33 Digital og Hotwire er to av våre søsterbyrå i UK. Sammen har de utviklet en rapport som beskriver hva de tror blir de viktigste globale digitale trendene i 2014.

Digital investeringer er ikke lenger en nisje

Partene slår fast i innledningen at dette ikke blir innovasjonens år, men et år for innføring og utbredelse av tjenestene og mulighetene som allerede finnes. I takt med at digitale investeringer ikke lenger er nisje, oppfattes sosiale medier som en naturlig del av markedsmiksen fremfor den enkleste salderingsposten i regnskapet. I takt med at digital kommunikasjon når massene blir tjenestene ikke lenger definert av en liten menighet ildsjeler, men integreres av de fleste virksomheter. Virksomheter forstår at de ikke lenger kontrollerer budskapene på samme måte som før, og setter deres respons og vakttjenester som en naturlig del av deres markedskommunikasjon. Man vil, i følge, rapporten se at hele bransjer og segment som handelsnæringen og utdanningssektoren ta i bruk verktøy som til nå har vært reservert innovatørene, samtidig som de vil være opptatt av å måle og vise frem resultater.

Større åpenhet og innsyn

Det forventes også kontrovers. Kampen om personvern vil fortsatt stå sentralt, og det vil rulles opp flere saker som den vi så med Edvard Snowden. Svaret fra virksomheter vil være enda større åpenhet og innsyn i tråd med at man vil bygge troverdighet rundt produkter og tjenester.

Google+ blir viktigere

Selskapet B2B Marketing og Circle Reearch sin ferske rapport viser at kun en av ti ser på sosiale medier som kritisk, halvparten mener det er viktig. Samtidig har kun en av tre en klart definert strategi på området. Dette er skuffende siden sosiale medier er en del av den totale markedsmiksen og støtter oppunder bedriftens overordnede mål.

Et av de viktigste målene med sosiale medier var å drive trafikk til nettsiden. For de aller fleste er det via nett man driver butikk og konverterer. En annen viktig årsak var å bygge kjennskap til merkevaren og posisjonere seg. Gjennom sosiale medier har man muligheten til å ta faglig lederposisjon ved å være den som deler kompetanse innen et spesielt fagområde. Rapporten avslører også at få bedrifter klarer å beregne avkastning på investeringen i sosiale medier. Man kan jo da spørre seg hvor flinke de er til å måle ROI på mer tradisjonelle markedsføringsgrep.

Lyd og bilde har størst effekt

Undersøkelsen avslører også at Google+ vinner terreng. LinkedIn, Twitter og YouTube vil være de viktigste kanalene for B2B det neste året, men Google+ vil ta noen sjumilssteg. At YouTube er viktig sier seg selv når video er det bedrifter bruker mest, og som har størst effekt for respondentene. Beslutningstagere har begrenset med tid, og da er det å få ting fremstilt visuelt og effektiv tydeligvis viktig. Infographics kommer på andre plass som det mest effektive innholdet for B2B.

Hele rapporten kan kjøpes hos B2B Marketing

Hva er egentlig et sosialt medie?

I følge Wikipedia: Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere)

Hvorfor het det ikke sosiale medier da IRQ ble lanser eller da vi satt og chattet på  MSN? Begrepet sosiale medier kom med de sosiale plattformene Facebook og Twitter for 5 års tid siden.

Siden den gangen har begrepet sosiale medier blitt allemannseie, men man snakker om flere varianter og drar innbegreper som Enterprise 2.0, Social business og sist nå IBM som snakker om Open Business. IBM er inne på noe, disse begrepene er med på å forvirre oss. Er vi ikke sosiale så lenge vi ikke gjør noe alene? Og i dag er vi jo online så og si hele tiden, så da er vi sjelden alene, vi er sosiale digitalt.

