Mulig jeg banner i kirka, og klart overskriften er ment å provosere, men «mobile first» er ikke en designfilosofi – det er en pest med høy smittefare. Stadig krever den nye ofre, og den nyeste mutasjonen heter «mobile only». Hvis målet er sidevisninger, og målgruppen ikke eier noe større, kan du godt designe for personsøkerskjerm. Ellers er det ødeleggende.

Finn.no er skrekkeksempelet. Mobilversjonen skal visstnok overta for standardsidene. Veldig kjekt om du ser etter en gratis krakk mens du sitter på kafé, men ellers? Portalen tjener ikke stort på sidevisninger. Ikke tjener de på gratistorget heller. Finn tjener penger på rubrikkannonser, fordi annonsene fungerer. Noen betaler, andre klikker seg inn, vurderer, og kjøper.

Vil annonser fungere hvis alt lages for mobil? Sagt på en annen måte: Vil du gi millioner for et hus du kun har sett på mobilen, eller hundretusener for en bil du fant på T-banen? Selvfølgelig går folk på visninger, prøvekjører, og ringer for å spørre om en jobb, men før de gjør den innsatsen vil de undersøke selv. De vil se store bilder, vurdere informasjon, og sammenlikne muligheter.

Mobilen er til vindushandling

Mobilen gir et raskt og lett overblikk på farten, men det stopper der. Det er vindushandling. Skal man gå mer i dybden går man enten over på PC-en, eller i verste fall til et nettbrett. Det gjelder like mye om man skal se an førermiljøet i en ny bil, vurdere utsikten fra ny balkong, eller veksle mellom stillingsannonser og bedriftsnettsider.

For Finn.no ligger det sikkert en rekke gode tanker bak. Mengder av trafikkdata jeg ikke har sett. Dessuten burde de ha utmerket innsikt i bruksmønsteret til brukerne. Kanskje Finn.no ble smittet av «mobile first» ved å se seg blinde på data, men smittet ble de uansett – og det er fryktelig leit.

Folk vil nemlig ikke ha mobilskjermer. De surfer mobilt fordi de vil ha tilgjengelighet og mobilitet, ikke fordi de vil ha informasjon i en bitteliten rute. Det er tydelig på telefonene som selges: Siden 2007 er skjermarealet omtrent firedoblet. Nettbrett blir også stadig større, og på mange måter mer og mer like «ekte» bærbare PC-er. Den nyeste gigant-iPaden er et godt eksempel.

Det finnes en kur mot «mobile first»

Smarttelefonen er et fantastisk verktøy, og har åpnet opp for uante digitale muligheter. Kall det gjerne en revolusjon. Men alt til sin tid. Hvis nettsiden din er «mobile first» ignorerer du den viktigste tiden brukerne er innom, den tiden som betyr noe for dem.

Google har også fått med seg dette, og pekte allerede i fjor vinter på at «mobile first» ikke er holdbart når 90 prosent av brukerne flytter seg mellom enheter underveis i et oppgaveløp. Selv om Google bruker dette som et argument for hvordan man skal plassere annonsene sine må nødvendigvis den samme analysen være gyldig for alt innhold på nett.

Heldigvis er ikke sykdommen «mobile first» uhelbredelig. Kuren er plattformtilpasset design. Det kan være en egen mobilutgave som leverer informasjon tilpasset den kjappe, lettbeinte modusen mobilbrukerne er i. Det kan være responsive sider som krymper innholdet etter skjermstørrelsen. Måten du løser det på er mindre viktig så lenge du leverer det brukerne – alle brukerne – trenger.

Alternativt kan du blåse en lang marsj i alle som surfer på nett fra kontorer og klasserom, og heller gå løs på den neste mutasjonen av «mobile first» før den også blir trendy i visse kretser. Men la meg bare si at du får ikke meg til å kjøpe leilighet fra en «smartklokke only» nettside.

