Stikkord: PR

Tradisjonell PR har kommet i skyggen av innholdsmarkedsføring. PR kan imidlertid dra stor nytte av arbeidet du gjør med innholdsmarkedsføringen.
Ved å ha både content marketing- og PR-hoder i samme team, kan vi sørge for at arbeidet med innholdsmarkedsføring får enda større rekkevidde.
Når jeg snakker om PR i denne sammenhengen, tenker jeg i hovedsak på medierelasjoner. Selv om PR-faget i prinsippet favner all kommunikasjon med alle målgruppene dine. Det er nemlig ingen grunn til å glemme mediene.
En ny undersøkelse fra Hubspot viser at B2B-kunder ser like mye til presseinnhold som til leverandør-innhold (bloggposter osv.) når de skal ta kjøpsbeslutninger. «Word of mouth» har størst betydning, fulgt av kundereferanser. På delt tredjeplass kommer medieartikler og leverandørenes eget innhold.
Dette forteller at du bør satse på disse tilnærmingene for å overbevise kunden om å velge deg:
- Lever kvalitet og bygg gode kunderelasjoner i alle oppdrag, slik at de ønsker å anbefale deg videre. Kundene stoler aller mest på de anbefalingene andre gir.
- Jobb videre med godt innhold, og la PR gå hånd i hånd med innholdsmarkedsføring.
«Driver dere med PR?»
Om du har gått i fella å glemme media som en del av miksen for å nå markedet, er du ikke alene. Til og med i Iteo, som er grunnlagt av et PR-hode, har gått i den fella. Vi fikk en liten oppvekker da en av kundene våre spurte: «Driver dere med PR også?». Ja, det gjør vi. Selvfølgelig.
Ved å ha flere tanker i hodet samtidig, og ved å ha både content marketing- og PR-hoder i samme team, kan vi sørge for at arbeidet med innholdsmarkedsføring får enda større rekkevidde. Vi jobber på denne måten med de fleste av kundene våre, selv om vi fortsatt har noen som fokuserer kun på PR eller kun på innholdsmarkedsføring/inbound.

218 unike artikler om strømgigant
Hos Iteo har vi team som består av ulik markedsføringskompetanse. Målet er at PR alltid skal være en del av miksen.
Innholdsmarkedsføring og PR hånd i hånd
Jobber dere med innholdsmarkedsføring, jobber dere med å finne de gode historiene som resonnerer mot målgruppene eller personas-ene som dere (forhåpentligvis) har definert. De overordnede kommunikasjonsmålene er som regel de samme både for innholdsmarkedsføring og PR, og arbeid for å finne gode historier som media kan ha interesse for, fungerer i prinsippet helt likt. Ved å sikre at de som jobber med innhold har tanke for hvilke historier som også kan være av interesse for journalister og deres lesere, kan historiefortellingen dere jobber med for å sikre god innholdsmarkedsføring nå enda lenger. Derfor er det så viktig at markedsføring og PR ikke jobber i ulike siloer.
Hos Iteo har vi team som består av ulik markedsføringskompetanse. Målet er at PR alltid skal være en del av miksen. Selv om det fortsatt er enklere å måle konkrete leads, resultater og ROI på innholdsmarkedsføringen, ser vi at kundene fortsatt får leads fra god medieomtale. Kanalen er fortsatt for verdifull til å overse.
Oppfordringen er enkel og grei: Ikke glem pressen
Du sitter garantert på historier og vinklinger som fortjener presseomtale. Bruk hodet og kreativiteten, tenk alltid målgruppe og gjenbruk godt innhold. Så når du lenger.

Vi er inne i årets store fotballfest, og mange lengter nok mot Kontraskjæret og en kald pils i det de tidligste kampene spilles i Frankrike. Vi mikser jobb og hobby, og ser hva kommunikasjonsfolk kan lære av EM 2016.
Hvis man ikke planlegger godt nok, eller er forberedt på negative reaksjoner, så kan det rett og slett gå skikkelig galt.
Gode forberedelser
EM-starten har ikke vært en dans på roser for de franske arrangørene. Begrepet ”hooligan” er igjen høyaktuelt i mediene, og spesielt russiske fotballsupportere har gjort sitt for å ødelegge en ellers fantastisk folkefest.
Med litt godvilje kan det trekkes paralleller til ambisiøse kommunikasjonskampanjer i vår lille bransje. Hvis man ikke planlegger godt nok, eller er forberedt på negative reaksjoner, så kan det rett og slett gå skikkelig galt. Det kan være greit å minne seg selv på følgende i blant: Selv om din kunde elsker produktet, du (som en god rådgiver) elsker produktet, og det dere pusher er faktisk en skikkelig bra nyhet, så vil ikke alle mottakere være like entusiastiske. Noen blir provosert av alt som kan falle i kategorien reklame og markedsføring, og det er vel fortsatt en del skepsis og negative assosiasjoner knyttet til begrepet PR i Norge.
Dette er spesielt viktig å vite for kampanjer som tar i bruk sosiale medier, hvor hooligans – eller nettroll – har ødelagt en rekke ambisiøse markedsføringskampanjer tidligere. Bare spør McDonald’s.

