Det er et klassisk studentdilemma som strekker seg langt forbi den relativt smale norske kommunikasjonsbransjen: Hvordan skal du vekte dyrebar tid – kombinert med dårlig økonomi – for å gi deg selv et best mulig utgangspunkt til å komme inn i arbeidslivet?

Den faktiske skolegangen må selvfølgelig få sin del av kakediagrammet, hvis ikke ender du opp med å måtte ta opp fag det året dine medstudenter får deres første jobb.

Men hva så med relevant erfaring? Internship eller praktikantarbeid, deltidsjobbing (fortrinnsvis med en viss bransjefaglig forankring) og nettverking. For ikke å snakke om at du må få tid til å leve oppi denne boblen som utgjør en stressende avslutning på 3 til 5 års høyere utdanning.

La oss bryte ned de forskjellige ingrediensene og se på hva du må ha for å sikre drømmejobben, og hva som er fint å ha.

Må ha

Fullført grad

På denne listen vil du ikke finne noe du ikke har hørt hundre ganger før fra forventningsfulle foreldre, klasseforstandere og velmenende omkrets: Du må ha graden i boks. Bachelor-, master-, you name it. Du må kunne vise arbeidsgiveren at du har gått inn for noe, jobbet for det og fullført det. Har du et A- eller B-snitt er det selvfølgelig hyggelig, men det gir deg ikke automatisk en lavere kølapp enn C-studentene, dersom de har andre aktiviteter å vise til, noe vi kommer tilbake til.

Og før vi går videre, husk det er alltid unntak. Ta vår siste rekruttering som et perfekt eksempel: Vi ansatte Emil nesten rett ut av videregående skole. Her så vi en person som hadde noe spesielt, hadde opparbeidet seg en unik kompetanse på egenhånd og var moden og selvdrevet. På tross av sin unge alder var det ikke noe tvil om at dette var en person vi ville satse på.

Men for å lede oss tilbake på riktig spor: Selv ved Emils tilfelle kan vi garantere at det var en viktig faktor at han hadde fullført VGS-utdannelsen, og med ekstremt gode akademiske resultater som en bonus.

Så ja, du må nesten ha en fullført grad for å få innpass – så får det heller være en variabel fra person til person hva slags grad man faktisk snakker om.

Gode holdninger

Dette er ikke noe du utvikler på biblioteket, og således kanskje noe mange ikke tenker på å vise fram i intervjuene. Men det er helt essensielt at du ikke fremstår som en robot når du møter potensielle kolleger. En ting er å vise til karakterer og attester på et papir, men det får deg kun inn døren. Når du er på innsiden er dette glemt.

Le, smil, lag grimaser og vær folkelig. Tør å bryte ut av den veldig norske komfortsonen som egentlig kun resulterer i stiv nakke og sjenerthet, og sørg for at arbeidsgiver føler de blir kjent med deg – ikke jobbsøker nummer 17.

Ikke henvis til referanser for å få fram at du har gode holdninger, bevis det gjennom samtalen at du er en person som både faglig og sosialt matcher bedriften.

Motivasjon

Tabben ved å snakke om et så bredt tema som holdninger er at det er vanskelig å definere andre egenskaper som ikke kan gå under samme kategori. Men la oss gjøre et forsøk. Innimellom dine akademiske resultater og gode sosiale egenskaper på intervjuene er det en ting som er lett å glemme, og lett for arbeidsgiver å skue: Er kandidaten motivert for å jobbe for oss, eller vil han bare jobbe?

Motivasjonen din for å komme ut i arbeidslivet gjenspeiles selvfølgelig av alt du har gjort fram til det punktet du hilser på arbeidsgiver: Karakterer, relevant arbeid ved siden av skolegangen og studentverv er alle gode indikatorer for om søkeren er motivert for å ta steget fra studieliv til arbeidsliv. Men heller ikke dette sier nødvendigvis noe om motivasjonen din for akkurat den arbeidsplassen.

En måte å konkretisere dette foreløpig vage tipset, er å bruke den ekstra tiden det tar å lage skreddersydde CV-er og søknadstekster. Hvis du ønsker å nå ut til en hvilken som helst ettertraktet bedrift, kan du banne på at de avslører søknaden din dersom du bare har trykket Ctrl+F og erstattet arbeidsgiver 1 med arbeidsgiver 2. Dette er noe vår egen partner og rekrutteringsansvarlig Tina kan attestere for, da Iteo mottok over 250 søknader på stillingen vi utlyste i 2014.

I tillegg til å vise motivasjonen din for akkurat den arbeidsplassen gjennom søknadspapirene dine, er det andre måter du kan bevise din interesse på når dere møtes. Les deg opp på bedriften i forkant, sørg for å vite hva de gjør, hvilke kunder og bransjer de jobber med og historikken til selskapet. Ikke bare viser det at du har lagt inn den ekstra innsatsen for å lære om bedriften, men kunnskapen du bygger gjør også at du i større grad kan skreddersy svar som vil gi deg bonuspoeng i intervjuet.

Fint å ha

Erfaring

Grunnen til at vi plasserer dette punktet under Fint å ha er at rett og slett ikke alle har mulighet til å få relevant erfaring ved siden av skolegangen. Det er mange om beinet til de praktikant- eller deltidsjobbene som finnes i dag, og med dagens leiepriser og blir mange nødt til å bruke fritiden sin på en deltidsjobb i stedet for frivillig arbeid.

Er du likevel heldig nok, og energisk nok, til å drive med noe på siden som er relevant for din fremtidige jobb, så kudos til deg. Ikke bare gir det arbeidsgiver en trygghet i at denne «jyplingen» har en anelse om hva han eller hun går til, men det gjør at du raskere kan settes i arbeid og prestere. Rekruttering og opplæring er svindyrt, så hvis man kan kutte deler av denne posten, så er det bra for alle parter.

