Grunnleggerne av det engelske reklamebyrået True har synset rundt hvilken innvirkning kunstig intelligens har på effekten til markedsføring og merkevarebygging.  

True er det eneste B2B-byrået i verden som er sertifisert på effekt. De er tidligere kåret til verdens mest kreative B2B-byrå.  

I et webinar i oktober 2025 diskuterte de hvilken innvirkning kunstig intelligens vil ha på arbeidet med å bygge sterke merkevarer.

Spørsmålet de stiller seg er om teknologien er et gode for å hjelpe oss være enda mer kreative og unike? Eller er risikoen størst for at det skapes uhorvelige mengder likt innhold, der kode erstatter kultur og ødelegger hvordan vi jobber med markedsføringen?

Deres holdning er:

• AI endrer ikke hvordan effekt skapes fra markedsføring, men påvirker hvordan vi jobber oss frem til resultatene.
• Bedrifter må i større grad investere i markedsføring for å skape vekst. Markedsbudsjettet må gå til mer langsiktig merkevarebygging.
• De som lykkes best, er de som kommuniserer mer i toppen av salgstrakten og henvender seg til et bredt publikum innenfor sine kategorier/segmenter.
• Vekst kommer fra god kreativ kommunikasjon som vekker følelser.
• Hva vi mennesker liker har ikke forandret seg selv om ny teknologi endrer spillereglene.

Fem B2B-trender i en AI-verden

I webinaret diskuteres fem punkter for hvordan AI påvirker B2B-markedsføringen.  

1. Bli berømt

Mental tilgjengelighet skaper vekst – altså du må sikre at dine kunder husker deg når de beveger seg inn i en kjøpssituasjon. Forskning fra mange kilder viser at vi velger den merkevaren vi husker først, noe ferske undersøkelser bekrefter. I 76 prosent av tilfellene velger den leverandøren vi husket-/kontaktet først. Fordi algoritmer påvirker oss må vi huske å markedsføre mot agenter og språkmodeller, da de er i ferd med å bli våre fremste kjøpshjelpere.

I en B2B-kjøpsprosess vil en agent oppføre seg som et rasjonelt menneske. Derfor må du bruke AI til å skalere og sikre at markedsføringen skaper mental tilgjengelighet og troverdighet rundt din merkevare i alle delene av kjøpsprosessen. Vi mennesker vil fortsatt være lojale til våre minner og preferanser, og vil ved tvil velge å se vekk fra AI-anbefalinger. Derfor må det å være en kjent og godt likt merkevare fortsatt være det viktigste målet.  

Les om hvordan kjøpsprosessen endrer seg med AI

2. Hent ut mening av innsikten AI gir deg

Vi må bli flinkere til å raskt hente ut mening av innsikt. Bruk av AI handler om mye mer enn å skape masse innhold raskt. Vi kan nå på få timer hente innsikt som tidligere tok måneder å samle inn.

Frigjort tid og ressurser må brukes til å skape kommunikasjon som engasjerer og er relevant for vårt publikum. Vi kan nå raskere fange opp trender, bedre forstå våre kunder, og lettere forstå hva som trigger og motiverer målgruppene. Når alle kan tolke masse data, blir konkurransefordelen å ha mennesker som kan tolke data, hente ut mening og fore det inn i strategi og de kreative prosessene.  

3. Invester tungt i kreativitet

Bruk AI som en støttespiller for å utvikle flere og bedre ideer, og våg å sette kreative mål. Det er ingen tvil om at kreativitet er det viktigste virkemiddelet for å hente ut større effekt av markedsføringen, og det er dyrt å kommunisere intetsigende budskap som ingen legger merke til. Med AI får vi en demokratisering av kreativitet.

Noen oppfatter dette som et fremskritt, andre ser faren ved at kreativitet vannes ut. Når kampen om oppmerksomhet tiltar, blir støyen til slutt øredøvende.  Derfor heves listen for hva som er kvalitet og det beste arbeidet vil være det som føles annerledes. Dette er en stor utfordring i B2B der vi allerede henger etter på bruk av kreative konsepter og virkemidler. Vi må bort fra klisjeene og utfordre oss selv. Ikke minst må vi snakke mer om verdien av kreativitet i ledergruppene og styrerommene.

4. Kommuniser til begge hjernehalvdeler  

Bruk AI for å lage det rasjonelle innholdet. Vi mennesker må lage innhold som underholder, inspirerer og engasjerer. Dette er viktig fordi den tradisjonelle trakta ikke funker som før. Kundene er i toppen og bunnen av trakta gjerne samtidig, og skal vi skille oss ut må vi huske at hjernen har to systemer. En som handler instinktivt og basert på følelser og minner, og en som er logisk, treg og rasjonell. Førstnevnte vinner nesten alltid.

