Hvorfor en digital strategi?

De aller fleste selskaper har i dag en nettside og kanskje noen kanaler i ulike sosiale medier. Men veldig mange har ingen mål eller noen klar tanke bak kanalene. De vet ikke hva de ønsker å oppnå og har heller ikke noen klar formening om hva denne tilstedeværelsen faktisk skaper av resultater.

Verktøykasse for digital strategi

Skal du skape resultater og få noe ut av din digitale tilstedeværelse er det smart med en plan. Vi har derfor laget en serie bloggposter som forteller litt om hvorfor man skal ha en digital strategi, hva det er, hvordan du lager en og hva den bør inneholde. Alt slik at du selv kan starte arbeidet med å skape de resultatene du ønsker i de digitale kanalene.

Her er 10 typiske problemer selskaper har når de ikke har en klart definert digital markedsstrategi:

1. Du er retningsløs. Mange virksomheter, selv de som mener de har en digital strategi, har ikke klare mål for hva de ønsker å oppnå i sine digitale kanaler. Skal du  rekruttere nye kunder, bygge relasjoner eller drive direkte salg? Hvis du ikke vet hvor du skal er det vanskelig å vite om man er på rett vei.
2. Du kjenner ikke dine kunders digitale bevegelser i kjøpsprosessen. Kundenes ønsker og krav om tjenester på nett, og muligheten til å gjøre research digitalt er ofte undervurdert. Forrester rapporterer at 92% av alle kjøpsprosesser starter med et Google-søk, og at opptil 90% av beslutningsprosessen er over før man kontakter salg. Mer og mer av de innledende undersøkelsene før et kjøp gjøres digitalt. Du må ha innsikten i hva dine kunder gjør på nett før et kjøp, i motsetning til de tradisjonelle kanalene
3. Eksisterende og nye konkurrenter får større markedsandeler. Dersom du ikke vier nok ressurser til digital markedsføring, eller at du bruker en ad-hoc tilnærming uten noen definert strategi, vil konkurrentene dine kunne utnytte åpningen i markedet , og vinne.
4. Du har ikke et godt verdibudskap digitalt. Dropp snakket om funksjoner og spesifikasjoner. Hvilken verdi leverer du gjennom produktet eller tjenesten til din målgruppe? Et klart definert digitalt verdibudskap vil hjelpe deg å differensiere dine tjenester på digitale flater, og oppfordre eksisterende og nye kunder til å engasjere seg og bli lojale.

1. Du kjenner ikke dine digitale kunder godt nok. Det hevdes at de digitale kanalene har gitt oss flere muligheter til å måle enn noen gang. Men Google Analytics og andre tilsvarende verktøy vil kun gi deg volum og adferd, ikke hva kundene faktisk syns om deg. Du må bruke andre måter å få tilbakemeldinger på for å identifisere dine svake sider og så ta tak i dem.
2. Det er ikke et samarbeid. Alt for ofte gjøres digitale aktiviteter i siloer. Dette gjelder både for hvem som driver kanalene, enten det er en webredaktør, en markedskoordinator eller en konsulent, eller hvor dette ligger i organisasjonen. Mange tenker at digitalt er noe eget, som ikke hører sammen med annet kommunikasjons-, salgs- og markedsføringsarbeid. Virksomheter pakker det digitale sammen i en bit, og setter det på en bestemt person eller avdeling.  Det er lite effektivt.  Det digitale fungerer best når det er integrert sammen med de tradisjonelle markedsføringsmetodene og at kommunikasjon, salg, kundeservice og markedsføring samarbeider.
3. Det digitale har ikke nok ressurser og budsjetter i forhold til hvor viktig det er. Begrensede ressurser vil føre til mangler både i planlegging og gjennomføring, og det er stor sannsynlighet for at lite kompetanse og erfaring vil gjøre det vanskelig å respondere på hva konkurrentene gjør.
4. Du kaster bort tid og penger på å gjøre ting flere ganger. Dette spiller tilbake til det vi sier over om å ikke jobbe i siloer. Selv om det finnes nok ressurser, så kan det være bortkastet. Dette er spesielt tilfelle i større bedrifter hvor like oppgaver blir løst på ulike måter i ulike deler av markedsorganisasjonen, med forskjellige verktøy og ulike innleide byråer.
5. Du er ikke fleksibel nok til å henge med eller ligge i forkant. Ser du på de selskapene som har lykkes best digitalt, som Amazon, Dell, Google, Tesco og Zappos, vil du se at alle sammen er dynamisk organisert og søker hele tiden å beholde eller øke deres digitale målgrupper.
6. Du optimaliserer ikke. Alle bedrifter med en nettside vil ha data, men mange ledere sikrer eller krever ikke at organisasjonen har eller tar seg tid til å analysere dem. Enda mindre aksjonere ut fra dem. En digital strategi gjør det mulig å ha det grunnleggende på plass. Først da kan du gjøre fremskritt i form av kontinuerlig forbedring av de viktigste områdene som søk, brukeropplevelser, e-post- og sosiale medier.

Høres noe av dette kjent ut? Ta gjerne en prat med oss om hvordan du kan komme i gang med en digital strategi eller følg med her for å lese våre andre bloggposter i serien om digital strategi:

Hva er en digital markedsstrategi?

Slik lager du en digital strategi

Hva skal en digital strategi inneholde?

Content marketing. Innholdsmarkedsføring. Det har vært mye snakk og mye buzz, men også veldig gode resultater. Godt innhold som engasjerer din målgruppe er avgjørende. Men hvilket innhold vil de ha? Dette er utfordringen de fleste sliter med.

Innhold må tilpasses målgruppen, kanalen det skal brukes i, samt etter hvilken tone man ønsker å sette. Men mange overser det viktigste, at innholdet må tilpasses kundens reise gjennom salgstrakten. Her gir vi deg en praktisk modell for å identifisere og beskrive hvilket innhold du må produsere og publisere langs kjøperens reise.

Innholdsmarkedsføring og kjøperens reise

Markedsføring handler om å konvertere mulige kjøpere som er uvitende om ditt tilbud, til fornøyde kunder som er lojale og anbefaler ditt tilbud til andre. Dette er en prosess som består av steg der markedsføringen (inkludert salget) tar kundene fra en tilstand til en annen. Modellen du kan laste ned her beskriver hvordan du kan tilpasse innholdet til kunder i de ulike tilstandene, og hvilket innhold som får dem til å ta steget til neste tilstand.

Kjøperens innholdsreise

Godt innhold som fanger interessen hos en person på vei gjennom salgstrakten, er innhold de ønsker å ta del i, og trenger, akkurat da. Da må vi også kjenne til hva som får dem til å ta dette steget. Hva de vil ha, og hva som får dem til å gå videre, beskriver vi i infografikken under.