Ikke vær en dårlig taper
Island sjarmerte mange fotballhjerter da de valset over all motstand og kvalifiserte seg til EM som gruppevinner. Den lille øynasjonen med færre innbyggere en Oslo har mot alle odds ikke bare kommet seg til Frankrike, men tok også et sterkt poeng mot selveste Portugal, med verdens nest beste spiller på motstanderlaget.
Etter det høyst fortjente poenget mot Cristiano Ronaldo & co, sutret sistnevnte som en liten unge som ikke hadde fått iskrem i den portugisiske sommersola. Han nektet å ta islendingene i hånda etter kampen, og klaget ytterligere til media.
Dette er selvfølgelig ikke et sjarmerende trekk, heller ikke noe som vinner han flere supportere. Tvert i mot, det er blitt skrevet kronikker, artikler og en rekke innlegg om den barnslige oppførselen. På Facebook blir Real Madrid-spilleren hånet av utallige personer, og kommentarfeltet hans har definitivt sett lysere dager.
Merkevarer, pass dere. Terskelen for en offentlig skittentøysvask i mediene og sosiale medier er lav, og smålig oppførsel slår som regel tilbake på avsender. Hvis det kommer klager på produktet deres, vær saklig, respektfull og høflig. Ta bekymringene til kundene på alvor og for all del, ikke sutre eller vær spydig mot underdogs slik som deres egne kunder – dere vil ikke komme godt ut av det. Island (kunden) vil alltid ha lettere for å få medias sympati enn Portugal og Cristiano Ronaldo (merkevaren).
Hvis dere ennå ikke har fått med dere tidenes implosjon i sosiale medier, kos dere med dette skrekkeksemplet fra Amy’s Baking Company.


10 grunner til at du trenger en digital strategi
Folk vil alltid ha kontroversielle meninger, og nordlendinger vil alltid banne – bare pass på at det ikke går utover arbeidsgiveren din.
Pass på språkbruken
Et litt mer uskyldig eksempel fra årets EM kommer fra Norge og NRK. Programleder Carina Olset presterte å banne i beste sendetid da statskanalen surret med en overgang. Olset trodde nok at mikrofonen var avslått i det hun brølte ut en lattermild ”Faen!”, som selvfølgelig mediene plukket opp.
Det kan være en fin påminnelse om at alle som snakker på vegne av merkevarer må holde tunga rett i munnen når de veksler mellom private profiler og kundekontoer i sosiale medier. Det kan raskt skje at du glemmer å logge ut av Twitter-kontoen til en kunde etter arbeidsdagen er over, eller at du kommenterer som en kunde på Facebook ved en glipp. Som regel er konsekvensen ganske uskyldig, men i blant er det bare trist – som da amerikanske KitchenAid twitret om Obamas døde bestemor.
Lærdom? Folk vil alltid ha kontroversielle meninger, og nordlendinger vil alltid banne – bare pass på at det ikke går utover arbeidsgiveren din. Hvis du leser dette som kritikk mot Olset, som gjør en fantastisk jobb i NRKs EM-studio, så les samme avsnitt på nytt med litt mer glimt i øyet.

Hvis noe ikke fungerer, fiks det
England har sett ut som England ofte ser ut i fotballmesterskap – haltende, nestenhelter som alltid svikter – i hvert fall i 135 minutter av totalt 180 spilte. For etter en skuffende 1-1 mot Russland og 0-1 til pause mot ”lillebror” Wales, tok EMs eldste manager grep, satte inn to raketter på topp, og etter en dramatisk omgang klarte løvene fra England og snu tap til seier.
Mange mente at nettopp Englands manager, Roy Hodgson, ville bli deres bane på grunn av manglende vilje til å satse offensivt, og hans tendens til å bytte for lite, for sent. Når Hodgson gjorde byttene i pausen av Wales-kampen, så fikk de betalt i form av et sikret avansement videre fra gruppespillet, og ny giv i englandleiren.
Så hva kan merkevarer lære av denne kampen? Jo, nemlig at man må hele tiden vurdere arbeid i sanntid, og korrigere hvis man ser at noe ikke fungerer. Dette gjøres hele tiden på digital markedsføringsfront, med A- og B-tester, liverapporter fra betalte plasseringer og analyser. Det er gjerne litt vanskeligere å gå like analytisk til verks med en kampanje som skal skape fortjent oppmerksomhet uten masse pengebruk til å sikre deltakelse, men det er fortsatt viktig å være på tærne – går det dårlig, så fiks det.
Kanskje du må kaste deg rundt og endre litt på en konkurranse som allerede er gått ut til offentligheten, kanskje må du endre innholdet helt for å klare å engasjere målgruppen. Det er bedre å ha en humpete start med en vellykket slutt, enn å ha en mislykket kampanje fra A til Å.
Rådgivere betales for å være nettopp det; rådgivere. Kundene ønsker en rådgiver som gjør mer enn å ta ordre og utfører mekaniske operasjoner ”fordi det var det vi ble enige om”. Slike personer vil alltid ende opp på det tapende laget, fordi de ikke evner å gjøre de byttene som skal til for å snu kampen.
—
For mer EM-stoff anbefaler jeg FC EMs ”Roy Reiser”-spalte. God sommer, og heia England!