I Iteo kaller vi det digital kommunikasjon – kommunikasjon som gjøres i digitale kanaler. Tidligere ble dette kalt elektronisk-kommunikasjon, og alt skulle ha en e- foran seg. Nå snakker alle om sosialt eller som oss, digitalt. Om ikke mange årene tror jeg disse begrepene er borte, fordi da er det at kommunikasjon ved hjelp av digitale flater så vanlig at man ikke skiller mellom kommunikasjon som skjer ansikt til ansikt, via radio, telefon eller fax, eller vi datamaskiner eller smarttelefoner. Bedrifter trenger ikke enda en kommunikasjonsansvarlig. De trenger en kommunikasjonsansvarlig som kan for forstår de nye kanalene. Man hadde vel ikke en egen kommunikasjonsansvarlig for hverken telefon eller faks når de kom? Utfordringen med den digitale kommunikasjonen er at den er så bred, så mangfoldig og at det kommer så raskt at det alltid vil være noen som kan dette bedre enn deg. Det er derfor viktig å dyktige mennesker rundt seg, og ikke minst mennesker som forstår begrepene og sikrer at alle jobber mot de samme målene.

Men hvordan unngår man begrepsforvirringen?

Harvard business review har publisert en bloggartikkel som heter «What we talk about when we talk about «social»» Her går forfatter Nilofer Merchant gjennom de ulike begrepene, når de ble skapt og av hvem.

En historisk forklaring av begrepene:

Social media (sosiale medier på norsk) ble gjort populært av Chris Shipley I 2004. Selv om det krangles om hvem som skapte uttrykket har Shipley fått æren for å gjøre det populært.

Begrepets betydning: Skiftet i markedsføringen fra monolog til dialog.

Web 2.0  (samme på norsk) begrepet ble foreslått av Dale Dougherty I 2004 og ble popularisert av o’Reilly Media og MediaLive International

Begrepets betydning: En populærbetegnelse på skiftet på internet der man fikk deltagerdrevne, interaktive tjenester.

Enterprise 2.0 (ingen norsk oversettelse) ble skapt av Andrew McAfee i 2007 og fokuset var på software verktøy og plattformer som forbedret informasjonsflyten i selskapene. Tanken var at man brukte sosiale verktøy til å spre informasjon fritt internt i organisasjonen.

Begrepets betydning: Verktøy som kan gjøre informasjonsflyten raskere og rive ned siloer i organisasjoner

Social Business (ingen norsk oversettelse) skapt av Mohammed Yunus men blir oftere og oftere brukt til å beskrive måten selskaper kan skape større verdi for alle parter tilhørende selskapet. Det handler om å skape et sosialt lag i den eksisterende organisasjonen. Det har nå kommet en generasjon 2 av Social Business, skapt av Dachis Group.

Begrepets betydning: Social Business 1.0: Skape fortjeneste og betydning  gjennom sosiale lag. (Det refereres ofte til sosial innovasjon og sosialt entrepenørskap.) Social Business 2.0: Ved å knytte de ansatte tettere sammen gjennom å bruke sosiale verktøy, kan generere større verdi for alle parter i selskapet.

Ja i dag er alt blitt sosialt, på samme måte som alt skulle hete et eller annet «e-» på begynnelsen av 2000 tallet. I dag snakker man også mer og mer om å bli digitale. Fordi det sosiale uttrykket begynner å bli litt oppbrukt og mange tenker Facebook når de tenker sosiale medier. Det er vanskelig å si hva som behøves. Det handler jo stort sett om kommunikasjon i en eller annen form. Om den er digital, eller elektronisk, så skjer den jo mellom mennesker og er på den måten sosial – men det er fortsatt kommunikasjon, uavhengig av kanal, plattform eller medie.

Hva tror du? Bør vi kvitte oss med begrepet sosiale medier, er verden sosial, digital eller er kommunikasjonen vi driver med i dag i alle kanaler uansett?

Vil begrepene digital og sosial forsvinne?

Vi fikk kunnskap om fjorårets beste caser innen B2B-markedsføring. Avsendere var giganter som Oracle, Google, Fujitsu, SAP og British Gas med flere. Naturlig nok eksisterer det flere B2B-caser i UK enn i Norge, og da juryen skulle bedømme de innsendte bidragene hadde det hele 429 bidrag å velge mellom. Det var heller ikke utelukkende britiske bidrag. Én av vinnerne var finske MicroMedia.

Sharing is caring var fellesnevneren. Selv om noen resultater og budsjetter ikke ble avslørt, var totalt sett åpenheten stor i forhold til hva jeg opplever på lignende seminarer i Norge.

