1. Virksomheten har definerte planer for innholdsproduksjon, distribusjon av innholdet, og fornuftige prosedyrer for gjenbruk

2. Dere evner å løfte blikket og fortelle om hvordan deres produkter/løsninger/tjenester/kunnskap gir fordeler i en større sammenheng

3. De som vil, får lov til å bidra

4. Ansatte tipser jevnlig markeds- og kommunikasjonsavdelingen om relevante historier

5. Ansatte har en god formening om hva som er en nyhet/kunnskap man bør dele

6. Det diskuteres ideer til markedskommunikasjon, også, i uformelle fora som fredagspils, ved kaffemaskinen eller i lunsjen

7. Man lar ikke ekspertene og fagfolkene få bruke språk og formuleringer som kun de kjenner til, men uttryk som målgruppen bruker og forstår.

8. Man har en kommunikasjonskanal som ansatte har tilgang til

9. Man har klart definerte regler og retningslinjer for produksjon og deling av innhold

10. Ansatte bidrar med å utvikle innhold, og en større prosentandel deler dette i sine sosiale medier kanaler

11. Man har gjennomført nødvendige opplæringer som gir ansatte trygghet på deres evner til å skrive (for Google) og formidle kunnskap

12. Man lager innhold som partnere, kunder og andre ønsker å republisere i sine kanaler

13. Man evner å lage innhold i flere forskjellige format, som video, illustrasjoner etc.

14. Man fanger interesse og kontaktdetaljer fra de man ønsker nå med innholdet

15. Andre ønsker at dere forteller deres historie på deres blogg/nettside

16. Dere inviteres til å holde foredrag eller delta i diskusjonsfora

17. Dere opplever at kunder og andre interessenter kontakter dere på bakgrunn av innholdet

18. Dere oppleves som en attraktiv arbeidsgiver

19. Ledelsen går foran med et godt eksempel

20. Når man utvikler innhold for noe nytt, så gjør man det fra et enhetlig perspektiv – man lager et budskapsdokument som kan gjenbrukes på tvers av alle målgrupper

Vil du vite mer om hvordan lykkes med innholdsmarkedsføring, eller kanskje tips til andre tegn på god kultur for markedskommunikasjon? Send meg en e-post så tar vi en uforpliktende samtale rundt innholdskultur.

Vårt søsterbyrå Hotwire i UK tar for seg de viktigste trendene innen digital kommunikasjon i 2015 i sin ferske rapport. Vi har sammenlignet denne med flere andre og oppsummerer her de viktigste trendene innen markedsføring for 2015. Dette gir et interessant bilde som viser viktigheten av å gjøre markedssjefen til virksomhetens fremste strateg, og illustrerer hvorfor it-sjefen og markedsavdelingen må bli bestevenner.

For å laste ned Hotwire rapporten, fyll inn skjema i bunn av artikkelen.

Viktige digitale trender i 2015

Under finner du oppsummeringen av digitale markedstrender i 2015. Disse er gjengangere i ulike trendrapporter, og gir tips til hva du må tenke på i markedsføring anno 2015:

Skap en enhetlig digital opplevelse på tvers av plattformer

I dag skal alt fungere på alle skjermer i alle formater. Man kan ikke lenger tilby forskjellige opplevelser eller uttrykk i ulike kanaler. Samme historie må fortelles i alle kanaler.

Gi brukeren valgmuligheter

I dag må man la målgruppen selv bestemme hvor og hvordan de vil konsumere innhold. Man må være i stand til å kommunisere med lyd, video, tekst og grafikk på mobil, print eller PC. De som lykkes tar kundens valg på alvor og gir gode opplevelser i alle interaksjoner.

Vit hvordan målgruppen liker å konsumere innhold

Sprer vi informasjonen slik mottager vil ha den? Noen liker å lese, andre liker å se, mange liker best å høre. Vet du om innholdet ditt kan leveres til en smartklokke? I dagens marked ser vi ikke på innholdet om det ikke funker i et format vi ønsker å bruke.

