Det mener Hilde Haugen Kallevig, merkevare- og markedssjef i Hydro-konsernet. Og hun vet hva hun prater om. På få år har Hydro vært igjennom store endringer, og Kallevig har mange refleksjoner om hvordan modige markedssjefer kan lykkes i store konserner, og ikke minst i endringsprosesser.

hbspt.cta.load(2758327, ‘dbd82774-f806-4358-bbdf-b7055df40112’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Global markedskommunikasjon 

Aluminium- og energikonsernet Hydro har gjennom sine snart 117 år alltid vært i endring. I 2017 nådde selskapet en ny milepæl da Hydro kjøpte SAPA, der Kallevig selv jobbet som kommunikasjonssjef. Over natta gikk Hydro fra å være et norskdrevet selskap med fokus hovedsakelig på nordeuropeiske markeder, til å bli et industriselskap med tilstedeværelse i 40 land. Dette hadde stor innvirkning på måten Hydro jobbet med markedsføring.

–  Frem til 2017 var Hydro primært en oppstrøms råvareprodusent i et marked drevet av råvarepriser. Selskapet hadde riktignok en stor aluminiumsdivisjon som solgte spesialprodukter i markedet, men kundene var få og kontraktene lange, så behovet for markedskommunikasjon var liten. Det forandret seg ved oppkjøpet av SAPA, forklarer Kallevig, som selv ble med på overgangen i ny rolle i Hydro.

Plutselig entret Hydro nye markeder der kundene var mange, kontraktene korte og behovet for kommunikasjon og markedsføring et helt annet. Det var startskuddet for Kallevig og Hydro sin nye merkevarestrategi, From commodity to global brand.

Verdien av merkevarebygging

– Vi så raskt at merkevarebygging kunne gi verdi for selskapet. Utfordringen var å vise hvor verdifullt dette er for bedriften, noe jeg mener er et grunnleggende problem i norsk næringsliv den dag i dag, sier Kallevig.

Det ble derfor viktig for Kallevig å sette seg grundig inn i forretningsutfordringene, markedene og bedriftens strategier. Hun koblet seg på ledergruppen og det kommersielle miljøet, og bygget seg en solid plattform og forståelse før hun begynte det lange løpet med intern forankring.

– Det er avgjørende å skape intern forståelse for verdien av markedskommunikasjon. Hva er det, hvorfor er det viktig og hvordan kan vi bruke det til å møte forretningsutfordringene? Ikke minst er det viktig å formidle at ja, merkevarebygging krever tid og penger, men det er en investering som gir avkastning på sikt. Dette er sentrale budskap som jeg fremdeles jobber kontinuerlig med inn mot ledergruppen og generelt internt.

Ha data du kan vise til 

Likevel kan det være at en markedssjef med denne strategien vil komme til kort. Kallevigs råd er derfor å hele tiden ha konkrete data å vise til. 

– Kommunikasjon, merkevarebygging og omdømme handler om følelser og oppfatninger, og er ikke vitenskap på samme måte som for eksempel C02-utslipp. Det handler ikke alltid om tall og fakta, men om å skape en oppfatning i hodet til folk, forklarer hun, og vedgår:

– Det er ikke alltid like lett, for eksempel i et industrikonsern, å nå igjennom med dette budskapet. Men en god strategi vil være å stadig dele innsikt om markedet, bedriftens og industriens omdømme, hva andre selskaper gjør, og så videre. Både mot ledergruppen, og mot resten av organisasjonen. De fortjener at du deler din innsikt og kunnskap med dem for at de kan ta gode avgjørelser med tanke på hvordan vi kan bruke omdømme som en måte å styrke selskapet på.

Hun trekker frem verdien av de regelmessige møtene med konsernledelsen, hvor en kan gi løpende oppdateringer på merkevarestrategien, konkurrentanalyser, rapporter og analyser av markedsaktivitetene.

– Det handler rett og slett litt om å utdanne ledelsen innen markedskommunikasjon, hvordan det fungerer og hvorfor vi må fortsette å investere i dette, forteller Kallevig.

Påvirket verdensmarkedet

Blant mange markeds- og kommunikasjonsprosjekter hun vil fortelle om, er det spesielt to effektfulle aktiviteter Kallevig vil fremheve. Først skrur vi tiden tilbake til 2019.

– Det høres nesten rart ut, men for fire år siden var ikke miljø, ressurser, sirkulærdrift og fornybar energi veldig aktuelle temaer for de fleste av våre kunder. Hydro hadde derimot i mange år jobbet med å redusere utslippet i produksjonen vår og hadde produkter som skilte seg ut fra et bærekrafts-ståsted. Vi tenkte at det kunne være lurt å lage en merkevarestrategi og visuelle identiteter for disse, slik at vi på en enkel måte kunne skape forståelse og etterspørsel etter produkter med miljøkvalitet som USP.

Fire år senere har denne merkevarebyggingen vært med på å forme etterspørselen etter resirkulert aluminium og aluminium produsert med vannkraft.  Det er nå flere konkurrenter som kopierer Hydro sin produktbranding, og det kan sies at det er satt en bransjestandard basert på disse produktene.

Skapte en sterkere merkevare som arbeidsgiver

– Det er helt sikkert flere forklaringsvariabler der ute. Men vi opplever at denne strategiske merkevarebyggingen, som skjedde i tett samarbeid med mange ulike avdelinger i selskapet, har vært sentral i å forme markedet og dagens etterspørsel etter mer klimavennlige aluminiumsprodukter. Og jeg vil håpe at det har vært et solid bevis for hele Hydro at merkevarebygging er gull verdt, forklarer Kallevig.

– For det er selvsagt viktig for oss at vi får mer betalt også for disse produktene, for de koster også mer å produsere og har en unik verdi.

Den andre aktiviteten Kallevig vil trekke frem er et pågående employer branding-prosjekt. Det er en kjent sak at det er en hard kamp om ingeniører og teknisk utdannede kandidater, så HR og kommunikasjonsavdelingene i Hydro har gått sammen om å styrke selskapets merkevare som en attraktiv arbeidsgiver.

– Mens HR bidro med ekspertise inn mot målgrupper, kom vi inn med historiefortelling, målrettet markedsføring og et inbound-løp for kandidatene vi ønsket oss. Resultatene i piloten vi har kjørt har vært formidable, og viser den magien som kan oppstå når avdelinger jobber sammen og markedskommunikasjon brukes riktig. Stillinger som hadde stått ledige i halvannet år ble fylt på kort tid, sier Kallevig.

Løft blikket og stå stødig

I Hydro er merkevare og markedsføring en del av kommunikasjonsavdelingen. Med seg på markedslaget har Kallevig et team med syv medarbeidere med forskjellige ansvarsområder, og med ulike bakgrunner og erfaringer. Noen har lang fartstid og har masse erfaring og innsikt å dele, mens andre er nesten nyutdannede, men tilfører til gjengjeld friske øyne og nye tanker som utfordrer etablerte praksiser.

– Den miksen er utrolig verdifull for oss. Den gir oss både ekspertise og friskt blod. Men det er vel så viktig å gi hverandre tillitt, frihet og tålmodighet. Mye av det vi driver med handler om kreativitet, og kreativitet kan ikke alltid gis harde deadliner.

Selv fremhever hun at det er viktig for henne å ikke bare drive med ledelse og administrasjon, men å få jobbe tett med teamet sitt på prosjekter og kreative prosesser.

