarer på vanlige spørsmål i din bransje for å tiltrekke eksterne lenker.
   • Oppdater og forbedre gammelt innhold for å holde det relevant (ja, det er lov å oppdatere publiseringsdatoen så innholdet virker nyere).
   • Sørg for å ha på plass strukturert data (schema markup) på viktige sider for å gjøre innholdet lettere for AI-søkemotorer å forstå.
     
5. Bygg en pålitelig merkevare
   • Vær aktiv på LinkedIn og andre bransjefora for å øke tilstedeværelsen til bedriften.
   • Bruk AI-analyseverktøy for å overvåke hvordan søkemotorer refererer til ditt innhold.
   • Sikre at merkevaren din blir nevnt i AI-genererte søkeresultater ved å analysere hvor den rangerer og forbedre synligheten.

Domeneautoritet blir stadig viktigere. Ikke bare for tradisjonelle søkeresultater, men også i AI-søk. Høyere autoritet gir større sjanse for å bli sitert og funnet i svar generert av kunstig intelligens. Ved å jobbe med lenkebygging, fortjent oppmerksomhet, troverdighet og teknisk SEO kan du sikre at din bedrift forblir synlig i fremtidens søk.

Vil du vite mer om hva vi kan hjelpe deg med SEO og andre markedsføringstjenester?

Ta kontakt med oss, vi gleder oss til å høre fra deg!

Begrepet beskriver rett og slett innhold som holder seg relevant over lang tid, gjerne i flere år, evig til og med, og navnet kommer fra det er etablerte engelsk uttrykket «evergreen content».

Denne typen innhold, for eksempel artikler eller blogginnlegg, dekker ofte temaer og emner som mange mennesker søker på, og holder seg aktuelt kontinuerlig. For eksempel finnes det aldri en tid der ingen kommer til å lure på hvor lenge de må koke et egg …

Bra for merkevarebygging

Eviggrønne tekster må gi reell verdi til leserne som finner dem (og mulige fremtidige kunder), og ikke bare være salgsorientert. Dette er innhold som skal svare på et spørsmål brukerne sitter med, enten om det gjelder produktene og tjenestene du selger, eller bransjen du operer i.

Godt innhold blir delt, enten med kollegaer, venner, bekjente eller fremmede. Ikke bare i tre uker eller tre måneder, men kanskje i tre år – eller ti! Dette vil bidra til å bygge autoritet på et emne, som igjen bygger troverdig merkevare.

Ofte kan det være lurt å ta et skritt tilbake og tenke hvilke grunnleggende kunnskap og informasjon folk flest vil vite om bransjen, eller produktene eller tjenestene dere selger. Kanskje går dere enda hardere til verks, og investerer i en søkeordsanalyse, som viser dere akkurat hva deres kundegruppe søker etter i Google, og bruker dette som en pekepinn på hva slags innhold dere burde skrive – mer om dette senere.

Eviggrønt er en langtidsinvestering

Dere bør ikke utelukke innhold som handler om mer snever tematikk, men det er altså en stor fordel å inkludere eviggrønt innhold i innholdsmiksen, i tillegg til nyheter, pressemeldinger og annet innhold som har en utløpsdato. Sannsynligvis er det dette, og ikke innholdsferskvaren, som vil gi sterkest utslag på deres synlighet i søkemotorene over tid. Bare være klar over at veien dit kan være lang, og konkurransen om treff kan være tøff. Noen søk har mange tusen resultater, og det gjelder å lage det beste, mest dekkende innholdet, slik at dere danker ut konkurrentene.