Flaks

Virkelig? Hvordan kan jeg påvirke min egen flaks i en rekrutteringsprosess, tenker du sikkert nå. Og du har et poeng. Men du kan være med å skape din egen flaks gjennom handlingene dine i tiden før du sender ut søknader.

Kanskje du følger potensielle arbeidsgivere på Facebook, og ser at en bedrift har åpen dag. Du drar, selv om du stresser over den kommende eksamen som nærmer seg med stormskritt. Og – kanskje du møter noen nye fjes, får inn noen ord med en person som senere vil vurdere akkurat din søknad opp mot titalls andre, og denne personen husker deg. Slike initiativ kan gi deg den flaksen du trenger. Og du kommer til å trenge litt flaks!

TL;DR

En rekke forhold må klaffe for at du faktisk skal få jobben du drømmer om etter skolegangen. Husk at du kan være med å påvirke mange av variablene, og du kan styrke sjansene dine dersom du starter tidlig nok og jobber systematisk nok ut mot bransjen.

Vi ser alltid etter flinke folk til å bli en del av et av landets beste arbeidsmiljøer. Hvis du tror du har det som skal til for å jobbe hos oss, utfordrer vi deg til å sende en mail til tina@iteo.no, så kan vi ta en uforpliktende prat!

Og lykke til med studiene!

Alle kan bli bedre på noe, alltid. Man stagnerer om man ikke har mål, ambisjoner og gode intensjoner. Vi i Iteo føler at vi er flinke, men innser at vi alltid kan bli dyktigere, smartere, modigere, mer kunnskapsrike eller eventyrlystne. Veien til suksess i fremtidens arbeidsliv er omstillingsevne og fornying. Gode, gjennomførbare ideer blir gull verdt. Innovasjonssamfunnet krever noen som tør å tråkke opp nye spor, og at det deles kunnskap om de beste stiene.

Iteo ønsker alltid å ha den beste balansen mellom robuste leveranser man kan stole på, og rådgivere som er kreative og uredde for endring. Vi har derfor bedt hver enkelt om å summere opp sine ønsker og mål for fremtiden, og dele den med kunder og venner av huset. Selv om oppsummeringen ikke må ses som personlige utviklingsplaner, gir det noen korte smakebiter på hva den enkelte ønsker i året som kommer.

Madeleine Vehre Navekvien: Bedre på internkommunikasjon

I 2016 ønsker jeg å fokusere enda mer på internkommunikasjon. I praksis vil dette si at jeg kan ta en større rådgivende rolle for mine kunder, der jeg hjelper dem med å tilpasse seg en ny og mer krevende medie- og markedssituasjon. Slikt sett vil jeg bistå mine kunder på en enda smartere måte med å ta steget mot en bedre kommunikasjon som de også har eierskap for internt i organisasjonen.

Andreas Nygaard: Design som støtter strategi og mål

Jeg tror at man i 2016 vil se at design løftes enda høyere opp i lederes bevissthet som et kritisk virkemiddel for at virksomheten oppnår sine strategiske mål. I en tid der man må overbevise kundene på nye måter og i flere kanaler er det visuelle uttrykket avgjørende. Iteos kompetanse på innholdsmarkedsføring sammen med redaksjonell design gir en spennende kombinasjon for modige markedsførere, og design gir konkurransefortrinn for de som våger å tenke nytt.

Janne Zink: Flere spennende samtaler med nye kunder

Jobber i dag hovedsakelig med interne prosesser, men jubler høyt hver gang jeg har tid til å være med å bidra mot kundene. Jeg føler at jeg er i mitt ess når jeg kan bidra på gjennomføringen av events og konferanser.  Dette har jeg mange års erfaring med og finner det umåtelig interessant å gjøre research for at alt skal bli så bra og spesielt/spektakulært som overhodet mulig. Med bakgrunn som KAM tar jeg gjerne også en telefon til eventuelt nye kunder for å høre hvorvidt vi på noen som helst måte kan komme med gode innspill.

Jon Arvid Ludviksen: Verktøy for digitalisering

I 2016 ønsker jeg å bli bedre på å planlegge, utnytte og effektivisere tiden min. Sammen med resten av Iteo Digital skal jeg finne, eller skape, verktøyene, metodene og systemene vi trenger for å få dette til på beste måte. Kundene vil oppleve økt gjennomføringskraft i både små og store utviklingsprosjekter. Jeg har også lyst til å i enda større grad bli utfordret på nye verktøy som digitaliserer kundenes forretningsprosesser.

Lisbeth Nordvik: Stole mer på egen magefølelse

Jeg skal bruke 2016 til å utvikle meg enda mer som rådgiver. I det legger jeg at jeg skal kjenne ekstra på min egen selvtillit og magefølelse. Jeg skal gi de beste rådene til kundene mine, og ikke være redd for å stå imot og stole på det jeg mener gir kundene mine best resultat.

Janicke Leiren: Raskere og bedre i mål

Som den første dedikerte prosjektlederen i Iteo ønsker jeg å sette rutinene som gjør at vi jobber mer effektivt, finner og utvikler nye verktøy som gjør at vi kan jobbe smartere og sikre at kommunikasjonen mot kundene flyter på beste måte. Jeg ønsker også å bli utfordret på å finne en måte å lede prosjekter på som tar innover seg at man i dag må levere mer for mindre i alle markedsføringsflater.

Fredrik Olimb: Fra rådgiver til kundeansvarlig

I 2016 ønsker jeg å ta større eierskap til kundeforholdet. Det betyr at jeg må gå fra å være en ordremottaker til å bli en som kan påvirke kundens kommunikasjonsaktiviteter på et høyere strategisk nivå – og før det iverksettes. På denne måten kan jeg både gjennomføre eksterne aktiviteter på en god måte, men også sørge for at aktivitetene som gjennomføres er de korrekte med hensyn til kundens posisjon og ønsket posisjon i markedet.