Fra B2B/B2C til B2I – Business to individual

Persontilpasset kommunikasjon blir stadig viktigere. Flere og flere bruker adblockere, spoler over reklamen og overser annonser i aviser og på gaten. Enkelte er også anti-digitale. I dag har vi enormt med informasjon om kunder og Big Data handler om hvordan skape nytte fra dette. Fremtidens vinnere vet hvordan man bruker data og tilpasser kommunikasjon til den enkelte. De snakker til individene der de er i beslutningsprosessen.

Fjern siloer for å lykkes

Multikanalmarkedsføring handler om å fortelle samme historie og gi samme opplevelse i alle kontaktpunkter. Utfordringen ligger ofte i at salg vet ikke hva kundeservice gjør og input fra salg og utviklingsavdelingen havner sjelden hos marketing. Spredte beslutningspunkter, mangel på integrasjon av data, gamle og utdaterte data, og mangel på samhandling er kjente utfordringer. Skal du lykkes må du rive siloer mellom ulike markedsfunksjoner og avdelinger i virksomheten, og bruke budskapene på tvers. Dere er sterkere sammen!

Digitale investeringer øker

I følge Forrester Research vil investeringer i digital markedsføring øke 12% til over 100 milliarder de neste fem årene. Avkastning på investeringene blir et nøkkelord og markedsførere må alltid kunne demonstrere effekt. Tross at dette er internasjonale beregninger er Norge intet unntak.

Hotwire lister dette som de viktigste temaene i 2015

• Viktigheten av å tilby enhetlige digitale opplevelser
• Samme historie fortalt på mange måter i ulike format
• Den intuitive bilen
• Sanntidsannonsering (rett reklame til rett tid og sted)
• Helseteknologi blir smartere og mer utbredt (Dr. Data)
• Ingenting er gratis og trygt (selv om det kan virke sånn)
• Ungdommen forkaster tradisjonelle annonsemodeller
• Teknologiske motetrender
• Hvordan digitale tjenester vil skape nye trender i årets regjeringsvalg i UK

Hva gir du nettsiden din til gjennom året– selgeren som er på jobb 24/7, 365 dager i året, som aldri får være med på julebord eller kick-off, og aldri får dratt på kurs?

Nettsiden er navet i kommunikasjonen med markedet. I samme vending som du tar helsesjekken og sørger for at du skriver Google-vennlig bør du ta ”medarbeidersamtalen” med nettsiden. Dette for å kartlegge om den gjør jobben den er satt til, forteller faktisk hva din bedrift gjør og hva dere hjelper deres kunder med. Resultatet av denne kartleggingen skal gjøre det mulig å sette ned mål og nødvendige tiltak i en gjennomførbar plan..

Som tidligere nevnt gjøres 90 prosent av alle kjøpsbeslutninger på nett, via søk på Google, gjennom bekjente, kollegaer, partnere, og lignende. Mange kjemper om de samme kundene og de samme målgruppene. I det øyeblikket nettsiden lander disse, skal de loses gjennom en enkel, oversiktlig og målrettet reise.

«Undercover» på egen nettside

I praksis handler det om å analysere nettsiden med tredjeparts øyne. Sett deg inn i rollen til kundene og målgruppene du ønsker å nå.

• Hva er de viktigste oppgavene leserne kommer til din side for å løse? Kan disse løses enkelt?
• Hva er førsteinntrykket av nettsiden? Liker du oppsett, bildebruk, innhold og fokus?
• Navigasjon: Er det enkelt? Finner du riktig informasjon og svar kjapt?
• For de som har et formål: Enten å kjøpe et produkt eller løsning, eller kontakte virksomheten for mer informasjon. Er prosessen enkel og får du den informasjonen du trengte?
• Er det ting som kan skape irritasjon, ting som ikke fungerer og unødvendige klikk for å finne frem til informasjon?

Mange vil møte seg selv i døra her. Noe må gjøres!