– Hva mener du er karakteristisk for en modig markedssjef?

– Jeg tror at for å lykkes så må vi som team, og jeg som leder, tørre å løfte blikket, tenke litt stort og være visjonær, samtidig som vi evner å levere konkret. En markedssjef er først modig når han eller hun tør å utfordre status quo på en konstruktiv måte og uten å provosere, men heller vise hvordan nytenking kan skape merverdi for bedriften. Og da er vi tilbake til hvor viktig det er å ha satt seg godt inn i kompleksiteten i en bedrift, forklarer hun.

– Og har du laget deg en stødig plattform, da må du også tørre å stå for fagfeltet ditt. Som markedssjef kommer du ganske sikkert til å bli utfordret, men da er det så utrolig viktig å stå godt i fundamentet sitt og si «Dette kan jeg. Jeg kjenner målgruppen, jeg kjenner strategien og jeg vet hvilket språk vi skal bruke for å lykkes med å påvirke». Da er du en modig markedssjef, avslutter Kallevig.

hbspt.cta.load(2758327, ‘0fca6591-2c76-4729-93be-e3ce87674f42’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

– Vi sendte ut en henvendelse til en del byråer nå i høst med en forespørsel om hvordan et eventuelt samarbeid kunne se ut knyttet til innholdsproduksjon og noe PR. Etter en lengre prosess landet vi på å inngå et samarbeid med B2B-byrået Iteo, sier kommunikasjonssjef i GK Norge, Gro Maren Mogstad Karlsen.

Viderefører samarbeidet

Ifølge daglig leder, Janicke Leiren, ønsket Iteo å finne en løsning GK kunne være komfortabel med, også dersom samarbeidet ikke skulle fungere. Ettersom GK ikke hadde særlig erfaring med byråsamarbeid på innholdssiden foreslo Iteo derfor en avtale som var svært fleksibel for begge parter.

– Vi inngikk i første omgang en samarbeidsavtale som skulle vare i seks måneder, men med én måneds gjensidig oppsigelsestid.

Deretter skulle avtalen evalueres, og resultatet ble at samarbeidet videreføres.

– Med høstens og vinterens innholds og PR-resultater i mente, var det en enkel beslutning å jobbe videre med Iteo, forteller Karlsen.

Det gleder også seniorrådgiver i Iteo, Alexander Wie Flaa. Han har jobbet tett med GK siden i høst både som kundeansvarlig og rådgiver.

– Vi opplever at GK er svært lydhøre for å se på alternative vinklinger og de er åpne for å tenke nytt både når det kommer til PR og innholdsproduksjon. Derfor er det gledelig å se at en del av innspillene vi har kommet med faktisk har gitt fruktbare resultater.

Byråleder Leiren legger til at GK er tydelige og ambisiøse på hvilke historier og tematikker de ønsker å nå ut med, noe som alltid er et godt utgangspunkt om man skal lykkes med innhold og PR.

LES MER: Innholdsmarkedsføring på 2 500 ord

Håper på langvarig relasjon

Nå ser Karlsen og GK fram til et ekteskap som forhåpentligvis varer lenge.

– Det er ingen grunn til å bytte partner når ting fungerer og vi er svært fornøyde med jobben Iteo har gjort til nå, avslutter hun.

– Iteo ønsker å være gift med GK lenge og jeg håper definitivt at vi også kan ta forholdet vårt enda et steg videre og utforske flere spennende sider ved hverandre, istemmer Janicke Leiren og Alexander Wie Flaa.

«De fleste kjøp starter ikke med et Google-søk. De starter ved at vi leter i egne minner.»

Det sier professor Jenni Romaniuk ved Ehrenberg-Bass-instituttet for markedsføringsvitenskap ved University of South Australia. Sammen med professor Byron Sharp har hun skrevet boken How Brands Grow Part 2, som omhandler kategori-inngangsporter (Category Entry Points – CEP).

På bakgrunn av omfattende forskning, konkluderer Romaniuk og kollegaene hennes med at den viktigste søkemotoren stadig er vår egen hjerne. Det er dette funnet markedsførere må ta utgangspunkt i for å få en merkevare til å vokse, slår de fast.

Når kjøpsprosessen starter med at vi leter i minnene våre, blir dermed markedsførerens oppgave ifølge Romaniuk å generere minner, i motsetning til å generere klikk. Som det kjente sitatet heter: «The brand that gets remembered, is the brand that gets bought”.

Utgangspunkt for kjøpsprosessen: Minnegenererte merkevarer

I B2B, som i B2C, sier Romaniuk, er veien til vekst å bygge mental og fysisk tilgjengelighet. Der fysisk tilgjengelighet dreier seg om at det skal være lett å kjøpe, dreier mental tilgjengelighet seg om å at det skal være lett å tenke på merkevaren i kjøpssituasjoner.

– Kategori-inngangsporter er signalene som kategorikjøpere, det vil si kjøpere av en kategori varer eller tjenester – altså målgruppen, bruker for å få tilgang til minnene sine når de står overfor en kjøpssituasjon, sier Stein Arne Gausen, fagleder for innsikt og analyse i Iteo.

Dette kan være eksterne signaler, som at den fysiske butikken er plassert i ditt nabolag, eller interne signaler, som følelser. Kanskje er følelsen rasjonell, og handler om å ville ta det fornuftige valget. Slike signaler påvirker enhver kjøpssituasjon.

– Kategori-inngangsporter påvirker hvilke merkevarer som er mentalt tilgjengelige i beslutningstakers minne. Disse merkevarene danner dermed listen over de første, opplagte alternativene. En kjøper tar altså først i bruk egne, eksisterende minner for å identifisere potensielle merkevarer som kan kjøpes. Mennesker er forutsigbare. Vi går helst for de merkene vi kjenner, til tross for googling og påvirkning fra andre, forklarer Gausen videre.

Ved å forstå kategori-inngangsporter, kan markedsførere enklere bygge nyttige assosiasjoner mellom merkevaren og kategoriens typiske kjøpssituasjoner. Når en kjøper «entrer» kategorien, har merkevaren slik en større sjanse til å være mentalt tilgjengelig – som også er første steg på veien for å bli kjøpt.

B2B: Ofte rasjonelle kategori-inngangsporter

I en B2C-situasjon, vil kjøperen bruke minnet til å identifisere mulige hoteller til et opphold med kjæresten. Kategori-inngangsporter kan her være restaurant med god mat, bra spa, fine rom. I en B2B-situasjon vil kjøperen bruke minnet til å identifisere mulige hoteller til et arrangement med jobben. Her kan kategori-inngangsportene typisk være gode parkeringsmuligheter, bra konferanseavdeling, hyggelig bar med god plass.

Den samme logikken gjelder altså for B2B som for B2C, men ofte vil inngangsportene ved B2B-kjøpssituasjoner være mer rasjonelle enn emosjonelle. Markedsførerens oppgave blir her å finne kreative og emosjonelle måter å kommunisere ut og formidle de rasjonelle inngangsportene på.

– Merkevaren må hektes på de ulike inngangsportene. I tillegg til nevnte inngangsporter ved hotelleksempelet, kan dette i en B2B-situasjon være god pris for grupper, servering av mat og snacks ved konferanse, og avskjermet rom for middag. Verktøyene for å oppnå disse koblingene, må gjerne være av emosjonell karakter, sier Gausen.

Å klare å hekte seg på, og holde seg fast i disse kategori-inngangsportene, er likevel ingen enkel jobb.