Simen Berg er årets fjerde ansettelse for Iteo. Han har jobbet for seg selv i mange år som rådgiver, fotograf og utvikler. Han har erfaring fra Burson-Marsteller, innen webdesign og nettredaktøransvar for Fri Flyt og Terrengsykkel. Han har jobbet på oppdrag for mange av landets mest kjente virksomheter, både innen privat næring og i offentlig sektor, og erfaringen spenner fra forbrukerkommunikasjon til politisk påvirkning. Før han begynte hos B/M jobbet han i kommunikasjonsavdelingen til Forskningsrådet i fire år, og han har også hatt lengre engasjementer innenfor nettdrift og digitale kanaler for Sport1 og Miljøteknologiportalen.

Kan «alt»

Simen har erfaringer fra alle sider av kommunikasjonsspekteret, og stor faglig bredde. Dette har vært med på å gi han en klar forståelse av hva som er god kommunikasjonspraksis.

– Jeg er opptatt av å lytte til det kunden sier, og sette meg best mulig inn i utfordringen. Erfaringen min gjør at jeg kan snakke samme språk som både utviklere og oppdragsgivere, noe jeg tror er nyttig for å skape det beste resultatet, forteller Berg.

Iteos kompetansestruktur med tett dialog mellom rådgivende og utviklende avdelinger var avgjørende for at Berg ville tilbake til byråbransjen.

Det gode resultatet kommer når dialogen er tett og god mellom de som produserer innhold og de som utvikler løsningene. Det er godt å komme til et så jordnært og faglig sterkt miljø, hvor kundene blir såpass lenge som de gjør. Jeg har veldig sansen for å bli en del av en gjeng som ta seg av hele leveransen, fra det rådgivende til det digitale, sier han.

Erik Eskedal er strålende fornøyd med å få en ny, erfaren lagspiller.

– Med Simen på laget har vi nå styrket oss ytterligere rundt det redaksjonelle, men også fått en med teknisk og strategisk innsikt, sier Erik Eskedal, leder for den digitale delen av Iteo. – Simen har de rette personlige og faglige kvalifikasjonene som Iteo trenger for å gi oss enda et løft.

Tallenes tale er klar: Omsetningen til NEO Monitors i 2010 var på 64 millioner kroner. Fire år etter økte dette til rundt 145 millioner. Iteo kom inn i 2011. Selv om vi har en svært begrenset del av æren for suksessen, er vi naturligvis svært glade når kundene gjør det bra. NEO Monitors sin hemmelighet: De er best på forskning og utvikling, og ikke minst kommersialisering. Nylig lanserte de en ny laserbasert gassmåler som forbløffer ekspertene i et av selskapets viktigste segment: Olje og gass.

Fra Romerike til månen

I 30 år har stiftelsen Norsk Elektro Optikk (NEO) drevet banebrytende høyrisikoforskning og utvikling innen elektro-optikk. Få andre norske virksomheter kan skilte med teknologi som har vært på månen. Det kan NEO.

For 12 år siden skilte virksomheten ut datterselskapet NEO Monitors som er salg-, service- og produksjonsdivisjonen for laserbaserte gass- og støvmålere. Løsningene til NEO Monitors retter seg mot tungindustrien, med målere som plukker opp, registrerer og kontrollerer konsentrasjonen av forskjellige gasser og støv i utslipp og prosesser. Hensikten er sikkerhet- og miljørelatert.

Overraskende nok eksporteres rundt 95 prosent av løsningene gjennom et distributørnettverk. På bakgrunn av dette var NEO Monitors en av tolv finalister til å vinne den prestisjefylte prisen «Årets eksportbedrift 2015».

Fantastisk historie, ingen kommunikasjon

Tilbake i 2011 hadde NEO Monitors banebrytende løsninger, men liten eller ingen plan for markedsføring. De hadde ingen dedikerte markedsføringsressurser og tilnærmet ingen digitale kanaler å kommunisere i. Kundedialogen ble drevet på telefon, mail og møtevirksomhet. Tidkrevende og utfordrende når noen de viktigste kundene befinner seg på andre kontinent. Iteos resept? En kommunikasjonsstrategi.

Hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan

Et ønsket og naturlig sted for oss å starte var å få svar på Hvem er dere? Hva gjør dere? Hvor vil dere? Hvorfor vil dere? Hvordan nå målgrupper etc. Flere av disse spørsmålene er vanskelige å besvare med et språk som personen på gata forstår. Avansert teknologi betyr avansert teknologisk språk. Vi ønsket å gjøre NEO Monitors så normale og tilgjengelige som mulig uten å gå i kompromiss med faglig integritet, tyngden og kompetansen. I korte trekk ble dette anbefalt:

• Bygge stolthet og lojalitet med tettere, enklere og bedre internkommunikasjon
• Få på plass et nytt digitalt nav med nytt design, nytt og enklere oppsett, enklere tekster, bedre bilder, mer tilgjengelig «call to action»
• Få på plass en dedikert markedsressurs
• Vise frem teknologisk innovasjon og utvikling
• Utvikle referansehistorier for å vise løsningene i bruk
• Øke synlighet for både virksomheten og løsningene i nasjonale og internasjonale medier
• Knytte tettere kontakt med distributørnettverket gjennom et distributørprogram
• Innføre de mest hensiktsmessige kanalene for nyhetsdistribusjon

De fleste av forslagene er i dag oppe og går og holdes stadig ved like, pleies og utvikles. NEO Monitors har en tettere, enklere og mer effektiv dialog med sine viktigste lagspillere – egne ansatte og distributørene. De har også bygget merkevaren gjennom synlighet i nasjonale og internasjonale medier. Utfordringen er fortsatt mange, ressursene få. Viljen er heldigvis stor. Iteo har hjulpet oppdragsgiver med presseomtale på flere kontinent, deriblant på språk det er vanskelig å forstå

«Iteo har hjulpet oss å lage en kommunikasjonsstrategi som har vært ett uunnværlig verktøy for å utvikle bedriften mot å jobbe målrettet med kommuniksjon og markedsføring. Gjennom delmål har vi sammen gjennomført nødvendige tiltak for å nå både det lokale markedet, men spesielt det internasjonale. Fokus har blitt satt på de rette aspektene for å nå ut i markedet, bli synlige og hevde oss også blant internasjonale, store og anerkjente selskap. De har i tillegg fungert som en sparringspartner de gangene vi har trengt noen utenforstående til å gi sin mening. Iteo har alltid levert innenfor tidsfristen, er alltid tilgjengelig, imøtekommende og ekstremt kompetente.»

Belinda Sandberg, markedskoordinator NEO Monitors.

Les Automatiserings artikkel om «Den ukjente suksessbedriften».

Erik Eskedal fra Iteo, snakket om hvorfor det er så viktige for selskaper å være digitale. Mer og mer av kjøpsprosessen til kundene våre gjennomføres digitalt og selgerens rolle har endret seg fra å være en viktig ressurs gjennom hele kjøpsprosessen til å bli viktig kun i det aller siste rundt forhandling. Når kundene endrer seg, må selskapene endre seg også. Erik så på hvordan og hvorfor dette må skje.

Se presentasjonen

Den første Iteo-fagdagen nærmer seg, og 11. juni er det duket for en rekke lærerike innlegg. Fra Teknisk Ukeblad får vi besøk av Svein-Erik Hole, som har vært sentral i utviklingen av nye TU.no.

Meld deg på i dag – det er begrenset med plasser igjen

Da Hole begynte i TU hadde nettavisen bare 50 000 lesere. Hans oppgave var lett å beskrive, men utfordrende å gjennomføre: Få opp trafikken. Tre år senere er besøkstallene seksdoblet, og en stor del av forklaringen ligger i presentasjonen av innholdet.

– Nøkkelordet er presentasjon. Design, vinklinger og longtail har vært viktige brikker i veksten. Samtidig har vi fokusert på distribusjon i sosiale medier, som også spilt en stor rolle. Alt i alt har det så langt vært en veldig morsom reise, forteller han.