Nettsidetips for neste år

• Sett av tid og budsjett for gjennomgang og analyse av nettsiden
• Spør deg selv hva nettsiden faktisk skal løse for din virksomhet
• Hva er det kundene eller målgruppene dine er opptatt av?
• Identifiser de viktigste oppgavene målgruppen har når de kommer til sidene, og sørg for at disse er lett å løse
• Finn ut hva slags innhold som må på plass for å besvare kundens utfordringer
• Bevis at du kan løse utfordringene
• Invester i godt innhold slik at du blir funnet og valgt, skriv slik som kunden snakker
• Sørg for at nettsiden din fungerer godt på mobil – En god test er å se om du klarer å navigere deg rundt på nettsidene dine via  mobil, med kun å bruke en finger.

Kostnadene på en selger, sett bort fra lønn, omfatter sosiale utgifter, kurs, opplæring, utstyr, med mer. Vårt tips er å investere minst like mye i nettsiden. Det kan være alt fra å gjøre en oppfriskning, til å investere i nytt, godt og friskt innhold.

Tid er den viktigste investeringen du skal gjøre, du skal ta deg tid til å se om websiden støtter budskapene du ønsker å formidle, og om den har fokus på å løse kundenes problem.  Lurer du på hva kundene er opptatt av? Spør kundene dine gjennom å investere i en undersøkelse.

Vi hjelper deg gjerne med å en gjennomføring av en medarbeidersamtale med websidene dine.

Top of Mind er et velkjent fenomen og mål for alle som har drevet med markedsføring av en virksomhet eller en merkevare. Ved å gjenta budskapet ofte er målet å være i toppen av bevisstheten til kunden i det en beslutning skal tas. Men, dagens kunder har høy kunnskap og søker i stor grad digital informasjon, og stoler ikke lengre på glossy reklameplakater over hele byen. Dagens kunder stoler på sitt eget nettverk og sine venner. Vil du at dine nåværende og potensielle kunder skal snakke om deg må du tenke Friend of Mine-markedsføring.  Google selv rapporterer at potensielle kunder blir referert til nettsteder først via nettverket, altså de snakker med venner, før de Googler.(Jay Bear, ”Youtility)

Vi spør nettverket om råd

Du har sikkert selv spurt venner på Facebook om tips til restauranter og hoteller når du skal på ferie, eller kanskje spurt hvor du burde reise. Denne måten å innhente informasjon når man skal kjøpe et produkt, en tjeneste eller en reise er kjernen i Friend of Mine markedsføring. Dette fenomenet ser vi også innen B2B hvor LinkedIn, venner og nettverket er viktig for å finne leverandører til virksomheter. Kjøpsprosessen har blitt ”sosial” i den form at vi bruker digitale kanaler og sosiale medier for å orientere oss og gjøre vurderinger. Hvis din virksomhet har godt innhold på nettsiden eller bloggen, som er enkelt å dele, gjør du det enkelt for dine kunder og potensielle kunder å spre ditt budskap, og dermed bli ambassadør for din merkevare.

Top of Mind-markedsføring er fortsatt viktig, men Friend of Mine er enda viktigere. Med godt innhold gir du verdi for dine ambassadører (nåværende og potensielle kunder) ved at de kan dele smart og intelligent innhold som gir verdi til mottakerne.

Friend of Mine marketing handler om at folk skal peke til deg, din bedrift eller ditt produkt når en person spør om noen har noen gode forslag til løsninger på sine utfordringer.

Innholdsmarkedsføring handler om langt mer enn kun formidling. Vi har erfart at det i bunn og grunn handler om holdningsendringer og å etablere en felles forståelse i organisasjonen om hvorfor vi kommuniserer, til hvem og hvordan. Der kommunikasjon tidligere var markeds- og kommunikasjonsavdelingens område angår det nå alle.
Basert på dette har vi kommet frem til at noe av oppskriften for å lykkes med innholdsmarkedsføring i og for virksomheter handler om å:

• Forstå organisasjonen
• Kjenne de involverte
• Coache, være tålmodig og tørre å være ærlig (på godt og vondt)
• Spille hverandre gode
• Være sta og tørre å stå løpet ut (det tar lengre tid enn man tror og man blir aldri ferdig)
  