Erik Eskedal: Strategisk markedskommunikasjon for den nye kundereisen

Kundereisen, eller beslutningsprosessen om du vil, har endret seg radikalt. Kundene har blitt digitale og da må selskapene som selger også bli det. Alt for mange bedrifter tror at kundereisen er over når salget er gjennomført, det er da det begynner. Kundereisen består av mange kontaktpunkter, såkalte mikroøyeblikk og i disse mikroøyeblikkene må kommunikasjonen være konstant. I 2016 ønsker jeg å jobbe sammen med våre kunder med å identifisere de beste strategiene for å møte kundens forventinger i alle mikroøyeblikkene gjennom hele kundereisen. Skal man skal skape gode opplevelser krever det rett metode, kommunikasjon og handling.

Simen Berg: Visuell innholdsmarkedsføring

Jeg skal jobbe knallhardt for å fortsette å holde meg selv og kundene i forkant av medieutviklingen, sånn at innholdet fortløpende optimaliseres når kanaler og redaksjonelle forutsetninger endrer seg. Det handler både om kunnskap, kultur og innstilling når vi skal mestre en disruptiv verden. Når vi illustrerer faglig uangripelige og gode tekster, skal bildene eller videoen være så enestående at vi får langt mer enn vår fortjente plass i fortjente medier. Hver gang.

Tina Tharaldsen: Utvikle våre rådgivere, finne de mest spennende talentene

Jeg ønsker å bidra i større grad med strategiske råd, kreative prosesser og som en coach. Målet er å hjelpe teamet mitt utvikle seg som rådgivere og levere enda bedre resultater til våre kunder. Ved å investere mye tid på rekrutteringsprosesser skal jeg finne noen spennende, nye talent som skal styrke Iteo i tiden fremover, og ikke minst som passer inn i vårt hyggelige miljø. For teamet ønsker jeg at vi vinner flere kunder innen reiseliv og livsstil/luksusbrands, da dette er både utfordrende og interessant (og i tråd med mine personlige interesser).

Varg Aamo: Vil jobbe mer målrettet med helse og strategisk rådgivning på ledernivå

I 2016 vil jeg utforske helsesektoren i større grad. Teknologisk utvikling skyter fart over et bredt spekter av bransjer og sektorer, og særlig helserelaterte områder opplever rivende utvikling. Dette vil stille krav om en helhetlig strategisk tilnærming til markedskommunikasjon fra aktører i bransjen; dog med noen helt særegne utfordringer som jeg ønsker å bidra til å løse.

Hanne Tysnes Holm: Design som henger sammen i alle kanaler

I 2016 ønsker jeg å jobbe tett på kunder som ser forretningsverdien av design. Ved å involveres i den visuelle delen av virksomheters merkevarebygging håper jeg å bidra til at det legges bedre til rette for at design for grafisk og web spiller på lag på beste måte. I så måte er det særlig de digitale delene av markedskommunikasjon som jeg særlig vil utvikle meg på.

Brit Ingvild Holmem: Lederutvikling og helhetlig innholdsmarkedsføring

Jeg ønsker å bruke 2016 til å utvikle meg som teamleder, slik at vi sammen kan bli enda bedre rustet til å levere det beste vi kan til kundene. Ved å styre teamet på en god måte får man det beste ut av hver rådgiver og kundene skal få en enda bedre opplevelse av Iteo som byrå. I tillegg ønsker jeg å få et enda bedre grep om helhetlig, strategisk innholdsmarkedsføring, slik vi kan sørge for enda bedre resultater fra kundenes innsats her.

Andreas Thue: Kunnskap om alle flater

Mitt viktigste mål for året er å bli flinkere til å lytte. Innsikt og kunnskap blir viktig når jeg skal hjelpe kundene innføre bedre strategier og virkemidler for markedskommunikasjon. Gjennom å gjøre kundenes egne ansatte/fagfolk mer kyndig på markedsføring, håper vi å utvikle innholdet som gir den mest effektive markedsføringen på tvers av egne, fortjente og betalte kanaler. Jeg har også en særlig høy motivasjon for at Iteo skal lykkes med å vinne flere kunder innen olje og gass – gjennom vårt samarbeid med skotske Fifth Ring.

Engasjerende kommunikasjon og VR står for tur

Forbrukere blir stadig mer bevisste på mengden betalt kommunikasjon som kastes deres vei, og avsendere vil bli nødt til å være smartere i måten de henvender seg mot dem. Etter et mildt sagt bråkete år med adblock-snakk til det kjedsommelige er det på tide å bli mer kreative og engasjere publikum, heller enn å leie bannerplass og håpe at støyet går gjennom nåløyet.

Vi vil se en kommunikasjonsbransje i endring på spesielt tre områder. Et av disse er VR, eller Virtual Reality for dem som ikke har kastet seg over den nye lingoen som følger den siste teknologitrenden. Jeg tror at 2016 vil bli året hvor man for første gang virkelig utforsker mulighetene som ligger i denne teknologien, og beveger seg forbi stadiet hvor VR er synonymt med spilldemoer av en virtuell berg-og-dalbane.

Ny virkelighet med Viritual Reality

Samsung er allerede på banen med Gear VR, og giganten Oculus Rift er klar for forbrukermarkedet i løpet av første kvartal 2016. Oculus Rift gikk fra å være David til å bli Goliat da det Kickstarter-støttede prosjektet ble kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar, men potensialet for å tilby virtuell virkelighet til massene ble samtidig kraftig styrket. I Norge har vi sett forsiktig bruk av VR hos Starcom sin kampanje for Mercedes på Gardermoen, og vi har sett at TU har tatt i bruk teknologien i flere prosjekter. Det siste hvor man kan bli med verdens nordligste taubane gjennom 360 graders video. I tillegg er det verdt å ta med at tekgigantene Sony og Microsoft jobber hardt for å få ut sine VR-modeller til henholdsvis PlayStation og Xbox – hvilke muligheter skaper det for de millionene av mennesker som allerede bruker spillkonsollene til langt mer enn å spille?