Godt innhold fra redaksjonen har naturligvis vært avgjørende, men designgrep som å tilpasse sidene etter hver enkelt bruker har også gjort selve brukeropplevelsen bedre. Andre tiltak inkluderer å tilpasse seg folks modus, uansett om de kommer fra Facebook, Google eller andre steder.

– For å unngå å gjøre oss avhengige av én sosiale medier-kanal har vi valgt å dyrke alle kanaler, og vi jobber parallelt med både Facebook, Twitter, LinkedIn og Google+. Samtidig prøver vi å tilpasse oss hver kanal forskjellig, for å utnytte den modusen brukerne er i på hver kanal, forteller Hole.

På Facebook har vi i Iteo hjulpet TU.no å ta i bruk Fanbooster, og for å øke forståelsen for LinkedIn har hele redaksjonen fått opplæring fra vår LinkedIn-ekspert. De har også vurdert å lage en egen, mer bildetilpasset artikkelvisning til brukere som ankommer fra Pinterest.

Artikler, annonser og stillingsannonser som treffer hver bruker bedre er andre stikkord, og Hole mener TU.no nå er i ferd med å gå fra å være et massemedium med én ting til alle, til å gi et skreddersydd budskapet tilpasset individuelle behov.

– Sosiale medier har vært en veldig viktig del av fremgangen. De har latt oss nå nye målgrupper, og rekruttere mange faste nye lesere. Mange norske redaksjoner klager over av «Facebook-lesere» bare legger igjen étt klikk, og forsvinner ut, men vi lykkes med å holde på dem ved å bygge artiklene våre opp slik at hver og en finner noe nyttig og har lyst til å bli værende.

Tidligere var det kun forsidene på tabloidavisene som lokket og lurte. Skrikende løfter som var for gode til å være sanne («SLIK går du NED 50 KILO på EN UKE»), sjokkerende lokkenyheter uten substans («HUN falt ned i KLOAKKEN – du GJETTER ALDRI hva hun FANT»), eller resirkulerte råd for sesongen («BETAL for å lese de samme rådene som står i VEILEDNINGEN til SELVANGIVELSEN») var stort sett fraværende når man først hadde kjøpt avisen og bladd over fra forsiden.

I dag er de overalt. Hva verre er, redaksjonssjefer, forelesere og selverklærte eksperter fortsetter å fremholde at det er god praksis å drive med slikt. Man sender dyktige journalister på kurs for å «lære å bli mer tabloide», for lokkeoverskrifter bringer inn klikk, og klikk bringer inn penger. Men er det smart i lengden?

Du gjetter aldri hvorfor Buzzfeed er så store!

Reklameguruen David Ogilvy sa for nærmere 70 år siden noe om at overskriften betyr mer enn brødteksten. Han brukes gjerne som sannhetsvitne for clickbaitingens fortreffelighet, men jeg vil påstå at Ogilvy opererte i et litt annet marked enn dagens digitale sfære. «Joda», vil noen innvende, «men det finnes så mye innhold at overskrifter er enda viktigere enn før – man må stikke seg ut!»

Ved første øyekast kan det se ut som de har rett. Buzzfeed går visstnok så det griner, og selskapet har perfeksjonert de fengende overskriftene. Krattskogen med kopier forsøker som best de kan, men husker du sist du var innom noen av dem? Besøker du dem fast? Neppe, så sant du ikke jobber for noen som driver med slikt selv. For Buzzfeed holder det de lover. Lokkes du med de 200 søteste kattebildene for året, da vet du at du kommer til å stirre på kattunger de neste fem minuttene. Dermed klarer Buzzfeed å holde et godt navn og rykte intakt. Joda, jeg har vært innom buzzviralshareclickz.no eller noe sånt selv takket være sosial spredning – og jada, den saken jeg leste der var morsom nok. Men jeg vil aldri klare å finne tilbake dit selv.

Derfor blir du alltid lurt

For å illustrere hva jeg mener med å love mer enn man kan holde, kan det være verdt å titte innom @ikkeklikk på Twitter. Det kryr av meningsløse overskrifter i norske medier, og denne brukeren samler bare et lite utvalg – men de som ligger der er talende nok.