Kategori-inngangsport: Eksempel på reklame

Kategori-inngangsporter må ikke forveksles med USP-er (unique selling points). Der sistnevnte ofte blir definert for å skille varen eller tjenesten fra det konkurrentene tilbyr, defineres kategori-inngangsporter basert på situasjoner som kan trigge et behov hos kunden. Dette behovet ønsker merkevaren å løse eller tilfredsstille.

Et ferskt eksempel på hvordan en merkevare jobber med en kategori-inngangsport, kan tolkes fra den digitale betalingstjenesten Vipps sin siste TV-reklame. Reklamens budskap er at betaling med Vipps er veldig, veldig enkelt. I reklamen behøver ikke kjøperen å flytte seg fra godstolen for å hente kredittkortet når han shopper på nett. Kortet ligger jo på mobilen, i Vipps-appen. Kategori-inngangsporten som Vipps her ønsker å koble sin merkevare til, kan sies å være «enkel og rask betaling på nett».

Eksempelet stemmer samtidig overens med Romaniuks råd om å med jevne mellomrom minne målgruppen på kategori-inngangsportene. Fremført med et annet kreativt uttrykk, har en Vipps-reklame fra fem år tilbake nemlig det samme budskapet som i reklamen over.

Langsiktig merkevarearbeid: Bygg inngangsportene én etter én

Forskningen fra Ehrenberg-Bass-instituttet forteller oss at en merkevare må bygge koblinger til flere kategori-inngangsporter over tid.

– Den langsiktige budskapsstrategien bør dermed bygge merkevarekoblinger til flere forskjellige kategori-inngangsporter, fremfor å fokusere på kun én inngangsport, sier Gausen.

Store og kjente varemerker har store nettverk av kategori-inngangsporter. Jo større nettverk og flere merkevarekoblinger vi klarer å skape, jo bedre blir merkevaren vår husket. Dermed er det mer sannsynlig at det er vår merkevare som blir husket i de ulike kjøpssituasjonene.

Likevel må budskapene skilles fra hverandre. Inngangsportene bør bygges én av gangen.

– I en reklame eller annonse vil ett enkelt og tydelig budskap huskes lettere enn flere og komplekse budskap, slik nevnte Vipps-reklame kun har ett budskap. For å effektivt bygge kategori-inngangsporter som minner hos målgruppen, bør vi derfor fokusere på én inngangsport per annonse, og aller helst per kampanje, sier han, og forklarer videre:

– Når den første inngangsporten har festet seg hos målgruppen, bør du gå videre med å bygge neste. Jo flere du klarer å bygge, jo bedre resultater vil du se i det lange løp, avslutter Gausen.

hbspt.cta.load(2758327, ‘5789a5db-19a1-4831-a743-8cc4b3d1cfd0’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Derfor bør du allerede nå forberede alternativer. For de finnes, og flere av våre kunder, som Sicra, har allerede har fått hjelp til å migrere bort Google Analytics.

I Datatilsynets varsel om foreløpig vedtak skriver tilsynet at partene får tre uker til å uttale seg før et endelig vedtak kan fattes. Vår erfaring er at det er lite trolig at tilsynet vil snu, ettersom det finnes tilsvarende vedtak i andre EØS-land. Norske bedrifter bør dermed forberede seg på å bytte til ny løsning.

Dette sier også Datatilsynet:

Dersom Datatilsynet fatter et vedtak om at den aktuelle nettsidens bruk av Google Analytics var i strid med GDPR, vil dette også kunne få konsekvenser for andre norske nettsteder. Derfor gjentar vi anbefalingen vår om å utforske alternativer til Google Analytics. Vi vil komme med en nærmere informasjon om hva som gjelder og hvilke forventninger vi har til norske nettsider når vedtak er fattet.

Mange har byttet til Google Analytics 4 (GA4) i håp om dette skulle gi godt nok samsvar med europeiske regler. Det er grunn til å anta at vedtaket også vil ramme GA4. Du kan lese mer om hvordan GA4 følger en strengere standard for personvern her.

Start planleggingsprosessen allerede nå

Vi kan hjelpe deg med et beslutningsgrunnlag gjennom et uforpliktende rådgivningsmøte.

Dette vil gi deg svar på:

• Hvilke alternativer du har
• Hva det innebærer for din bedrift
• Når du bør bytte og hvordan prosessen bør kjøres
• Hva det vil koste

Vi anbefaler deg å starte planleggingsprosessen allerede nå.

hbspt.cta.load(2758327, ‘dbd82774-f806-4358-bbdf-b7055df40112’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Gode alternativer til Google Analytics

Google Analytics er den dominerende løsningen for å analysere trafikk på nettsider. Det vil derfor være veldig mange millioner nettsider som nå må endre praksis. Ifølge BuiltWith er det over 93 000 norske nettsider som bruker verktøyet, deriblant de aller mest besøkte tjenestene.

Det er personvernorganisasjonen Noyb, som er ledet av aktivisten Max Schrems, som har klaget inn flere store norske nettsider til Datatilsynet. Formålet er ikke å stikke kjepper i hjulene til norske virksomheter, men å tvinge de store internasjonale gigantene til å endre praksis når det kommer til deres rutiner for håndtering av personsensitive opplysninger.

Det finnes flere gode alternativer til Google Analytics. Du får tilnærmet samme innsikt, men kan miste noen muligheter til å benytte data opp mot andre tjenester, eksempelvis fra Google.  Alternativene gir deg rike muligheter til å få oversikt over sidevisninger, brukere, engasjement og hvor brukerne kommer. Disse aktørene lagrer sine data innenfor EU/EØS-området. Tre av de mest kjente er Matomo, Plausible og Fathom, og det finnes flere andre.

Hjalp Sicra over på Plausible

Iteo har hjulpet flere virksomheter over på ny løsning, deriblant konsulent- og sikkerhetsselskapet Sicra. De har selv skrevet om hvorfor de har kastet ut Google Analytics. De ble også intervjuet i nettavisen Digi på samme tema: Her er alternativene til Google Analytics – Digi.no. Daglig leder Stig Valderhaug er svært tilfreds så langt.

– Vi er veldig fornøyde med ny løsning og savner ingen viktig funksjonalitet. Plausible er en enklere løsning, og for en liten sum får vi kunnskap om hva våre lesere er interessert i, uten å måtte identifisere leseren eller dele data om dem, sier han.

Iteos konklusjon er at det nå er på tide å klargjøre for et bytte. Vi hjelper våre kunder med å bytte analyseløsning på en trygg og forutsigbar måte.

hbspt.cta.load(2758327, ‘2550d65b-950b-433f-b934-30a99201f5ff’, {«useNewLoader»:»true»,»region»:»na1″});

Hvordan avgjør du hva som er en god KPI?  Målet med KPI-er å evaluere resultater for å se om bedriften tar riktige strategiske beslutninger.

En god KPI bør…

• samsvare med bedriftens overordnede forretningsstrategi
• være nyttige. Ha en klar plan med tydelige handlingstrinn for at du skal lykkes med dine KPI-er
• være realistiske. Et godt råd er å begynne i det små. For store KPI-er kan gjøre vondt verre, og dermed virke mot sin hensikt. Tenk nøye gjennom hva det langsiktige målet er og utform KPI-ene deretter
• være målbare. Hva er det ønskede sluttresultatet? Har dere satt en frist for målingen? Med et analyseverktøy i bakhånd kan dere enkelt observere resultatene, og gjøre nødvendige endringer når behovet oppstår

Hvilke KPI-er kan du sette for din bedrift?