Opplevelser fremfor salg

Andre merkevarer vil se forbi det virtuelle, og over til en fysisk tilstedeværelse. Vi har sett enkelte eksempler på dette allerede – som i samarbeid med Ogilvy, hvor de bygget benker, holdeplasser med tak og andre fiffige stasjoner som gjorde folks hverdag litt enklere med budskapet ”smartere ideer for smartere byer” og poenget var at folk skulle engasjere seg ved å sende inn sine smarte forslag. Et mer aktuelt eksempel sett med norske øyne er Coops kaffestunt, der matvarekjeden regelrett lurte kaffehipstere på Grünerløkka til å drikke ”vanlig” Coop-kaffe, og ikke eksotiske, slowroastede kaffebønner fra fjellene i Peru.

Plattformkrig – og websidene vil tape terreng

− Den tredje trenden og endringen vi vil se er at websiden vil bli mindre viktig når det gjelder presentasjon av innholdet. Kall det gjerne at man setter innholdet fri. De flinkeste markedskommunikatørene vil publisere innholdet der målgruppen faktisk er, i stedenfor å dele en lenke og håpe at målgruppen følger denne. Nettsidene vil bli en kanal på lik linje med de andre og ikke en endestasjon. Nye kanaler som Medium og LinkedIn Pulse vil fungere som innholdssider og ikke bare spredningsmedier, sier digital strateg Erik Eskedal.

I 2016 vil annonsører og merkevarer bli nødt til å ta mindre kontroll over innholdet. Det vil være en økende villighet til å la byråer og tredjepartsaktører ta full kontroll over kommunikasjonskampanjer, noe som i sin tur vil minske forstyrrende calls-to-action og unaturlige besøk på eksterne nettsider. Dette er vel og bra som en konsekvens av gode kampanjer og godt håndverk, men skaper støy og svekker ellers engasjerende kommunikasjonsløsninger hvis det tar for stor plass.

Fasiten er kjent. Over hundre priser er delt ut, og Europas beste kommunikasjonsprosjekter har fått sine fortjente hyllester. Iteo har lagt noen travle måneder bak seg, og dro alle-mann-alle til London for å overvære utdelingen – og festen som fulgte.

For min del var det stor nysgjerrighet knyttet til arrangementet. Hvordan ville Norge markere seg? Hva kan vi lære av de beste kampanjene? Her er noe av det jeg lærte.

Norge er definitivt på PR-kartet

Hele 19 norske prosjekter var nominert i ulike priskategorier, i tillegg til tre byrånominasjoner fordelt på Iteo, Trigger og Geelmuyden Kiese. Trigger har de siste årene satt Norge på kartet i internasjonale kåringer, og i år var intet unntak. Byrået vant blant annet priser for ”Årets kreative byrå” og ”Best in Show” med Stopp Bryllupet-kampanjen. Det er imponerende.

Den norske PR-bransjen bet godt fra seg. I år også.

Iteo var nominert sammen med GK i kategorien ”Årets nordiske byrå”, sammen med de beste byråene i resten av Norden, en pris som våre norske bransjekolleger til slutt kunne ta med seg hjem.

Norsk dominans, her også.

SABRE inspirerer

Et fokus for vår delegasjon da vi reiste mannsterke til London og SABRE var at denne turen skulle brukes som inspirasjon til tiden fremover. Vi gledet oss over den norske suksessen og smakte på følelsen av å være diplomfinalist i konkurranse med byråer som er flere ganger vår egen størrelse.

Det er én ting å lese om norske prestasjoner i internasjonale bransjekonkurranser, men det er noe helt annet å oppleve det på nært hold. Jeg tror det skaper en sult og en faglig inspirasjon som ikke kan gjenskapes hjemme i Norge.

Tro kan flytte fjell, og inspirerte ansatte tør å tro.

Fellestrekk for de beste kampanjene

I kategorien ”Best in Show” var fire av de fem finalistene kampanjer som fremmet samfunnsnyttige saker, prosjekter som på sin måte ville gjøre verden til et litt bedre sted. Det i seg selv er selvfølgelig ikke nok, og det ligger garantert mye hardt arbeid bak de respektive prosjektene, men det er fortsatt interessant. Bare se nærmere på disse:

Stopp Bryllupet-kampanjen ønsket å sette fokus på kampen mot barnebryllup, en utfordring Plan Norge tar svært alvorlig, og en kamp alle kan gå sammen om.

The Autocomplete Truth fra Memac Ogilvy PR var en kampanje som fremmet kvinners rettigheter gjennom å studere Googles søkemotorforslag etter setningen ”Women should…” – se filmen, det er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Speak Out Against Domestic Violence fra All Channels Communication Group rettet søkelyset mot vold i bulgarske hjem.

Like A Girl-kampanjen til MSLGroup for Always satt søkelyset på hva det betød å gjøre en fysisk aktivitet som en jente, i et initiativ for å bedre selvtilliten til unge jenter og endre måten de ser på dem selv på.

Denne kampanjen var for øvrig et godt eksempel på hvordan du kan fremme samfunnsnyttige budskap og samtidig synliggjøre en merkevare for en konkret målgruppe.

Så hva kan vi lære av dette?

Budskapet er nøkkelen. Hvis man som prosjektleder jobber med et budskap og en kampanje som en selv lar seg engasjere av, så tror jeg at arbeidet blir bedre. Ser en på finalebidragene nevnt over, så er det ikke vanskelig å forestille seg at dette var kampanjer som engasjerte internt så vel som eksternt.

Dette vet jeg var tilfellet da mine kolleger jobbet med Strikk for Livet i fjor.

Det er riktignok ikke utelukkende non-profits og veldedige organisasjoner som kan ta eierskap til sterke budskap. Ta eksempelvis Always-kampanjen til MSLGroup: Produktet som lå til grunn spilte andrefiolin for budskapet, uten at dette var på noen måte ødeleggende.