Kjøperens innholdsreise består av syv tilstander og seks steg. I arbeidet med å legge en strategi for innholdsmarkedsføring må disse utvikles og beskrives for hver målgruppe. Last ned infografikken her.

Målet er at du skal være bevisst på kundens utfordringer og informasjonsbehov, og få forståelse for hva som må til for at de skal få løst sine utfordringer. Din jobb, som markedsfører og selger, er å vise kunden at du forstår og kan løse utfordringen. Kort fortalt så driter kunden i produktet ditt, den vil ha løst et problem. Du skal vise at løsningen ligger hos deg og dine produkter/tjenester, men ikke gjennom salgstekster. Du skal tilgjengeliggjøre relevant og nyttig innhold som trigger kundens nysgjerrighet og sikrer at de ønsker å vite mer om nettopp deg og dine produkter.

Kjøperens tilstand

Kunden kan befinne seg i syv tilstander:

Uvitende

Kunden er uvitende om selskapet og deres produkter og tjenester, og kanskje også generelt om fagområdet virksomheten opererer i. Hun søker generelt etter innhold som interesserer henne. 

Nysgjerrig

Kunden er nysgjerrig på fagområdet som virksomheten opererer i og mulighetene det gir. Hun søker etter innhold for å lære mer om fagområdet, uten å gå i detaljer.

Inspirert

Kunden er inspirert og ønsker å lære mer om det fagområdet virksomheten opererer i og de mulighetene som ligger i det. Hun søker etter innhold for å lære seg mer om det fagområdet som virksomheten opererer i.

Motivert

Kunden er motivert til å kjøpe produkter og tjenester innen det fagområdet virksomheten opererer i. Hun søker etter innhold som viser fordeler og ulemper med ulike alternativer innen det aktuelle fagområdet.

Overbevist

Kunden er overbevist om at hun skal kjøpe produkter eller tjenester innen det fagområdet som virksomheten opererer i, og er overbevist om at virksomheten er rett leverandør. Hun søker innhold som gir en rasjonell forklaring på hvorfor disse produktene og tjenestene trengs og hvorfor virksomheten er rett leverandør.

Klar

Kunden er klar til å gjennomføre kjøpet av produkter eller tjenester fra virksomheten. Hun søker etter innhold som viser hvordan produktene eller tjenestene kan brukes på best mulig måte.

Fornøyd

Kunden er fornøyd med alt innholdet som hjelper henne å bruke produktet på best mulig måte, eller få mest mulig ut av tjenesten, og for alt annet verdifullt materiale som hun kan få tilgang til. Hun søker etter innhold som viser hvordan produktet eller tjenesten kan brukes på best mulig måte, eller som interesserer henne generelt.

Markedsførerens og selgerens steg

Det er seks steg du som markedsfører og selger, må ta kunden gjennom:

Skape oppmerksomhet

For å få kunden fra uvitende til nysgjerrig skal du skape oppmerksomhet rundt det fagområdet som din virksomhet opererer i, og etablere en relasjon mot målgruppen. Det gjør virksomheten gjennom å fange og holdet på kundens oppmerksomhet med noe som interesserer kunden, uten at det nødvendigvis er virksomhetens fagområde.

Skape interesse

For at kunden skal gå fra nysgjerrig til inspirert skal du skape interesse slik at kunden ønsker å lære seg mer om ditt fagområde. Det gjør virksomheten gjennom å vise, uten å argumentere, hvilket fagområde virksomheten din opererer i og hvilke muligheter det skaper.

Skape ønske

Kunden går fra inspirert til motivert når du skaper et ønske om å kjøpe produktet eller tjenesten innen det fagområdet du leverer i. Det gjør virksomheten gjennom å by på kunnskap og erfaringer innen fagområdet, uten å snakke om seg selv.

Overbevise

Virksomheten skal overbevise kunden om å kjøpe virksomhetens produkter og tjenester. Det gjør du gjennom å snakke om fordeler og ulemper med ulike alternativer, og hjelpe kunden å ta rett valg (som kanskje ikke er virksomhetens produkter eller tjenester).

Fremskynde handling

For å fremskynde en handling skal virksomheten ta kunden fra overbevist til klar gjennom å gi kunden de argumentene de trenger for å overbevise seg selv og de rundt henne. Det gjør virksomheten gjennom å tilgjengeliggjøre innhold som kunden kan bruke for å rasjonalisere og motivere et kjøp.

Tilfredsstille behovet

Virksomheten skal tilfredsstille kundens behov for hjelp, støtte og omtenksomhet. Det gjør virksomheten gjennom å hjelpe så mye som mulig med manualer, kunnskapsbank, råd, tips, triks for å best utnytte det kjøpte produktet eller tjenesten, i tillegg til flere artikler som målgruppen finner interessante generelt.

Fra generell modell til målgruppespesifikk modell

Beskrivelsene av de sju tilstandene og de seks stegene er generelle. Med god kunnskap om dine målgrupper kan du erstatte de generelle tekstene med relevant budskap.

Spesielt skal du for hvert steg bruke overskrifter som fanger målgruppens interesse, og som driver dem videre. Disse overskriftene brukes til å søkeoptimalisere innholdet, og gjøre det lett å finne for både potensielle kunder, men også for eksempel journalister som leter etter relevante saker.

Last ned hjelperen, skriv den ut og heng den foran deg. Bruk den til å skape rett innhold for dine nåværende og potensielle kunder, på det nivået de er i beslutningsprosessen.

Ønsker du hjelp til innholdsstrategier og produksjon av innhold som fungerer? Ta kontakt med oss i dag.

Gode forberedelser

EM-starten har ikke vært en dans på roser for de franske arrangørene. Begrepet ”hooligan” er igjen høyaktuelt i mediene, og spesielt russiske fotballsupportere har gjort sitt for å ødelegge en ellers fantastisk folkefest.

Med litt godvilje kan det trekkes paralleller til ambisiøse kommunikasjonskampanjer i vår lille bransje. Hvis man ikke planlegger godt nok, eller er forberedt på negative reaksjoner, så kan det rett og slett gå skikkelig galt. Det kan være greit å minne seg selv på følgende i blant: Selv om din kunde elsker produktet, du (som en god rådgiver) elsker produktet, og det dere pusher er faktisk en skikkelig bra nyhet, så vil ikke alle mottakere være like entusiastiske. Noen blir provosert av alt som kan falle i kategorien reklame og markedsføring, og det er vel fortsatt en del skepsis og negative assosiasjoner knyttet til begrepet PR i Norge.

Dette er spesielt viktig å vite for kampanjer som tar i bruk sosiale medier, hvor hooligans – eller nettroll – har ødelagt en rekke ambisiøse markedsføringskampanjer tidligere. Bare spør McDonald’s.