Finansielle målinger

La oss si ønsket er å øke omsetning med 20 prosent til neste år. Eiere og investorer vil ha en interesse av å vite hvordan dere ligger an med tanke på å nå dette målet.

Et eksempel på en finansiell KPI i dette tilfellet vil da være omsetning. Omsetning handler om hvor raskt bedriften kan konvertere varer om til kontanter.  Med en slik KPI kan det raskt gjøres justeringer, blant annet med tanke på hvor lenge varer ligger på lager før de går videre til salgsavdelingen.

Andre eksempler på finansielle KPI-er:

• Lønnsomhet: Hvor lønnsom er bedriften? Salg er viktig for alle bedrifter, det kan være verdt å se på hvor mye salg dere genererer, og om kostnadene holdes nede
• Likviditet: I hvilken grad evner bedriften å betale gjeldsforpliktelser og omgjøre eiendeler til kontanter?

Kunderelaterte målinger

Kundetilfredshet er svært viktig. Jo flere fornøyde kunder, desto flere positive omtaler, som igjen kan resultere i flere kundeforhold. Å ta godt vare på kundeforholdet er nødvendig for å oppnå kundelojalitet, som igjen bidrar til et godt renommé. Det er viktig å se på disse KPI-ene fra kundens ståsted. Med målinger som dette vil det gi en illustrasjon på hvordan din bedrift ligger an i forhold til konkurrenter. Kundetilfredshet, kundelojalitet (handler de av deg flere ganger) og gjennomsnittlig responstid er eksempel på KPI-er innen kunderelaterte målinger.

Markedsføringsrelaterte målinger

Merkevarebygging og kundekonverteringer er viktig for enhver bedrift. Dette er nyttig å måle slik at dere kan ta de neste strategiske valgene mot ønsket vekst. Hvor mange leser egentlig nyhetsbrevet dere sender ut hver måned? Om tallet er lavt kan det være innholdet som ikke fenger leserne. Med måling av KPI-er kan slike avvik oppdages tidligere, og det gir også rom for en workshop internt som igjen vil lede til kreative ideer for å øke lesertallet.

Eksempel på markedsføringsrelaterte KPI-er:

• Klikkfrekvens: Få en spesifikk oversikt over hvor mange som klikker på en lenke, eller åpningsrate på nyhetsbrev
• Nettsidetrafikk: Hvor mange besøker nettsiden din, og hvor mange besøk leder til salg? Dette kan også være en fin indikator på å se om det er enkelte tjenestesider eller lignende som får mindre trafikk enn andre. Kanskje det er på tide med en oppfrisking av innholdet?
• Blogginnlegg: Denne KPI-en gir en oversikt over hvor mange blogginnlegg din bedrift publiserer ukentlig, månedlig eller årlig

SMART-mål, aka smarte KPI-er

Synes du det er vanskelig å komme i gang med å sette KPI-er? Et tips er å bruke SMART-målmetodikken. Med denne er det enklere å sette klare og tydelige KPI-er (som er forståelige for alle).

SMART står for:

• Specific (spesifikk): Målene dere setter bør være klare og spesifikke. Gjerne fastsett hva målet med KPI-ene er, hvem skal være involverte, og hvor viktig er denne målingen for din virksomhet
• Measurable (målbare): Enkelt å måle enten i form av tall eller prosent
• Attainable (attraktive): Det er viktig at KPI-ene er oppnåelige
• Relevant: Målene bør være relevante for deg o din virksomhet. Tenk over om dette er riktig tid for målingen, om du har riktig personer for oppgaven, og om det er verdt å måles
• Time-Bound (tidsbestemt): En tydelig tidsramme for målingene er viktig. Ikke sett for lange eller korte tidsfrister for målingene dere skal utføre

Da har du alt du trenger for å sette opp smarte KPI-er for din bedrift. Husk å starte i det små, ikke sett for store og uoppnåelige mål i starten. Husk at selv et lite frø også kan blomstre til en stor solsikke. Det handler om å smøre seg med tålmodighet og være spesifikk i målene som settes.

Nullklikksøk, eller zero click search, gir ofte svaret du leter etter rett i monitor. Google gjør jobben for deg og forsøker å svare på søket direkte, ved å fremheve innhold fra en utvalgt nettside. Resultatet er ofte at vi som søker ikke behøver å klikke oss videre for å finne svar.

Halvparten av søk resulterer i null klikk

En undersøkelse gjennomført av Semrush i 2022* (lenke åpnes i ny fane) viser at rundt halvparten av alle søk er såkalte nullklikksøk. Undersøkelsen viser også at brukerne tar raske beslutninger når de søker. Nesten halvparten av brukerne på desktop har tatt sitt valg i løpet av fem sekunder. Etter 15 sekunder har nesten alle gått videre. Forhåndsvisninger av bilder, utvidelser og fremhevet innhold kan påvirke disse handlingene.

Dette betyr at du har kort tid på å overbevise brukeren om at ditt innhold er det mest troverdige. Å bli fremhevet av Google, i såkalte featured snippets eller fremhevet innhold, kan være en gavepakke som det er vanskelig å måle verdien av.

– Mange bedrifter bruker organisk nettstedstrafikk for å måle SEO-suksess. For disse kan nullklikksøk virke som en ganske håpløs utvikling. Dette resulterer trolig i mindre trafikk til nettsteder som rangerer høyt i søk, og det reduserer klikkfrekvensen, som igjen kan påvirke opplevelsen av suksess, sier Carina Behrens, senior SEO-rådgiver i Iteo.

Det er på tide å revurdere hvordan vi måler suksess, og se verdien av nullklikksøk i sammenheng med merkevarebygging.

Fem klikktrender i Google

Etter 15 sekunder har altså de aller fleste som sitter på desktop tatt et valg. I hovedsak klikker de etter følgende mønster:

1. Organiske klikk 45% 
2. Betalte klikk 2% 
3. Google-klikk 10% 
4. Endret søk (nullklikk) 18% 
5. Andre nullklikk 26%

– De to første punktene har markedsførere som oftest kontroll på. Det er interessant å se at så få klikker på betalte annonser, noe som igjen viser viktigheten av godt SEO-arbeid. Det er også verdt å holde et øye med såkalte Google-klikk. Det å bytte mellom ulike visninger i Google-universet, til bilder, nyheter, shopping, relaterte søk og så videre, blir stadig mer vanlig, i takt med at Google tilrettelegger for dette, forklarer Behrens.

Et grep Google har gjort er for eksempel en uthevet linje for bilder. Dermed kan det lønne seg for markedsførere å legge vekt på gode og klikkgenererende bilder.

Les mer: Innholdsmarkedsføring på 2 500 ord

De to siste punktene, nullklikksøkene, utgjør hele 44 prosent av desktop-klikkene i undersøkelsen. Endret søk indikerer at brukeren enten har funnet svaret og søker på noe annet, eller at brukeren spisser søket for å få bedre svar. Semrush anslår at rundt halvparten av disse endrede søkene har nokså like søkeord som forrige søk, og dermed handler om å forbedre søkeresultatet.

Det er altså grunn til å tro at resten, rundt ti prosent av totalen, har funnet svar og søker etter noe helt annet. Andre nullklikk, som utgjør hele 25 prosent, har ingen aktivitet på to minutter, og tyder på at brukeren enten har fått svar – eller gir opp.