  Internkommunikasjon

  “If you take care of the inside, the inside will take care of the outside”. Ordene er fra Harold Burson, en av grunnleggerne av PR-byrået BursonMarsteller. Utsagnet har aldri vært mer sant enn i dag. Skal dere lykkes med å kommunisere hvordan dere løser kundenes utfordringer trengs intern samhandling som sikrer at nyhetene og historiene kommer frem til de som skal formidle dem.
  Jo bedre internkommunikasjon, desto flere historier – enkel matte. Samtidig må få egne ansatte til å forstå hva som er interessant innhold utenfor virksomhetens murer. Derfor er det viktig med en intern samhandlingsplattform der de som skal bidra til historiefortellingen kan diskutere og observere. Helst bør dette inkludere så mange i virksomheten som mulig, og gruppen bør ligge på en plattform som de ansatte allerede er på, slik at man ikke trenger å logge seg på en løsning man ikke vanligvis bruker. Om man ikke har et levende intranett kommer man langt med en intern Facebook-gruppe.

Endringskommunikasjon

Innholdsmarkedsføring er en endring som ofte betyr at spesialister/fagressurser blir mer aktive i markedsføringen. Vi ber ansatte som aldri har rørt en markedsføringspenn om å ta en ny rolle. Dette er en stor endring. De fleste har lyst, men de søker informasjon om hvordan lykkes, hvordan formulere seg, hva som er interessant og ikke minst få en erkjennelse at de har en kunnskap som andre etterspør. Endringen håndteres gjennom fire faser:

• Skap forståelse: Hvorfor er det viktig å markedsføre seg på nye måter? Om ansatte ikke forstår hvorfor, har man små muligheter for å lykkes. Dette kan høres enkelt ut, men erfaringsmessig ligger den største jobben her. Jo bedre man kommuniserer i denne fasen, desto enklere blir de påfølgende.
• Gode planer: Hvordan skal man lykkes? Hva skal man ta en posisjon på? Hvilke typer innhold? Hva kan vi lage selv? Hvem skal være med i redaksjonsgruppen? Hva må vi ha hjelp til? Hvilken opplæring kreves og på hva? Hvordan ser suksess ut? Alle viktige spørsmål man må ha fornuftige tanker rundt.
• Gjennomføring: Hvordan ser produksjonsprosessen av innhold ut? Har vi innholdsplaner? Hvordan skal vi spre budskapet og historiene? Hvilke miljø skal vi nå? Har vi omfordelt nok budsjettmidler? Kan vi reagere raskt når muligheter dukker opp? Hvordan skapes engasjement internt og eksternt? Hvordan får vi ansatte/partnere til å dele innhold?
• Bekreftelser: Løft frem suksesser, store som små. Fikk virksomheten en salgsmulighet som følge av innholdsmarkedsføring? Del historien internt. Øker trafikken på nettsidene? Fortell om det! Brukes budsjettmidlene bedre? Fiks en kakefeiring. Skap stolthet rundt endringen. Ikke vær redd for å skryte av de som bidrar. Man kommer veldig langt med ros og spredning av anerkjennelse.

Innholdsmarkedsføring eller content marketing virker å være høstens buzzord i bransjen. Jo mer det diskuteres, jo mer havner fokus vekk fra hva det egentlig handler om. I noen grupper skapes et konstruert bilde av keiserens nye klær, når det i bunn og grunn handler om historiefortelling med innhold (tekst, lyd, bilde, grafikk) for å beskrive/markedsføre noe – ikke ulikt hva kommunikatører alltid har gjort. Vi må slutte å snakke om buzzen, men heller se på resultatene det skaper. Vi må dele tall og erfaringer og komme oss videre gjennom å gjøre de forbedringene som må til får å skape enda bedre resultater og igjen dele de.

Trafikkøkning fra egne kanaler

I Iteo er vi godt i gang med å endre våre kunders tilnærming til markedet. Retningen er digitale plattformer/møtesteder som man eier og kontrollerer selv, hvor det sørges for god spredning av relativt objektivt og troverdig innhold. Dette må støttes av en plan for betalt kommunikasjon som driver trafikk til egne kanaler.