Skal vi lykkes må vi snakke til de store mengdene som ikke er i markedet akkurat nå, og bygge minnestrukturer slik at de husker oss når de beveger seg inn i en kjøpssituasjon.

Slik får du best effekt med mennesker og kunstig intelligens i markedsføring

Derfor må vi underholde og engasjere vårt publikum, der det å gjøre merkevaren berømt må være det viktigste målet. Her kan du bruke AI til å identifisere såkalte kategori-inngangsporter, altså de situasjonene du ønsker folk skal forbinde med merkevaren din: Biltema når du skal fikse noe, ølen på stranda, Xledger om du ønsker et moderne ERP-system. Kunstig intelligens bruker du når du skal lage rasjonelt innhold og når ditt publikum skal få saklig og verdifull informasjon.

5. Invester i kvalitet, ikke kvantitet

Webben er full av AI-søppel. Lag heller det som skiller seg ut og som kundene dine verdsetter. Husk at om alle kan gjøre markedsføring, vil alle gjøre det. Dermed ender vi opp med masse innhold som i sum trekker ned kvaliteten på alt. Det gjør det enda vanskeligere å skille seg ut.  Lag innhold av høyere kvalitet. Uttakene som folk vil bry seg om. Stuntene som vekker oppsikt, kundereferansene som inspirerer.

Din merkevare kan ikke være en kopi-maskin, vil du fortsette å fylle LinkedIn med regenerert søppel? Over halvparten av innholdet der er allerede skapt av AI, og prosentandelen øker raskt. Hver krone og time du bruker på dårlig innhold tar fra deg evnen til å lage det som er bra.  

Vil du vite mer om hvordan dere kan bruke kunstig intelligens i markedsføringen din? Kontakt oss her – så tar vi en prat!

De færreste havner i offentlig gapestokk. Men de fleste vil før eller siden møte en journalist i en sak som angår kunder, ansatte eller partnere. Litt medietrening gjør at du står stødig, får frem poengene dine og ivaretar relasjonen – også når tempoet er høyt.

God PR handler ikke om å «ta» journalister, men om å være en hjelpsom, tydelig kilde som bygger relasjoner og tillit over tid. Medietrening gjør talspersoner trygge på budskap, roller og situasjoner, slik at de samarbeider med pressen og eier egne formuleringer, også når tempoet er høyt.

Selv om få B2B‑ledere havner i debattstudio, er mange kilder i saker som påvirker kunder, ansatte og partnere. I tillegg klipper både redaksjoner og KI essensen av det som sies. Den som er kort, konsistent og siterbar, blir oftere valgt, både i nyhetssaker og i KI‑maskinens svarfelt.

Hvorfor høre på oss?

Vi som skriver dette, har begge bakgrunn som journalister og kommunikasjonsrådgivere. Det gjør at vi forstår hvordan spørsmål blir til, hvordan det føles å sitte i stolen og hva som faktisk hjelper publikum. Poenget er aldri å «vinne» over journalisten, men å levere presis og nyttig informasjon.

Før du sier ja: Avklar premiss, format og roller

Still disse spørsmålene før du takker ja til å snakke med media:

• Hva er saken, og hvilken vinkel vurderes?
• Er dette intervju (on the record) eller bakgrunn?
• Hvem er talsperson, og hvem bistår med fakta?
• Når publiseres saken, og på hvilket format (tekst, radio, TV, video)?

Utvidelse: Vurder duo. La talsperson eie budskap og ansvar, mens fagperson er tilgjengelig for detaljer og dokumentasjon. Avklar hvem som svarer på hva før intervjuet.

Poenget er å vite hvor du skal før du begynner å gå. I kriser eller krevende saker er forberedelse og tydelige roller avgjørende.

Kjenn formatet og tilpass svarlengde

• Live (TV/radio/podcast): bruk korte setninger på 8–15 sekunder. Si konklusjonen først, så ett bevis.
• Redigert (reportasje/video): vær konsekvent. Samme kjernebudskap i hver formulering gjør det lett å sitere korrekt og robust mot hard klipp.
• Asynkront (e‑post/tekst): be om problemstilling og deadline. Lever ferdig siterbare setninger og fakta med kildehenvisning.