«Kappet av seg armen da han var fem år gammel – du gjetter aldri hva slags yrke han har i dag». Ville det gjort saken mindre interessant dersom man heller hadde sagt «i dag spiller han piano»? Og ville det faktisk vært umulig å gjette, når det åpenbart må være noe kult?

«Orgelpipene kom til rette – du vil ikke tro hvor de ble funnet». Sikker på det? De lå i kirken, hvor de jo hørte hjemme. Hva er så utrolig med det? Jeg tror det i alle fall gjerne. Så hvorfor insisterer man på å fornærme intelligensen til leserne sine? Fordi clickbaiting fungerer. I alle fall en stund til.

Begynte bra – så gikk det skikkelig galt!

Til tross for en sterk selvjustis, klare etiske retningslinjer og gode tilsynsordninger nyter nemlig norske medier vesentlig lavere tillit blant folk flest enn i andre europeiske land. Om du besøker franske, tyske eller britiske nettaviser vil du også se en vesentlig forskjell fra de norske.

Det kan godt hende du finner noe tilsvarende «de topper en uheldig statistikk», men til forskjell fra her vil det da oftest ligge en sak bak som utdyper denne overskriften – ikke et kort klipp som ville blitt verdiløst uten en lokketittel, designet for å få deg til å lure på hvilken statistikk det er snakk om.

Jeg styrer bevisst unna enkelte norske nettaviser som har en tidvis ekstrem hang til clickbaiting. Jeg vet også at hver eneste journalist jeg kjenner ønsker å fortelle, formidle og forklare – altså det stikk motsatte av hva clickbaitingen som råder grunnen i dag gir inntrykk av.

Hvordan tror DU dette går?

Kan så clickbaitingen vare? Kan de som konsekvent bruker slike triks overleve? Når journalistene selv ikke liker å jobbe slik, og leserne blir surere og surere på dem som driver med det, tviler jeg sterkt. Jeg tror det som vil bety noe fremover først og fremst er det gode innholdet.

Hvis sakene er fyldige, gjennomtenkte, velskrevet og givende, da blir de nemlig verdsatt. Hvis de blir verdsatt, så kommer også leserne tilbake for å lese mer, og de får et bedre forhold til avsenderen. Selvfølgelig må sakene ha interessante overskrifter også, men hvis det ikke ligger noe av verdi bak overskriftene, da ender man bare med å provosere.

Har du substansen på plass, og du føler at innholdet ditt faktisk kan innfri det du lover leserne, så er det fritt frem for å koke sammen en fengende, forlokkende tittel. Da – men ikke før – kan du gjerne følge de syv gode tips for å få en forlokkende overskrift fra kollega Vidar.

Hvis ikke får du bare folk til å klikke; i overført betydning. Da kan jeg heller råde deg til å høre på min kollega Erik, når han anmoder om å «stop pissing people off». Selv om han snakker om noe helt annet enn artikkelinnhold.

Vi har tidligere beskrevet hvordan skrive for Google. I dag kom vi over en tekst som omhandler hvordan skrive for å skape klikk, og ikke minst, hvordan vi skal skrive for vanlige mennesker.

Overskrifter som lurer brukeren, som lover for mye og som spiller på «sjokkerende» innhold florerer på nett. De fleste store mediehus i Norge har etablert kanaler som samler og publiserer virale nyheter hvor flertallet har såkalte avsløringer du ikke ante fantes. Uttrykket clickbaiting er etablert og er noe for eksempel Facebook slår ned på. NRK beta har forøvrig beskrevet dette fenomenet på en god måte.

Det er en kjensgjerning at det er bilder og overskrift som er de viktigste virkemidlene man har for å få noen til å klikke på et blogginnlegg eller en lenke.