Landets beste byrå er kåret. I følge Dagens Næringsliv er Iteo nest best i Norge på kundetilfredshet blant kommunikasjonsbyråene.
Gull til Trigger, sølv til Iteo
Dagens Næringsliv og det svenske analysebyrået Regi har videreført en innarbeidet tradisjon fra Sverige der kommunikasjonskjøpere intervjues rundt aspekter som måler kundetilfredshet. Dette er da i våre øyne den viktigste kåringen, fordi det er våre kunder som er dommere og jury. Ti av våre lojale kunder har blitt intervjuet i en nettundersøkelse, og enkelte på telefon.
Trigger vinner nær sagt som vanlig prisen for beste byrå. Det er fullt fortjent og gledelig at dette kreative fagmiljøet som raust deler på kunnskap og innsikt tar hjem denne prisen (også). At vi er nær like gode som dem er noe vi er svært stolte av. At WergelandApenes tar bronsen er vel så hyggelig med tanke på at en av de fire første i Iteo, Joakim Frenning Larsen, er en av partnerne.
Fokus på ansatt- og kundetilfredshet
For fem år siden var fire personer samlet i Østensjøveien 36 i Oslo en lørdag formiddag. Hensikten var å skape kommunikasjonsbransjens beste arbeidsplass. Evnen til å tiltrekke seg de beste konsulentene skulle føre til at vi vant de beste kundene. Happy staff fører til lojale kunder. Fornøyde partnere/oppdragsgivere blir lengre. Derfor skal gode leveranser være rettesnoren som gir oss lønnsomhet. Fem år senere er tre av oss fortsatt i Iteo, en har flyttet videre. Felles for alle fire er at vi planlagte noe som senere beviselig ble veldig bra. Troen på at lojalitet og engasjerte rådgivere skulle føre til de mest tilfredse kundene. Dette i form av stedet der alle vil være: Ansatte, kunder og partnere.
Lojalitet og engasjement
Denne nyheten er enorm for oss. Vi kan ikke få en større heder, og jeg kjenner instinktivt at det mest naturlige er å rette en særlig takk til Tina og Brit Ingvild. Disse har ofret enormt med tid, krefter og av sine fremragende evner/ferdigheter for å skape det byrået vi har i dag. De har skapt fundamentet som har gjort at vi har klart å tiltrekke oss noen av landets flinkeste eksperter på digital markedskommunikasjon. Arbeidsstokken teller nå 15, og vi er det fremste og tydeligste byrået på digitalisering og kostnadseffektiv markedskommunikasjon.
Vi skal dele begrunnelsene
Snart mottar vi innsikten som forteller oss hvorfor vi gjorde det såpass skarpt. Denne skal vi bruke til å bli enda bedre, slik at vi neste år tar øverste plass på pallen. Vi skal forbedre oss, og endring og forbedring vil alltid være normen vår. Vi skal jobbe enda hardere for å få enda mer fornøyde kunder, og skal heller ikke være redde for å dele innsikt om hvordan vi skal bli enda bedre på kundetilfredshet.
Denne prisen går nok inn blant toppen av våre priser den siste tiden. Vi har vunnet innovasjonspris under EMEA SABRE Awards 2016 og vi var nominert til årets Nordiske byrå i samme konkurranse i det som grunnleggeren av SABRE Awards, Paul Holmes definerte som «the most competitive region in EMEA». Det er vi også stolte over. Vi skal ikke la dette gå til hodet på oss, men fortsette å har fokus på kundetilfredshet gjennom å skape fornøyde kunder og gjøre jobber som skaper gode resultater for dem.
Vi takker våre hyggelige kunder som tror på oss, og som bruker av sin dyrebare tid for å rangere våre kvaliteter. Vi er ydmyke. Vi er stolte. Vi lover å bli enda bedre gjennom å levere flere gode resultater til våre kunder. Tusen takk.

I disse dager setter hundrevis av kommende kommunikatører seg på skolebenken. Her gir vi deg noen tips til hvordan du får drømmejobben når skolegangen er unnagjort.
Har du et A- eller B-snitt er det selvfølgelig hyggelig, men det gir deg ikke automatisk en lavere kølapp enn C-studentene.
Det er et klassisk studentdilemma som strekker seg langt forbi den relativt smale norske kommunikasjonsbransjen: Hvordan skal du vekte dyrebar tid – kombinert med dårlig økonomi – for å gi deg selv et best mulig utgangspunkt til å komme inn i arbeidslivet?
Den faktiske skolegangen må selvfølgelig få sin del av kakediagrammet, hvis ikke ender du opp med å måtte ta opp fag det året dine medstudenter får deres første jobb.
Men hva så med relevant erfaring? Internship eller praktikantarbeid, deltidsjobbing (fortrinnsvis med en viss bransjefaglig forankring) og nettverking. For ikke å snakke om at du må få tid til å leve oppi denne boblen som utgjør en stressende avslutning på 3 til 5 års høyere utdanning.
La oss bryte ned de forskjellige ingrediensene og se på hva du må ha for å sikre drømmejobben, og hva som er fint å ha.