– Dette er en stor andel av søkene og jeg tror ikke markedsførere flest har tatt innover seg hvor mange som faktisk ikke klikker, verken på betalt eller organisk innhold. Det innholdet disse brukerne eksponeres for, har også en verdi, sier SEO-spesialisten Behrens.

Hvordan få en posisjon på «zero click search»?

På mobil er klikkmønstrene nokså like som på desktop. Den store forskjellen er at brukerne tar seg noe bedre tid og er mer villige til å scrolle. Nesten ingen foretar betalte klikk på mobil og færre bytter visning internt i Google-universet. Andelen nullklikksøk er høyere enn på desktop. Hele 57 prosent av søkene genererer aldri klikk.

– Vi kan selvsagt ikke vite sikkert, men vi kan anta at mange av nullklikk-søkene skyldes at brukeren har funnet svar, uten å måtte klikke seg videre. Med innføringen av fremhevet innhold har Googlet skapt en mindre klikkbar brukeropplevelse, og det er ingen grunn til å tro at denne trenden skal snu, sier Behrens.

At søkemotorer blir smartere og smartere og leverer stadig mer relevant og nyttig informasjon direkte i søkeresultatene er dermed ikke til å unngå. Brukerne får svar, raskere og enklere, mens markedsførerne mister muligheten til å påvirke og spore resultatene.

– Jeg vil likevel oppfordre alle til å se mulighetene i denne utviklingen. Vi bør legge vekt på å skape gode brukeropplevelser, gjennom strukturert og godt innhold, som svarer på det folk lurer på. Er du så heldig å bli fremhevet av Google, bør du ta i betraktning den verdien dette tilfører merkevaren din, sier hun.

Les mer: 3 tips til deg som vil markedsføre egne verdier på en god måte

– Selv om det kanskje ikke genererer trafikk til nettsiden din, så vil fremhevet innhold kunne påvirke brukerens oppfatning av din merkevare i en positiv retning. Er du flink til å lage godt innhold, som svarer på det brukeren lurer på, kan du nok også klare å lokke brukeren inn på nettstedet ditt for å lese mer. I tilfelle har du vunnet dobbel jackpot, sier Carina Behrens.

*I Semrush sin undersøkelse ble et utvalg på 20 000 unike brukere, fordelt på både desktop og mobil, analysert. Analysen tok for seg søk på Google og de to påfølgende klikkene. 308 978 unike søk ble analysert for desktop og 146 390 for mobil. Til sammen over 600 000 søk. Studien er utført i USA i mai 2022 og publisert i oktober 2022.

Jobbtittelen oppsummerer egentlig stillingen min godt: Jeg skriver markedsføringsinnhold for kunder, og rådgir dem om hvordan de bør bruke innhold for å nå forretningsmålene sine. Eller som jeg klarte å si til en kunde første gang jeg møtte dem: «Jeg skriver og rådgiver». Jeg var litt nervøs. For ordens skyld: Det er ingenting som heter «å rådgive».

Alt kan jo være interessant!

Allerede fra dag én fikk jeg oppleve hvor variert byråhverdagen kan være, med uendelige kombinasjoner av ulike prosjekter, kunder, målgrupper, forretningsmål, bransjer og tverrfaglige team. De stille periodene blir raskt avbrutt av at alt plutselig skal gjøres samtidig, og aller helst vært ferdig i går. Det betyr at man aldri rekker å kjede seg.

Jeg har også lært litt (og iblant mye) om bransjer, produkter og tjenester jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å jobbe med. Det er faktisk utrolig hvor lett entusiasme smitter fra mennesker som brenner for det de driver med, og hvor raskt man kan bli fascinert av et tema man aldri hadde tenkt på engang.  Min kollega Madeleine kaller det en «yrkesskade». Musearm? Nei takk. Å kunne utvikle interesse for hva som helst? Ja takk!

Hjelp! Hvordan skal jeg introdusere meg?

Selv om erfaringene i sin helhet har vært positive, har jeg naturligvis møtt noen små utfordringer som krydrer arbeidsdagen. Det har gjerne vært ting som sitter så naturlig i fingerspissene på erfarne konsulenter at det nok er lett å glemme at det fantes en tid der de ikke visste det. Nå var det min tur til å ikke vite.

Blant annet var det ganske nervepirrende å kontakte eksterne personer i begynnelsen. Spesielt fordi jeg sjelden klarte å manifestere autoriteten til en erfaren konsulent så raskt som jeg gjerne ville. For hvordan skulle jeg egentlig introdusere meg? Ringer jeg fra Iteo? Fra kunden? Fra Iteo på vegne av kunden? Har jeg lov til å si hvem kunden er? Det var ikke spesielt gøy å stresse over dette idet personen tok telefonen.

«Hei, mitt navn er Ingvild, jeg ringer fra… hmm… vent litt, la meg tenke litt/spørre en kollega,» ga nok ikke det beste førsteinntrykket.

Forventningsavklaring: Ting tar tid!

Timeføring på prosjekter var også en ny utfordring, og jeg fikk tidlig bekreftet at jeg er en multitasker som kommer på de beste ideene når jeg gjør noe helt annet. Det er ikke ideelt når jeg er nødt til å skille timene jeg har brukt på ulike prosjekter. Læringskurven innen konsulentstruktur har vært bratt, og jeg har fått god trening i å jobbe mer lineært.

Jeg har også måttet akseptere at ting ofte tar lenger tid enn forventet. Det kan gjøre litt vondt i sjela når jeg ser på en kort ferdigstilt artikkel og sammenlikner resultatet med tiden jeg brukte på den, men da må jeg bare minne meg selv på at en time faktisk går ganske fort.

Er jeg god nok?

Som mange andre er jeg skyldig i å sammenlikne meg selv med andre litt for ofte, spesielt når alle er så innmari dyktige. Vi spiller jo alle på samme lag og bygger hverandre opp, men det gir desto mindre lyst til å føle seg som byråets «svake ledd». Er kollegaene mine mer effektive? Hvor langt pleier de å skrive? Er jeg helt på villspor?

Det har derfor krevd mye innsats, og oppmuntring fra andre, for å ikke la tvilen overgå motivasjonen. I dag forsøker jeg derfor å heller si til meg selv: Kanskje denne idéen ikke var så dårlig allikevel? For idéene våre er ofte bedre enn vi selv tror.

«Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar,» svarer min kollega Carina når jeg har spørsmål som jeg går ut ifra er helt elementære. Dette er i grunn et godt svar. Generelt får jeg mange gode svar her. Og jeg prøver å gi noen selv når jeg kan.

Lav terskel og høyt under taket

Her deles kunnskap og idéer over en lav sko, både internt og med alle de spennende kundene vi får jobbe med hver dag.

Vissheten om at jeg har støttende ledere og kollegaer i ryggen senker terskelen for å gå utenfor komfortsonen, enten det er å bidra i strategiutvikling eller være med i innsalgsprosesser. Dette har gjort meg til en tryggere konsulent og stødigere skribent enn jeg var for et år siden. Ikke minst gir det meg lyst til å lære enda mer!

At både venner og familie kommenterer at jeg tilsynelatende har falt på plass, sier også mye om hvilken positiv påvirkning Iteo har hatt på meg som person. For det er akkurat sånn det føles – at jeg er der jeg skal være.