For å synliggjøre hvem vi er og hva vi gjør, og ikke minst ta vår egen medisin, har vi jobbet for å bli bedre på historiefortelling på egen nettside. Vi har testet innhold sammen med mange smarte grep fra våre designere og utviklere som har gitt merkbare resultater.

Det handler om å hele tiden teste ut nye ting og måle effekt. Når resultatene kommer manes vi til enda større innsats. Som eksempel har vi fra september til oktober sett i Google Analytics merkbare endringer på www.iteo.no:

• Antall økter er opp 422 prosent
• Antall brukere øker med 402 prosent
• Antall sidevisninger har økt 736 prosent
• Sider pr økt: 3,95 mot 2,47 tidligere. En økning på 69 prosent

Vi lever jo av salg, og gjennom bloggen har vi i september for eksempel solgt 4 kurs eller foredrag som direkte kan tilknyttes innhold på våre egne nettside.

Dette har vi lært

Nå skal ikke vi erklære oss som noen som har bransjefasiten på hvordan lykkes med innholdsmarkedsføring, men vi har høstet mange erfaringer som vi mener er svært nyttige for våre kunder og oss selv. Disse er oppsummert i korte trekk her;

Troverdig innhold

I dag stoler kundene på hverandre fremfor reklamen. Vi har gått fra «top of mind» til «friend of mine». Ved å fronte ansatte som har ferdighetene og kunnskapen, støttet av noen som kan hjelpe med gode formuleringer og trygg oppbakking, får man innhold som er troverdig og relevant for de ulike målgruppene. Markedsførere kan ikke konstruere innhold som er like bra og nyttig som fageksperter, og man må derfor heller bistå dem med fornuftige formuleringer som er forståelig for de man ønsker å nå. Med innholdsmarkedsføring kan man fortelle historier som tidligere aldri slapp utenfor virksomhetens vegger.

Gode planer

Innholdsplan, spredningsplan og annonseplan er sentralt for å lykkes med innholdsmarkedsføring. Innholdet/kampanjer/satsningsområdene må struktureres i en innholdsplan som strekker seg over et tidsrom på seks til 12 måneder. Mye skal være planlagt, men det skal også være rom for ad-hoc innhold som fortløpende dukker opp. Dette må støttes av spredningsplaner som sikrer at budskapet kommer ut til de som bør være oppmerksom på dette via de mest effektive kanalene (og at de finner det selv), og ikke minst en plan for betalte flater. Gjenbruk er avgjørende, veldig mye av innholdet kan brukes mot alle selskapets målgrupper med små justeringer.

SEO-skriving

Vi forsøker å skrive som det søkes på Google. Dette er ikke lett for de av oss som har jobbet med analoge kanaler i 15 år, og selv garvede digitale kommunikatører har lett for å glemme å sikre at teksten er god for søkemotoren.

Coach og motivator

Internt og i oppdragene handler det om å ta nye roller. Når flere i virksomheten skal lage innhold må de ha personer som kan fortelle hvordan og hvorfor. Kommunikasjonsfolket må derfor i større grad rådgi og redigere fremfor å skyggeskrive.

Brukervennlig digitalt nav

Den eide kanalen man velger må ligge på en plattform som alle i virksomheten kan bruke. Designet må være intuitivt og arbeid med tekst og bilder må være like enkelt som verktøy man ellers er kjent med. Selv bruker vi WordPress, ettersom det stiller svært få krav til teknisk forståelse blant de som skal publisere.

Hyppighet

Skal man ha kanaler som har en reell virkning må man tenke hyppighet og balanse i publiseringen. Man må ikke publisere hver dag, men helst noen dager i uken og ha en relativt jevn hyppighet for å sikre engasjement og deltagelse blant målgruppene man ønsker dialog med. Det kan lønne seg å ha innlegg i reserve for tider der produksjonen er lav av ulike årsaker. Mange har også suksess med å bringe gamle historier frem i lyset på riktig tidspunkt.