Ikke vær en dårlig taper

Island sjarmerte mange fotballhjerter da de valset over all motstand og kvalifiserte seg til EM som gruppevinner. Den lille øynasjonen med færre innbyggere en Oslo har mot alle odds ikke bare kommet seg til Frankrike, men tok også et sterkt poeng mot selveste Portugal, med verdens nest beste spiller på motstanderlaget.

Etter det høyst fortjente poenget mot Cristiano Ronaldo & co, sutret sistnevnte som en liten unge som ikke hadde fått iskrem i den portugisiske sommersola. Han nektet å ta islendingene i hånda etter kampen, og klaget ytterligere til media.

Dette er selvfølgelig ikke et sjarmerende trekk, heller ikke noe som vinner han flere supportere. Tvert i mot, det er blitt skrevet kronikker, artikler og en rekke innlegg om den barnslige oppførselen. På Facebook blir Real Madrid-spilleren hånet av utallige personer, og kommentarfeltet hans har definitivt sett lysere dager.

Merkevarer, pass dere. Terskelen for en offentlig skittentøysvask i mediene og sosiale medier er lav, og smålig oppførsel slår som regel tilbake på avsender. Hvis det kommer klager på produktet deres, vær saklig, respektfull og høflig. Ta bekymringene til kundene på alvor og for all del, ikke sutre eller vær spydig mot underdogs slik som deres egne kunder – dere vil ikke komme godt ut av det. Island (kunden) vil alltid ha lettere for å få medias sympati enn Portugal og Cristiano Ronaldo (merkevaren).

Hvis dere ennå ikke har fått med dere tidenes implosjon i sosiale medier, kos dere med dette skrekkeksemplet fra Amy’s Baking Company.

Pass på språkbruken

Et litt mer uskyldig eksempel fra årets EM kommer fra Norge og NRK. Programleder Carina Olset presterte å banne i beste sendetid da statskanalen surret med en overgang. Olset trodde nok at mikrofonen var avslått i det hun brølte ut en lattermild ”Faen!”, som selvfølgelig mediene plukket opp.

Det kan være en fin påminnelse om at alle som snakker på vegne av merkevarer må holde tunga rett i munnen når de veksler mellom private profiler og kundekontoer i sosiale medier. Det kan raskt skje at du glemmer å logge ut av Twitter-kontoen til en kunde etter arbeidsdagen er over, eller at du kommenterer som en kunde på Facebook ved en glipp. Som regel er konsekvensen ganske uskyldig, men i blant er det bare trist – som da amerikanske KitchenAid twitret om Obamas døde bestemor.

Lærdom? Folk vil alltid ha kontroversielle meninger, og nordlendinger vil alltid banne – bare pass på at det ikke går utover arbeidsgiveren din. Hvis du leser dette som kritikk mot Olset, som gjør en fantastisk jobb i NRKs EM-studio, så les samme avsnitt på nytt med litt mer glimt i øyet.

Hvis noe ikke fungerer, fiks det

England har sett ut som England ofte ser ut i fotballmesterskap – haltende, nestenhelter som alltid svikter – i hvert fall i 135 minutter av totalt 180 spilte. For etter en skuffende 1-1 mot Russland og 0-1 til pause mot ”lillebror” Wales, tok EMs eldste manager grep, satte inn to raketter på topp, og etter en dramatisk omgang klarte løvene fra England og snu tap til seier.

Mange mente at nettopp Englands manager, Roy Hodgson, ville bli deres bane på grunn av manglende vilje til å satse offensivt, og hans tendens til å bytte for lite, for sent. Når Hodgson gjorde byttene i pausen av Wales-kampen, så fikk de betalt i form av et sikret avansement videre fra gruppespillet, og ny giv i englandleiren.

Så hva kan merkevarer lære av denne kampen? Jo, nemlig at man må hele tiden vurdere arbeid i sanntid, og korrigere hvis man ser at noe ikke fungerer. Dette gjøres hele tiden på digital markedsføringsfront, med A- og B-tester, liverapporter fra betalte plasseringer og analyser. Det er gjerne litt vanskeligere å gå like analytisk til verks med en kampanje som skal skape fortjent oppmerksomhet uten masse pengebruk til å sikre deltakelse, men det er fortsatt viktig å være på tærne – går det dårlig, så fiks det.

Kanskje du må kaste deg rundt og endre litt på en konkurranse som allerede er gått ut til offentligheten, kanskje må du endre innholdet helt for å klare å engasjere målgruppen. Det er bedre å ha en humpete start med en vellykket slutt, enn å ha en mislykket kampanje fra A til Å.

Rådgivere betales for å være nettopp det; rådgivere. Kundene ønsker en rådgiver som gjør mer enn å ta ordre og utfører mekaniske operasjoner ”fordi det var det vi ble enige om”. Slike personer vil alltid ende opp på det tapende laget, fordi de ikke evner å gjøre de byttene som skal til for å snu kampen.

—

For mer EM-stoff anbefaler jeg FC EMs ”Roy Reiser”-spalte. God sommer, og heia England!

Mange salgsmuligheter forsvinner fordi man ikke følger opp kort tid etter konferansen. Det er usannsynlig at kundene begynner å ringe dere fordi dere hadde en dyr og fancy stand, at tonen var god på konferansen, eller fordi dere hadde mest kreativ servering. Selv om selgerne er entusiastiske over spennende samtaler med tilsynelatende heite leads, er det trolig at de potensielle kundene var like smilende på andre stander også. Husk at konferansen er en første flørt. Forretningssuksessen kommer fra hva man gjør i etterkant for å flytte interessentene lenger ned i salgstrakten der kundeforholdet besegles.

Dette er den siste av 3 bloggposter.
– Nummer 1 handler om hvordan man engasjerer publikum før konferansen
– Nummer 2 tar for seg hvordan man vinner under konferansen

Jobben begynner når konferansen er over

Heite leads blir fort kalde. Derfor må de følges opp senest en uke etter konferansen, helst innen inn en dag eller to. Det fordrer at man er disiplinerte og har lagd ferdig rammeverket i forkant.