Iteo er rett og slett et godt sted å tilbringe arbeidsdagen, og byrået består av mange dyktige og tålmodige mennesker som alltid er klare til å utfordre, bygge opp og svare på dumme spørsmål. Jeg gleder meg til veien videre i Norges hyggeligste byrå.

Tettere kontakt med kunder og målgrupper. Merkevarebygging og styrking av omdømme. Leadskonvertering. Bedre SEO-resultater. Fordelene med en veldrevet bedriftsblogg er i sannhet mange. Men før vi dykker ned i detaljene – la oss ta et steg tilbake og heve blikket.

Hva er en bedriftsblogg?

En bedriftsblogg er en side innenfor en bedrifts nettsted, med kvalitetsinnhold rettet mot eksisterende og potensielle kunder. Blogginnleggene har som regel fokus på innhold som kan hjelpe andre kunder og bedrifter til å forstå og løse utfordringer i bransjene deres. På den måten bygger bloggen og bedriften en relasjon med leseren gjennom å dele kunnskap og ekspertise, for eksempel omkring temaer som:

• Digitale verktøy
• Kunderelasjoner
• Markedsføring og salg
• HR og rekruttering

Bloggen er altså ikke et salgsverktøy der bedriften har hovedfokus på å reklamere for egne tjenester eller produkter. Det handler snarere om å dele verdifullt innhold, som i sin tur bygger oppunder selskapets merkevarekjennskap, ekspertise, tillit og rykte ute i markedet.

Ifølge HubSpot vil B2B-bedrifter med gode blogger kunne skape opptil 68 prosent flere leads per måned sammenlignet med de som ikke deler kunnskap eller har et dedikert hjem for innholdet sitt.

Kanskje du tenker: «dette høres omfattende ut, jeg har jo ikke kapasitet til å holde noe sånt noe i live». Det er forståelig, men det er faktisk ikke så mye som skal til for å se resultater. Klarer du å få i gang bare ett til to blogginnlegg i måneden, er du på god vei allerede.

Les mer: Innholdsmarkedsføring på 2 500 ord

Fordelene med en bedriftsblogg

Nå som du har blitt kjent med hva en bedriftsblogg er, kan vi se nærmere på de fremste grunnene til å etablere en.

Forbedrer bedriftens SEO-resultater

Desto flere nettsider innenfor domenet ditt søkemotorer som Google kan lese og indeksere, desto høyere opp i søkeresultatene kommer bedriften din. Med andre ord, hvis du vil at publikum skal finne bedriften din ved å google, så må du produsere innhold jevnlig. Innhold med nøkkelord du vet potensielle kunder er nysgjerrige på, der altså.

Samtidig er det ikke slik at det er nettsidene med mest innhold som søkemotorene jakter på. Det er de med høyest kvalitet og best innhold. Kvalitet på innholdet må derfor ligge i bunn, ikke bare kvantitet.

Skaper flere kvalifiserte leads

En B2B-blogg vil ikke bare sørge for å generere flere leads. Kvaliteten på disse vil også generelt bli høyere. Når du blogger om temaer som engasjerer og treffer målgruppene dine, vil du etter hvert tiltrekke deg mer og mer relevante lesere. Og desto mer relevante leads du får inn, desto større er sjansen for at de kan bli dine nye kunder.

Konverterer leads til kunder

Blogging er ansett som en av innholdsmarkedsføringens beste metoder for å konvertere leads til kunder. Det er fordi at når du blogger og deler verdifullt innhold, pleier du kundeforholdene dine, skaper tillit over tid og understreker ekspertisen din.

En viktig detalj for å lykkes med konverteringer er bruken av tydelige call to action-knapper (CTAs). Blogginnleggene dine må tilby leseren flere utganger som tar hen et steg videre inn i salgstrakten. Forslag til aktuelle CTA-er kan være å legge igjen kontaktinformasjon for å bli oppringt, registrere e-posten sin for å laste ned en e-bok eller melde seg på til et relevant webinar. Poenget er at du får leseren til å vise at hen er nysgjerrig på det bedriften din driver med, og at dette er en hot lead som er i vannskorpen for å konverteres.

Kostnadene med en bedriftsblogg

Nå som vi har tatt for oss alle fordelene, er det på tide å se på hva en bedriftsblogg vil koste. Svaret på det avhenger av om bedriften har en egen innholdsprodusent på huset som kan ha ansvar for bloggen, eller om dere må kjøpe disse tjenestene eksternt.

I tillegg til innholdsproduksjonen kommer eventuelle kostnader til å starte opp selve nettstedet. Men har bedriften allerede en velfungerende nettside, vil det som regel være små kostnader knyttet til å få en bloggside opp og stå.

Har du derimot ikke en god nettside på plass ennå, må du regne med å investere litt i dette. Da må du forvente kostnader knyttet til domene, web hosting/webhotell og webdesign. Her kunne vi sagt mye mer, men å skape en ny nettside for en B2B-bedrift er et såpass stort kapittel at det blir vi nødt til å dedikere et eget blogginnlegg til.

Hvordan starte en B2B-bedriftsblogg?

Det tar tid å utvikle en vellykket B2B-blogg som gir tydelige resultater på bunnlinjen. Men jo fortere du kommer i gang, jo fortere vil du lykkes. Det er seks steg du må igjennom for å starte opp en B2B-blogg, og vi tar for oss alle sammen lenger ned:

1. Legg en strategi
2. Finn ut hvilke innholdsnøkkelord som gjelder for dere
3. Lag en publiseringsplan
4. Start innholdsproduksjonen
5. Publiser blogginnleggene
6. Promoter innholdet

1. Legg en strategi

Før dere går i gang med å skrive, er det lurt å finne ut av hva formålet med bloggen skal være. Hvor ofte skal dere publisere innhold? Hvem skal være bidragsytere i bedriften? Hvilke temaer tror dere eksisterende og potensielle kunder vil synes er interessante?

2. Finn ut hvilke nøkkelord og -fraser som gjelder for deres bransje

Identifiser hvilke nøkkelord det er markedet diskuterer og som engasjerer der ute. Disse nøkkelordene er hva blogginnleggene bør dreie seg om. Det vil skape engasjement og trafikk inn til siden deres.

Arranger gjerne en workshop der du involverer flere deler av bedriften, med formål å få ned flest mulig aktuelle temaer og tilhørende vinklinger. Da slår du to fluer i én smekk; du får på plass rikelig med innholdsideer som legger grunnlaget for tekstproduksjon i bloggens oppstartsfase, og du får tatt pulsen på hvilke saker dere tror engasjerer i markedet.

3. Lag en publiseringsplan

Nå som temaene og nøkkelordene er på plass, er det på tide å lage en publiseringsplan. Denne bør inneholde følgende detaljer for hver oppføring:

• Tema for blogginnlegget
• Nøkkelord som skal med
• Forfatter/ansvarlig for gjennomføring
• Publiseringsdato
• Annen viktig informasjon, som kilder, godkjenninger, med mer

Det finnes mange verktøy der ute dere kan bruke som publiseringsplan, og mange av disse har smarte funksjoner med integrering til sosiale medier, delegering av oppgaver, varslinger, med mer. Men vil dere starte litt forsiktig, kan en publiseringsplan være noe så enkelt som å opprette en felles kalender i Outlook der alle bidragsytere kan legge inn blogginnleggene sine med ovennevnte detaljer.