Tvert i mot, det styrket troverdigheten i kampanjen, og ved bruk av emneknaggen #likeagirl fikk man spredt budskapet og eksponert Always på en god måte.

Hvis du vil se nærmere på finalistene og vinnerne fra årets SABRE, se her.

Vårt søsterbyrå Hotwire i UK tar for seg de viktigste trendene innen digital kommunikasjon i 2015 i sin ferske rapport. Vi har sammenlignet denne med flere andre og oppsummerer her de viktigste trendene innen markedsføring for 2015. Dette gir et interessant bilde som viser viktigheten av å gjøre markedssjefen til virksomhetens fremste strateg, og illustrerer hvorfor it-sjefen og markedsavdelingen må bli bestevenner.

For å laste ned Hotwire rapporten, fyll inn skjema i bunn av artikkelen.

Viktige digitale trender i 2015

Under finner du oppsummeringen av digitale markedstrender i 2015. Disse er gjengangere i ulike trendrapporter, og gir tips til hva du må tenke på i markedsføring anno 2015:

Skap en enhetlig digital opplevelse på tvers av plattformer

I dag skal alt fungere på alle skjermer i alle formater. Man kan ikke lenger tilby forskjellige opplevelser eller uttrykk i ulike kanaler. Samme historie må fortelles i alle kanaler.

Gi brukeren valgmuligheter

I dag må man la målgruppen selv bestemme hvor og hvordan de vil konsumere innhold. Man må være i stand til å kommunisere med lyd, video, tekst og grafikk på mobil, print eller PC. De som lykkes tar kundens valg på alvor og gir gode opplevelser i alle interaksjoner.

Vit hvordan målgruppen liker å konsumere innhold

Sprer vi informasjonen slik mottager vil ha den? Noen liker å lese, andre liker å se, mange liker best å høre. Vet du om innholdet ditt kan leveres til en smartklokke? I dagens marked ser vi ikke på innholdet om det ikke funker i et format vi ønsker å bruke.

Fra B2B/B2C til B2I – Business to individual

Persontilpasset kommunikasjon blir stadig viktigere. Flere og flere bruker adblockere, spoler over reklamen og overser annonser i aviser og på gaten. Enkelte er også anti-digitale. I dag har vi enormt med informasjon om kunder og Big Data handler om hvordan skape nytte fra dette. Fremtidens vinnere vet hvordan man bruker data og tilpasser kommunikasjon til den enkelte. De snakker til individene der de er i beslutningsprosessen.

Fjern siloer for å lykkes

Multikanalmarkedsføring handler om å fortelle samme historie og gi samme opplevelse i alle kontaktpunkter. Utfordringen ligger ofte i at salg vet ikke hva kundeservice gjør og input fra salg og utviklingsavdelingen havner sjelden hos marketing. Spredte beslutningspunkter, mangel på integrasjon av data, gamle og utdaterte data, og mangel på samhandling er kjente utfordringer. Skal du lykkes må du rive siloer mellom ulike markedsfunksjoner og avdelinger i virksomheten, og bruke budskapene på tvers. Dere er sterkere sammen!

Digitale investeringer øker

I følge Forrester Research vil investeringer i digital markedsføring øke 12% til over 100 milliarder de neste fem årene. Avkastning på investeringene blir et nøkkelord og markedsførere må alltid kunne demonstrere effekt. Tross at dette er internasjonale beregninger er Norge intet unntak.

Hotwire lister dette som de viktigste temaene i 2015

• Viktigheten av å tilby enhetlige digitale opplevelser
• Samme historie fortalt på mange måter i ulike format
• Den intuitive bilen
• Sanntidsannonsering (rett reklame til rett tid og sted)
• Helseteknologi blir smartere og mer utbredt (Dr. Data)
• Ingenting er gratis og trygt (selv om det kan virke sånn)
• Ungdommen forkaster tradisjonelle annonsemodeller
• Teknologiske motetrender
• Hvordan digitale tjenester vil skape nye trender i årets regjeringsvalg i UK

Iteos arv som PR-byrå er å skaffe oppmerksomhet for ting som fortjener å spres, og ting som vekker oppmerksomhet. Våre virkemidler har sentrert seg rundt innhold for fortjente medier (journalister). I en tid der tradisjonelle markedsføringsgrenser viskes ut og medielandskapet har endret seg brått, har vi etablert en ny vei til markedet for våre kunder.

Bedriftene trenger en ny vei til markedet

Tidligere ble mange budskap sendt via mediene til målgruppen. Det ga troverdighet, oppmerksomhet og spredning. Når det nå blir færre journalister, færre medier og mer tidspress i redaksjonene, så må vi se nærmere på hva vi egentlig ønsker å oppnå – og det er jo å sende et budskap fra kunden til en relevant målgruppe. I det nye landskapet trengs nye veier og dette innebærer direkte kommunikasjon. Der vi før satt og jobbet mye direkte mot mediene, bygger vi nå digitale møteplasser som vi kommuniserer ut fra; noe som også kommer de som jobber i media til gode.

Dette gjør vi ved å produsere godt innhold, som vi så putter på kundenes egne plattformer, og sprer det på tvers av egne og fortjente medier – samtidig som vi gir råd om betalt kommunikasjon.

90 prosent markedsføring

Tidligere het det seg nemlig at markedsføringen var 50 prosent av jobben, mens salgsapparatet sto for de siste 50 prosent. Det har endret seg; i dag har folk stort sett bestemt seg før de kommer til kassa. De leser seg opp på forhånd, gjør undersøkelser og forhører seg med andre i mye større grad enn før. Kundereisen er ikke lenger en enkel, rett frem prosess; det er et komplekst og omfattende beist. Det som avgjør hvor reisen ender kan være troverdig innhold og deling av kunnskap som gir kunden makt.