Tradisjonell og digital markedsføring bør spille på lag
Mange av casene, som Google og Fujitsu, viste hvordan en integrert kombinasjon av tradisjonell markedsføring ved bruk av DM-er, sammen med digitale plattformer gir de beste resultatene. Dette kommer jeg tilbake til her på bloggen i nær fremtid.

Utfordringene innen tradisjonell markedsføring
Det ble slått fast at utfordringene innen B2B-markedsføring var store. I følge juryformann Peter Young, har hele 70 prosent av de britiske lederne mistet tålmodigheten med tradisjonell markedsføring. De mener at tradisjonell markedsføring i dag ikke virker. Young mener at 80% av leads blir ikke gjort noe med, og hele 75% av leads som kommer inn er automatisk generert, med andre ord; ikke som resultat av markedsføringen. I følge Young er noe av grunnen til dette at kjøperne i 2013 sitter på hele 20 ganger så mye informasjon om tilbyder og produkter enn for bare 5 år siden.

…er det snakk om markedsføring som fungerer eller er det brukernes umiddelbare behov som er kjøpsutløsende?

Så, er det snakk om markedsføring som fungerer, eller er det brukernes umiddelbare behov som er kjøpsutløsende? Dette er verdt en tanke når man snakker om ROI; kanskje er ”top-of-mind”-kunnskap avgjørende for målbare resultater på bunnlinja? Når behovene melder seg er det kjennskap til en merkevare, og et problemløsende produkt som utløser kjøp – ikke nødvendigvis et godt tilbud i leverandørens kampanjeperiode.

På lanseringen av Iteo Digital AS 14. februar holdt jeg et innlegg om B2B og digital markedsføring. I innlegget tok jeg blant annet for meg 4 myter rundt B2B og sosiale medier. Se presentasjonen nederst i innlegget.

Fungerer sosiale medier for B2B?

Undersøkelser viser at 70% av kjøp innen B2B starter med et søk på internett. Mennesker liker hvor lett det er å finne informasjon via internett, og bruker dette hele tiden. Også i større kjøpsprosesser i sin virksomhet.

I følge Forrester Research leser 91 % av B2B-innkjøpere blogger, ser videoer og deltar i ett eller flere sosiale medier. 43 % skaper selv innhold på internett som blogger, artikler og videoer. Det betyr at målgruppen til din virksomhet er en stor del av internett, både som leser og produsent av innhold. Menneskene har blitt digitale, det må B2B-virksomhetene også bli.

Budskapet er det samme – mediet har endret seg

Vi har nå flere kanaler tilgjengelig for å snakke til, og med, målgruppene. Brukerne tenker og handler ulikt i de forskjellige kanalene, og det tvinger oss til å se på måten vi gjør ting på. Ulike kanaler og medier har ulike virkemåter og muligheter. Men det skal ikke endre hva vi gjør. Vi skal fortsatt nå potensielle kjøpere med vårt budskap om våre produkter og tjenester – vi skal bare gjøre det ved hjelp av internett.

I dagens marked gjør kunden det meste av sin research på internett. Kundene dine søker, spør, leser, ser og leter, uten å ta kontakt med deg. Noen hevder til og med at de fleste ikke tar kontakt med deg før de har gjort ferdig 60 % av kjøpsprosessen. Du må derfor være tilstede med din digitale kommunikasjon for å påvirke og fortelle kunden at de kan få løst sitt problem hos deg. Den nye mediemodellen gir mange muligheter gjennom å kombinere eget innhold med betalt distribusjon.

I presentasjonen under knuser jeg 4 myter om B2B og sosiale medier:

4 Myter om B2B og sosiale medier.

Myte #1: “Kundene mine er ikke på sosiale medier”
Alt for mange fører sine egne tanker og innstillinger over til sine kunder. Ser du en annonse for en bedrift i et tennisblad, så kan du være sikker på at en av sjefene i selskapet spiller tennis. Er du som bedriftsleder selv ikke aktiv i sosiale medier, så er det lett å tro at kundene dine heller ikke er der. I Norge har nesten 2.7 millioner mennesker en Facebook-konto. 65 % av disse er innom ukentlig. Annen forskning sier at 60 % av B2B beslutningstagere bruker sosiale medier til å gjøre research i forbindelse med innkjøp.