Her er sju tips til måter å skrive gode, klikk-triggende overskrifter på:

1. Still et spørsmål

Mennesker er nysgjerrige av natur. Leser man noe man ikke vet svaret på så er det noe i oss som vil vite svaret, selv om temaet aldri har interessert oss. Eksempelet til høyre er ikke noe jeg normalt ville klikket på, men man må jo undre seg hva det faktiske svaret er….:)

2. Vær ærlig
Thomas Jefferson sa en gang: «ærlighet er det første kapittel i visdommens bok«, og ofte er en ærlig artikkel eller innlegg såpass uvanlig at muligheten er stor for at flere enn bare én person kan ha lærdom av ærligheten. Ved å være ydmyk og kanskje fortelle hva man har lært av egne feil er ikke bare bra for ens egen læring, men noe flere trigges av.

3. Bruk sjokk-metoden

Sjokk og vantro funker alltid. Vi liker å bli overrasket, provosert og forferdet. Selv om mange av slike nyheter fra allerede nevnte nettsteder neppe har så stor påvirkning på hvordan vi lever våre vante liv, så dras vi mot dem.

4. Løs et problem

Vi har alle forskjellige problemer og utfordringer. Derfor appelerer enkle løsninger til kjente problemer til leserne.

5. Vis hvordan noe gjøres

Vi elsker vi å lære oss nye ting. Særlig det som kan gi oss resultater på en enklere måte. Vår artikkel om hvordan skrive for Google er den mest leste artikkelen vi har skrevet, fordi den gir konkrete råd til leseren. Vi erfarer også for mange av våre kunder at oppdateringer i sosiale medier som omhandler læring ofte er de mest leste, kommenterte og delte.

6. Inkluder leseren i en definert gruppe

Vi liker å bli sett og vi liker å kunne identifisere oss med andre. Gjennom andres erfaringer kan vi få tips, bli klokere og med lettet hjerte trøste oss med at andre har eller har hatt de samme utfordringene som oss.

7. Lov bort store fordeler.

Overskrifter hvor du kan love de gode resultater ved minimalt med arbeid er klikkvinnere. Vi liker alle å oppnå mye med liten innsats, så vi kan lette på tidsklemma, spare penger eller kanskje gjøre noen glad.

Vårt søsterbyrå Hotwire i UK tar for seg de viktigste trendene innen digital kommunikasjon i 2015 i sin ferske rapport. Vi har sammenlignet denne med flere andre og oppsummerer her de viktigste trendene innen markedsføring for 2015. Dette gir et interessant bilde som viser viktigheten av å gjøre markedssjefen til virksomhetens fremste strateg, og illustrerer hvorfor it-sjefen og markedsavdelingen må bli bestevenner.

For å laste ned Hotwire rapporten, fyll inn skjema i bunn av artikkelen.

Viktige digitale trender i 2015

Under finner du oppsummeringen av digitale markedstrender i 2015. Disse er gjengangere i ulike trendrapporter, og gir tips til hva du må tenke på i markedsføring anno 2015:

Skap en enhetlig digital opplevelse på tvers av plattformer

I dag skal alt fungere på alle skjermer i alle formater. Man kan ikke lenger tilby forskjellige opplevelser eller uttrykk i ulike kanaler. Samme historie må fortelles i alle kanaler.

Gi brukeren valgmuligheter

I dag må man la målgruppen selv bestemme hvor og hvordan de vil konsumere innhold. Man må være i stand til å kommunisere med lyd, video, tekst og grafikk på mobil, print eller PC. De som lykkes tar kundens valg på alvor og gir gode opplevelser i alle interaksjoner.

Vit hvordan målgruppen liker å konsumere innhold

Sprer vi informasjonen slik mottager vil ha den? Noen liker å lese, andre liker å se, mange liker best å høre. Vet du om innholdet ditt kan leveres til en smartklokke? I dagens marked ser vi ikke på innholdet om det ikke funker i et format vi ønsker å bruke.

Fra B2B/B2C til B2I – Business to individual

Persontilpasset kommunikasjon blir stadig viktigere. Flere og flere bruker adblockere, spoler over reklamen og overser annonser i aviser og på gaten. Enkelte er også anti-digitale. I dag har vi enormt med informasjon om kunder og Big Data handler om hvordan skape nytte fra dette. Fremtidens vinnere vet hvordan man bruker data og tilpasser kommunikasjon til den enkelte. De snakker til individene der de er i beslutningsprosessen.