Det er dette som gjør ting som innholdsmarkedsføring så viktig. Alt som finnes under denne merkelappen, fra tekst og figurer til lyd og bilde, lar oss tilpasse informasjon til målgruppen. Sluttbrukeren kan selv finne råd, kompetanse og kunnskap.

Hva er helhetlig kommunikasjon?

Gjenbruk er viktig. Virksomheter som vil lykkes i dag kan ikke sitte med kommunikasjonssiloer, men må lage budskap som funker overalt. Kommunikasjon til interne kan for eksempel ofte brukes mot både presse, partnere og myndigheter, hvis man bare justerer det.

Den nye veien til markedet utvikler seg etter hvert som vi går, og handler om å få virksomhetens egne folk til å bli eksperter på markedsføring, å samle alle budskapene på den samme møteplassen – og å tenke helhetlig. Men hva betyr det for oss i det daglige?

• Vi gir råd, både det langsiktige og strategiske, men også operative råd i det daglige.
• Vi tilbyr kunnskap og ideer; som betyr både visuelle profiler, kampanjeidéer, og kreativ innpakning rundt nye tjenester, konsepter eller firmaer
• Vi leverer markedskommunikasjon, som kort sagt er alt materialet man trenger for å kommunisere med markedet.
• Vi tilbyr digitale tjenester, som vil si alt fra fullstendige nettsider til apper og sosiale medier-styring.

Disse verktøyene er et godt utgangspunkt, men å tenke helhetlig betyr også å stille noen spørsmål, for å finne ut hvilke av dem som skal brukes. Hva er intensjonen din – hva ønsker du å oppnå? Når man har gode svar på dette er det lettere å kommunisere med markedet og målgruppene, sette mål for innsatsen og evaluere at valgte tiltak har gitt ønsket effekt.

Hva gir du nettsiden din til gjennom året– selgeren som er på jobb 24/7, 365 dager i året, som aldri får være med på julebord eller kick-off, og aldri får dratt på kurs?

Nettsiden er navet i kommunikasjonen med markedet. I samme vending som du tar helsesjekken og sørger for at du skriver Google-vennlig bør du ta ”medarbeidersamtalen” med nettsiden. Dette for å kartlegge om den gjør jobben den er satt til, forteller faktisk hva din bedrift gjør og hva dere hjelper deres kunder med. Resultatet av denne kartleggingen skal gjøre det mulig å sette ned mål og nødvendige tiltak i en gjennomførbar plan..

Som tidligere nevnt gjøres 90 prosent av alle kjøpsbeslutninger på nett, via søk på Google, gjennom bekjente, kollegaer, partnere, og lignende. Mange kjemper om de samme kundene og de samme målgruppene. I det øyeblikket nettsiden lander disse, skal de loses gjennom en enkel, oversiktlig og målrettet reise.

«Undercover» på egen nettside

I praksis handler det om å analysere nettsiden med tredjeparts øyne. Sett deg inn i rollen til kundene og målgruppene du ønsker å nå.

• Hva er de viktigste oppgavene leserne kommer til din side for å løse? Kan disse løses enkelt?
• Hva er førsteinntrykket av nettsiden? Liker du oppsett, bildebruk, innhold og fokus?
• Navigasjon: Er det enkelt? Finner du riktig informasjon og svar kjapt?
• For de som har et formål: Enten å kjøpe et produkt eller løsning, eller kontakte virksomheten for mer informasjon. Er prosessen enkel og får du den informasjonen du trengte?
• Er det ting som kan skape irritasjon, ting som ikke fungerer og unødvendige klikk for å finne frem til informasjon?

Mange vil møte seg selv i døra her. Noe må gjøres!

Nettsidetips for neste år

• Sett av tid og budsjett for gjennomgang og analyse av nettsiden
• Spør deg selv hva nettsiden faktisk skal løse for din virksomhet
• Hva er det kundene eller målgruppene dine er opptatt av?
• Identifiser de viktigste oppgavene målgruppen har når de kommer til sidene, og sørg for at disse er lett å løse
• Finn ut hva slags innhold som må på plass for å besvare kundens utfordringer
• Bevis at du kan løse utfordringene
• Invester i godt innhold slik at du blir funnet og valgt, skriv slik som kunden snakker
• Sørg for at nettsiden din fungerer godt på mobil – En god test er å se om du klarer å navigere deg rundt på nettsidene dine via  mobil, med kun å bruke en finger.

Kostnadene på en selger, sett bort fra lønn, omfatter sosiale utgifter, kurs, opplæring, utstyr, med mer. Vårt tips er å investere minst like mye i nettsiden. Det kan være alt fra å gjøre en oppfriskning, til å investere i nytt, godt og friskt innhold.

Tid er den viktigste investeringen du skal gjøre, du skal ta deg tid til å se om websiden støtter budskapene du ønsker å formidle, og om den har fokus på å løse kundenes problem.  Lurer du på hva kundene er opptatt av? Spør kundene dine gjennom å investere i en undersøkelse.

Vi hjelper deg gjerne med å en gjennomføring av en medarbeidersamtale med websidene dine.

Vi nærmer oss slutten av 2014, og det myldrer av innlegg om hva som kommer til å være det viktigste i 2015. I år har det vært innholdsmarkedsføring som har vært det store. Gullegget neste år er det mange som prøver å være først til torget med, og mange vil på sedvanlige måte prøve å være forut for sin tid. Virksomheter i hele Norge har like mange spørsmål som svar. Hva de skal gjøre for å bli hørt? Hvordan skal de finansiere «alt» de må gjøre innen markedskommunikasjon? Hva er det riktigste å satse på? Hvilket byrå leverer mest verdi på budsjetter som sjelden øker ved nyttår?

Stop Pissing People Off

Det aller viktigste i mine øyne er å ikke irritere kundene dine! Hvordan slutte å gjøre misfornøyde kunder enda mer misfornøyd, eller hvordan du skal slutte å gi fornøyde kunder grunn til å ikke snakke godt om deg?