Kundene dine er der, det er ingen unnskyldning. Spørsmålet er om du er så interessant at de vil snakke med og om deg?

Myte #2: “Sosiale medier er ikke verdt det for B2B”
Forrester sier at 86 % av de som kjøper teknologi til selskaper engasjerer seg i en eller annen form for sosiale medier aktivitet i jobbsammenheng. Da snakker man ikke om katteblogger, men forretningsmessige emner. Forrester sier faktisk at B2B-innkjøpere er mer sosialt aktive enn B2C-kunder.
Sosiale medier viktigere for B2B-virksomheter enn for B2C fordi:

• B2B-virksomheter har færre kunder. Derfor er referanser fra hver eneste kunde viktigere enn det er for B2C
• De gjør flere vurderinger per kjøp eller beslutning enn B2C
• Sosiale medier handler om å være synlig i beslutningsprosessen, og du har større innsyn i beslutningsprosessen i B2B enn det man har i B2C. Det gjør det lettere for selgere å kommunisere et allerede kjent innhold
• Det sosiale gir flere kontaktpunkter mellom kampanjeelementer styrt av et CRM system i kjøpsprosessen. Dette gir muligheten til å knytte marketing og salg tettere sammen for å bygge thought leadership, altså den fortjente markedsledende posisjonen
• Søk og sosialt er utrolig viktig. For å finne siden din gjør kundene søk. Se på Google som forsiden din, og sørg for at siden din blir funnet når kunden søker på sine utfordringer
• GroupM Search har gjort en undersøkelse der man fant at kjøpere som er eksponert for en merkevare i sosiale medier har 2,8 ganger større sannsynlighet for å søke etter dette selskapet. Har en potensiell kunde sett en video eller et bra innlegg, planter dette et frø som gjør det sannsynlig at han eller hun søker etter deg når behovet melder seg

Myte #3: Det som fungerer for B2C i sosiale medier, fungerer ikke for B2B
Spør deg selv:

• Har du kunder?
• Har du potensielle kunder?
• Har du ansatte?
• Har du konkurrenter?
• Har du en historie å fortelle?

Kan du svare ja på dette? Gratulerer, du har råmateriale for å være tilstede i sosiale medier. Og det betyr ikke noe om du er B2C eller B2B.

Kan containere engasjere nærmere 800 000 mennesker på Facebook, så er det nok håp for din bedrift også. Les mer om Maersk sin suksess i sosiale medier her.

Myte 4#: Sosiale medier kan ikke måles
Det er faktisk helt motsatt. Der man sliter med å få skikkelig målinger i tradisjonelle medier og kanaler, kan man droppe synsingen og måle det meste i sosiale medier.
Utfordringen ligger ikke i OM man kan måle sosiale medier, men HVA man skal måle. For å lykkes med måling må man ha en klar intensjon: Hvorfor gjør man dette?

Videre så må man sette seg klare mål i form av hva man ønsker å oppnå. Derfra må man sette seg ned og bestemme hvilke tiltak som må gjøres for å nå målene, og bestemme hvilke måltall som gir indikasjoner på hvordan det går.

På lanseringen presenterte vi også en liten smakebit av vår modell for måling av ROI I sosiale medier. Er du interessert i denne, så ta kontakt så kan vi vise den til deg.

Sosiale medier sikrer at virksomheter skikker seg vel. Graden av inn- og utsyn har aldri vært større, og virksomhetens historiske murer er i stor grad brutt ned. Dette er en fantastisk mulighet for de som bruker bærekraftighet som rettesnorer.

De som tråkker feil og ikke opptrer riktig blir heldigvis oftere og oftere avslørt. Her spiller pressen en svært viktig rolle med å avdekke og synliggjøre. Samtidig øker bruken av sosiale medier for å synliggjøre sosiale grep, noe som er meget effektivt da man får en direktedialog med sine målgrupper.