Tips: Avtal på forhånd om intervjuet er direkte, opptak eller e‑post. Det avgjør hvordan du forbereder deg.

Spiss budskapet: 1 + 3 modellen

• Ett hovedbudskap: Setningen du vil at publikum skal huske.
• Inntil tre støttepoeng: Fakta, tiltak eller eksempler som underbygger.

Tydelige, konsistente budskap er enklere å sitere korrekt, og mer robuste mot harde klipp.

Øv smart: Flerspann og «overraskelser»

• Gjennomfør en 20‑minutters dry‑run med kollega: én spør, én observerer, én svarer.
• Be om vanskelige oppfølgere («hvorfor gjorde dere ikke X?») og rolige kontrollspørsmål.
• Spill inn på mobil – se etter for lange svar, uklare hovedpoeng og «eh‑fyll».

Dette gir muskler i møte med tempo, samtidspress og uforutsette spørsmål.

Svarteknikker som holder deg på sporet

• Broing: «Det viktigste for oss er …» og tilbake til hovedbudskapet.
• Flagging: «Tre ting er ekstra viktige her …»
• Kvittering: «Godt spørsmål. La oss forklare hvorfor vi valgte …»
• Pauser: Stillhet er lov. Tenk 2–3 sekunder før du svarer.

Målet er ikke å prate mest, men å være mest mulig nyttig og tydelig.

Når du ikke kan svare: Alternativer til «ingen kommentar»

Noen ganger må man avstå fra detaljer. Si heller:

• «Det kan vi ikke kommentere nå av hensyn til prosessen.»
• «Det er andres ansvar å svare på akkurat det, men det vi kan si, er …»
• «Tallene er ikke klare, vi kommer tilbake innen [tidspunkt].»

Tillegg – hverdagsnære og ryddige formuleringer:

«Det ligger utenfor vårt mandat, men det vi kan svare på er …»

«Av hensyn til involverte kan vi ikke gå i detalj nå; målet er å informere senest [dato].»

Vær ærlig på rammer, og bro videre til det dere faktisk kan dele. Da beholdes troverdigheten, også uten å si alt.

Sitatsjekk, «off the record» og relasjonen

Be om sitatsjekk på egne uttalelser. Rett fakta, ikke journalistens språkføring.

«Off the record» hører ikke hjemme i et avtalt intervju. Anta alltid at alt kan brukes.

Husk: De fleste journalister er ute etter å opplyse, ikke å felle. Ryddighet og tempo i dialogen gir bedre saker – spesielt i krevende situasjoner.

Dilemma‑spørsmål: Slik avviser du feil premiss

Spørsmålet «Har du sluttet å slå partneren din?» kan ikke besvares med ja/nei. Koble ut premisset og sett ditt eget: «Jeg har aldri slått min partner. Vold er uakseptabelt.»

Mekanismen er at ja/nei‑svar aksepterer et feil premiss; frigjør deg ved å navngi premisset, avvise det rolig og levere hovedbudskapet. Overfør teknikken til hverdagen: Navngi premisset, avvis det rolig og lever hovedbudskapet.

Praktisk sjekkliste

• Svar når pressen ringer og be om vinkel, format og publiseringstidspunkt.
• Avklar: intervju eller bakgrunn?
• Definer 1 hovedbudskap + 2–3 støttepoeng.
• Avklar hva du kan/ikke kan dele – og hvorfor.
• Tren i flerspann med oppfølgere og «curveballs».
• Gjenta hovedpoenget, men ikke overdriv.
• Svar på spørsmål. Lov heller oppfølging når du må.
• Lov oppfølging kun når du kan lever, og send svar innen avtalt tidspunkt (helst tidligere).
• Bruk trygge alternativer til «ingen kommentar».
• Be om sitatsjekk på egne sitater.
• Spill på lag med journalisten – vær presis, hjelpsom og rask.

Våg å være tydelig og godt forberedt

Modige, tydelige kilder som forbereder seg, blir både mer rettferdig sitert og oftere valgt. Det er ikke støy som bygger omdømme. Det er konsistens og kvalitet, levert av mennesker som vet hva de står for.

Vi hjelper ledere og fagteam med budskapsverksted, talspersontrening og operativ støtte i møter med pressen – også når det stormer. Ta kontakt, så setter vi opp et opplegg som passer deres bransje og situasjon.