Noen eksempler.

• Bilkjøperen som hadde bestemt seg for å kjøpe Volvo fordi han hadde en god opplevelse under researchfasen på nettet, en god opplevelse hos bilselger under prøvekjøringen, men ombestemmer seg fordi han kommer over en bloggpost fra en kunde som har hatt en dårlig kundeopplevelse av den eneste distributøren i Oslo-området.
• Servicemedarbeideren som stolte på at leverandøren skulle gjøre som han hadde lovet, å følge opp kunden som hadde et løsnet veggskap kun et år etter at badet var ferdig. Da leverandøren ikke fulgte opp ble servicemedarbeideren skjelt ut av kunden. Ansvaret lå hos leverandøren som ikke fulgte opp. Hadde servicemedarbeideren sjekket at dette ble gjort hadde han sluppet en skyllebøtte.
• Han som søkte etter oppskriften på thaisuppe, fikk en annonse for en matkjede og kom inn på en side som ikke inneholdt oppskriften etter å ha klikket på annonsen de hadde kjøpt for søkeordet thaisuppe.
• Hva med den andre bilselgeren som solgte bilen til bilkjøperen, men hvor markedsavdelingen tre måneder etter bilen var hentet ut sendte ut reklame i posten med teksten «På tide å bytte bil»?

Dumme feil som lett kunne vært unngått

Alt dette har jeg personlig opplevd. Enkle oppfølginger eller sjekk av data hadde hindret dumme feil. Hadde Volvoforhandleren fulgt opp sin kunde på en god måte hadde nok jeg kjørt Volvo nå, hadde kundeservice fulgt opp at leverandøren gjorde jobben sin hadde han sluppet sure mail og telefoner fra meg, og hadde markedsavdelingen hos den andre bilforhandleren brukt de kundedataene de har, hadde de sluppet at jeg snakket stygt om dem og anbefalte å ikke kjøpe bil derfra. Igjen sitter en selger som gjorde en fantastisk jobb, men som får sitt rykte ødelagt og mulige fremtidige kjøp stoppet fordi markedsavdelingen gjør tabber og irriterer kundene.

Hvordan ikke miste salg

En liten feil i kommunikasjonen, en dårlig opplevelse etter eller annet sted i kundereisen, kan være nok til at du mister et salg, eller at det spres dårlige opplevelser om deg. I en verden der «friend of mine» markedsføring er noe av det viktigste som finnes, er etterlatt inntrykk i alle kontaktpunkter utrolig viktig.

Så neste år skal du ikke fokusere så mye på trendene. Ta heller en gjennomgang av alle kontaktpunktene kundene har med deg, fra de søker på nett til de får kundeundersøkelsen et år etter at de blir kunde. Finnes det noe som kan irritere? Ta en gjennomgang av websidene, sørg for at det du reklamerer med stemmer overens med det det du kommuniserer. Stop Pissing People Off.

Vær så snill.

Iteo er stedet der alle vil være. Vårt viktigste mål er å være en arbeidsplass der man trives, belønnes for innsats og får god faglig utvikling hver dag. Vi tror at fornøyde rådgivere er hemmeligheten til vekst og lønnsomhet. Veksten kommer som naturlig konsekvens.

• Vi satte Tina i front (som vi pleier i slike prosesser). Hun ble godt støttet av Brit Ingvild og Janne. De viet alle tre mange lange kvelder for å sikre en rask og smidig gjennomføring
• Vi skrev en kort utlysningstekst som beskrev oss og våre behov. Dette ble effektivt spredt
• Var tydelige på at hver søker skulle behandles med respekt. Alle fikk personlig tilbakemelding

Smidig ansettelsesprosess

Hele prosessen tok rundt fem uker. Dette fra utlysning ble publisert på Finn.no til over 250 kandidater var ferdig vurdert. Det var så mange godt kvalifiserte søkere at vi ville løfte blikket fra papiret og møte så mange som mulig for å kjenne på magefølelsen, uten at det tok for mye tid. Løsningen ble å invitere 25 kandidater til lyntreff. Disse ble gjennomført i korte seanser på løpende bånd på vårt kontor etter normal arbeidstid.

Fra disse ble seks søkere sendt videre til andregangsintervju der de skulle løse to oppgaver de fikk i forkant. Det var ikke noe riktig eller feil svar på oppgavene, men det ville gi oss en pekepinn på hvordan de tenker og resonerer seg frem til løsningen. Til slutt satt vi igjen med et knippe spennende kandidater som gjorde valget svært vanskelig.

Beslutningen om en ny kollega ble utvidet, fordi vi fant at vi hadde også en kandidat som ville passe ypperlig til B2B-teamet. Enden på historien er at vi ansatte to i stedet for én, og begge signerte kontrakt i forrige uke. B2C- og B2B–teamet får hver sin nye talentfulle kollega i starten av januar, noe vi gleder oss veldig til!

Noe av det vanskeligste for Tina i prosessen var å ringe de som nesten nådde opp, siden «alle var ekstremt flinke og kunne tilført oss masse». Det som var hyggelig når man først skulle gi 251 avslag var at flere utrykte takknemlighet over at vi tok oss tid til å gi beskjed og individuelle tilbakemeldinger om hvorfor de ikke var videre.

Fem lærdommer fra ansettelsesprosessen

At Finn.no er riktig kanal for nå arbeidssøkere er vanskelig å motbevise. Vår annonse ble sett av over 4000 personer og 2500 fikk den tilsendt på e-post. På tre uker fikk vi 253 søknader. Via LinkedIn sporet vi at 6000 ble oppmerksom på annonsen og vi kan se at 30 søkte via denne kanalen. Veldig mange bra fra riktig målgruppe, men også mange fra kandidater med lang og bred erfaring som ikke møtte de kvalifikasjonene vi ønsket i denne runden.