Kunder forandrer seg ikke; de vil alltid foretrekke å handle hos de som har verdier man respekterer, kjenner seg igjen i, eller ser opp til. Samfunnsansvar har samtidig beveget seg vekk fra det tidligere fokuset som dreiet seg rundt risikostyring og det å unngå å bli tatt med buksene nede.

Nye kanaler

Tiden da virksomheter sendte ut pressemeldinger for å skryte av egen fortreffelighet har passert. Journalister publiserer ikke selvskryt. Dagens merkevarer styres av inntrykkene kundene har. Apple er her i en særstilling. De har sin menighet som forguder selskapet til tross for gjentatte rapporter om svært uheldige arbeidsforhold hos leverandører og ikke minst den sterkt proprietære tilnærmingen. Andre virksomheter har ikke en merkevare som tåler like mye. Skitne hemmeligheter kommer lettere ut enn noensinne, og dårlige nyheter sprer seg med rekordfart på Twitter og Facebook.

Kommende merkevarevinnere vil måles på graden av engasjement og åpenhet mot selskapets målgrupper. Ærlig og direkte dialog med målgruppene på dialogbaserte kanaler er en forutsetning.

Dialog er samtidig et fantastisk verktøy for begge parter. Tilbydere kan skape nettverk for kundene sine og få verdifulle innspill de kan bruke i utviklingen av kommende produkter og tjenester. Det skal heller ikke stikkes under en stol at slike grep vil bety mye for å synliggjøre virksomheten som en god arbeidsgiver, noe som sikrer enklere rekrutteringer av de man vil ha, og ikke minst øke lojaliteten hos de man vil beholde.

Eksempler

Stormberg er et klassisk eksempel på god bruk av sosiale medier for å vise frem virksomhetens bærekraftige prinsipper. Ferd-sjef Andresen har også tatt kvantesprang for å fjerne seg fra et noe frynsete omdømme på tidligere forretningsdrift gjennom aktivt bruk av blant annet Twitter.

Sentralt er at innflytelsesrike mennesker snakker med andre om ting som betyr noe. De forteller historier og deler innhold som engasjerer og berører sine interessenter. De er med på å stake ut nyere og bedre retninger innen viktige områder. Teknologigiganten Intel har gjort mye bra i en sosial setting for å vise frem sine mange og gode samfunnsansvarlige engasjement, for seg selv og for å motivere kunder, partnere og andre viktige målgrupper.

Flere eksempler vil følge som grønne perler på en snor. Det blir spennende å se fortsettelsen i et lokalt perspektiv med flere gode norske historier. Det er liten tvil om at vi som et høyt utdannet og tjenesteytende samfunn har et særlig ansvar.

David Packard, en av grunnleggerne av HP, sa: «Marketing is too important to be left to the marketing department». Det samme må være gjeldende for sosiale medier.

Siden sosiale medier er komplekst og det i mange tilfeller er vanskelig å oppnå kortsiktig gevinst, kan det være fristende å skyve det foran seg. Mange ser det an, eller delegerer bort ansvaret. Ledelsens alder spiller ofte en avgjørende rolle for utfallet. Desto yngre ledelsen er, jo større er sjansen for at sosiale medier diskuteres i ledermøtene og at man som virksomhet velger å brette opp ermene.

Bruk av sosiale medier er ikke lenger et ungdomsfenomen. I skrivende stund er mer enn 2,8 millioner nordmenn på Facebook, med strek vekst blant godt voksne. Aldersgruppa 15-29 år bruker i snitt underkant av en time på sosiale medier hver dag, de mellom 30-44 år en snau halvtime, mens 45-59 åringer bruker drøye 20 minutter. Sosiale medier handler ikke om teknologi, det er en plattform for dialog. Det handler om å etablere en personlig og uformell relasjon med interessenter. Det dreier seg også om å nå målgruppen der den er, gjennom kanalene hvor de ønsker å bli nådd.

Fra policy til dialog

For noen år siden var fokus hvilken policy virksomhetene skulle ha for sosiale medier: Skal vi gi de ansatte tilgang til Facebook i arbeidstiden? Andre fase var hvordan virksomhetene skulle sikre seg: Hvordan kan vi forhindre at ansatte røper forretningshemmeligheter eller gjør noe dumt? De fleste virksomheter har i dag fattet beslutninger om dette. Fokus i tredje fase bør være å se etter muligheter. Man må da først lytte og få oversikt over dialogen om egen merkevare og virksomhetens interesseområder, for å så innlede dialog.