Må ha
Fullført grad
På denne listen vil du ikke finne noe du ikke har hørt hundre ganger før fra forventningsfulle foreldre, klasseforstandere og velmenende omkrets: Du må ha graden i boks. Bachelor-, master-, you name it. Du må kunne vise arbeidsgiveren at du har gått inn for noe, jobbet for det og fullført det. Har du et A- eller B-snitt er det selvfølgelig hyggelig, men det gir deg ikke automatisk en lavere kølapp enn C-studentene, dersom de har andre aktiviteter å vise til, noe vi kommer tilbake til.
Og før vi går videre, husk det er alltid unntak. Ta vår siste rekruttering som et perfekt eksempel: Vi ansatte Emil nesten rett ut av videregående skole. Her så vi en person som hadde noe spesielt, hadde opparbeidet seg en unik kompetanse på egenhånd og var moden og selvdrevet. På tross av sin unge alder var det ikke noe tvil om at dette var en person vi ville satse på.
Men for å lede oss tilbake på riktig spor: Selv ved Emils tilfelle kan vi garantere at det var en viktig faktor at han hadde fullført VGS-utdannelsen, og med ekstremt gode akademiske resultater som en bonus.
Så ja, du må nesten ha en fullført grad for å få innpass – så får det heller være en variabel fra person til person hva slags grad man faktisk snakker om.
Gode holdninger
Dette er ikke noe du utvikler på biblioteket, og således kanskje noe mange ikke tenker på å vise fram i intervjuene. Men det er helt essensielt at du ikke fremstår som en robot når du møter potensielle kolleger. En ting er å vise til karakterer og attester på et papir, men det får deg kun inn døren. Når du er på innsiden er dette glemt.
Le, smil, lag grimaser og vær folkelig. Tør å bryte ut av den veldig norske komfortsonen som egentlig kun resulterer i stiv nakke og sjenerthet, og sørg for at arbeidsgiver føler de blir kjent med deg – ikke jobbsøker nummer 17.
Ikke henvis til referanser for å få fram at du har gode holdninger, bevis det gjennom samtalen at du er en person som både faglig og sosialt matcher bedriften.
Motivasjon
Tabben ved å snakke om et så bredt tema som holdninger er at det er vanskelig å definere andre egenskaper som ikke kan gå under samme kategori. Men la oss gjøre et forsøk. Innimellom dine akademiske resultater og gode sosiale egenskaper på intervjuene er det en ting som er lett å glemme, og lett for arbeidsgiver å skue: Er kandidaten motivert for å jobbe for oss, eller vil han bare jobbe?
Motivasjonen din for å komme ut i arbeidslivet gjenspeiles selvfølgelig av alt du har gjort fram til det punktet du hilser på arbeidsgiver: Karakterer, relevant arbeid ved siden av skolegangen og studentverv er alle gode indikatorer for om søkeren er motivert for å ta steget fra studieliv til arbeidsliv. Men heller ikke dette sier nødvendigvis noe om motivasjonen din for akkurat den arbeidsplassen.
En måte å konkretisere dette foreløpig vage tipset, er å bruke den ekstra tiden det tar å lage skreddersydde CV-er og søknadstekster. Hvis du ønsker å nå ut til en hvilken som helst ettertraktet bedrift, kan du banne på at de avslører søknaden din dersom du bare har trykket Ctrl+F og erstattet arbeidsgiver 1 med arbeidsgiver 2. Dette er noe vår egen partner og rekrutteringsansvarlig Tina kan attestere for, da Iteo mottok over 250 søknader på stillingen vi utlyste i 2014.
I tillegg til å vise motivasjonen din for akkurat den arbeidsplassen gjennom søknadspapirene dine, er det andre måter du kan bevise din interesse på når dere møtes. Les deg opp på bedriften i forkant, sørg for å vite hva de gjør, hvilke kunder og bransjer de jobber med og historikken til selskapet. Ikke bare viser det at du har lagt inn den ekstra innsatsen for å lære om bedriften, men kunnskapen du bygger gjør også at du i større grad kan skreddersy svar som vil gi deg bonuspoeng i intervjuet.

De superhyggelige rådgiverne vi søkte etter er på plass!
Fint å ha
Erfaring
Grunnen til at vi plasserer dette punktet under Fint å ha er at rett og slett ikke alle har mulighet til å få relevant erfaring ved siden av skolegangen. Det er mange om beinet til de praktikant- eller deltidsjobbene som finnes i dag, og med dagens leiepriser og blir mange nødt til å bruke fritiden sin på en deltidsjobb i stedet for frivillig arbeid.
Er du likevel heldig nok, og energisk nok, til å drive med noe på siden som er relevant for din fremtidige jobb, så kudos til deg. Ikke bare gir det arbeidsgiver en trygghet i at denne «jyplingen» har en anelse om hva han eller hun går til, men det gjør at du raskere kan settes i arbeid og prestere. Rekruttering og opplæring er svindyrt, så hvis man kan kutte deler av denne posten, så er det bra for alle parter.
Flaks
Virkelig? Hvordan kan jeg påvirke min egen flaks i en rekrutteringsprosess, tenker du sikkert nå. Og du har et poeng. Men du kan være med å skape din egen flaks gjennom handlingene dine i tiden før du sender ut søknader.
Kanskje du følger potensielle arbeidsgivere på Facebook, og ser at en bedrift har åpen dag. Du drar, selv om du stresser over den kommende eksamen som nærmer seg med stormskritt. Og – kanskje du møter noen nye fjes, får inn noen ord med en person som senere vil vurdere akkurat din søknad opp mot titalls andre, og denne personen husker deg. Slike initiativ kan gi deg den flaksen du trenger. Og du kommer til å trenge litt flaks!
TL;DR
En rekke forhold må klaffe for at du faktisk skal få jobben du drømmer om etter skolegangen. Husk at du kan være med å påvirke mange av variablene, og du kan styrke sjansene dine dersom du starter tidlig nok og jobber systematisk nok ut mot bransjen.
Vi ser alltid etter flinke folk til å bli en del av et av landets beste arbeidsmiljøer. Hvis du tror du har det som skal til for å jobbe hos oss, utfordrer vi deg til å sende en mail til tina@iteo.no, så kan vi ta en uforpliktende prat!
Og lykke til med studiene!