• Guider og oppskrifter: Detaljerte instruksjoner eller oppskrifter som løser et problem eller som ikke mister relevans på sikt.
• Tips og triks: Hvordan du kan optimalisere en prosess, bruke et produkt eller bli skikkelig god på en ferdighet.
• Anbefalingslister: Topp fem faktorer ved valg av PR-byrå, for eksempel…
• Beste praksis innen et fagfelt eller bransje: Artikler, brosjyrer eller inspirasjonshefter som tar for seg beste praksis i et fag eller en industri.
• Kundecaser: Kundereferanser og eksempler fra virkeligheten om hvordan et produkt, en tjeneste eller en løsning har hjulpet andre.
• Mest stilte spørsmål: Samle de vanligste spørsmålene om et produkt, en tjeneste, et fagfelt eller en industri – selvfølgelig med gode svar!
• Standarder og regelverk: Dokumenter som gir oversikt over og forklarer standarder eller reguleringer innen en industri.
• Ekspertintervjuer: Intervjuer med industriledere og eksperter kan gi god verdi over lang tid.
• Produktanmeldelser: Dyptgående sammenlikninger mellom ulike produkter og tjenester kan hjelpe forbrukere med å ta riktig beslutning, spesielt for produkter som selges i mange år.
• Ordlister og definisjoner: Det er alltid folk som lurer på det helt generelle, særlig når de først skal lære om en ny bransje.
• Historisk innhold: Artikler eller tekster som forteller historien eller utviklingen til et produkt eller en bransje kan være evigvarende. Det kan også være innhold som adresserer eller knuser myter eller misforståelser i bransjen din.

Søkeoptimaliser

Så, hvor begynner dere? Begynn med å gjennomføre en omfattende søkeordanalyse for å kartlegge ordene som faktisk ligger høyt i søk. Her kan verktøy som keywords.io o answerthepublic.com være hjelpsomme (eller et skikkelig drevent markedsføringsbyrå som lager kjempegode søkeordsanalyser). Det kan også være lurt å spørre seg selv: Hvis du ikke visste noe om din nisje, hva ville du tastet inn i søkefeltet først?

(Så får vi se om denne artikkelen vil bli eviggrønn, da …)

Trenger dere hjelp med innholdsproduksjonen? Fyll ut kontaktskjema, så hører du fra oss.

Hva er universell utforming?

Over en million nordmenn har problemer med å bruke tjenester på mobil eller nett av flere grunner. Det kan være på grunn av:

• Kognitive funksjonsnedsettelser
• Motoriske funksjonsnedsettelser
• Synshemninger
• Hørselshemninger

Universell utforming handler om å ta hensyn til og tilrettelegge for dette i utformingen av innhold, for eksempel bedriftens blogginnlegg, whitepapers og filmer. Det er Likestillings- og diskrimineringsloven som stiller krav om universell utforming. Disse kravene kalles WCAG 2.0-standarden.

Eksempler på universell utforming er teksting av video, alternative bildetekster, riktig formatert tekst og hyperlenker. Gjort riktig vil tiltak som dette legge til rette for at de med funksjonsnedsettelser også kan motta budskap fra bedriften din.

Med EUs nye webdirektiv (WAD) er det gitt pålegg om at alle offentlige virksomheter og deres leverandører skal ha en tilgjengelighetserklæring på nettstedet sitt. Erklæringen skal dokumentere hvordan, og i hvilken grad, et nettsted eller digitalt verktøy er designet for å være tilgjengelig for alle. I dette blogginnlegget forklarer vår partner Appex hvorfor tilgjengelighetserklæring er relevant for deg.

Alle skal i like stor grad kunne bruke produkter og tjenester, og den viktigste fordelen med universell utforming er at det muliggjør nettopp det. Men bedriften kan også høste frukter av å følge kravene til universell utforming.

Over en million nordmenn har én eller flere former for funksjonsnedsettelse. Er ikke innholdet optimalisert og tilpasset deres behov, er den mer eller mindre ubrukelig for en tredel av våre innbyggere. Du risikerer å miste en stor del av all trafikken til nettsiden dersom innholdet ikke møter kravene til universell utforming. Ergo, universelt utformet innhold kan:

• Føre til flere besøkende
• Resultere i flere konverteringer, salg, nedlastninger etc.
• Rangere bedre i Google-søk (SEO)

Men hva har universell utforming og søkemotoroptimalisering med hverandre å gjøre? Alt, ifølge Iteos designer, Hanne Tysnes Holm.