Sosiale medier handler om hvordan virksomheten forvalter sin merkevare gjennom å kommunisere (eller ikke kommunisere) med kunder, potensielle kunder, ansatte, potensielle ansatte, samarbeidspartnere, markedet og samfunnet forøvrig. Det dreier seg om å bygge lojalitet og drive langsiktig merkevarebygging, men det er også mulighet for kortsiktig gevinst. Sosiale medier gir samtidig en fantastisk mulighet til å få innspill på for eksempel hvordan virksomheten kan tilby bedre produkter eller tjenester. Slik innsikt hører definitivt hjemme på ledelsens bord.

Hvordan lykkes?

Det finnes dessverre ingen enkel oppskrift. Tilnærming er avhengig av hva slags virksomhet man er. Selger man konsumentprodukter kan det være en god idé å profilere og skape engasjement rundt disse. Tjenestetilbydere kan med fokus på kundeservice og dialog i sosiale medier gi bedre tilbud til sine kunder og skape lojalitet. Er man en ingeniørvirksomhet er fokus på employer branding, eller merkevarebygging av virksomheten som arbeidsgiver, med bransjens tøffe rekrutteringskamp trolig rett fokus. Veivalget dreier seg både om hva man ønsker å oppnå og hva som er mulig få til. En strategisk tilnærming er, som med alt kommunikasjonsarbeid, en nøkkel til suksess. Skal man for eksempel etablere seg på Facebook bør en ha gjort seg opp en mening om hva man skal oppnå og påse at operative aktiviteter gjøres i tråd med den målsettingen. 

Ned fra gjerdet!

Jeg tror det er mange toppledere, og like mange markeds- og kommunikasjonssjefer som går med et snev av dårlig samvittighet fordi man har sittet lenge på gjerdet. Man må på banen før eller senere. Sosiale medier er ikke et blaff. Det er et stadig økende krav til tilstedeværelse, rask responstid på henvendelser og gode svar. Jo tidligere man kommer på banen og gjør seg erfaringer, jo bedre.

Beslutning om hvem som har ansvaret for sosiale medier og allokering av ressurser er avgjørende. Man bør allokere både menneskelige ressurser og midler til strategiutvikling, planverk, opplæring og teknisk bistand. Putter man ikke noe inn, får man heller ikke noe ut – og man står i fare for å bli akterutseilt. Har man en strategisk tilnærming med forankring på toppen og tilgang på kunnskap, er mye allerede på plass.
Dette blogginnlegget er også publisert hos Ukeavisen Ledelse

For mange bedrifter nevnes sosiale medier i samme åndedrag som kundeservice. Der dette ikke er hovedfokus, er det likevel flere muligheter i sosiale medier.

Tradisjonell markedsføring innen kjøpte medier som annonser, TV-reklame, trykk eller radioreklame er ikke døende. Mediemarkedet har derimot forandret seg, og tradisjonell markedsføring er ikke lenger nok.

La derfor sosiale medier ta markedsføringen ett steg videre.

1. Fortsett historien i sosiale medier

Tradisjonelle medier treffer kanskje massene og deler av målgruppen, men du er likevel begrenset til et rent push-format. Hvordan måler du egentlig ROI på markedstiltak i «tradisjonelle medier»? Fortsetter du historien i dine sosiale kanaler som Facebook, Twitter og andre får du konkrete tall på den oppmerksomheten du har oppnådd.

I verste fall får du på sikt langvarige relasjoner med dine kunder i disse kanalene.

2. Vær åpen for tilbakemelding og dialog

Sosiale medier er dialogbasert og det er brukeren som er i sentrum. Ditt publikum/tilhengere, kan gi deg verdifull innsikt i hvordan de oppfatter din kampanje. La tradisjonelle medier spre ditt budskap, mens sosiale medier fanger opp tilbakemeldinger.

I verste fall risikerer du at du bedre treffer målgruppen din neste gang.