Selv om Iteo tilbyr helheten innen markedskommunikasjon må nisjene styrkes og spesialistene dyrkes. Her er våre forsetter for 2016.
– I 2016 ønsker jeg å fokusere enda mer på internkommunikasjon. I praksis vil dette si at jeg kan ta en større rådgivende rolle for mine kunder, der jeg hjelper dem med å tilpasse seg en ny og mer krevende medie- og markedssituasjon.
Alle kan bli bedre på noe, alltid. Man stagnerer om man ikke har mål, ambisjoner og gode intensjoner. Vi i Iteo føler at vi er flinke, men innser at vi alltid kan bli dyktigere, smartere, modigere, mer kunnskapsrike eller eventyrlystne. Veien til suksess i fremtidens arbeidsliv er omstillingsevne og fornying. Gode, gjennomførbare ideer blir gull verdt. Innovasjonssamfunnet krever noen som tør å tråkke opp nye spor, og at det deles kunnskap om de beste stiene.
Iteo ønsker alltid å ha den beste balansen mellom robuste leveranser man kan stole på, og rådgivere som er kreative og uredde for endring. Vi har derfor bedt hver enkelt om å summere opp sine ønsker og mål for fremtiden, og dele den med kunder og venner av huset. Selv om oppsummeringen ikke må ses som personlige utviklingsplaner, gir det noen korte smakebiter på hva den enkelte ønsker i året som kommer.
Madeleine Vehre Navekvien: Bedre på internkommunikasjon
I 2016 ønsker jeg å fokusere enda mer på internkommunikasjon. I praksis vil dette si at jeg kan ta en større rådgivende rolle for mine kunder, der jeg hjelper dem med å tilpasse seg en ny og mer krevende medie- og markedssituasjon. Slikt sett vil jeg bistå mine kunder på en enda smartere måte med å ta steget mot en bedre kommunikasjon som de også har eierskap for internt i organisasjonen.
Andreas Nygaard: Design som støtter strategi og mål
Jeg tror at man i 2016 vil se at design løftes enda høyere opp i lederes bevissthet som et kritisk virkemiddel for at virksomheten oppnår sine strategiske mål. I en tid der man må overbevise kundene på nye måter og i flere kanaler er det visuelle uttrykket avgjørende. Iteos kompetanse på innholdsmarkedsføring sammen med redaksjonell design gir en spennende kombinasjon for modige markedsførere, og design gir konkurransefortrinn for de som våger å tenke nytt.
Janne Zink: Flere spennende samtaler med nye kunder
Jobber i dag hovedsakelig med interne prosesser, men jubler høyt hver gang jeg har tid til å være med å bidra mot kundene. Jeg føler at jeg er i mitt ess når jeg kan bidra på gjennomføringen av events og konferanser. Dette har jeg mange års erfaring med og finner det umåtelig interessant å gjøre research for at alt skal bli så bra og spesielt/spektakulært som overhodet mulig. Med bakgrunn som KAM tar jeg gjerne også en telefon til eventuelt nye kunder for å høre hvorvidt vi på noen som helst måte kan komme med gode innspill.
Jon Arvid Ludviksen: Verktøy for digitalisering
I 2016 ønsker jeg å bli bedre på å planlegge, utnytte og effektivisere tiden min. Sammen med resten av Iteo Digital skal jeg finne, eller skape, verktøyene, metodene og systemene vi trenger for å få dette til på beste måte. Kundene vil oppleve økt gjennomføringskraft i både små og store utviklingsprosjekter. Jeg har også lyst til å i enda større grad bli utfordret på nye verktøy som digitaliserer kundenes forretningsprosesser.
Lisbeth Nordvik: Stole mer på egen magefølelse
Jeg skal bruke 2016 til å utvikle meg enda mer som rådgiver. I det legger jeg at jeg skal kjenne ekstra på min egen selvtillit og magefølelse. Jeg skal gi de beste rådene til kundene mine, og ikke være redd for å stå imot og stole på det jeg mener gir kundene mine best resultat.

2015 fra A til Å
– Kundereisen, eller beslutningsprosessen om du vil, har endret seg radikalt. Kundene har blitt digitale og da må selskapene som selger også bli det.
Janicke Leiren: Raskere og bedre i mål
Som den første dedikerte prosjektlederen i Iteo ønsker jeg å sette rutinene som gjør at vi jobber mer effektivt, finner og utvikler nye verktøy som gjør at vi kan jobbe smartere og sikre at kommunikasjonen mot kundene flyter på beste måte. Jeg ønsker også å bli utfordret på å finne en måte å lede prosjekter på som tar innover seg at man i dag må levere mer for mindre i alle markedsføringsflater.
Fredrik Olimb: Fra rådgiver til kundeansvarlig
I 2016 ønsker jeg å ta større eierskap til kundeforholdet. Det betyr at jeg må gå fra å være en ordremottaker til å bli en som kan påvirke kundens kommunikasjonsaktiviteter på et høyere strategisk nivå – og før det iverksettes. På denne måten kan jeg både gjennomføre eksterne aktiviteter på en god måte, men også sørge for at aktivitetene som gjennomføres er de korrekte med hensyn til kundens posisjon og ønsket posisjon i markedet.
Erik Eskedal: Strategisk markedskommunikasjon for den nye kundereisen
Kundereisen, eller beslutningsprosessen om du vil, har endret seg radikalt. Kundene har blitt digitale og da må selskapene som selger også bli det. Alt for mange bedrifter tror at kundereisen er over når salget er gjennomført, det er da det begynner. Kundereisen består av mange kontaktpunkter, såkalte mikroøyeblikk og i disse mikroøyeblikkene må kommunikasjonen være konstant. I 2016 ønsker jeg å jobbe sammen med våre kunder med å identifisere de beste strategiene for å møte kundens forventinger i alle mikroøyeblikkene gjennom hele kundereisen. Skal man skal skape gode opplevelser krever det rett metode, kommunikasjon og handling.
Simen Berg: Visuell innholdsmarkedsføring
Jeg skal jobbe knallhardt for å fortsette å holde meg selv og kundene i forkant av medieutviklingen, sånn at innholdet fortløpende optimaliseres når kanaler og redaksjonelle forutsetninger endrer seg. Det handler både om kunnskap, kultur og innstilling når vi skal mestre en disruptiv verden. Når vi illustrerer faglig uangripelige og gode tekster, skal bildene eller videoen være så enestående at vi får langt mer enn vår fortjente plass i fortjente medier. Hver gang.
Tina Tharaldsen: Utvikle våre rådgivere, finne de mest spennende talentene
Jeg ønsker å bidra i større grad med strategiske råd, kreative prosesser og som en coach. Målet er å hjelpe teamet mitt utvikle seg som rådgivere og levere enda bedre resultater til våre kunder. Ved å investere mye tid på rekrutteringsprosesser skal jeg finne noen spennende, nye talent som skal styrke Iteo i tiden fremover, og ikke minst som passer inn i vårt hyggelige miljø. For teamet ønsker jeg at vi vinner flere kunder innen reiseliv og livsstil/luksusbrands, da dette er både utfordrende og interessant (og i tråd med mine personlige interesser).
Varg Aamo: Vil jobbe mer målrettet med helse og strategisk rådgivning på ledernivå
I 2016 vil jeg utforske helsesektoren i større grad. Teknologisk utvikling skyter fart over et bredt spekter av bransjer og sektorer, og særlig helserelaterte områder opplever rivende utvikling. Dette vil stille krav om en helhetlig strategisk tilnærming til markedskommunikasjon fra aktører i bransjen; dog med noen helt særegne utfordringer som jeg ønsker å bidra til å løse.
Hanne Tysnes Holm: Design som henger sammen i alle kanaler
I 2016 ønsker jeg å jobbe tett på kunder som ser forretningsverdien av design. Ved å involveres i den visuelle delen av virksomheters merkevarebygging håper jeg å bidra til at det legges bedre til rette for at design for grafisk og web spiller på lag på beste måte. I så måte er det særlig de digitale delene av markedskommunikasjon som jeg særlig vil utvikle meg på.
Brit Ingvild Holmem: Lederutvikling og helhetlig innholdsmarkedsføring
Jeg ønsker å bruke 2016 til å utvikle meg som teamleder, slik at vi sammen kan bli enda bedre rustet til å levere det beste vi kan til kundene. Ved å styre teamet på en god måte får man det beste ut av hver rådgiver og kundene skal få en enda bedre opplevelse av Iteo som byrå. I tillegg ønsker jeg å få et enda bedre grep om helhetlig, strategisk innholdsmarkedsføring, slik vi kan sørge for enda bedre resultater fra kundenes innsats her.
Andreas Thue: Kunnskap om alle flater
Mitt viktigste mål for året er å bli flinkere til å lytte. Innsikt og kunnskap blir viktig når jeg skal hjelpe kundene innføre bedre strategier og virkemidler for markedskommunikasjon. Gjennom å gjøre kundenes egne ansatte/fagfolk mer kyndig på markedsføring, håper vi å utvikle innholdet som gir den mest effektive markedsføringen på tvers av egne, fortjente og betalte kanaler. Jeg har også en særlig høy motivasjon for at Iteo skal lykkes med å vinne flere kunder innen olje og gass – gjennom vårt samarbeid med skotske Fifth Ring.