– Flere av kriteriene for universell utforming overlapper med Googles kriterier for bedre plassering i organiske søk. Riktig formatert innhold som følger WCAG 2.0-standarden, vil rangere høyere i Google-søk enn innhold som ikke følger den samme standarden, forklarer hun.

– Økt trafikk fra organiske søkeresultater kombinert med innhold som er tilpasset med ulike behov, kan drastisk øke rekkevidden på innholdet ditt, sier Hanne.

Blogginnlegg, whitepapers, e-bøker og videoer. Alt innholdet på nettsiden din kan med fordel følge standarden for universell utforming. Her deler Hannes sine beste tips til universell utforming av innhold. 

1. Tenk klarspråk i sidetitler 

Det er mange som bruker sidetitler når de navigerer seg rundt på en nettside for å finne det innholdet de leter etter. Å bruke klare og tydelige sidetitler gjør det enklere å finne frem til riktige sider. 

– Dersom du legger inn innlegg eller sider i WordPress, genererer ofte WordPress en automatisk sidetittel, eller permalenke, basert på overskriften du selv har skrevet inn. Denne kan du redigere slik du ønsker for at den tydelig signaliserer sidens tema, sier Hanne.

2. Alternativ til ikke-tekstlig innhold

Bilder, grafikk, videoer og annet innhold som ikke er tekst bør ha et tekstlig alternativ. For bilder kan det være å legge inn alternative bildetekster, slik at svaksynte og blinde kan få lest opp en beskrivelse av bildet. Videoer på nettsiden bør tekstes, slik at de med hørselshemninger kan få med seg hva som blir sagt. 

– Det handler om å gi et alternativ som enten brukeren eller et hjelpeprogram kan forstå. På den måten går de ikke glipp av viktig ikke-tekstlig innhold. Overflødig grafikk og dekorasjon kan legges inn på en slik måte at det blir ignorert av disse programmene, forklarer Hanne.

3. Ikke bruk bilder av tekst 

Dersom du kan bruke ren tekst istedenfor bilder av tekst, er dette mer optimalt for universell utforming av flere grunner. Bilder av tekst får verre oppløsning når det blir forstørret, mens ren tekst i større grad beholder samme oppløsning. I tillegg er det enklere for hjelpeprogrammer å lese ren tekst. Dette kan være utfordrende ved bruk av infografikk og liknende. 

– Bruker du infografikk anbefaler jeg at du legger informasjonen fra denne grafikken som ren tekst enten over eller under selve infografikken, sier Hanne. 

4. Formater innholdet riktig 

Overskrifter bør følge en hierarkisk struktur. Dette gjør det mulig for hjelpeprogrammer å skille mellom brødtekst, overskrifter og underoverskrifter. I dette innlegget, for eksempel, er sidetittelen «Nå flere med universelt utformet innhold» kodet som <h1>, fordi det er overskriften på siden. «Hannes 5 tips til universell utforming av innhold» er kodet som <h2> fordi det er en underoverskrift. Tittelen til dette avsnittet er kodet som <h3>, fordi det er en underoverskrift under <h2> igjen. De fleste publiseringsverktøy, inkludert WordPress, har disse overskriftsnivåene enkelt tilgjengelig i verktøylinjen slik at du selv kan formatere overskrifter riktig. 

Mange, både med og uten nedsettelser og hjelpemidler, bruker overskriftsnivåer for å skumlese tekst og navigere seg til det innholdet som er relevant for dem.

5. Riktig bruk av lenketekst 

Når du skriver blogginnlegg vil du av og til lenke til andre, relevante blogginnlegg på nettsiden din. Da bør lenketeksten tydelig beskrive hva lenken fører til. Flere brukere vil ikke klikke på lenker uten at det er tydelig hvor de fører, og for programmer som leser opp lenker er det også ønskelig at disse er i kontekst. Her er et par eksempler på god og dårlig bruk av lenketekst: 

Vil du forsikre deg om at innholdet ditt følger kravene til universell utforming? Ta kontakt med oss for en hyggelig prat!