Her er noen enkle huskeregler og velmente råd:

• Ha ressursene klare til etterarbeidet: De som har stått på stand er ofte mentalt utladet etter konferansen. Dette etter mye forarbeid, lange dager, sene netter og tid borte fra familien. Konsekvensen er gjerne at man innvilges noen dager fri, man tar ut en ferieuke, eller det avspaseres. Dette er naturligvis nødvendig, men det fordrer at hele rammeverket for etterarbeidet er på plass og at noen har satt av tid til å rulle ut oppfølgingskampanjen. Derfor bør man i forkant utpeke en som har ansvar for oppfølgingskampanjen, og selgerne bør ikke få/ta fri før alle ferske data er matet inn i sentrale system.
• Segmenter kontaktene: Allerede på konferansen bør CRM-systemet oppdateres med nye leads og informasjon om eksisterende kunder. Alt bør kategoriseres og prioriteres etter funksjon, interesse og viktighet. Hver nye kontakt bør tildeles en ansvarlig KAM som skal finne ut hva kunden er opptatt av, og identifisere mulige problemer som deres virksomhet kan løse. Husk at veldig ofte finner man nyttig informasjon på selskapets nettside, som gjør at man enten oppdager muligheter eller avdekker mulige problemer som dere kan løse.
• Ha oppfølgingskampanjen klar lenge før konferansen: Om man har en stødig plan der man er tydelig på hva man ønsker å selge på messen, er det en smal sak å blåse ut oppfølgingskampanjen direkte etter konferansen. Kampanjen bør gå over flere faser og være målgruppetilpasset. Den første utsendelsen bør være kort og konsis med et enkelt «takk for interessen» der man gir en mulighet for uinteresserte å melde seg av senere utsendelser. Senere bør man gå mer i dybden med mange ulike vinklinger som flytter kunden nedover salgstrakten. Husk at det er ikke unormalt at det må over ti interaksjoner til før et salg lukkes i B2B-verden. Hele oppfølgingskampanjen bør gjennomføres fra et marketing automation system, vi bidrar gjerne med innføring, opplæring og/eller eksekvering. Husk at kampanjen bør være tilpasset funksjon og segment, slik at rett person mottar riktig og nyttig informasjon. Gjør man oppfølgingen korrekt med troverdig materiale sendt i flere bolker, øker sjansen for at kunden selv tar kontakt for å booke møte. Da er veien mye kortere til signering enn om dere skulle ringt og mast i månedsvis.
• Knytt kontakter på sosiale medier: Det troverdige markedsinnholdet som spres direkte til kundene, bør også deles av virksomhetens ansatte i sosiale medier. Dette er viktig fordi dagens kunde vil ikke bli instruert og misliker sterkt på bli påvirket på feil måte. De vil gjøre researchen selv, og helst finne svarene gjennom eget nettverk. Derfor er det så viktig at man knytter seg opp mot kundene på plattformer som LinkedIn, Twitter og Facebook. Jo flere leads man har tilknyttet på slike plattformer, desto større muligheter det for at de gratis eksponeres for deres troverdige markedsbudskap.
• Måling: Evalueringen er helt avgjørende. Jo bedre digitale verktøy man bruker, desto enklere er det å sikre avkastning i form av konkrete salgsmuligheter. Man kan gjerne tenke seg at potensielle kunder bruker et år eller mer etter konferansen før de eventuelt blir kunde hos din virksomhet. Markedsfører må derfor tidlig flagge hvordan denne leaden kom inn i systemet slik at man senere kan bevise verdien man har levert.

I tiden som kommer vil man se at olje og gassnæringen gradvis tar innover seg at de er nødt til å komme i gang med markedskommunikasjonen igjen. Oppsvinget kommer ikke dersom virksomheten ikke forteller markedet hvem man er, hva man tilbyr, og hvorfor man er den mest troverdige og kunnskapsrike partneren. Iteo og våre gode venner i Fifth Ring i Aberdeen har utviklet fremtidens modell for markedskommunikasjon. Stikkord er digitalisering og troverdig innholdsmarkedsføring.

Det er et klassisk studentdilemma som strekker seg langt forbi den relativt smale norske kommunikasjonsbransjen: Hvordan skal du vekte dyrebar tid – kombinert med dårlig økonomi – for å gi deg selv et best mulig utgangspunkt til å komme inn i arbeidslivet?

Den faktiske skolegangen må selvfølgelig få sin del av kakediagrammet, hvis ikke ender du opp med å måtte ta opp fag det året dine medstudenter får deres første jobb.

Men hva så med relevant erfaring? Internship eller praktikantarbeid, deltidsjobbing (fortrinnsvis med en viss bransjefaglig forankring) og nettverking. For ikke å snakke om at du må få tid til å leve oppi denne boblen som utgjør en stressende avslutning på 3 til 5 års høyere utdanning.

La oss bryte ned de forskjellige ingrediensene og se på hva du må ha for å sikre drømmejobben, og hva som er fint å ha.

Må ha

Fullført grad

På denne listen vil du ikke finne noe du ikke har hørt hundre ganger før fra forventningsfulle foreldre, klasseforstandere og velmenende omkrets: Du må ha graden i boks. Bachelor-, master-, you name it. Du må kunne vise arbeidsgiveren at du har gått inn for noe, jobbet for det og fullført det. Har du et A- eller B-snitt er det selvfølgelig hyggelig, men det gir deg ikke automatisk en lavere kølapp enn C-studentene, dersom de har andre aktiviteter å vise til, noe vi kommer tilbake til.

Og før vi går videre, husk det er alltid unntak. Ta vår siste rekruttering som et perfekt eksempel: Vi ansatte Emil nesten rett ut av videregående skole. Her så vi en person som hadde noe spesielt, hadde opparbeidet seg en unik kompetanse på egenhånd og var moden og selvdrevet. På tross av sin unge alder var det ikke noe tvil om at dette var en person vi ville satse på.

Men for å lede oss tilbake på riktig spor: Selv ved Emils tilfelle kan vi garantere at det var en viktig faktor at han hadde fullført VGS-utdannelsen, og med ekstremt gode akademiske resultater som en bonus.

Så ja, du må nesten ha en fullført grad for å få innpass – så får det heller være en variabel fra person til person hva slags grad man faktisk snakker om.

Gode holdninger

Dette er ikke noe du utvikler på biblioteket, og således kanskje noe mange ikke tenker på å vise fram i intervjuene. Men det er helt essensielt at du ikke fremstår som en robot når du møter potensielle kolleger. En ting er å vise til karakterer og attester på et papir, men det får deg kun inn døren. Når du er på innsiden er dette glemt.

Le, smil, lag grimaser og vær folkelig. Tør å bryte ut av den veldig norske komfortsonen som egentlig kun resulterer i stiv nakke og sjenerthet, og sørg for at arbeidsgiver føler de blir kjent med deg – ikke jobbsøker nummer 17.

Ikke henvis til referanser for å få fram at du har gode holdninger, bevis det gjennom samtalen at du er en person som både faglig og sosialt matcher bedriften.

Motivasjon

Tabben ved å snakke om et så bredt tema som holdninger er at det er vanskelig å definere andre egenskaper som ikke kan gå under samme kategori. Men la oss gjøre et forsøk. Innimellom dine akademiske resultater og gode sosiale egenskaper på intervjuene er det en ting som er lett å glemme, og lett for arbeidsgiver å skue: Er kandidaten motivert for å jobbe for oss, eller vil han bare jobbe?

Motivasjonen din for å komme ut i arbeidslivet gjenspeiles selvfølgelig av alt du har gjort fram til det punktet du hilser på arbeidsgiver: Karakterer, relevant arbeid ved siden av skolegangen og studentverv er alle gode indikatorer for om søkeren er motivert for å ta steget fra studieliv til arbeidsliv. Men heller ikke dette sier nødvendigvis noe om motivasjonen din for akkurat den arbeidsplassen.