Iteos partner i BBN, australske Green Hat, har sammen med teknologileverandøren 6sense gjennomført en større undersøkelse i APAC-regionen som peker på viktige endringer i B2B-kjøpsreisen:

• Kjøpsprosessene går raskere – en typisk kundereise har i snitt gått fra å vare i 13 til 11 måneder. Kjøpere tar nå kontakt med leverandører når de har kommet 60 prosent ned beslutningsprosessen (mot 73 prosent i 2024), som er i snitt 12 uker tidligere. 58 prosent sier dette er fordi de må bedre forstå de kunstig intelligente funksjonene i produktet/løsningen/tjenesten de skal kjøpe.
• Færre personer er med i beslutningsprosessen. 94 prosent bruker store språkmodeller i alle fasene av kjøpet – kjennskap, evaluering og vurdering.

– Trenden over mange år har vært at kjøpsprosesser i B2B tar stadig lengre tid og antallet personer i beslutningsgruppen har økt. Dette snur nå, sier Stuart Jaffray, daglig leder i Green Hat.

Vinneren kontaktes først

Undersøkelsen The APAC B2B Buyer Journey er gjennomført mot 632 personer i store firmaer med ansvar for ulike forretningsprosesser og fra innkjøpsavdelinger.

Alle virksomhetene hadde over 100 millioner australske dollar i omsetning, 29 prosent over en milliard.

En viktig innsikt avdekket i undersøkelsen er at når en selger tar kontakt med leverandører, vil de i 76 prosent av tilfellene velge leverandøren de først kontaktet.

Det betyr at nesten 8 av 10 salgsprosesser er avgjort før kontakten innledes med mulige leverandører.

– Vår jobb som markedsførere er å bygge kjennskap og skape troverdighet mot alle som inngår i beslutningsprosessen hos kundene. Markedsføringen må sikre at egen virksomhet havner høyt på listen over foretrukne leverandører, med et mål om å være øverst. Våre data og annen forskning bekrefter at de som kontaktes først også vinner de fleste anbudene, sier Jaffray.

– Kommer du sent inn i prosessen så brukes du bare til å validere vinneren, sier han.

4 viktige grep for markedsavdelingen

Jaffray nevner fire viktige områder markedsførere må sette søkelys på i en ny virkelighet:

1. Du må være den første som huskes når beslutningsprosessen starter. Det innebærer at en må nå ut bredt med markedsføringen og snakke til alle i kategorien. Kjøpegruppen starter sonderingene 6-7 måneder før de kontakter leverandører, og de har allerede gjort seg opp en mening om hvem deres favoritter er. Huskes du ikke som en av de første så har du tapt. Som Stuart Jaffray hevder: «Ingen kjøper en ny ERP-løsning fordi de har blitt kontaktet av en telefonselger». Ditt omdømme og styrken på merkevaren er viktigste årsak til at du blir foretrukket. Viktige andre kriterier for valget er funksjoner, tidligere erfaringer med din virksomhet, pris, og hvor enkelt det er å komme i gang med produktet eller løsningen.
   
2. Kunstig intelligens påvirker salgsprosessen både i valg og validering. 94 prosent bruker store språkmodeller for å hente inn informasjon, og AI brukes til å bekrefte at en lander på riktig konklusjon. I tillegg kontaktes leverandører tidligere i prosessen fordi de vil vite om nye løsninger/produkter har kunstig intelligens i seg. Derfor må også markedsinnholdet inneholde budskap om AI, pluss at kjøperne vil ha innsikt om funksjoner, datasikkerhet, personvern, pris og opplæring/implementering.
   
3. I mange tilfeller er det slik at kjøpegrupper med godkjente budsjetter ønsker å bruke midlene før de forsvinner. Usikre økonomiske tider er en av grunnene til at prosesser går raskere, og at færre personer er med i beslutningen.
   
4. 93 prosent av de som er født rundt tusenårsskiftet er misfornøyd med tradisjonelle kjøpsprosesser. De ønsker mindre friksjon og misliker innhold bak skjema. De foretrekker video i markedsføringen, og at leverandøren er åpen om når AI er brukt for å utvikle markedsinnholdet. Denne raskt fremvoksende gruppen ønsker at det er lett å velge og enkelt å sammenligne.

I B2B snakker vi ofte om den tradisjonelle salgstrakten. Den har vært tilnærmet død lenge fordi ingen kunder beveger seg lineært gjennom en kjøpsreise.

– Vår jobb som markedsførere å sikre at vi blir funnet og husket først. Det betyr også at vi må se på litt andre målepunker som sier noe om kjennskap og hvordan vi påvirker holdninger og adferd, avslutter Jaffray.