4. Start innholdsproduksjonen

Så fort du har publiseringsplanen på plass, kan du gå i gang med innholdsproduksjonen. Enten om det skjer på huset eller om dere nå setter i gang en frilanser eller et byrå.

Sørg for at personer som eventuelt skal gjennomlese og godkjenne tekster er informert om og forberedt på dette, så ikke det blir en flaskehals når førsteutkastene kommer inn.

5. Publiser blogginnlegget

Har du innholdet godkjent og klart, kan du begynne å publisere dette på de nye bloggsidene deres i henhold til publiseringsplanen. Bruk litt ekstra tid på å finne gode og relevante bilder som du har rettigheter til å bruke og pass på å kreditere alle kilder du eventuelt henviser til. Glem ikke å inkludere CTAer, og sjekk at de fungerer som de skal.

6. Promoter innholdet

Jobben er ikke over idet du trykker «publiser». Det er nå du skal sørge for at målgruppene dine får med seg det spennende innholdet ditt. Hovedverktøyet for det er sosiale medier.

Vi forutsetter at bedriften allerede har en eller annen form for tilstedeværelse her, enten det er Facebook, LinkedIn, Twitter, Instagram eller andre varianter. Ditt rykende ferske blogginnlegg er perfekt innhold for disse kanalene, da følgerbasene deres for det meste består av personer som allerede er i målgruppen. Det er også den enkleste måten å få lesere til å dele innholdet videre med sine venner og kollegaer.

Avhengig av størrelse på følgerbasen, hvor relevante følgerne er og størrelsen på markedsbudsjettene, kan dere også vurdere å gjøre en betalt promotering av blogginnleggene til sosiale medier. Hvordan best lykkes med det skal vi ta for oss i et eget blogginnlegg på et senere tidspunkt.

B2B-byrået Iteo har funnet sin nye leder i egne rekker. Janicke Leiren tok over ansvaret for selskapet fra 1. januar 2023.

Leiren startet i Iteo i 2016 som prosjektleder og har siden utmerket seg som byråleder, teamleder og ansvarlig for Dell Technologies som er selskapets største kunde. Hun har over 20 års erfaring fra mediebransjen, deriblant for ulike redaksjonelle satsninger i Egmont.

Tidligere leder og gründer Andreas Thue har selv ønsket denne endringen for å kunne jobbe mer med fag, kreativitet og kunder. Han blir nå kreativ leder og skal jobbe som seniorrådgiver.

– Janicke har selv bedt om ansvaret, og det var riktig å gi det til henne. Hun nyter stor respekt blant ansatte, partnere og kunder og har de riktige kvalitetene og egenskapene for at Iteo skal forbli stedet der ansatte, partnere og kunder ønsker å være. Janicke som leder er det helt riktige valget for å lede Iteo inn i fremtiden, og nyheten har blitt svært godt mottatt internt, sier Andreas Thue.

Iteo ble etablert i 2011. Selskapet omsatte for rundt 50 millioner kroner i 2022 og har 26 ansatte.

Offensive planer

Iteo sin strategi innebærer å være fremst på markedskommunikasjon for bedrifter som selger til bedrifter. Ønsket er å vokse til 45 ansatte innen 2026.

– Vi skal beholde posisjonen som Norges hyggeligste byrå og være kjent for å ha det beste fagmiljøet på B2B-markedskommunikasjon. Jeg er glad for tilliten fra styret og de ansatte og jeg gleder meg til å levere på selskapets ambisiøse strategi, sier Leiren.

Leirens viktigste mål er å sikre at Iteos rådgivere får enda bedre forutsetninger til å utvikle seg faglig.

– Vi har skapt en modell der B2B-bedrifter kan løse alle sine behov knyttet til markedskommunikasjon i ett og samme byrå. Det skaper spennende muligheter, men stiller også store krav til at våre ansatte hele tiden utvikler nye ferdigheter. Vi skal derfor være best på å lære oss nye ting slik at vi holder oss i forkant av kravene som stilles og endringene i markedet, sier hun.

Samtidig har Iteo forfremmet to seniorrådgivere til teamledere. Begge startet i selskapet 1. september 2022. Madeleine Vehre Navekvien gjorde comeback i Iteo etter noen år i andre organisasjoner, mens Alexander Wie Flaa kom fra stillingen som kommunikasjonssjef i KPMG.

Auntie. Våre nye finske venner har satt mental helse på arbeidsplassen behørig på kartet. Her har vi gjort en større lansering der vi blant annet samlet HR-ledere fra mange av landets største virksomheter. Det er ikke vanskelig å stille seg bak budskapet om at glade ansatte gir en mer produktiv bedrift. 

Breial. Utspillet om å riste Try ned fra førsteplassen i Byråprofil var kanskje ikke realistisk, men det var gøy å være frempå – og noen vil sikkert mene at det var på sin plass at vi ble jekket noe ned. Om ikke annet var vår artikkel den mest leste betalte innholdsartikkelen på Kampanje på to år, og vi fikk masse gratisreklame da Kampanje lagde skrytecase på markedsføringen vår.  

Nedturen var også der da vi ikke vant Byråprofil igjen, men det var heller ikke vanskelig å unne våre venner i Schibsted Partnerstudio seieren. Vi vant riktignok nachspielet, og neste år skal vi ta dem 😊 

Construction City, Drammen Helsepark, Økern Portal, Tollgaarden, og mange flere. Vi jobber med noen av de største næringsbygg-prosjektene i Norge med budskap, innhold og smart målrettet kommunikasjon. Vi fryder oss over spennet i det å jobbe med både de mest innovative og samfunnsendrende byggeprosjektene, til byggene som ser sin viktige rolle i nærmiljøet, og til der viktige landemerker løftes tilbake til sin fordums glans.

Den modige markedssjefen er vår nye merkevareplattform, og den har allerede bevist hvorfor det er viktig å gjøre seg tidlig kjent overfor bedriftene vi ønsker å jobbe med i fremtiden. Kampanjen har satt i gang debatter og skapt mye positiv oppmerksomhet, og vi ser fra våre egne systemer at den lykkes med å skape interesse blant mennesker og merkevarer vi ikke tidligere har jobbet for og med.  

ESSVE. For en gjeng. For en fantastisk flott kunde, og så gøy å få jobbe kreativt sammen med dem. Her skjer det masse spennende fremover, og samarbeidet viser hvorfor det er så viktig med god kjemi mellom byrå og kunde.  

Føkk gating. Hvis du har bra budskap å dele med verden, hvorfor i huleste huttiheita skal du hindre nye interessenter å bli kjent med deg? Budskapet vårt er enkelt, og vi håper de skjer endringer i praksis i hele bransjen vår: Når skjemaet ødelegger merkevaren  – Iteo 

Gitte, Stein Arne, Christina, Lena, Ann-Mari, Hans-Petter, Ingvild, Kari, Alexander, Morten, Madeleine og Fredrik startet alle i Iteo i 2022. Mange dyktige fageksperter som tilfører oss helt nye dimensjoner. I løpet av året mistet vi også dessverre Sindre, Kurt, Tina, Elin og Guro. Av de nye er vi særlig glad for at tre tidligere høyt verdsatte kolleger gjorde comeback. Det er en ære og en sann glede.

Hubspot og datadrevet markedsføring er en stor satsing for oss, og en kritisk komponent for markedssjefer som vil lykkes inn i fremtiden.  