En måte å konkretisere dette foreløpig vage tipset, er å bruke den ekstra tiden det tar å lage skreddersydde CV-er og søknadstekster. Hvis du ønsker å nå ut til en hvilken som helst ettertraktet bedrift, kan du banne på at de avslører søknaden din dersom du bare har trykket Ctrl+F og erstattet arbeidsgiver 1 med arbeidsgiver 2. Dette er noe vår egen partner og rekrutteringsansvarlig Tina kan attestere for, da Iteo mottok over 250 søknader på stillingen vi utlyste i 2014.

I tillegg til å vise motivasjonen din for akkurat den arbeidsplassen gjennom søknadspapirene dine, er det andre måter du kan bevise din interesse på når dere møtes. Les deg opp på bedriften i forkant, sørg for å vite hva de gjør, hvilke kunder og bransjer de jobber med og historikken til selskapet. Ikke bare viser det at du har lagt inn den ekstra innsatsen for å lære om bedriften, men kunnskapen du bygger gjør også at du i større grad kan skreddersy svar som vil gi deg bonuspoeng i intervjuet.

Fint å ha

Erfaring

Grunnen til at vi plasserer dette punktet under Fint å ha er at rett og slett ikke alle har mulighet til å få relevant erfaring ved siden av skolegangen. Det er mange om beinet til de praktikant- eller deltidsjobbene som finnes i dag, og med dagens leiepriser og blir mange nødt til å bruke fritiden sin på en deltidsjobb i stedet for frivillig arbeid.

Er du likevel heldig nok, og energisk nok, til å drive med noe på siden som er relevant for din fremtidige jobb, så kudos til deg. Ikke bare gir det arbeidsgiver en trygghet i at denne «jyplingen» har en anelse om hva han eller hun går til, men det gjør at du raskere kan settes i arbeid og prestere. Rekruttering og opplæring er svindyrt, så hvis man kan kutte deler av denne posten, så er det bra for alle parter.

Flaks

Virkelig? Hvordan kan jeg påvirke min egen flaks i en rekrutteringsprosess, tenker du sikkert nå. Og du har et poeng. Men du kan være med å skape din egen flaks gjennom handlingene dine i tiden før du sender ut søknader.

Kanskje du følger potensielle arbeidsgivere på Facebook, og ser at en bedrift har åpen dag. Du drar, selv om du stresser over den kommende eksamen som nærmer seg med stormskritt. Og – kanskje du møter noen nye fjes, får inn noen ord med en person som senere vil vurdere akkurat din søknad opp mot titalls andre, og denne personen husker deg. Slike initiativ kan gi deg den flaksen du trenger. Og du kommer til å trenge litt flaks!

TL;DR

En rekke forhold må klaffe for at du faktisk skal få jobben du drømmer om etter skolegangen. Husk at du kan være med å påvirke mange av variablene, og du kan styrke sjansene dine dersom du starter tidlig nok og jobber systematisk nok ut mot bransjen.

Vi ser alltid etter flinke folk til å bli en del av et av landets beste arbeidsmiljøer. Hvis du tror du har det som skal til for å jobbe hos oss, utfordrer vi deg til å sende en mail til tina@iteo.no, så kan vi ta en uforpliktende prat!

Og lykke til med studiene!

Alle kan bli bedre på noe, alltid. Man stagnerer om man ikke har mål, ambisjoner og gode intensjoner. Vi i Iteo føler at vi er flinke, men innser at vi alltid kan bli dyktigere, smartere, modigere, mer kunnskapsrike eller eventyrlystne. Veien til suksess i fremtidens arbeidsliv er omstillingsevne og fornying. Gode, gjennomførbare ideer blir gull verdt. Innovasjonssamfunnet krever noen som tør å tråkke opp nye spor, og at det deles kunnskap om de beste stiene.

Iteo ønsker alltid å ha den beste balansen mellom robuste leveranser man kan stole på, og rådgivere som er kreative og uredde for endring. Vi har derfor bedt hver enkelt om å summere opp sine ønsker og mål for fremtiden, og dele den med kunder og venner av huset. Selv om oppsummeringen ikke må ses som personlige utviklingsplaner, gir det noen korte smakebiter på hva den enkelte ønsker i året som kommer.

Madeleine Vehre Navekvien: Bedre på internkommunikasjon

I 2016 ønsker jeg å fokusere enda mer på internkommunikasjon. I praksis vil dette si at jeg kan ta en større rådgivende rolle for mine kunder, der jeg hjelper dem med å tilpasse seg en ny og mer krevende medie- og markedssituasjon. Slikt sett vil jeg bistå mine kunder på en enda smartere måte med å ta steget mot en bedre kommunikasjon som de også har eierskap for internt i organisasjonen.

Andreas Nygaard: Design som støtter strategi og mål

Jeg tror at man i 2016 vil se at design løftes enda høyere opp i lederes bevissthet som et kritisk virkemiddel for at virksomheten oppnår sine strategiske mål. I en tid der man må overbevise kundene på nye måter og i flere kanaler er det visuelle uttrykket avgjørende. Iteos kompetanse på innholdsmarkedsføring sammen med redaksjonell design gir en spennende kombinasjon for modige markedsførere, og design gir konkurransefortrinn for de som våger å tenke nytt.

Janne Zink: Flere spennende samtaler med nye kunder

Jobber i dag hovedsakelig med interne prosesser, men jubler høyt hver gang jeg har tid til å være med å bidra mot kundene. Jeg føler at jeg er i mitt ess når jeg kan bidra på gjennomføringen av events og konferanser.  Dette har jeg mange års erfaring med og finner det umåtelig interessant å gjøre research for at alt skal bli så bra og spesielt/spektakulært som overhodet mulig. Med bakgrunn som KAM tar jeg gjerne også en telefon til eventuelt nye kunder for å høre hvorvidt vi på noen som helst måte kan komme med gode innspill.

Jon Arvid Ludviksen: Verktøy for digitalisering

I 2016 ønsker jeg å bli bedre på å planlegge, utnytte og effektivisere tiden min. Sammen med resten av Iteo Digital skal jeg finne, eller skape, verktøyene, metodene og systemene vi trenger for å få dette til på beste måte. Kundene vil oppleve økt gjennomføringskraft i både små og store utviklingsprosjekter. Jeg har også lyst til å i enda større grad bli utfordret på nye verktøy som digitaliserer kundenes forretningsprosesser.

Lisbeth Nordvik: Stole mer på egen magefølelse

Jeg skal bruke 2016 til å utvikle meg enda mer som rådgiver. I det legger jeg at jeg skal kjenne ekstra på min egen selvtillit og magefølelse. Jeg skal gi de beste rådene til kundene mine, og ikke være redd for å stå imot og stole på det jeg mener gir kundene mine best resultat.