Våre erfaringer:

• Fordi vi satte våre verdier i sentrum av stillingsannonsen fikk vi mange søkere som ville passet inn i miljøet og som skjønte hva et byrå som Iteo skal være for ansatte, og hva ansatte skal være for selskapet. Det lønner seg å være tro mot det man står for!
• Sosiale kanaler er viktig for spredning av jobbannonser! Flere oppga at de så den via sosiale medier og det økte effekten av annonsen
• Det er viktig å gi hver søker den respekten vedkommende fortjener. Personlige tilbakemelding er ikke så tidkrevende som man skulle tro. Det gir søkeren en god følelse, tips på veien videre og bidrar til selskapets gode omdømme
• Gode prosesser kan kjøres raskt hvis de planlegges riktig. Vi kjørte en rask og smidig prosess for både oss selv og de involverte søkerne, og føler oss helt trygge på at dette ga oss det beste resultatet vi kunne få
• Det fins utrolig mange unge og dyktige kommunikatører i Norge som har et sterkt ønske om å lære og å bidra positivt på en ny arbeidsplass. Det var veldig hyggelig å møte så mange engasjerte mennesker. Vi ønsker mengder av lykke til videre til alle sammen!

Tips til søkere:

Ønsker du jobb i et kommunikasjonsbyrå? Korrekturles egen tekst før du trykker send! Usikker på om kompetansen din er helt riktig ut fra det som står i annonsen? Ring og spør!

Iteo og Strikk for livet vant en av de mest prestisjetunge prisene innen digital kommunikasjon under Digital Communications Awards 19. september i Berlin. Prisen for beste ‘community presence’ ble delt ut til Iteos samfunnsansvarsprosjekt Strikk for livet for dialogen de har på digitale plattformer, fortrinnsvis blogg- og Facebook-siden. Innsatsen har gitt 15 000 barn en varmere og tryggere start på livet.

Digital Communication Awards

Digital Communication Awards hedrer prestasjoner, kampanjer og strategier innen digital kommunikasjon. I år var det over 600 innsendte bidrag i 38 kategorier. I hver kategori blir fire caser nominert som hver må presenteres og forsvares for juryen samme dag som prisutdelingen. Iteo var som eneste norske byrå nominert i år. Dette for sine bidrag til Dell og Strikk for livet. Strikk for livet fremheves for måten de jobber med å inkludere målgruppen via sosiale medier, med en tilstedeværelse som skaper trygghet og gjennomsiktighet. Andre nominerte i kategorien var noen av verdens største byrå, forskningsinstitusjoner og store globale virksomheter.

– Den største takken går til Rebekka Sørfjord i Strikk for livet som ofrer så mye for så mange. Det er en glede å hjelpe henne og støtte hennes unike engasjement. Det er svært givende å se hvordan en persons ønske om å hjelpe, kan skape så mye engasjement og levere så gode resultater, sier Tina Tharaldsen i Iteo. Hun har vært primus motor for prosjektet i Iteo og mottok prisen i Berlin.

– Strikk for livet har engasjert mennesker over hele verden og Facebook-siden har følgere fra 45 forskjellige land fra alle kontinent i verden. Alle disse har kunnet se hvordan deres bidrag og strikketøy ender opp å varme nyfødte barn i Tanzania. At det nå er samlet inn over 1,8 tonn strikkeklær på 1,5 år har ført til at 15 000 nyfødte har fått hjelp er fantastisk givende. Dette er en gave å kunne hjelpe til med dette, sier Tharaldsen.

– Uten Iteo hadde ikke organisasjonen Strikk for livet eksistert. De hjalp meg å strukturere det massive engasjementet som oppsto. De spurte meg rett ut: Hva vil du med dette? Dette tvang meg til å ta noen valg som endret livet mitt. Det var de som gjorde en ide til en organisasjon og hjalp meg med alt det praktiske rundt kommunikasjonen. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Rebekka.

1,8 tonn strikkede kuvøser

Massivt engasjement ga over 700 kilo strikkede kuvøser de første tre månedene og nye 700 kilo seks måneder senere (1,4 tonn årlig og økende). Strikk for Livet har skapt en strikketrend på skoler, kafeer, sykehjem og sykehus – alle ønsker å gi nyfødte i Tanzania en bedre start på livet. Synlighet og voksende engasjement, oppmerksomhet i media, sponsing fra blant annet SAS Eurobonus, Grasrotandelen og House of Yarn har blant annet har gjort det mulig å utvide arbeidet med å dele ut strikkede plagg og sette opp en mobil klinikk for å nå kvinner på landsbygda i Tanzania. Totalt har engasjementet hjulpet 15 000 nyfødte barn til en varmere og tryggere start på livet.

Strikkedugnad redder liv i Tanzania

Slik startet eventyret: Rebekka Sørfjord, en norsk intensivsykepleier som jobbet som frivillig på et sykehus i Tanzania. Hun ønsket å hjelpe nyfødte barn og spurte sine venner og familie om å strikke varme kuvøser (som erstatning for kuvøser som sykehuset ikke hadde midler til å kjøpe inn). Forespørselen ble delt over 16 000 ganger i løpet av kort tid. En strikket kuvøse består av et teppe, en lang genser, en lue og et par lange sokker.

Pågangen fra de som ville hjelpe var så stor at Rebekka kontaktet, og fikk hjelp av Iteo til å håndtere dette. Iteo ble like engasjert i den gode saken og tok Stikk for livet som pro-bono prosjekt. I dag er Rebekka grunnlegger av en frivillig organisasjon som er godkjent og registrert både i Norge og Tanzania. Formålet er å engasjere folk over hele Norge til å strikke og sende inn kuvøser i baby-ull som deles ut til nyfødte på sykehus i Tanzania.

Organisasjonen drives på dugnadsånd med noen gode sponsorer som bidrar med tid, penger og ressurser.