Fjern siloer for å lykkes

Multikanalmarkedsføring handler om å fortelle samme historie og gi samme opplevelse i alle kontaktpunkter. Utfordringen ligger ofte i at salg vet ikke hva kundeservice gjør og input fra salg og utviklingsavdelingen havner sjelden hos marketing. Spredte beslutningspunkter, mangel på integrasjon av data, gamle og utdaterte data, og mangel på samhandling er kjente utfordringer. Skal du lykkes må du rive siloer mellom ulike markedsfunksjoner og avdelinger i virksomheten, og bruke budskapene på tvers. Dere er sterkere sammen!

Digitale investeringer øker

I følge Forrester Research vil investeringer i digital markedsføring øke 12% til over 100 milliarder de neste fem årene. Avkastning på investeringene blir et nøkkelord og markedsførere må alltid kunne demonstrere effekt. Tross at dette er internasjonale beregninger er Norge intet unntak.

Hotwire lister dette som de viktigste temaene i 2015

• Viktigheten av å tilby enhetlige digitale opplevelser
• Samme historie fortalt på mange måter i ulike format
• Den intuitive bilen
• Sanntidsannonsering (rett reklame til rett tid og sted)
• Helseteknologi blir smartere og mer utbredt (Dr. Data)
• Ingenting er gratis og trygt (selv om det kan virke sånn)
• Ungdommen forkaster tradisjonelle annonsemodeller
• Teknologiske motetrender
• Hvordan digitale tjenester vil skape nye trender i årets regjeringsvalg i UK

En tradisjonell bloggpost består av en del faste elementer som overskrift, ingress, brødtekst underoverskrifter (eller mellomtitler om du vil) bilder eller illustrasjoner og ikke minst så bør den inneholde en Call To Action (CTA) eller et neste steg.

Sjekkliste for bloggposter

Vi har laget en sjekkliste for bloggposter som du kan laste ned ved å klikke på bildet til høyre. Print den ut, send den til en kollega eller venn og ha den foran deg når du skal i gang med å skrive

Målet med bloggposten

Før du skal skrive en bloggpost er det smart å sette seg et mål. Hva er det du ønsker å oppnå? Er det en handling? Hvor leseren skal gjøre noe, melde seg på noe eller lese mer et annet sted? Er det å informere om noe? Til slutt, hva slag inntrykk vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest det du skrev? Skal han være underholdt, opplyst, føle at han fikk verdi?

Nøkkelord, nøkkelord, nøkkelord

Nøkkelord er viktig. Hvilke nøkkelord er viktig for leserne, hvilke ord og uttrykk bruker de når de søker etter informasjonen om emnet du skriver om. Disse nøkkelordene eller utrykkene skal du bruke i overskrifter og i teksten. Vi har tidligere delt vår sjekkliste for hvordan du skal skrive for Google som du kan laste ned gratis.

Slik skriver du en god bloggpost

Overskrift: Skal fortelle hva teksten gir eller handler om, og friste til å lese mer
Ingress: Skal oppsummere hele teksten, gi konklusjonen og få leseren til å lese hele teksten
Brødtekst: Skal fortelle hele historien
Underoverskrifter/mellomtitler: Skal oppsummere teksten under og gi svar på hva seksjonen under handler om
Bilder og illustrasjoner: Skal forsterke eller forklare budskapet. NB Husk ALT tekst når du legger inn bilder.
Neste steg eller Call To Action: Hva skal leseren gjøre når han har lest teksten? Hva er det neste han skal gjøre.