Denne uken har SABRE vært på alles lepper, dersom du jobber med PR. Som førstegangsreisende til utdelingen vil jeg presentere noen av mine inntrykk etter å ha vært vitne til ’Europamesterskapet i PR’.
Iteo var nominert sammen med GK i kategorien ”Årets nordiske byrå”, sammen med de beste byråene i resten av Norden.
Fasiten er kjent. Over hundre priser er delt ut, og Europas beste kommunikasjonsprosjekter har fått sine fortjente hyllester. Iteo har lagt noen travle måneder bak seg, og dro alle-mann-alle til London for å overvære utdelingen – og festen som fulgte.
For min del var det stor nysgjerrighet knyttet til arrangementet. Hvordan ville Norge markere seg? Hva kan vi lære av de beste kampanjene? Her er noe av det jeg lærte.
Norge er definitivt på PR-kartet
Hele 19 norske prosjekter var nominert i ulike priskategorier, i tillegg til tre byrånominasjoner fordelt på Iteo, Trigger og Geelmuyden Kiese. Trigger har de siste årene satt Norge på kartet i internasjonale kåringer, og i år var intet unntak. Byrået vant blant annet priser for ”Årets kreative byrå” og ”Best in Show” med Stopp Bryllupet-kampanjen. Det er imponerende.
Den norske PR-bransjen bet godt fra seg. I år også.
Iteo var nominert sammen med GK i kategorien ”Årets nordiske byrå”, sammen med de beste byråene i resten av Norden, en pris som våre norske bransjekolleger til slutt kunne ta med seg hjem.
Norsk dominans, her også.

SABRE inspirerer
Et fokus for vår delegasjon da vi reiste mannsterke til London og SABRE var at denne turen skulle brukes som inspirasjon til tiden fremover. Vi gledet oss over den norske suksessen og smakte på følelsen av å være diplomfinalist i konkurranse med byråer som er flere ganger vår egen størrelse.
Det er én ting å lese om norske prestasjoner i internasjonale bransjekonkurranser, men det er noe helt annet å oppleve det på nært hold. Jeg tror det skaper en sult og en faglig inspirasjon som ikke kan gjenskapes hjemme i Norge.
Tro kan flytte fjell, og inspirerte ansatte tør å tro.

Iteo med finalebidrag til European Excellence Awards
Budskapet er nøkkelen. Hvis man som prosjektleder jobber med et budskap og en kampanje som en selv lar seg engasjere av, så tror jeg at arbeidet blir bedre.
Fellestrekk for de beste kampanjene
I kategorien ”Best in Show” var fire av de fem finalistene kampanjer som fremmet samfunnsnyttige saker, prosjekter som på sin måte ville gjøre verden til et litt bedre sted. Det i seg selv er selvfølgelig ikke nok, og det ligger garantert mye hardt arbeid bak de respektive prosjektene, men det er fortsatt interessant. Bare se nærmere på disse:
Stopp Bryllupet-kampanjen ønsket å sette fokus på kampen mot barnebryllup, en utfordring Plan Norge tar svært alvorlig, og en kamp alle kan gå sammen om.
The Autocomplete Truth fra Memac Ogilvy PR var en kampanje som fremmet kvinners rettigheter gjennom å studere Googles søkemotorforslag etter setningen ”Women should…” – se filmen, det er mildt sagt oppsiktsvekkende.
Speak Out Against Domestic Violence fra All Channels Communication Group rettet søkelyset mot vold i bulgarske hjem.
Like A Girl-kampanjen til MSLGroup for Always satt søkelyset på hva det betød å gjøre en fysisk aktivitet som en jente, i et initiativ for å bedre selvtilliten til unge jenter og endre måten de ser på dem selv på.
Denne kampanjen var for øvrig et godt eksempel på hvordan du kan fremme samfunnsnyttige budskap og samtidig synliggjøre en merkevare for en konkret målgruppe.