Troverdig og objektiv

Skal man etablere seg som en troverdig kilde er formulering viktig. Man må se på egen virksomhet med eksterne øyne, og være objektiv til seg selv og egne fortreffeligheter. Adjektiv er noe man bør være forsiktig med. Det kan også være klokt å få uavhengige tredjepartseksperter til å bidra med innhold. Deretter bør man ikke fiske etter enkle klikk med for tabloide overskrifter og feilaktige ingresser. Ikke undervurder leseren, de er ofte like smarte som deg selv. Merkevaren skal være hjelper i kommunikasjonen, ikke helten.

Kompetansedeling, ikke salg

I dag handler det om å dele kunnskap og innsikt fremfor støyende salgskampanjer. Våre kunder og våre kunders kunder vil ha partnere som forplikter seg langsiktig og som er villig til å være samarbeidspartner fremfor leverandør. Kundene vil vite hvordan løsningen løser deres problem, og ditt innhold skal fortelle hvorfor ditt firma er den rette til å bistå.
Sist, men ikke minst: Innholdsmarkedsføring handler primært om hvordan man jobber med intern- og endringskommunikasjon. Dette kommer det en egen post på senere.

De siste dagene har vi sett flere innlegg fra journalister som føler seg truet av såkalt content marketing – viser til innlegget fra klubblederne i VG og Dagbladet i gårsdagens Aftenposten, og Anders Giæver i dagens VG, som ser reklamejournalistikk som et onde og en trussel. Reklamejournalistikk er et godt ord, men blir en for snever definisjon av innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk er ikke det samme

I Iteo følger vi debatten om innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk med interesse. Den er svært viktig og relevant i dagens medielandskap.  Journalistene verner om sitt domene og yrkesetikken, og vi kan forstå den bekymringen. Det er helt naturlig i en slik endringsprosess. Vi har to hovedbudskap i denne bloggposten: Innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk ikke er det samme, og betalt innhold slår ikke beina under uavhengig, redaksjonelt innhold.

Innholdsmarkedsføring en form for markedskommunikasjon som har vært brukt i lange tider – avisinnstikk i avisene, produktark, og direktemarkedsføring i e-postform som styrer deg mot eget innhold er eksempler på dette.

Egne, fortjente og betalte kanaler

Innholdsmarkedsføring handler om å lage dele godt innhold med målgruppene. Våre kunder jobber med PR og markedsføring gjennom egne, fortjente (som sosiale medier) og betalte (reklame) kanaler . Egne kanaler er svært viktige i innholdsmarkedsføring, og kan være blogg, websider, video, kundereferanser og mye mer. Det handler om å få målgruppen til å se ditt innhold og spre det. Dette er kun mulig ved å produsere godt og relevant innhold, for folk gidder ikke konsumere og/eller dele dårlige budskap. Reklamejournalistikken er kun én av kanalene innen innholdsmarkedsføring, i dette tilfellet da en av de betalte. Det er selvsagt helt essensielt at all betalt journalistikk skal merkes tydelig med avsender. Men det betyr ikke døden for god journalistikk og redaksjonelt innhold.

Egne, fortjente og betalte kanaler

Innholdsmarkedsføring handler om å lage dele godt innhold med målgruppene. Våre kunder jobber med PR og markedsføring gjennom egne, fortjente (som sosiale medier) og betalte (reklame) kanaler . Egne kanaler er svært viktige i innholdsmarkedsføring, og kan være blogg, websider, video, kundereferanser og mye mer. Det handler om å få målgruppen til å se ditt innhold og spre det. Dette er kun mulig ved å produsere godt og relevant innhold, for folk gidder ikke konsumere og/eller dele dårlige budskap. Reklamejournalistikken er kun én av kanalene innen innholdsmarkedsføring, i dette tilfellet da en av de betalte. Det er selvsagt helt essensielt at all betalt journalistikk skal merkes tydelig med avsender. Men det betyr ikke døden for god journalistikk og redaksjonelt innhold.