Innsamling av data. Det er heldigvis mye som kommer til å endres fremover med tanke på innsamling av data, og som gjør at bedrifter må bli flinkere til å bruke sine egne data fremfor å stole på usikre tredjeparts-data. Vi er en stor tilhenger av å ikke samle inn mer enn strengt tatt nødvendig, og da vi fikk en spennende kommentar på dette i en av våre sosiale medier kanaler var vi ikke sene med å kjøre debatt.  

Julebord ble det to av. Et i april og et i desember på Radisson Red ved siden av våre nye kontorer. 2021-julebordet var i flotte rammer på Lysebu, 2022-julebordet bød på blant annet karaoke – til stor glede for noen, og forargelse for andre.  

Kompetanse blir alltid først utsolgt. Konsulentene i Sicra leverer imponerende resultater, og er en kunde vi har hatt æren av å jobbe med i mange år. I 2022 leverte vi ny nettside som skapte stor stolthet, både hos kunde og internt i Iteo. 

LinkedIn. En av våre aller viktigste kanaler for å nå ut på vegne av våre kunder og for oss selv. For våre kunder gir det unik målretting og tankelederskap. For oss gir det en mulighet til å snakke med markedet på nye måter. Gjennom en satsing på organisk innhold denne høsten har vi blitt kjent med (og for) mennesker vi ikke ville møtt på andre arenaer.

Merkevarebygging. Kanskje det viktigste ordet i Iteo i 2022, og en fanesak i B2B-markedet. Skal en bedrift vokse, må den hele tiden vinne nye kunder. Skal du vinne kunder, må du huskes (top of mind) når kjøpsprosessen starter. Det handler ikke lenger om hva kundene tenker om din merkevare, det viktigste er når de gjør det. 

Nofence. Tre helsiders oppslag i papiravisen til Dagens Næringsliv er ikke hverdagskost, men så er også dette selskapet vilt spennende og utrolig inspirerende. At en av Norges mest fremgangsrike teknologiselskap er fra Batnfjorden i den flotteste delen av Norge er også en stor glede for daglig leder Andreas som har deler av slektsarven sin derifra.  

Ombruk. Sirkulære forretningsmodeller er en absolutt nødvendighet, og det blir i større grad et lovkrav. Sammen med superdesigner og venn av huset, Benjamin i Neue, utviklet vi konseptet Viteboks. Her gjør Norsirk en fantastisk viktig samfunnsinnsats for å sikre innsamling av hvitevarer slik at de kan få nytt liv i nye hjem. Den mest miljøvennlige varen er som kjent den som aldri blir produsert. 

Podkast-rommet er innredet. Dette blir moro. Vi skal leke oss selv, og vi skal produsere for våre kunder. Dette er et veldig fint format, som støtter kvalitet fremfor kvantitet. Vi fryder oss over nye dimensjoner på lyd og bilde i tjenestespekteret vårt. 

Q brukes som symbol for mange fysiske størrelser i energi, og ble også viktig da den norske tradisjonsrike produsenten (og patentholderen) av varmekabler gjorde om sin markedsledende kabel TKXP til den mer miljøriktige og lettere TQXP.  

Utfordringen med relanseringen var blant annet at den nye kabelen så helt lik ut som den gamle, og vi behøvde derfor å kreativt kommunisere de mange fordelene med endringen. Dette ble en større kampanje der vi sammen med videopartner Red Ant fikk klekket ut denne snedige filmen Nexans – TQXP – den nye varmekabelen fra Nexans.

Refleksjon og læringsutbytte har vært viktige stikkord i et av høstens store prosjekter: emneansvarlige i Digitale verktøy og kanaler ved Kristiania. Med Gitte i spissen har vi forelest innen bredden av hva som kreves for å lykkes med god strategisk og operativ markedskommunikasjon. Ekstra hyggelig var det å få så mange gode tilbakemeldinger fra studentene på jobben vi gjorde.  

STI Norway. Et hyggelig gjensyn på kundelisten, og et selskap vi har jobbet mye med tidligere da de var kjent som Euro Business School. Her jobber vi tett sammen med kunden på spennende lanseringer som kommer. Vi er også begeistret for innsikten de deler i en fersk rapport som tar tempen på tilstanden hos norske selgere, og som også forteller oss at inbound er ingen magisk trylleformel. Det må fortsatt sverges til tradisjonell merkevarebygging, og dyktige selgere som bistår og gir råd i en form som kundene foretrekker.  

Triumfen var komplett da Janicke og vårt Dell-team fylte Oslo Spektrum på årets viktigste event for verdens største IT-selskap. Det er en ære og en glede å få lov til å jobbe så mye og så tett sammen med så mange flinke folk hos oppdragsgiver, og dette arrangementet var høstens største oppdrag for Iteo.  

Ullensaker kommune-kampanjen vi gjorde for Innofactor har resultatmessig vært noe av det beste vi har oppnådd noensinne. Avkastningen på investeringene er på veldig mange tusen prosent, og selskapet har levert et knakende godt år, med en salgspipeline som strekker seg langt inn i det neste.  

Vise: 1. april lanserte vi annonseplattformen Vise nasjonalt, der vi utviklet både navn og bisto med innhold og den digitale markedsstrategien. Vise er svært viktig for å bidra til at at større deler av det norske annonsemarkedet tilfaller redaktørstyrte medier som lokalavisene, og for å sikre bedre vilkår til den norske journalistikken. Vi applauderer alle tiltak som gjør det lettere for norske virksomheter å gjøre seg mindre avhengig at de store internasjonale annonseplattformene.

WOW. Iteo har fått en av verdens mest kjente merkevarer på kundelisten, og vi gleder oss enormt til å røpe hvem det er snakk om. Fordi de skal lansere noe, kan vi ennå ikke røpe hvem det er snakk om.  

Xledger fosser frem kommersielt og viser at merkevarebygging og det å stå i posisjonene lønner seg. Selskapet har oppnådd mye med merkevareplattformen «Moderne CFO», og vi håper å bli Norges best driftede byrå etter å ha byttet ERP til Xledger.  

Yr er en av mange funksjoner som er koblet opp til en smart tjeneste som Guard Automation har for oppvarming av kunstgressbaner. Løsningen har spart fotballklubbene for store summer i en tid strømregningene har skutt i været. Mange klubber har i 2022 investert i denne strømstyringsløsningen etter at vi blant annet fortalte om erfaringene fra Grenland.  

Z-generasjonen er konstruktivt krevende, og det skal vi arbeidsgivere være glade for. Vi går mot en tid der mange setter det gode formålet over lønnsomhet, og for å øke produktivitet og fleksibilitet må det investeres i de beste skyløsningene og i opplæring. Dette tema satte vår gode kunde Salesforce på agendaen i Aftenposten i høst.

Æresmedlem nummer tre. Trist, men utrolig gøy for Tina med en spennende ny retning i karrieren:  Æresmedlem nummer 3 – Iteo.

Økern Portal, endelig fikk vi flytte inn og vi følte oss hjemme fra første stund. Vi har Nord-Europas feteste grønne tak, et rikt serveringstilbud, og er nå stolte når vi får gjester på besøk.  Vi er også heldige og fikk æren av å hjelpe de flotte folka i 4Service å skape tilbudet Under Taket.

År, og hele 50 av dem. Simen, en av de med lengst fartstid i selskapet. En mann med gode verdier og stor omsorg for andre. Verneombudet vårt. Villmannen på ski og sykkel. Grinebiteren når andre har quiz og karaoke. Vi er heldig som har deg hos oss, Simen.