Så hva kan vi lære av dette?
Budskapet er nøkkelen. Hvis man som prosjektleder jobber med et budskap og en kampanje som en selv lar seg engasjere av, så tror jeg at arbeidet blir bedre. Ser en på finalebidragene nevnt over, så er det ikke vanskelig å forestille seg at dette var kampanjer som engasjerte internt så vel som eksternt.
Dette vet jeg var tilfellet da mine kolleger jobbet med Strikk for Livet i fjor.
Det er riktignok ikke utelukkende non-profits og veldedige organisasjoner som kan ta eierskap til sterke budskap. Ta eksempelvis Always-kampanjen til MSLGroup: Produktet som lå til grunn spilte andrefiolin for budskapet, uten at dette var på noen måte ødeleggende.
Tvert i mot, det styrket troverdigheten i kampanjen, og ved bruk av emneknaggen #likeagirl fikk man spredt budskapet og eksponert Always på en god måte.
Hvis du vil se nærmere på finalistene og vinnerne fra årets SABRE, se her.

Det er ikke to sider av samme sak. Content marketing er mer enn dårlig skjult reklamejournalistikk. Det er kun én av kanalene innen innholdsmarkedsføring.
Vi har to hovedbudskap i denne bloggposten: Innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk ikke er det samme, og betalt innhold slår ikke beina under uavhengig, redaksjonelt innhold.
De siste dagene har vi sett flere innlegg fra journalister som føler seg truet av såkalt content marketing – viser til innlegget fra klubblederne i VG og Dagbladet i gårsdagens Aftenposten, og Anders Giæver i dagens VG, som ser reklamejournalistikk som et onde og en trussel. Reklamejournalistikk er et godt ord, men blir en for snever definisjon av innholdsmarkedsføring.
Innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk er ikke det samme
I Iteo følger vi debatten om innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk med interesse. Den er svært viktig og relevant i dagens medielandskap. Journalistene verner om sitt domene og yrkesetikken, og vi kan forstå den bekymringen. Det er helt naturlig i en slik endringsprosess. Vi har to hovedbudskap i denne bloggposten: Innholdsmarkedsføring og reklamejournalistikk ikke er det samme, og betalt innhold slår ikke beina under uavhengig, redaksjonelt innhold.
Innholdsmarkedsføring en form for markedskommunikasjon som har vært brukt i lange tider – avisinnstikk i avisene, produktark, og direktemarkedsføring i e-postform som styrer deg mot eget innhold er eksempler på dette.
Egne, fortjente og betalte kanaler
Innholdsmarkedsføring handler om å lage dele godt innhold med målgruppene. Våre kunder jobber med PR og markedsføring gjennom egne, fortjente (som sosiale medier) og betalte (reklame) kanaler . Egne kanaler er svært viktige i innholdsmarkedsføring, og kan være blogg, websider, video, kundereferanser og mye mer. Det handler om å få målgruppen til å se ditt innhold og spre det. Dette er kun mulig ved å produsere godt og relevant innhold, for folk gidder ikke konsumere og/eller dele dårlige budskap. Reklamejournalistikken er kun én av kanalene innen innholdsmarkedsføring, i dette tilfellet da en av de betalte. Det er selvsagt helt essensielt at all betalt journalistikk skal merkes tydelig med avsender. Men det betyr ikke døden for god journalistikk og redaksjonelt innhold.

B2B-suksess med innholdsmarkedsføring
De siste par årene har innholdsmarkedsføring/content marketing fått en renessanse, og er det nye «buzzet» for PR-folk og markedsførere.
Egne, fortjente og betalte kanaler
Innholdsmarkedsføring handler om å lage dele godt innhold med målgruppene. Våre kunder jobber med PR og markedsføring gjennom egne, fortjente (som sosiale medier) og betalte (reklame) kanaler . Egne kanaler er svært viktige i innholdsmarkedsføring, og kan være blogg, websider, video, kundereferanser og mye mer. Det handler om å få målgruppen til å se ditt innhold og spre det. Dette er kun mulig ved å produsere godt og relevant innhold, for folk gidder ikke konsumere og/eller dele dårlige budskap. Reklamejournalistikken er kun én av kanalene innen innholdsmarkedsføring, i dette tilfellet da en av de betalte. Det er selvsagt helt essensielt at all betalt journalistikk skal merkes tydelig med avsender. Men det betyr ikke døden for god journalistikk og redaksjonelt innhold.
Content marketing – det ”nye” buzzordet
De siste par årene har innholdsmarkedsføring/content marketing fått en renessanse, og er det nye «buzzet» for PR-folk og markedsførere. Innholdsmarkedsføringen blomstrer i et mediebilde hvor journalistene blir færre, og det er vanskeligere å få oppmerksomhet om sine PR-kampanjer i mediene. «Da gjør vi det heller selv» tenker mange – og gjør det med suksess. For journalister har ikke monopol på produksjon av godt innhold. Innholdet spres ikke kun som betalt innhold hos mediene, men også på egne websider, blogger, videokanaler, sosiale medier osv. Betalt innhold trenger ikke være en trussel for mediene. De mediehusene som legger opp gode og tydelige kanaler for å nå ut med betalt innhold vil kunne tjene penger på dette og styrke grunnlaget for drift. Bannlyser man dette vil annonsørene finne andre kanaler for å spre sitt budskap på – og inntekten er tapt.
Relevant informasjon og gravende journalistikk
Vi som kunder og forbrukere vil ha relevant informasjon på riktig tid. Vi er opplyste nok til å forstå hva som er uavhengig journalistikk og hva som er betalt innhold. Vi blir vant til å konsumere innhold på nye måter, og forstå hva som er hva. Vi siler ut tradisjonell reklame dersom det ikke er relevant for oss, men tar oss tid til relevant og godt innhold. Kritisk og gravende journalistikk går ikke av moten selv om noe innhold er produsert av kommersielle aktører. Men merk det godt, for vi vil vite hvem som står bak!