Janicke Leiren: Raskere og bedre i mål

Som den første dedikerte prosjektlederen i Iteo ønsker jeg å sette rutinene som gjør at vi jobber mer effektivt, finner og utvikler nye verktøy som gjør at vi kan jobbe smartere og sikre at kommunikasjonen mot kundene flyter på beste måte. Jeg ønsker også å bli utfordret på å finne en måte å lede prosjekter på som tar innover seg at man i dag må levere mer for mindre i alle markedsføringsflater.

Fredrik Olimb: Fra rådgiver til kundeansvarlig

I 2016 ønsker jeg å ta større eierskap til kundeforholdet. Det betyr at jeg må gå fra å være en ordremottaker til å bli en som kan påvirke kundens kommunikasjonsaktiviteter på et høyere strategisk nivå – og før det iverksettes. På denne måten kan jeg både gjennomføre eksterne aktiviteter på en god måte, men også sørge for at aktivitetene som gjennomføres er de korrekte med hensyn til kundens posisjon og ønsket posisjon i markedet.

Erik Eskedal: Strategisk markedskommunikasjon for den nye kundereisen

Kundereisen, eller beslutningsprosessen om du vil, har endret seg radikalt. Kundene har blitt digitale og da må selskapene som selger også bli det. Alt for mange bedrifter tror at kundereisen er over når salget er gjennomført, det er da det begynner. Kundereisen består av mange kontaktpunkter, såkalte mikroøyeblikk og i disse mikroøyeblikkene må kommunikasjonen være konstant. I 2016 ønsker jeg å jobbe sammen med våre kunder med å identifisere de beste strategiene for å møte kundens forventinger i alle mikroøyeblikkene gjennom hele kundereisen. Skal man skal skape gode opplevelser krever det rett metode, kommunikasjon og handling.

Simen Berg: Visuell innholdsmarkedsføring

Jeg skal jobbe knallhardt for å fortsette å holde meg selv og kundene i forkant av medieutviklingen, sånn at innholdet fortløpende optimaliseres når kanaler og redaksjonelle forutsetninger endrer seg. Det handler både om kunnskap, kultur og innstilling når vi skal mestre en disruptiv verden. Når vi illustrerer faglig uangripelige og gode tekster, skal bildene eller videoen være så enestående at vi får langt mer enn vår fortjente plass i fortjente medier. Hver gang.

Tina Tharaldsen: Utvikle våre rådgivere, finne de mest spennende talentene

Jeg ønsker å bidra i større grad med strategiske råd, kreative prosesser og som en coach. Målet er å hjelpe teamet mitt utvikle seg som rådgivere og levere enda bedre resultater til våre kunder. Ved å investere mye tid på rekrutteringsprosesser skal jeg finne noen spennende, nye talent som skal styrke Iteo i tiden fremover, og ikke minst som passer inn i vårt hyggelige miljø. For teamet ønsker jeg at vi vinner flere kunder innen reiseliv og livsstil/luksusbrands, da dette er både utfordrende og interessant (og i tråd med mine personlige interesser).

Varg Aamo: Vil jobbe mer målrettet med helse og strategisk rådgivning på ledernivå

I 2016 vil jeg utforske helsesektoren i større grad. Teknologisk utvikling skyter fart over et bredt spekter av bransjer og sektorer, og særlig helserelaterte områder opplever rivende utvikling. Dette vil stille krav om en helhetlig strategisk tilnærming til markedskommunikasjon fra aktører i bransjen; dog med noen helt særegne utfordringer som jeg ønsker å bidra til å løse.

Hanne Tysnes Holm: Design som henger sammen i alle kanaler

I 2016 ønsker jeg å jobbe tett på kunder som ser forretningsverdien av design. Ved å involveres i den visuelle delen av virksomheters merkevarebygging håper jeg å bidra til at det legges bedre til rette for at design for grafisk og web spiller på lag på beste måte. I så måte er det særlig de digitale delene av markedskommunikasjon som jeg særlig vil utvikle meg på.

Brit Ingvild Holmem: Lederutvikling og helhetlig innholdsmarkedsføring

Jeg ønsker å bruke 2016 til å utvikle meg som teamleder, slik at vi sammen kan bli enda bedre rustet til å levere det beste vi kan til kundene. Ved å styre teamet på en god måte får man det beste ut av hver rådgiver og kundene skal få en enda bedre opplevelse av Iteo som byrå. I tillegg ønsker jeg å få et enda bedre grep om helhetlig, strategisk innholdsmarkedsføring, slik vi kan sørge for enda bedre resultater fra kundenes innsats her.

Andreas Thue: Kunnskap om alle flater

Mitt viktigste mål for året er å bli flinkere til å lytte. Innsikt og kunnskap blir viktig når jeg skal hjelpe kundene innføre bedre strategier og virkemidler for markedskommunikasjon. Gjennom å gjøre kundenes egne ansatte/fagfolk mer kyndig på markedsføring, håper vi å utvikle innholdet som gir den mest effektive markedsføringen på tvers av egne, fortjente og betalte kanaler. Jeg har også en særlig høy motivasjon for at Iteo skal lykkes med å vinne flere kunder innen olje og gass – gjennom vårt samarbeid med skotske Fifth Ring.

Engasjerende kommunikasjon og VR står for tur

Forbrukere blir stadig mer bevisste på mengden betalt kommunikasjon som kastes deres vei, og avsendere vil bli nødt til å være smartere i måten de henvender seg mot dem. Etter et mildt sagt bråkete år med adblock-snakk til det kjedsommelige er det på tide å bli mer kreative og engasjere publikum, heller enn å leie bannerplass og håpe at støyet går gjennom nåløyet.

Vi vil se en kommunikasjonsbransje i endring på spesielt tre områder. Et av disse er VR, eller Virtual Reality for dem som ikke har kastet seg over den nye lingoen som følger den siste teknologitrenden. Jeg tror at 2016 vil bli året hvor man for første gang virkelig utforsker mulighetene som ligger i denne teknologien, og beveger seg forbi stadiet hvor VR er synonymt med spilldemoer av en virtuell berg-og-dalbane.

Ny virkelighet med Viritual Reality

Samsung er allerede på banen med Gear VR, og giganten Oculus Rift er klar for forbrukermarkedet i løpet av første kvartal 2016. Oculus Rift gikk fra å være David til å bli Goliat da det Kickstarter-støttede prosjektet ble kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar, men potensialet for å tilby virtuell virkelighet til massene ble samtidig kraftig styrket. I Norge har vi sett forsiktig bruk av VR hos Starcom sin kampanje for Mercedes på Gardermoen, og vi har sett at TU har tatt i bruk teknologien i flere prosjekter. Det siste hvor man kan bli med verdens nordligste taubane gjennom 360 graders video. I tillegg er det verdt å ta med at tekgigantene Sony og Microsoft jobber hardt for å få ut sine VR-modeller til henholdsvis PlayStation og Xbox – hvilke muligheter skaper det for de millionene av mennesker som allerede bruker spillkonsollene til langt mer enn å spille?