Vil du vite mer om hvordan vi i Iteo bruker AI til å skape bedre B2B-kommunikasjon? Ta kontakt – vi deler gjerne erfaringer og hjelper deg i gang med smart, innsiktsdrevet innhold.

Kunstig intelligens må vi markedsførere betrakte som en gylden mulighet – for det finnes ikke noe alternativ. For å fortsatt holde oss relevante må vi se fremover og bakover.

Halvparten av svaret ligger i forskningen og historien, det vi vet om markedsføring som skaper effekt. Der må vi kikke på alt det smarte vi gjorde før. I euforien rundt alt det nye, er det lett å glemme at mye ikke har forandret seg.

Vi har satset kortsiktig med søkelys på klikkrater i 20 år: Zuckerberg er god og mett. Merkevarene er sulteforet. Globalt er det aldri brukt så mye penger på reklame som nå. Effekten oppnådd har aldri vært dårligere, viser utregninger presentert av det britiske byrået System 1.

Den andre halvdelen av svaret er å lære oss å jobbe på nye måter.

Fremover må vi lage en AI-infrastruktur rundt hvordan vi henter innsikt, legger strategien, jobber frem de kreative konseptene, produserer uttakene, evaluerer og måler.

Trakten er død

I B2B snakker vi ofte om den tradisjonelle salgstrakten. Den har vært tilnærmet død lenge fordi ingen kunder beveger seg lineært gjennom en kjøpsreise.

På én og samme dag ser vi både på det engasjerende innholdet som er ment for å nå ut bredt, og det konverterende innholdet som er logisk, rasjonelt og som er der for å bygge tillit til at du er riktig leverandør.

Måten vi henter informasjon beveger seg fra søk til de store språkmodellene. I arbeidslivet vil det flomme inn såkalte AI-agenter som fjerner tradisjonelle, manuelle oppgaver. Snart er det avleggs å ikke kunne prompte nettsiden til en mulig leverandør.

For å være relevant i en ny tidsalder må vi skille innholdet vårt i to deler. Det engasjerende der vi mennesker bruker hjernen til det den er overlegen på: Kreativitet som vekker følelser. Det rasjonelle og logiske innholdet bør maskinene lage med oss mennesker som redaktører.

Markedsførerens to viktigste oppgaver

Jobben til oss markedsførere vil ha to hovedoppgaver:

• Vi må skape minner ved å nå ut bredt i våre kategorier. Kundene må huske og like oss når de skal inn i kjøpssituasjoner i våre kategorier. Forskingen (B2B) viser at i 90 prosent av tilfellene velger vi en av de tre merkevarene som først poppet opp i hjernen da vi startet å lete etter alternativer. For å skape disse minnene har markedsføringsprofessor Mark Ritson delt de tre viktige ingrediensene: Du må bruke kommunikasjon som berører følelser og som legges merke til. Du må ha synlige merkemarkører som du bruker gjennomgående i all kommunikasjon. Og du må holde deg til det som fungerer og ikke tro at det er smart å bytte ut det som funker, fordi konsistens øker gjenkjennelse. Gode reklamer slites ikke ut, og de beste konseptene vil fungere i veldig mange år. I tillegg bør du kommunisere på målgruppens premisser og vise at du står for noe. Suksess måles ved å vise at du endrer adferd og holdninger til din merkevare, og at du lykkes med å bli husket. Vi må altså tilbake til kommunikasjonsformen som funket før sosiale medier, men passe på at vi ikke oppfører oss som elefanter i porselensbutikker.
• Vi må plante så mange digitale spor som mulig. Dette ved å komme ut med troverdig informasjon om hvem vi er og hva vi tilbyr, der det er særlig viktig å få omtale på steder/nettsider med høy troverdighet – som i redaktørstyrte medier (les: PR). Våre nettsider må inneholde oppdatert informasjon av høy kvalitet. Vi må jobbe for å få ut anbefalinger og referanser som folk stoler på. Helst fra uavhengige kilder. Alt dette vil bidra til å øke synligheten i de store språkmodellene.

Målet må være å støtte og hjelpe kundene i deres kjøpsreise. Din merkevare må fremstå som det trygge valget. Det krever modige markedssjefer som behersker fremtiden og forstår fortiden. Mot øker med økt kunnskap: Du vet hvordan teknologien fungerer. Du forstår og har kompetanse på hvordan bygge en sterk merkevare.

Vil du vite mer om hvordan vi i Iteo bruker AI til å skape bedre B2B-kommunikasjon? Ta kontakt – vi deler gjerne erfaringer og hjelper deg i gang med smart, innsiktsdrevet innhold.