PR som merkevarebygger fungerer på både kort og lang sikt. De største gevinstene kommer langsiktig. Tro på egen magefølelse og lojalitet til budskapet er avgjørende.
Får man en anbefaling i en test på TV2 hjelper deg, eller en bra erfaringshistorie i ukebladet Hjemmet på et helseprodukt, kan oppdragsgiver lett regne hjem en stor og synlig kortsiktig gevinst – produktene renner ut av hylla.
Etter 12-13 år som kommunikasjonsrådgiver har jeg erfart hvordan gode strategier gir både korte og lange operasjonelle gevinster. Tidligere, da jeg jobbet mer forbrukerrettet, opplevde jeg flere eksempler på hvordan god omtale for produkter utløste hylleskred i butikkene. Får man en anbefaling i en test på TV2 hjelper deg, eller en bra erfaringshistorie i ukebladet Hjemmet på et helseprodukt, kan oppdragsgiver lett regne hjem en stor og synlig kortsiktig gevinst – produktene renner ut av hylla.
Tenk langsiktig og vær tro mot budskapet
Man kan oppnå de samme gevinstene B2B: Det fordrer at man må stake ut en kurs/visjon, ha det rette budskapet, engasjere målgruppens intellekt, og tørre å stå løpet i lengden. Da IBM først lanserte sin visjon om en smartere verden for noen få år tilbake var det flere som rynket på nesen, særlig i jantelovens Norge. Tanken er at IBM med fokus på nye tanker, samhandling og effektivisering og nyskapende teknologi gjør mange bekker små til en stor å. Kan man f. eks med teknologi og nye tanker sikre at bygninger bruker mindre energi, vil ikke denne smartheten bare sørge for at byggets eier/leietaker reduserer driftskostnadene, men det er også med på å redusere klimautfordringer.
IBM er tro mot dette markedsbudskapet og setter det i front. Det gir dem også muligheten til helt annerledes og mer spennende diskusjonspunkter med sine kunder. De kan snakke om en større løsning fremfor et spesifikt produkt. Dessuten setter man i gang tankeprosesser og løfter det opp på et nivå med allmenn interesse på tvers av privat og offentlig sektor.

218 unike artikler om strømgigant
PR er etter min subjektive oppfatning det beste, billigste og mest effektive verktøyet for de som skal endre holdninger.
PR som verktøy for å endre holdninger
Citrix er en av mine mest lojale kunder. Jeg har fulgt selskapet direkte og indirekte siden 2000. Kort fortalt leverer de programvare som sikrer effektiv leveranse av IT-tjenester på brukernes egne premisser. For to år siden rullet de ut et konsept (bring your own device) som gikk på at teknologien var moden for at ansatte i virksomheter kunne få IT-tjenester levert på egne premisser til den maskinen/enheten de ønsket. Dette er en klar motsats til normen der alle får det alle andre får og at nye enheter, som f. eks. iPad, ikke støttes. Dette konseptet er bra for alle parter, og sikrer gevinster som medarbeidertilfredshet, kostnadsbesparelser, bedre rutiner for IT-avdelingen, m.m.
Citrix var ganske alene om dette budskapet i det norske markedet i to år. De har investert og trodd på konseptet, fordi magefølelsen og dermed fornuften sa det var rett. Det er i utgangspunktet vanskelig materie å jobbe med siden budskapet er nytt og strider mot gjengse rutiner som har satt seg over tiår. Samtidig er det budskap som går på tvers av normen og også pirrer mottagers fantasi som gir de riktige resultatene i B2B markedsføring. Det handler ikke om å pushe produkter, men oftest om å endre holdninger slik at kundene ikke bare kjøper en pakke med spiker, men hele huset i et jafs. Til dette må man snakke til mottakers hjerte. Det er de emosjonelle budskapene som utløser beslutningen. Hodet (rasjonaliten) brukes til å forsvare hjertet.
Slik lykkes du
PR er etter min subjektive oppfatning det beste, billigste og mest effektive verktøyet for de som skal endre holdninger. Har man tro på det man står for og gjør, god magefølelse, tålmodighet, og engasjement kommer man langt. Nøkkelen ligger i å utvikle gode budskap, posisjonere seg rett og ikke minst fortelle historier som gjør at engasjement og diskusjoner oppstår. I en verden preget av allslags kanaler for dialog bør alle merkevarer legge til rette for å posisjonere seg på en måte som engasjerer og skaper debatt og spire til nye ideer. Verdens fremste virksomheter har flyttet terskelen, og kommunikatører er virksomhetens fremste verktøy for å skape liv i merkevaren.
Når man knytter markedsbudskapet tett opp til salgsapparat utløses de største gevinstene. Utfordringen er å finne budskapet som hele virksomheten lojalt samler seg bak. Om selgerne lever og ånder for budskapet vil resultatene komme i fleng.
Siste kommentarer