Content marketing – det ”nye” buzzordet

De siste par årene har innholdsmarkedsføring/content marketing fått en renessanse, og er det nye «buzzet» for PR-folk og markedsførere. Innholdsmarkedsføringen blomstrer i et mediebilde hvor journalistene blir færre, og det er vanskeligere å få oppmerksomhet om sine PR-kampanjer i mediene. «Da gjør vi det heller selv» tenker mange – og gjør det med suksess. For journalister har ikke monopol på produksjon av godt innhold. Innholdet spres ikke kun som betalt innhold hos mediene, men også på egne websider, blogger, videokanaler, sosiale medier osv. Betalt innhold trenger ikke være en trussel for mediene. De mediehusene som legger opp gode og tydelige kanaler for å nå ut med betalt innhold vil kunne tjene penger på dette og styrke grunnlaget for drift. Bannlyser man dette vil annonsørene finne andre kanaler for å spre sitt budskap på – og inntekten er tapt.

Relevant informasjon og gravende journalistikk

Vi som kunder og forbrukere vil ha relevant informasjon på riktig tid. Vi er opplyste nok til å forstå hva som er uavhengig journalistikk og hva som er betalt innhold. Vi blir vant til å konsumere innhold på nye måter, og forstå hva som er hva. Vi siler ut tradisjonell reklame dersom det ikke er relevant for oss, men tar oss tid til relevant og godt innhold. Kritisk og gravende journalistikk går ikke av moten selv om noe innhold er produsert av kommersielle aktører. Men merk det godt, for vi vil vite hvem som står bak!

Det har skjedd store forandringer i hvordan IT-innkjøpene foregår avdekker en ny rapport. Rapporten er utarbeidet av det teknologispesialiserte pr-byrået Text 100. I denne er nærmere 2000 personer fra teknologivirksomheter fra flere verdensdeler intervjuet, og resultatene er interessante.

Slik foregår b2b-beslutningsprosessen rundt teknologianskaffelser nå

Dette er noen av hovedfunnene fra rapporten:

• Hele beslutningsprosessen rundt teknologiinnkjøp er endret og blitt langt mer kompleks. Flere personer fra flere avdelinger er involvert. Gjennomsnittlig er det seks personer som er med på beslutningen. Desto større virksomheten er, desto flere kokker.
• For å påvirke disse må man ta i bruk innholdsmarkedsføring med god bruk av både egne, fortjente og betalte kanaler. Man må kommunisere til et større publikum med variert budskap som både er teknisk og forretningsorientert.
• To av tre av beslutningstagerne rådfører seg med noen de stoler på før større beslutninger. Denne gruppen av rådgivere er de som er viktigst for utfallet av beslutningen
• Kanalene beslutningstagerne får informasjon fra avhenger av hvor man er i beslutningsprosessen. Derfor må man ha en integrert tilnærming til sine kommunikasjonskanaler for å komme ut med budskapet, og ikke minst avdekke på hvilken måte/gylden middelvei der både leverandør og kunde blir tilfreds
• Beslutningstagere er opptatt av det samme innholdet på tvers av beslutningsprosessen. Kostnader er viktigste faktor etterfulgt av tekniske detaljer, produktinformasjon, service detaljer, tester utført av tredjeparter, etc. Innholdsmarkedsføring er avgjørende for å komme med rett budskap til riktig tid.

Vi ser at funnene er i tråd med hva vi opplever hos våre kunder og Iteo har allerede en tilnærming som er skreddersydd endringene. Ta kontakt for en uforpliktende gjennomgang om hvordan man når dagens b2b beslutningstagere.

Text 100 er min tidligere arbeidsgiver. Selskapet var en av de første kommunikasjonsaktørene som tok en posisjon innen sosiale medier. Ansporet av endringene de så i det amerikanske markedet rullet de ut en total forandring av hele sin markedstilnærming fra starten av 2006. Selskapet har oppnådd solid anerkjennelse for sine endringer. De har drevet mye tankelederskap innen digitale endringer, senest med denne ferske rapporten, som de har kalt Influence Index: Paving the Path to Advocacy.