3. Bruk tradisjonelle medier som en premie

Kjør en konkurranse i dine sosiale kanaler. Det kan være en video-, radio- eller bildekonkurranse. Du kan rett og slett be dine følgere om f. eks å lage din neste avisannonse som en konkurranse. Vis så frem vinnerbidraget i et egnet medie der du allerede annonserer.

I verste fall risikerer du omtale både i sosiale og tradisjonelle medier

4. Redefiner landingssiden din

I fleste trykksaker og annonser refereres det til din bedrifts hjemmeside. Basert på hva du vil oppnå bør du kanskje lede målgruppen til andre plattformer. Er det en tv-spot – led de til din YouTube-side hvor de kan se den på nytt og komme med kommentarer. Eller kanskje er Facebook-siden eller Twitter-profilen deres en bedre kanal for videre dialog?

I verste fall risikerer du å få verdifull tilbakemelding og læring fra målgruppen din.

5. Bruk sosiale medier som et sugerør inn i målgruppen

Skal du lansere et nytt produkt eller lurer på hva målgruppen din etterspør og ønsker seg, benytt sosiale medier. Det finnes en rekke avstemningsverktøy og feedback-muligheter som gir rask tilbakemelding – og som enkelt kan deles med flere. Benytt så gjerne tradisjonelle medier for å øke omtalen og drive trafikk til din sosiale kanal.

I verste fall risikerer du å få mengder med tilbakemelding på hvordan du kan gjøre din merkevare bedre.

La ikke sosiale medier og tradisjonell markedsføring konkurrere mot hverandre, men spille på lag. Du risikerer bare økt oppmerksomhet og flere kunder!

Mange ønsker å bli fulgt av sine kunder og ikke minst potensielle kunder i sosiale medier. Dette er ikke nødvendigvis veien å gå.

La oss se på to eksempler

Selskap X uttalte: «Vi skal ikke like eller følge forbrukeren – forbrukeren skal like eller følge oss». Det er ikke slik sosiale medier fungerer. Dialogen er kjernen. Den er uformell, én-til-én og personlig. Skal en merkevare bli likt eller fulgt av privatpersoner må merkevaren tilby noe av verdi og legge til rette for dialog. Merkevaren bør vise frem bra ting de har gjort, hva de jobber med, hva de planlegger og enda bedre; ta med følgerne sine inn i planleggingen. Det er brukerne som i stor grad styrer dialogen, og det er denne dialogen du bør lytte til og delta i.

Uansett bransje, er det personer med personlige referanser som velger hvilke virksomheter de vil oppsøke, jobbe med eller kjøpe tjenester av. Ved å vise hva man kan tilby, og vise dette til privatpersoner i en sfære hvor de er i modus til å motta slik informasjon, vil dette forplantes videre. Har du kjennskap til en bedrift som privatperson og arbeidsplassen din leter etter tjenester å kjøpe, da har man allerede et beslutningsgrunnlag basert på erfaringer som privatperson.

Selskap Y uttalte: Vi trenger ikke vite hvor privatpersoner oppholder seg i sosiale medier, men hvor bedriftene er. I et hierarkisk perspektiv er det flat struktur på Facebook og Twitter hvor man like gjerne kan lære noe av en merkevare, som av privatpersoner. Det er uansett privatpersoner som styrer kommunikasjonen for en merkevare. Det er Ellen, Marianne, Espen og Morten som styrer dialogen på Facebook på vegne av Netcom. Det er Ritha, Trine og Jørgen som svarer deg hos Lillestrømbanken.

Uten å tråkke noen av de på tærne tror jeg at det i ytterst få tilfeller er beslutningstakere som sitter og svarer på Twitter og Facebook i form av bedriftens egne kontoer.

Skal man få følgere og ambassadører til sin merkevare og man er i B2B-segmentet må man bygge kredibilitet innenfor B2C-segmentet også. Det er Hanne fra Hamar som handler datamaskiner på vegne av en større bedrift, ikke merkevarenavnet. Og det er Truls fra Tøyen som booker hotellrom på vegne av styret når de skal ha workshops i en norsk storby.

Tror du ikke Hanne og Truls har preferanser de har opparbeidet seg som privatpersoner?