Opplevelser fremfor salg

Andre merkevarer vil se forbi det virtuelle, og over til en fysisk tilstedeværelse. Vi har sett enkelte eksempler på dette allerede – som i samarbeid med Ogilvy, hvor de bygget benker, holdeplasser med tak og andre fiffige stasjoner som gjorde folks hverdag litt enklere med budskapet ”smartere ideer for smartere byer” og poenget var at folk skulle engasjere seg ved å sende inn sine smarte forslag. Et mer aktuelt eksempel sett med norske øyne er Coops kaffestunt, der matvarekjeden regelrett lurte kaffehipstere på Grünerløkka til å drikke ”vanlig” Coop-kaffe, og ikke eksotiske, slowroastede kaffebønner fra fjellene i Peru.

Plattformkrig – og websidene vil tape terreng

− Den tredje trenden og endringen vi vil se er at websiden vil bli mindre viktig når det gjelder presentasjon av innholdet. Kall det gjerne at man setter innholdet fri. De flinkeste markedskommunikatørene vil publisere innholdet der målgruppen faktisk er, i stedenfor å dele en lenke og håpe at målgruppen følger denne. Nettsidene vil bli en kanal på lik linje med de andre og ikke en endestasjon. Nye kanaler som Medium og LinkedIn Pulse vil fungere som innholdssider og ikke bare spredningsmedier, sier digital strateg Erik Eskedal.

I 2016 vil annonsører og merkevarer bli nødt til å ta mindre kontroll over innholdet. Det vil være en økende villighet til å la byråer og tredjepartsaktører ta full kontroll over kommunikasjonskampanjer, noe som i sin tur vil minske forstyrrende calls-to-action og unaturlige besøk på eksterne nettsider. Dette er vel og bra som en konsekvens av gode kampanjer og godt håndverk, men skaper støy og svekker ellers engasjerende kommunikasjonsløsninger hvis det tar for stor plass.

Fasiten er kjent. Over hundre priser er delt ut, og Europas beste kommunikasjonsprosjekter har fått sine fortjente hyllester. Iteo har lagt noen travle måneder bak seg, og dro alle-mann-alle til London for å overvære utdelingen – og festen som fulgte.

For min del var det stor nysgjerrighet knyttet til arrangementet. Hvordan ville Norge markere seg? Hva kan vi lære av de beste kampanjene? Her er noe av det jeg lærte.

Norge er definitivt på PR-kartet

Hele 19 norske prosjekter var nominert i ulike priskategorier, i tillegg til tre byrånominasjoner fordelt på Iteo, Trigger og Geelmuyden Kiese. Trigger har de siste årene satt Norge på kartet i internasjonale kåringer, og i år var intet unntak. Byrået vant blant annet priser for ”Årets kreative byrå” og ”Best in Show” med Stopp Bryllupet-kampanjen. Det er imponerende.

Den norske PR-bransjen bet godt fra seg. I år også.

Iteo var nominert sammen med GK i kategorien ”Årets nordiske byrå”, sammen med de beste byråene i resten av Norden, en pris som våre norske bransjekolleger til slutt kunne ta med seg hjem.

Norsk dominans, her også.

SABRE inspirerer

Et fokus for vår delegasjon da vi reiste mannsterke til London og SABRE var at denne turen skulle brukes som inspirasjon til tiden fremover. Vi gledet oss over den norske suksessen og smakte på følelsen av å være diplomfinalist i konkurranse med byråer som er flere ganger vår egen størrelse.

Det er én ting å lese om norske prestasjoner i internasjonale bransjekonkurranser, men det er noe helt annet å oppleve det på nært hold. Jeg tror det skaper en sult og en faglig inspirasjon som ikke kan gjenskapes hjemme i Norge.

Tro kan flytte fjell, og inspirerte ansatte tør å tro.

Fellestrekk for de beste kampanjene

I kategorien ”Best in Show” var fire av de fem finalistene kampanjer som fremmet samfunnsnyttige saker, prosjekter som på sin måte ville gjøre verden til et litt bedre sted. Det i seg selv er selvfølgelig ikke nok, og det ligger garantert mye hardt arbeid bak de respektive prosjektene, men det er fortsatt interessant. Bare se nærmere på disse:

Stopp Bryllupet-kampanjen ønsket å sette fokus på kampen mot barnebryllup, en utfordring Plan Norge tar svært alvorlig, og en kamp alle kan gå sammen om.

The Autocomplete Truth fra Memac Ogilvy PR var en kampanje som fremmet kvinners rettigheter gjennom å studere Googles søkemotorforslag etter setningen ”Women should…” – se filmen, det er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Speak Out Against Domestic Violence fra All Channels Communication Group rettet søkelyset mot vold i bulgarske hjem.

Like A Girl-kampanjen til MSLGroup for Always satt søkelyset på hva det betød å gjøre en fysisk aktivitet som en jente, i et initiativ for å bedre selvtilliten til unge jenter og endre måten de ser på dem selv på.

Denne kampanjen var for øvrig et godt eksempel på hvordan du kan fremme samfunnsnyttige budskap og samtidig synliggjøre en merkevare for en konkret målgruppe.

Så hva kan vi lære av dette?

Budskapet er nøkkelen. Hvis man som prosjektleder jobber med et budskap og en kampanje som en selv lar seg engasjere av, så tror jeg at arbeidet blir bedre. Ser en på finalebidragene nevnt over, så er det ikke vanskelig å forestille seg at dette var kampanjer som engasjerte internt så vel som eksternt.

Dette vet jeg var tilfellet da mine kolleger jobbet med Strikk for Livet i fjor.

Det er riktignok ikke utelukkende non-profits og veldedige organisasjoner som kan ta eierskap til sterke budskap. Ta eksempelvis Always-kampanjen til MSLGroup: Produktet som lå til grunn spilte andrefiolin for budskapet, uten at dette var på noen måte ødeleggende.

Tvert i mot, det styrket troverdigheten i kampanjen, og ved bruk av emneknaggen #likeagirl fikk man spredt budskapet og eksponert Always på en god måte.

Hvis du vil se nærmere på finalistene og vinnerne fra årets SABRE, se her.

Vårt søsterbyrå Hotwire i UK tar for seg de viktigste trendene innen digital kommunikasjon i 2015 i sin ferske rapport. Vi har sammenlignet denne med flere andre og oppsummerer her de viktigste trendene innen markedsføring for 2015. Dette gir et interessant bilde som viser viktigheten av å gjøre markedssjefen til virksomhetens fremste strateg, og illustrerer hvorfor it-sjefen og markedsavdelingen må bli bestevenner.