Slik skaper du bloggposten din

Vår erfaring er at det ofte er lurt å ha en rekkefølge når du skal lage en bloggpost og som oftest bruker vi følgende oppskrift

1. Bestem målet
2. Hva skal være neste steg etter at de har lest bloggposten
3. Hvilke nøkkelord er viktig for temaet du skal skrive om
4. Bestem underoverskriftene
5. Bestem hvilke bilder eller illustrasjoner som kan støtte oppunder eller hjelpe deg å forklare innholdet
6. Skriv kortversjonen av det du vil si gjennom ingressen
7. Skriv brødteksten
8. Skriv overskriften

Noen ganger kommer overskriften først i hodet og deretter innholdet. Det er ikke dumt det, men husk å ta en avsjekk i forhold til nøkkelord og hva du faktisk har skrevet i innlegget når du har skrevet det ferdig.

Lykke til med skrivingen. Last ned og print ut sjekklisten for hvordan skrive gode bloggposter her.

Hva gir du nettsiden din til gjennom året– selgeren som er på jobb 24/7, 365 dager i året, som aldri får være med på julebord eller kick-off, og aldri får dratt på kurs?

Nettsiden er navet i kommunikasjonen med markedet. I samme vending som du tar helsesjekken og sørger for at du skriver Google-vennlig bør du ta ”medarbeidersamtalen” med nettsiden. Dette for å kartlegge om den gjør jobben den er satt til, forteller faktisk hva din bedrift gjør og hva dere hjelper deres kunder med. Resultatet av denne kartleggingen skal gjøre det mulig å sette ned mål og nødvendige tiltak i en gjennomførbar plan..

Som tidligere nevnt gjøres 90 prosent av alle kjøpsbeslutninger på nett, via søk på Google, gjennom bekjente, kollegaer, partnere, og lignende. Mange kjemper om de samme kundene og de samme målgruppene. I det øyeblikket nettsiden lander disse, skal de loses gjennom en enkel, oversiktlig og målrettet reise.

«Undercover» på egen nettside

I praksis handler det om å analysere nettsiden med tredjeparts øyne. Sett deg inn i rollen til kundene og målgruppene du ønsker å nå.

• Hva er de viktigste oppgavene leserne kommer til din side for å løse? Kan disse løses enkelt?
• Hva er førsteinntrykket av nettsiden? Liker du oppsett, bildebruk, innhold og fokus?
• Navigasjon: Er det enkelt? Finner du riktig informasjon og svar kjapt?
• For de som har et formål: Enten å kjøpe et produkt eller løsning, eller kontakte virksomheten for mer informasjon. Er prosessen enkel og får du den informasjonen du trengte?
• Er det ting som kan skape irritasjon, ting som ikke fungerer og unødvendige klikk for å finne frem til informasjon?

Mange vil møte seg selv i døra her. Noe må gjøres!

Nettsidetips for neste år

• Sett av tid og budsjett for gjennomgang og analyse av nettsiden
• Spør deg selv hva nettsiden faktisk skal løse for din virksomhet
• Hva er det kundene eller målgruppene dine er opptatt av?
• Identifiser de viktigste oppgavene målgruppen har når de kommer til sidene, og sørg for at disse er lett å løse
• Finn ut hva slags innhold som må på plass for å besvare kundens utfordringer
• Bevis at du kan løse utfordringene
• Invester i godt innhold slik at du blir funnet og valgt, skriv slik som kunden snakker
• Sørg for at nettsiden din fungerer godt på mobil – En god test er å se om du klarer å navigere deg rundt på nettsidene dine via  mobil, med kun å bruke en finger.

Kostnadene på en selger, sett bort fra lønn, omfatter sosiale utgifter, kurs, opplæring, utstyr, med mer. Vårt tips er å investere minst like mye i nettsiden. Det kan være alt fra å gjøre en oppfriskning, til å investere i nytt, godt og friskt innhold.

Tid er den viktigste investeringen du skal gjøre, du skal ta deg tid til å se om websiden støtter budskapene du ønsker å formidle, og om den har fokus på å løse kundenes problem.  Lurer du på hva kundene er opptatt av? Spør kundene dine gjennom å investere i en undersøkelse.

Vi hjelper deg gjerne med å en gjennomføring av en medarbeidersamtale med websidene dine.