For å laste ned Hotwire rapporten, fyll inn skjema i bunn av artikkelen.

Viktige digitale trender i 2015

Under finner du oppsummeringen av digitale markedstrender i 2015. Disse er gjengangere i ulike trendrapporter, og gir tips til hva du må tenke på i markedsføring anno 2015:

Skap en enhetlig digital opplevelse på tvers av plattformer

I dag skal alt fungere på alle skjermer i alle formater. Man kan ikke lenger tilby forskjellige opplevelser eller uttrykk i ulike kanaler. Samme historie må fortelles i alle kanaler.

Gi brukeren valgmuligheter

I dag må man la målgruppen selv bestemme hvor og hvordan de vil konsumere innhold. Man må være i stand til å kommunisere med lyd, video, tekst og grafikk på mobil, print eller PC. De som lykkes tar kundens valg på alvor og gir gode opplevelser i alle interaksjoner.

Vit hvordan målgruppen liker å konsumere innhold

Sprer vi informasjonen slik mottager vil ha den? Noen liker å lese, andre liker å se, mange liker best å høre. Vet du om innholdet ditt kan leveres til en smartklokke? I dagens marked ser vi ikke på innholdet om det ikke funker i et format vi ønsker å bruke.

Fra B2B/B2C til B2I – Business to individual

Persontilpasset kommunikasjon blir stadig viktigere. Flere og flere bruker adblockere, spoler over reklamen og overser annonser i aviser og på gaten. Enkelte er også anti-digitale. I dag har vi enormt med informasjon om kunder og Big Data handler om hvordan skape nytte fra dette. Fremtidens vinnere vet hvordan man bruker data og tilpasser kommunikasjon til den enkelte. De snakker til individene der de er i beslutningsprosessen.

Fjern siloer for å lykkes

Multikanalmarkedsføring handler om å fortelle samme historie og gi samme opplevelse i alle kontaktpunkter. Utfordringen ligger ofte i at salg vet ikke hva kundeservice gjør og input fra salg og utviklingsavdelingen havner sjelden hos marketing. Spredte beslutningspunkter, mangel på integrasjon av data, gamle og utdaterte data, og mangel på samhandling er kjente utfordringer. Skal du lykkes må du rive siloer mellom ulike markedsfunksjoner og avdelinger i virksomheten, og bruke budskapene på tvers. Dere er sterkere sammen!

Digitale investeringer øker

I følge Forrester Research vil investeringer i digital markedsføring øke 12% til over 100 milliarder de neste fem årene. Avkastning på investeringene blir et nøkkelord og markedsførere må alltid kunne demonstrere effekt. Tross at dette er internasjonale beregninger er Norge intet unntak.

Hotwire lister dette som de viktigste temaene i 2015

• Viktigheten av å tilby enhetlige digitale opplevelser
• Samme historie fortalt på mange måter i ulike format
• Den intuitive bilen
• Sanntidsannonsering (rett reklame til rett tid og sted)
• Helseteknologi blir smartere og mer utbredt (Dr. Data)
• Ingenting er gratis og trygt (selv om det kan virke sånn)
• Ungdommen forkaster tradisjonelle annonsemodeller
• Teknologiske motetrender
• Hvordan digitale tjenester vil skape nye trender i årets regjeringsvalg i UK

Iteos arv som PR-byrå er å skaffe oppmerksomhet for ting som fortjener å spres, og ting som vekker oppmerksomhet. Våre virkemidler har sentrert seg rundt innhold for fortjente medier (journalister). I en tid der tradisjonelle markedsføringsgrenser viskes ut og medielandskapet har endret seg brått, har vi etablert en ny vei til markedet for våre kunder.

Bedriftene trenger en ny vei til markedet

Tidligere ble mange budskap sendt via mediene til målgruppen. Det ga troverdighet, oppmerksomhet og spredning. Når det nå blir færre journalister, færre medier og mer tidspress i redaksjonene, så må vi se nærmere på hva vi egentlig ønsker å oppnå – og det er jo å sende et budskap fra kunden til en relevant målgruppe. I det nye landskapet trengs nye veier og dette innebærer direkte kommunikasjon. Der vi før satt og jobbet mye direkte mot mediene, bygger vi nå digitale møteplasser som vi kommuniserer ut fra; noe som også kommer de som jobber i media til gode.

Dette gjør vi ved å produsere godt innhold, som vi så putter på kundenes egne plattformer, og sprer det på tvers av egne og fortjente medier – samtidig som vi gir råd om betalt kommunikasjon.

90 prosent markedsføring

Tidligere het det seg nemlig at markedsføringen var 50 prosent av jobben, mens salgsapparatet sto for de siste 50 prosent. Det har endret seg; i dag har folk stort sett bestemt seg før de kommer til kassa. De leser seg opp på forhånd, gjør undersøkelser og forhører seg med andre i mye større grad enn før. Kundereisen er ikke lenger en enkel, rett frem prosess; det er et komplekst og omfattende beist. Det som avgjør hvor reisen ender kan være troverdig innhold og deling av kunnskap som gir kunden makt.

Det er dette som gjør ting som innholdsmarkedsføring så viktig. Alt som finnes under denne merkelappen, fra tekst og figurer til lyd og bilde, lar oss tilpasse informasjon til målgruppen. Sluttbrukeren kan selv finne råd, kompetanse og kunnskap.

Hva er helhetlig kommunikasjon?

Gjenbruk er viktig. Virksomheter som vil lykkes i dag kan ikke sitte med kommunikasjonssiloer, men må lage budskap som funker overalt. Kommunikasjon til interne kan for eksempel ofte brukes mot både presse, partnere og myndigheter, hvis man bare justerer det.

Den nye veien til markedet utvikler seg etter hvert som vi går, og handler om å få virksomhetens egne folk til å bli eksperter på markedsføring, å samle alle budskapene på den samme møteplassen – og å tenke helhetlig. Men hva betyr det for oss i det daglige?

• Vi gir råd, både det langsiktige og strategiske, men også operative råd i det daglige.
• Vi tilbyr kunnskap og ideer; som betyr både visuelle profiler, kampanjeidéer, og kreativ innpakning rundt nye tjenester, konsepter eller firmaer
• Vi leverer markedskommunikasjon, som kort sagt er alt materialet man trenger for å kommunisere med markedet.
• Vi tilbyr digitale tjenester, som vil si alt fra fullstendige nettsider til apper og sosiale medier-styring.

Disse verktøyene er et godt utgangspunkt, men å tenke helhetlig betyr også å stille noen spørsmål, for å finne ut hvilke av dem som skal brukes. Hva er intensjonen din – hva ønsker du å oppnå? Når man har gode svar på dette er det lettere å kommunisere med markedet og målgruppene, sette mål for innsatsen og evaluere at valgte tiltak har gitt ønsket effekt.